tirsdag, januar 16, 2007

PÅ HAVET I STORM...

Da jeg, sammen med tre andre damemennesker i sin beste alder, endelig skulle slå ut håret og reise med Københavnbåten på svipptur, så måtte det selvfølgelig bli den mest stormfulle weekenden i hele vinter. Vi reiste nedover på fredag ettermiddag og hadde heldigvis vett nok til å spise mens vi seilte ut Oslofjorden. Idet vi kunne se lyset fra Færder begynte båten å rulle merkbart, men vi lot som ingenting og gikk optimistiske for å handle i taxfree-butikken. Der var de ansatte i ferd med å tjore fast flaskene, da fikk vi bange anelser og forhørte oss litt om nattens værutsikter. Det var meldt kraftig vind - meget kraftig vind! Om det kanskje var lurt å legge seg før det verste begynte? Ja, det ville være meget fornuftig, mente personalet ombord. Så fire damer så på hverandre og var enige om at fest fikk være fest, fulle OG sjøsyke menn er uansett usjarmerende (dessuten hadde vi ikke sett snurten av noe som kunne karakteriseres som kjekke menn...). Utpå natten våknet jeg og tenkte det kanskje var best å holde seg fast for å unngå å ramle ut av sengen - da forsto jeg at det var relativt dårlig vær og høye bølger. Neste morgen fikk vi vite av en ansatt at det hadde vært vindstyrke helt opp i 31 m/s. Relativt heftig vind, med andre ord.
Så kan jeg røpe at ingen av oss fire ble sjøsyke, ikke antydning til uggenhet engang! Vi hadde nemlig tatt våre forholdsregler: Et kjekt lite anti-reisesyke-plaster som festes bak øret og er virksom i over tre døgn. Anbefales alle som skal ut på havet i storm! (man må ha resept fra lege)
København var strålende som alltid, det var udsalg og en bedre dansk frokost ble inntatt. Tilbaketuren forløp fint, litt mindre vind og bølger. Vi var enige om at det hadde vært en absolutt fin tur - og moret oss litt over alle bekymrede sms-er og telefonsamtaler vi fikk på søndag formiddag. Båttur i storm og orkan er "a piece of cake" for tøffe damer!


torsdag, januar 11, 2007

KONKURRANSEINSTINKTET VÅKNER

Det har aldri plaget meg at jeg var dårlig på 60-meter`n eller å kaste med stor ball. Om jeg er først eller sist når det gjelder fysiske utfordringer betyr rett og slett ingen ting for meg.
Når jeg spiller Scrabble, TP eller lignende spill derimot, begynner konkurranseinstinktet å røre på seg. Og jeg er redd for at det vil våkne fullstendig til liv i kveld, når en del kolleger skal starte opp vårsesongens quiz-deltagelse. På dette felt er jeg helt klart med for å vinne!! Jeg har hørt rykter om at en del av de andre lagene består lærere, de blir det heldigvis ingen sak å banke ;-)
Jeg er klar til kamp!!

søndag, januar 07, 2007

SANNHETENS TIME

Etter at jeg skrev forrige post har jeg kommet på en rekke flotte løgner jeg kunne ha servert, og en del rare sannhets-episoder. Men det får være til en annen gang, nå er det tid for avsløringer:

1. Jeg har blitt spydd ned på T-banen i Oslo. En person som satt vis a vis meg kastet opp med en utrolig kraft, og det var ikke småtterier den fyren hadde innabords... En grusom opplevelse, men ikke nok med det - jeg og kjæresten var på vei til fest, han fortsatte mens jeg snudde og dro hjem til Stovner for å skifte. Vi var flere som delte rekkehusleilighet, og da jeg kom hjem merket jeg et rart lys på kjøkkenet og en ekkel brannlukt. Huset var tomt. Det viste seg at en av våre medbeboere hadde gått fra kokeplate på full styrke, den var rødglødende og trehåndtaket på stekespaden som lå ved siden av var i ferd med å ta fyr. Hadde jeg ikke kommet hjem akkurat da ville det sannsynligvis blitt brann. Jeg ble så totalt skjelven, den opplevelsen satt i lenge. Flaks at jeg ble spydd ned... A simple twist of fate??

3. Jeg HAR snakket med Leonard Cohen. Ikke en lang samtale, men jeg hilste på ham og vekslet et par setninger, etter en konsert. Det er lenge siden, og jeg skal komme tilbake til dette når jeg får scanneren min og kan legge ut bilder fra konserten. (scanneren var ikke på lager, så jeg har ikke fått den ennå...)

4. Jeg har blitt brukt som levende medisinsk eksempel overfor legestudenter. Da jeg var ca 18 år ble jeg lagt inn på Ullevål med et veldig kraftig tilfelle av mononukleose, populært kalt kyssesyke. Og ja, jeg hadde nylig fått kjæreste, og kysset masse... Jeg var så dårlig at de turde ikke gi meg særlig mye smertestillende fordi de var redd for at halsen nærmest skulle vokse sammen og jeg bli kvalt mens jeg sov. Det var VONDT! Jeg tenkte da at jeg skal alltid heretter nyte det å kunne svelge en slurk vann uten at smertene skjærer i meg. Jeg var visst et supereksempel på mononukleose-pasient. En overlege/professor(?) skulle forelese for en stor gruppe medisinstudenter, og jeg ble trillet inn i forelesningssalen på båre. Der lå jeg, 18 år og litt sjenert, med en mengde kjekke unge menn som ville titte og klemme på meg både her og der. Det jeg husker best er at overlegen sa til studentene: Legg spesielt merke til den karakteristiske, vonde lukten fra halsen...

5. Jeg har hatt Odd Nordstoga som bordkavaler i bryllup. Dette var i 2002 i Haukeli i Telemark(det er som du sikkert vet ikke langt fra Mjonøy, Habben). Bruden var ungdomsvenn med den godeste Nordstoga, og Skorpionkvinnen fikk ham altså til bords. Nå er ikke jeg noen racer på smalltalk med folk jeg ikke kjenner, og "han Ødd" er heller ikke verdens mest taletrengte mann. Så det ble aldri den helt store, dype samtalen, men det var ellers hyggelig nok!

Så min lille løgn var altså:
2. Jeg har IKKE vært med i Harald Zwarts reklamefilm for melkesjokolade fra noen år tilbake. Det var min gode venninne som var med i den! Den med vikingene, som trodde de var kommet fram til England.

Vinnerne blir dermed EarlGrey og Røverdatter! Gratulerer!!

lørdag, januar 06, 2007

FIRE SANNHETER OG EN LØGN

Jeg rapper dette meme som ligger rundt på mange blogger nå, med fem ting om meg, hvorav en er løgn...
(og nå, søndag formiddag fant jeg ut at jeg var blitt tagget inne hos Bastet. Var det noen som sa noe om å være treg???)

1. Jeg har en gang blitt spydd ned på T-banen av en person som satt rett vis a vis meg.

2. Jeg var med i Harald Zwarts reklamefilm for melkesjokolade som gikk på TV for et par år siden.

3. Jeg har snakket med Leonard Cohen.

4. Jeg har blitt brukt som levende medisinsk eksempel på forelesning for legestudenter.

5. Jeg har hatt Odd Nordstoga som bordkavaler i bryllup.

Så er det bare å gjette i vei!

fredag, januar 05, 2007

ÅTTITALLSMIMRING OG FNISING

Bortsett fra fredagskvelder og av og til Dagsnytt så er jeg ikke noen trofast NRK-seer. Men i går vaglet vi oss opp, datter 15 og jeg, for å se på kveldens utgave av en serie om åttitallet som NRK viser. Året det gjaldt i går var 1985, et år jeg husker veldig godt, et år det skjedde mye. Jeg tok eksamen i kunsthistorie den våren, det var karneval i Oslo, det var Live Aid-konserten som jeg satt klistret til skjermen og så på, og ikke minst - i slutten av september ble jeg mamma for første gang! Morsomt å se igjen en del av dette, de kunne vist mye mer, programmet burde vært lenger...
Men datter holdt på å fnise seg i hjel. Hun storlo av hårfrisyrene, av klærne, av stilen, av at skøyting på ski var uglesett, egentlig av alt. Jeg smilte jo også av mye, men ærlig talt - det var da ikke SÅ morsomt... jeg ble nesten litt snurt, og sa vel et eller annet om at bare vent, om tjue år så ler vi av klærne du har på deg i dag! Men egentlig var klærne den gangen rare og stygge, og veeldig rosa. Og korte smokingjakker på gutta... Vi er penere både når det gjelder klær og hår nå, det er jeg ganske sikker på - så får vi se hva dommen blir om ca tjue år!

En ting som også skjedde i 1985 var norsk seier i Melodi Grand Prix. På den tiden var undertegnede opptatt av å heve seg langt over mainstream-musikk, derfor så jeg ikke på TV den kvelden. Derimot var jeg på konsert, med Echo and the Bunnymen. Noen som husker dem? De var ganske store den gang, og likte seg godt i Norge. Bandet kom ut på scenen etter sin pause og startet opp med å gratulere Norge med seier! De hadde rett og slett sett på Grand Prix i pausen... Men ingen av oss trodde på dem, vi tok det som en stor fleip... Det var det jo ikke, og året etter var også Skorpionkvinnen & co klistret til skjermen da Melodi Grand Prix første gang ble sendt fra Norge.

Hvor var du den gangen Norge vant i 1985??



SIVILSTAND: SKILT

Noe av det verste jeg vet er å bli satt i bås!! Og betegnelsen "skilt" er en slik båssetting som provoserer meg. Når media uttaler seg, alltid negativt, om barn av skilte foreldre blir jeg sinna. For skilte foreldre er vel like individuelt forskjellige som det gifte foreldre eller enslige foreldre er.

Offentlige etater driver med båssetting i utstrakt grad. På selvangivelsen skal man alltid krysse av for sivilstand, og man er ikke enten enslig, samboende eller gift - nei, har en vært gift og gått ut av ekteskapet så henger sivilstand SKILT ved en resten av livet, tydeligvis! Selv i vår tid har ordet "skilt" en negativ klang. En litt fallen person, liksom...
Nå i formiddag var jeg inne på den nye MinSide på Norge.no. Et bra tiltak på alle måter. Men der også, registrert sammen med adresse, personnr osv. SIVILSTAND : SKILT. Hva er vitsen! Det har da ingen skattemessig betydning! Jeg er en voksen ENSLIG person som en gang har vært gift. Basta!!

Grrrrr........

torsdag, januar 04, 2007

FIN KRIM

Med tiden har jeg blitt mer og mer glad i å lese krim, det er muligens et alderstegn, men krim-genren har jo også virkelig fornyet og utviklet seg de siste ti-årene. De beste krimforfatterne nå skriver mye mer enn bare krim, like mye er det skarpe samfunnsobservasjoner og fascinerende personskildringer.

2.januar rigget jeg meg til i sofakroken med bok nr 3 av svenske Åsa Larsson, Svart sti heter den. Hennes to foregående bøker, som jeg likte godt, heter Solstorm og Spilt blod. Hovedpersonen i alle bøkene er juristen Rebecka Martinsson, som opprinnelig kommer fra Kiruna. Mesteparten av handlingen i bøkene er lagt dit. Viktige personer er også politietterforskerne Anna-Maria Mella og Sven-Erik Stålnacke
Åsa Larsson skriver utrolig godt og spennende, jeg koser meg virkelig med mange av hennes formuleringer og vinklinger. Likevel er jeg litt enig i det Ingvar Ambjørnsen skriver i sin anmeldelse, det hoppes litt for mye ut av spenningshistorien og inn i oppveksthistorien til enkelte av bi-personene. Boka er imidlertid så godt skrevet at dette ikke ødelegger for min leseopplevelse.
Jeg er ikke ferdig, gleder meg til å lese slutten i kveld. Anbefales til alle som liker god, spennende krim.

tirsdag, januar 02, 2007

LITT VAGE NYTTÅRSFORSETTER

I år har jeg ikke klart å formulere noen helt klare og konsise nyttårsforsetter. De vanlige som jeg (og mange andre) alltid har er jo greie nok: Trene litt mer jevnlig og kanskje gå ned en kilo eller fire...
Men jeg synes godt om nyttårsforsettene til Bastet, og slutter meg vel i grunnen til dem!!

For øvrig har jeg sans for Nemis holdning til nyttårsforsetter...

søndag, desember 31, 2006

USPORTSLIG FAMILIE...

Nyttårsaften er en dag for refleksjoner og ettertanke, både over året som har gått og året som kommer. Når nyttårsaften faller på en søndag, som nå, blir det en veldig rolig dag. Det vakre været fikk meg til å legge avsted på en liten rusletur ned i byen i følge med yngste og eldste barn. I byen var det masse mennesker, nesten alle var i sportstøy, og de fleste av dem drev og jogget rundt i gatene. Underlig... Men så kom vi på at her i byen er det noe som heter "Nyttårsløpet", et gateløp for alle slags folk, og at det sikkert var det som gikk av stabelen denne nyttårsaften-dagen. Da vi kom opp i gågaten skjønte vi at starten skulle gå, det var bare å trykke seg inn til husveggen og bivåne det hele. Overraskende mange deltakere, alt fra små barn, til eldre karer... Ungene og jeg så på hverandre og var enige om at i vår lille familie er vi visst litt usportslige. Vi ville, ingen av oss, funnet på å delta på noe sånt. Barna mine har heller ikke drevet noe særlig med idrett, jeg har igrunnen vært litt glad for det, når jeg vet hvor mye man må stille opp som foreldre da. Eldstemann sparket fotball i noen år, jeg husker med gru den gangen jeg som mor ble utkommandert til "frivillig" jobb som hånball-linjemann i en turnering som laget arrangerte. Det finnes heldigvis mange alternativer til idrett, ungene her har drevet med breakdance, hiphop, teater, og litt musikk. Det å løpe i flokk gjennom bygater har aldri fristet noen av oss...
Etter anstrengelsen med å se på så mange spreke mennesker bestemte vi oss for å gå på kafé. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Ikke EN eneste av byens kaféer var åpne. Selv nødløsningen McDonalds var stengt! Utrolig, hundrevis av mennesker i byen og ikke et sted å gå inn. Vi endte opp på seven-eleven og satt ute på en benk på torvet og drakk vår kaffe/kakao og spiste muffins. Det er hva jeg vil kalle ekte friluftsliv ;-)



Så vil jeg gjerne ønske alle med-bloggere et

FANTASTISK FLOTT 2007!!

fredag, desember 29, 2006

SE OPP FOR DEM I 2007 - THE ALEXANDRIA QUARTET



For ikke så mange år siden gikk det plutselig opp for meg at jeg slett ikke var i målgruppa for Dagbladets Fredagsbilag. Derfor er det nå stort sett bare lørdager jeg kjøper avisa (ellers i uka kan man jo lese nettutgaven, det holder lenge...) Men i dag, siste fredagen i 2006, ble Dagbla med bilag brakt inn i heimen her. Av en helt spesiell grunn. I dagens fredagsbilag er det en lang reportasje-serie om unge, ukjente folk som redaksjonen mener man bør se opp for i 2007. Og en av disse reportasjene handler om bandet som tanteungen min spiller i: The Alexandria Quartet. Med stort flott bilde og intervju (dette finnes dessverre ikke i nettutgaven). Så her i huset er både søskenbarn og tante riktig så stolte, og jeg benytter altså ublu anledningen til å reklamere litt for dem! De har gitt ut EP, en av sangene derfra, Into the light, har blitt spilt en del på radio. For tiden deltar bandet i oppsetningen av Staalesens Varg Veum-stykke Falne engler på Den National Scene i Bergen. Og de er plukket ut til å spille på Bylarm i februar-07. I løpet av 2007 skal de gi ut CD.
Det skal bli spennende å følge med på hvordan det går med dem i tiden framover...jeg krysser fingrene for bandet og nevøen min!!
DØDEN KAN RAMME BRÅTT OG GRUSOMT

Det er noe vi håper at ikke skal ramme oss, men likevel skjer det noen ganger. Små barn og unge mennesker blir brått revet bort. Datter på 15 fikk en tøff og trist beskjed to dager før jul. Klassevenninnen hennes døde etter noen dagers kritisk sykeleie. Det er vondt og tøft for ungdommer å få livets urettferdighet og uransaklighet rett i fleisen på den måten. Vanskelig å forstå at en som har vært der i klassen hver dag aldri, aldri mer vil være der. Som mamma er det ikke så lett å vite hvordan man skal trøste/snakke om det, men jeg har nå forsøkt så godt jeg har kunnet. "Heldigvis" har det vært dødsfall i nær familie de siste årene, så hun har måttet forholde seg til dødens realitet tidligere også...
I dag var det begravelse. Klassen deltok nesten fulltallig, og hadde også spleiset på en vakker krans. Jeg valgte å ikke følge datter i begravelsen, for jeg har tro på at noen ting faktisk er bra å måtte takle uten mamma`n på slep... Men jeg ble glad da jeg kom hjem fra jobb og datter fortalte at klassevennene hadde sammen med flere lærere hatt samling på skolen med kakao og boller i etterkant.

Stadig blir man minnet om hvor skjørt livet er....


søndag, desember 24, 2006

GOD JUL!!

En riktig god jul ønskes fra Skorpionkvinnen til alle som kikker innom her!


I hagen min har naturen selv pyntet til jul, med røde epler på bare kvister...
Selv har jeg forflyttet meg til min barndoms by, nesten så langt vest mot havet det er mulig å komme her i landet. Julen skal feires på rolig vis med de to gamle foreldre og storesøster, ekte sørvestlandsk pinnekjøtt på menyen, mmm.....

Have yourself a merry little Christmas!!

fredag, desember 22, 2006

VAKKERT VERS

Et vakkert lite vers som jeg kom over, jeg deler det gjerne med dere:

I have been a rover
I have walked alone
Hiked a hundred highways
Never found a home
Still in all I`m happy
The reason is, you see
Once in a while along the way
Love`s been good to me

(Rod McKeun)

mandag, desember 18, 2006

MULDVARPENS ARVTAGER?

I kommentarfeltet hos Habben fikk vi for en stund siden en fin analyse av boka "Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet..." Denne boka har vært utrolig populær blant store og små helt siden den ble utgitt første gang på norsk for noen år siden. Her om dagen fikk jeg en ny bildebok inn på skrivebordet mitt, og jeg øyner muligheten for at denne muligens kan bli like populær. For i likhet med "Muldvarpen" er det også i denne et tema som interesserer små og store analfikserte...
Boka heter "Lille Apes store tisseshow" forfattet av Tjibbe Veldkamp og illustrert av Kees de Boer, den er utgitt i høst på Fortellerforlaget. Her møter vi Lille Ape, som er en mestertisser. Bestevenninnen Pia får være assistent når Lille Ape viser fram sine tissekunster på sirkus, og hun har også lyst til å opptre. Lille Ape har ingen tro på at noen som mangler tisselur kan drive det særlig langt, men se om ikke Pia motbeviser dette....
Dypere analyser begir jeg meg ikke ut på (jeg hatet litteratur-analyse i norsktimene på skolen...)
men enhver som har lyst til å lese boka er herved utfordret til kreativ litterær analyse av denne lille 15-minutters boka.
Og dette var også dagens julegavetips fra Skorpionkvinnen :-)

onsdag, desember 13, 2006

GUTTEN SOM FORTSATT VILLE TRO PÅ JULENISSEN

Enkelte i bloggeverden har sterke meninger om man skal la barna få tro på julenissen, tannféen o.l. I heimen hos meg har vi aldri vært spesielt opptatt av å opprettholde troen på disse skapningene, men de har absolutt slumpet til å stikke innom oss den gangen ungene var små (...og ikke så små, alle tre barna mine har vært sene med tannfelling, dermed er det ikke mer enn et drøyt år siden siste melketann ble felt, og den da 13-årige datter insisterte faktisk på at tannféen bare hadde å gjøre sin plikt).
Erfaringen med mine tre barn tilsier likevel at ungene forstår etterhvert helt av seg selv at både julenissen og tannféen ikke finnes "på riktig". Har man ungått å legge veldig sterk vekt på viktigheten av deres eksistens, innebærer neppe denne oppdagelsen noe stort traume for de søte små.
I vår familie sluttet vi med julenisse da minstejente var i fireårsalder tror jeg. Men gavene har alltid kommet på plass under treet på mystisk vis, og jeg tullet lenge (fortsatt...) med at det var nissen som hadde vært innom.
Vi bodde i flere år på gård med låve, da satte vi ut grøt hver julekveld. Og alltid hadde noen forsynt seg av grøten i løpet av julenatten (rev, grevling....eller rotter??)
Eldstegutt var vel en fem - seks år den gangen jeg var sikker på at han ville gjennomskue hvem julenissen egentlig var. Pappa`n var som vanlig "gått på do", så ankom julenissen heimen, iført fin nissefrakk, skjegg, maske og det hele. På bena hadde han noen store, sorte vernestøvler, og mellom støvlene og frakken kunne man tydelig se gråstripete dressbukser. Mens nissen drev og plukket frem gaver fra sin fine striesekk la jeg merke til at eldstegutt stirret undrende på hans skotøy og bukser, uten å si noe. OK, tenkte jeg, da har han nok gjennomskuet det hele, og det er vel greit...
Så var gavene delt ut og julenissen dro videre. Pappa`n kom tilbake fra sitt noe lange do-besøk, og da er det eldstegutt ivrig forteller: Pappa, pappa, vet du hva, julenissen hadde akkurat makne sorte vernestøvler som deg!!!



fredag, desember 08, 2006

JULEGAVEN MIN ER SNART PÅ VEI!!

Riktignok har jeg som det fremgår av forrige post en ikke-lønnsom jobb, men jeg har i hvert fall søte, gamle og gavmilde foreldre. Faren min ringte meg nettopp og fortalte at årets julegavepenger til Skorpionkvinne og barn var satt inn på konto. Og jippi!! Gaven til meg i år blir da nemlig denne! Den skal bestilles sporenstreks! De som har lest bloggen min en stund vet at jeg har ønsket meg en sånn ganske lenge... Nå skal det bli orden på mange gamle bilder og dias, som hittil har befunnet seg hos eks-mann.
Og kanskje bildene vil inspirere til en og annen bloggpost også...
:-))
IKKE-LØNNSOM UTDANNING

I dag forteller Dagbladet oss hvilke utdanninger som er mest lønnsomme. Ikke så mye nytt i grunnen, den bekrefter det de fleste av oss allerede visste. (Men det gjør jo så mange av Dagbladets oppslag...)
Nå er jeg ikke førskolelærer, de kommer jo helt klart dårligst ut på denne statistikken, og ingen overraskelse var det. Men yrkesgruppen min, bibliotekar, ligger ikke så langt fra bunn vil jeg tro... Da jeg i sin tid, for leeeenge siden, skulle i gang med utdannelse så tenkte jeg slett ikke på hva som ville lønne seg økonomisk. Lyst og interesse og sånt var det som styrte valget.
Rik har jeg derfor hittil ikke blitt i løpet av min yrkeskarriere. Men rett som det er tenker jeg at jeg har en veldig, veldig hyggelig jobb. Og det er jo en form for bonus som ikke kan måles i penger...

Her er noen av bonus-punktene for en bibliotekar:

1. Små søte lapper fra barn som er på besøk. Sist uke skrev en 9-åring dette til meg:
"Til biblioteket. Dere er snille mot dem som kommer.Dere tar oss med inn og viser oss rundt. Dere tok oss godt i mot. Dere er hyggelige. Håper jeg ser dere en annen gang. BIBLIOTEKET ER BEST!"
2.De fleste bibliotekbrukerne blir så utrolig glad for hjelpen de får. Da føler en seg veldig flink og kjekk!!
3.Mange rare bibliotekbrukere, som en kan fnise av bak lukkede kontordører.
4.Enkelte kjekke menn som trenger god bibliotekarhjelp (... ja, de kjekke mannfolka som kommer hit får nok ekstra god service...)
5.Man har god tilgang på nye bøker.
6.Man skjønner hvor mye bedre almenkunnskap en bibliotekar har i forhold til en lærer f.eks. (!!)
7. På enkelte rolige vakter kan man sitte foran PC`n og se flittig arbeidsom ut, mens man i virkeligheten leser de nyeste bloggpostene.

Og foruten disse bonuspunktene forventer jeg selvfølgelig rikelig lønn i bibliotekar-himmelen!

søndag, desember 03, 2006

KAKESESONG

Høsten er fødselsdag-sesong her i skorpionheimen. På drøye to måneder har alle tre barna og jeg fødselsdag, i tillegg tre besteforeldre og et tantebarn. I morgen (eeh - i dag....) er det fjortisdatter sin dag, så har jeg ingen fjortis i huset mer....
Kaken nesten alle vil at jeg skal bake er en sjokoladekake, av det slaget som er litt ustekt i midten, den er supergod, og enkel og rask å lage. Denne helgen baker jeg tilsammen tre stykker, en ble laget til festen i går, en skal tas med på skolens julemarked i morgen, og en til datters bursdagsfeiring.
Oppskriften skal jeg dele med dem som måtte slumpe innom bloggen her, den anbefales på det varmeste.

TIL SJOKOLADEKAKENS VENNER (også kalt "mislykket" sjokoladekake...)

Sett stekeovn på 225 grader

200 gram smør smeltes (meierismør er alltid best!)
200 gram kokesjokolade brekkes i biter og smeltes i smøret, svak varme.
Sjokoladesmøret avkjøles noe.

4 egg og 2 dl farin piskes til stiv eggedosis.
2,5 dl hvetemel og 1 ts bakepulver blandes og siktes.

Rør sjokoladesmøret forsiktig inn i eggedosisen. Melblandingen vendes inn i røren med lett hånd.

Helles i springform, som må være smurt og strødd med mel, helst bakepapir i bunn.
Stekes 14-15 minutter på nederste rille.

Bør avkjøles (i formen!!), hvis ikke renner den veldig utover...

Serveres med lett melisdryss, og gjerne litt pisket krem eller creme fraiche ved siden av!

NYT!!
SVIMMEL SKORPION

Det er litt ekkelt å innse at en ikke tåler festing så godt som før! I går kveld var vi noen kolleger som feiret at vi var kommet vel i mål med høstens prosjekt. Hyggelige og meget taletrengte mennesker samlet rundt et bord, god mat og drikke, jeg holdt meg til rosévin selvfølgelig, de andre bælmet rødvin. Litt cognac til kaffen, hjem og i seng i halv to tiden. Vi var to som skulle jobbe i dag. Jeg pluss min 12 år eldre kollega. Jeg: Utrolig trøtt og sliten og aldri så lite svimmel...
Kollega 12 år eldre: Han var bare så våken og opplagt, frisk og kjekk...
Sånt er litt urettferdig, da!! Hmmff!

tirsdag, november 28, 2006

NESTE ÅRS BESTSELGER?

Alle steder skriver og snakker man nå om Eli Engum Hagen og hennes bok. Jeg kommer nok ikke til å lese den, men Fr.Martinsens post leste jeg dog med interesse...
Og jeg sysler nå med bokplaner på egen hånd. Når man ser på alt oppstusset rundt fru Hagens bok så bør vel et eller annet forlag være interessert?! For tittelen på min bok skal være noe sånt som:

"Vegg i vegg med Carl Ivar og Eli. Minner fra min tid som nabo."

Men hva som skal stå i den vil jeg selvsagt ikke røpe! Bare at vi her snakker om Stovner og tidlig 80-tall...
STORMFULL SØNDAG

Endelig en dag uten regn! Blå himmel og SOL!!! Venninne kom og lokket meg med ut for å nyte novemberstormen ute ved sjøen. Etter lørdagens horisontale stilling i sofakroken var det livgivende å komme ut i frisk luft og bølgesprut. November kan være veldig vakker...




mandag, november 27, 2006

FEST OG FUTT...

Lørdag var det lite futt igjen i undertegnede, etter fredagens festligheter. Det er bare å innrømme det, mens det i yngre år kun tok noen timer på øret for å komme til hektene etter en fest trenger jeg nå en hel dag, minst.... Fredagens utskeielser startet allerede direkte etter jobb i halv-fem tiden og såvidt jeg husker var klokken halv-fire natt da jeg vaklet inn døren hjemme... Anledningen var arbeidsgivers årlige lille fest for alle ansatte i kommunen, dvs drøyt 2000 deltagere. Det er ikke mulig å delta på dette arrangement uten en viss promille - derfor heftig vorspiel-virksomhet i diverse kommunale etater. Morsomt ble det - selv med dansing til "Gulbruna ögon" som er selve innbegrepet av musikk jeg virkelig ikke tåler! Noen ganger har man litt godt av å bevege seg utenfor sine egne preferanser...?? Bytur etterpå, hvor fornuften fikk overtaket og det eneste jeg bestilte i baren var vann med isbiter. Det smakte godt etter relativt rikelige mengder med akkevitt... Avsluttet med pølse i "bua" på torget, som seg hør og bør... Og selvfølgelig husket jeg alle taxikø-reglene, man er da relativt dannet selv etter en smule utagerende festligheter...

onsdag, november 22, 2006

KJÆRE VÆRGUDER....

Hvis vannmagasinene er fylt opp, kan dere ikke være snille å skru av regnet nå!??

tirsdag, november 21, 2006

TRAVLE NOVEMBERDAGER...

Travelt på jobb, travelt etter jobb. Og i slutten av forrige uke var jeg en tur i Oslo, lenge siden sist nå, det er dumt - det er bare en drøy times togtur inn, men det er både et spørsmål om tid og om penger... Mange fristelser når man ikke har samme utvalg i butikkene her i byen. Jeg tilbrakte en god stund på Platekompaniet i Oslo City, noen julegaver ble kjøpt inn, julegaveønsker ble notert og til meg selv kjøpte jeg DVD-boks med Jan Troells Utvandrerne/Nybyggerne, til bare kr 99!! Jeg elsket bøkene (av Vilhelm Moberg), leste dem som 14-åring første gang, da simulerte jeg syk i en uke for å komme gjennom alle åtte bind uten opphold. Tror TV-serien ble sendt på 80-tallet, filmene kom på 70-tallet. Nå vil jeg se dem her hjemme sammen med store barn.
Fredag kveld var jeg på Det norske teater og så Hair. Kjenner filmen godt fra 80-tallet og spilte soundtracket mye i årene etterpå. Hadde ingen spesielt store forventninger til forestillingen, men syntes faktisk den var fin. Flott sang, fin dans, søte og vakre unge skuespillere/dansere, fantastisk flinke musikere, rett og slett god underholdning etter min mening! Og det er jo det denne musikalen i hovedsak er, selv om den har et lite ferniss av antikrigs-budskap.

Søndag toppet travelheten seg her i Skorpionheimen, da feiret jeg min førtiognoe-fødselsdag, og hadde invitert en mengde gjester til aftensbuffét. 16 mennesker her i min relativt lille stue er i overkant, men det var kjempehyggelig! Og jeg er jo litt barnslig - synes fortsatt det er litt stas å bli sunget bursdagssangen for... Timene før gjestene kom var det hektisk aktivitet på kjøkkenet, og dette er hva jeg serverte:

Blandet grønn salat med roquetfort og valnøtter
Cous-cous salat
Serranoskinke (jeg passet godt på katten denne gang)
Eggerøre
Kalkunfilet-biter surret i spekeskinke, stekt og servert med salsa
Ostefat
Foccacia-brød
Brownies
Hvit sjokoladeostekake
Drikke: Rosévin, Øl, Farris, kaffe og te

Og så fikk jeg gaver, her:


Blant annet fikk jeg soundtracket til musikk/konsertfilmen Leonard Cohen I`m your man, en film jeg håper snart blir satt opp på kino... Glassene er fra barna, som synes jeg bør ha ordentlige martini-glass til mine Dry Martinis...

Og tenk i dag kom fjortis-datter med forsinkede bursdagsroser, da ble jeg både glad og rørt!


Selv om november kan være både trist og grå så er det en fin måned for oss skorpioner...

Post-post: Dette ble ikke skrevet 16.november, men tirsdag 21.november.... Vet bare ikke helt hvordan jeg får forandret dato...

torsdag, november 09, 2006

STILLE NOVEMBERDAGER

Det har vært en del dager preget av kraftig forkjølelse og magesjau. Ikke det spor morsomt!
Den ene etter den andre på jobben har vært syke, jeg var hovmodig og gjentok gang på gang at denslags biter ikke på meg (mens jeg banket i bordet i smug...)
Men akk, det er jo bare sånn at et visst ordtak om at hovmod står for fall, det er så sant så sant. Så måtte også jeg tilbringe noen dager hjemme i selskap med snørr, rennende øyne, kvalme og oppkast. Isj og usj - men nå er det heldigvis så godt som over.

Det har blitt mye te-drikking mens jeg var dårlig. Te er den beste drikken når man er forkjølet og dårlig i magen. Jeg har snart brukt opp hele posen med teen jeg kjøpte på min siste svenske-harry-tur. Min nye yndlings-te!!


Roibus-te med litt peppermynte og sitron, blandingen kalles "Rød längtan" - noe som passer veldig bra for en skorpionkvinne... (mens Mihoe bør holde seg unna denne nå, kanskje...?)
Jeg mener bestemt at Roibus-te er den samme teen som drikkes på kontoret til Mma Ramotswe i The no.1 Ladies detective agency - bøkene av Alexander McCall Smith, den som kalles bush-tea i den engelske utgaven.

fredag, oktober 27, 2006

FREDAGENS HØYDEPUNKT - VINLOTTERIET...??

I likhet med mange andre arbeidsplasser har vi også her på min jobb vinlotteri hver fredag. Det er fredagslunsjens lille høydepunkt. Det er litt morsomt å følge med på kollegers (og egne) reaksjoner. Vinnerlykke er noe som helt klart eksisterer, det er alltid noen som vinner mye oftere enn andre. Det rare er at det ofte er noen som blir snurt eller litt småsure på de med vinnerlykke. Her snakker vi om godt voksne mennesker med tildels ganske barnslige og lett gjennomskuelige reaksjoner. Jeg kan ikke la være å smile litt for meg selv av det...
I NRK-serien Etaten tok de dette for seg i en episode, en sykmeldt kollega var innom på besøk og vant hele potten på tre rødvinsflasker. Til stor ergrelse og frustrasjon for de andre. Så tydeligvis er det ikke bare på min jobb vi er litt barnslige i reaksjonene...

Dagens lotteri gav ingen uttelling for meg. Men det gjorde ikke så mye, for det var kun rødvin - det tåler jeg jo likevel ikke så godt. Neste gang det er rosévin derimot, da blir jeg sikkert litt snurt om jeg ikke vinner...

mandag, oktober 23, 2006

HØSTSTEMNING...



Slik høsten tar seg ut fra mitt vindu...

DEN TREGESTE SKORPIONKVINNE I HELE BLOGGEVERDEN??

I dag føler jeg meg litt dum! Min manglende kunnskap om bloggens finesser er herved avslørt, og godt er jo det på en måte! Jeg har, uten å forstå hva det innebar, valgt "comment moderation", og dermed har ingen kommentarer blitt publisert i en ganske lang periode nå!
Herved stor unnskyldning til dere som har kommentert og ikke fått noen reaksjon fra meg, og stor takk til Earl Grey og Habben, som for lenge siden gjorde meg oppmerksom på dette, men som jeg rødmende må innrømme at jeg ikke oppdaget før i dag....

Comment moderation er nå fjernet!!


Oppdatert:
Nå har jeg lest alle kommentarer og også prøvd å svare....



lørdag, oktober 21, 2006

ENDELIG - HOT MED PANNELUGG!

Det er fint å bli informert om de siste trendene, Dagbladet tar sin oppgave alvorlig sånt sett, og i dag meddeler avisen at Nå skal alle ha lugg! Da må jeg bare få tilføye at Skorpionkvinnen endelig er hot-hot innen hårfrisyre. Panneluggen har vært trofast del av min frisyre i årevis, dette kommer av den enkle grunn at lugg er det eneste som egentlig kler meg av hårsveiser. I flere år har lugg vært UT, for en tid tilbake skulle absolutt alle damer/kvinner/jenter ha lav sideskill og glatt hår. Med pannelugg og relativt uregjerlig fall i håret har jeg til tider følt meg litt umoderne, liksom. Som den selvstendige og upåvirkbare (hørte jeg noen som kremtet???) kvinnen jeg er, har jeg selvfølgelig hevet meg høyt over hårtrender....
Og nå - endelig er jeg med blant de hotte damene, bare se her:



Kler Kate Bosworth, Paris Hilton og Heather Mills pannelugg like godt som Skorpionkvinnen??

fredag, oktober 20, 2006

LITT KATTEBLOGGING

Mitt lille hjørne her i bloggeland kommer såvisst inn under kategorien Katteblogg. Derfor er det på høy tid å oppdatere litt hva angår husets lille pusefrøken. Vanligvis er hun en riktig søt og veloppdragen pus, men i kveld glemte hun all oppdragelse og god katteskikk - hun rappet nemlig maten min! ikke hvilken som helst mat heller, men min lekre serrano-skinke, fint anrettet på asjett klar til å nytes. Ikke av pus men av meg! Skulle bare snu meg og legge litt mer ved i ovnen - og vips, der hadde pusekatt glefset i seg. FY KATTE!! Det er ikke mange ganger jeg har hevet stemmen til henne, men da jeg så min etterlengtede aftensmat forsvinne inn i kattemunnen så unnslapp det noen mindre pene gloser på ganske høyt volum...
Jeg vet at pusefrøken er kresen i matveien, men serrano-skinke....det er ikke hva jeg tenker på som typisk kattemat. Heldigvis for katten rakk hun aldri å spise opp all skinken! Neste gang det står på menyen skal pus sendes ut av huset først!

I det siste har pusefrøken blitt stadig mer interessert i fotball på TV. Om det er ballen eller kjekke fotballspillere hun er opptatt av, vites ikke. Men hun sitter ivrig foran TV`n og følger med når vi ser på fotball. Ifølge ungdommene her i huset så heier hun definitivt på Liverpool...


Hvor i all verden ble det av ballen, da??

onsdag, oktober 18, 2006

MER OM DELFINER - OG DA VI MØTTE DEN ELSKOVSLYSTNE DELFINEN...



At delfiner er svært intelligente dyr vet vi! Bekreftelse på det har man fått de siste dagene, en flokk delfiner har funnet veien helt inn til Oslo. Det er vel ingen tvil om at de har lest et visst blogginnlegg om delfiner, og har kommet for å hevne seg.... Den godeste LordX bør nok ikke bade i Oslofjorden den nærmeste tiden, tror jeg!

I mange år var det en delfin som holdt til på sørvestlands-kysten, i farvannet rundt Karmøy, Haugesund og Stavanger. På folkemunne fikk den det oppfinnsomme navnet "Flipper". Den var kontaktsøkende overfor mennesker, og flere jeg kjenner opplevde den helt på nært hold. Fetteren min var ivrig dykker den gangen og fortalte at den ofte kom for å leke når de var ute og dykket.
Flipper var ofte å se i nærheten av Karmøys flotte sandstrender i sommermånedene, der var det jo både mange mennesker og båter, noe den tydelig likte. Vi traff på delfinen en vakker sommerdag vi var ute og badet på Åkrasanden. Jeg levde fortsatt kjernefamilielivet den gang, dvs at "vi" var tre små barn pluss skorpion-mann og undertegnede. Ungene fikk se delfinen på ganske nært hold, en fantastisk opplevelse for dem. Pappa`n var ekstra modig, han svømte helt bort til den, delfinen ble begeistret og de lekte sammen lenge ute i bølgene. Han fikk henge på delfinen mens den svømte og det var stor stas. Svømme med delfiner er noe man oftere driver med i eksotiske strøk enn på Karmøy. Men det ektemannen kunne fortelle meg etterpå, da ungene var utenfor hørevidde, var at han ble en smule betenkt mens han lekte med delfinen. Den var nemlig helt klart innstilt ikke bare på lek, men også på litt delfin-elskov i bølgene. Skorpion-ektemann var aldri i tvil om at han hadde med en hann-delfin å gjøre, for å si det sånn....
Med tanke på at han kun var iført en liten badebukse, var det sikkert godt han ikke visste dette den gangen!




tirsdag, oktober 10, 2006

SÆRE TING I CD-HYLLA

Utfordringen om å avsløre sær musikk som måtte befinne seg cd-hylla kom fra Alliene her om dagen. Den kan jeg selvfølgelig ikke la være å følge opp!
For noen år siden levde jeg sammen med en "musikkpolitimann". Cd- og vinylsamlingen fra den tiden var rikholdig og inneholdt også mye sært. Min nåværende cd-samling er ikke spesielt stor, men etter å ha tatt en grundig kikk fant jeg litt som kan komme inn under kategorien sært (her snakker vi om sært i forhold til undertegnedes vanlige musikkpreferanser, går jeg ut fra...)

Tidligere har jeg avslørt en svakhet for et par sangere som det i visse sammenhenger anses som pinlig å avsløre at man liker. Det er Dean Martin og Tom Jones. Så de to første sære cd-ene blir derfor Best of Dean Martin og Best of Tom Jones.

Jeg var ungdom på 70-tallet og hjemme hos meg da spilte vi mye John Denver. Ikke særlig stuerent i seriøse sammenhenger det heller. Men min gode venn kunstbibliotekaren gav meg for noen år siden en cd som kan lyttes til selv av mer seriøse sjeler. Take me home - a tribute to John Denver. Her er det forskjellige, litt ukjente (for meg) band og artister som synger sine versjoner av JD`s sanger. Cd-en er lavmælt og riktig fin, egentlig.

For noen år tilbake var jeg i operaen og hørte på sangeren Bryn Terfel. Det var en fantastisk konsert, første og eneste gang jeg har opplevd at operapublikum går helt av skaftet og nesten skriker av begeistring (men så er jeg heller ikke særlig ofte i operaen...)
Jeg lot meg også rive med, derfor ble The Vagabond & other songs by Vaughan Williams, Butterworth, Finzi, Ireland av Bryn Terfel anskaffet. Men må vel innrømme at denne ikke er så ofte spilt...

Dusty Springfield var stor på 60-tallet, og hennes stemme og stil la grunnlaget for mange kvinnelige sangere som kom senere. Sangene hennes fikk en viss renessanse på 90-tallet, jeg har en samle cd, Dusty - the very best of Dusty Springfield. Den ble gitt ut i 1998. Jeg liker stemmen hennes godt, og har til tider hørt mye på denne.

Jazzmusikk er ikke min favorittgreie og det finnes ikke mye av dette i samlingen min. Men jeg liker da noe. Arild Andersens Kristin Lavransdatter-musikk står i hylla mi. Denne musikken ble laget til en teaterforestilling som hadde premiere under OL på Lillehammer, jeg så den året etter i byen her og husker både musikken og forestillingen som svært vakker.

Noen gamle vinylplater har jeg jo, en som muligens kan regnes som sær, men som jeg likte sååå godt for en uendelighet av år siden er The Faces Coast to coast. Live-album fra USA-turne. Her er Rod Stewart og Ron Wood i samme band. Jeg har dessverre ikke platespiller nå. Men jeg ville spilt den om jeg hadde hatt mulighet.

Nå lurer jeg på om Earl Grey har noe sært i hyllene sine? (Dette er jo ikke vanlig tagging Earl Grey...)
Og har Habben noe mere sært enn banjomusikk?

fredag, oktober 06, 2006

....STJERNER LYSER HVITE

Nylig fikk jeg vite at en ungdomsvenn døde brått for noen uker siden. Det er trist, og så rart å tenke på at han er borte. Jeg har dessverre ikke sett eller snakket med ham på mange år.

Kjære J., du var den aller vakreste, den søteste og hyggeligste gutten jeg visste om den gangen. Du så meg, og tok meg på alvor, selv om jeg var en liten naiv jentunge på 15-16 år. Du trøstet meg mange ganger da jeg var trist og lei, du turte å vise at du brydde deg om meg. Jeg har tenkt på deg mange ganger i alle de årene som har gått. Og jeg glemmer deg aldri...

I`ve seen fire and I`ve seen rain
I`ve seen sunny days that I thought would never end
I`ve seen lonely times when I could not find a friend
But I always thought that I`d see you again
(James Taylor)

torsdag, oktober 05, 2006

MYE USAKLIG

Nettaviser er en utmerket ting, man kan for eksempel se ut som et travelt arbeidende menneske mens man i virkeligheten sitter og leser både viktige og uviktige nyheter.
Men noe jeg ikke slutter å forundre meg over er alle de utrolig usaklige kommentarene som folk skriver. Er det en helt egen type mennesker som kommenterer nettavisenes artikler? Jeg synes det er langt i mellom tilsvarende usakligheter i bloggekommentarene. I hvert fall i de bloggene jeg leser...
Ta en kikk på kommentarene til artikkelen i dagens Aftenpost om nye sikkerhetsregler ved flyreiser, som EU har vedtatt i dag. Enkelte av kommentarene er jo til å le seg i hjel/evt få lyst til å grine av.
Når man f.eks. skylder på den norske regjering er man vel ikke helt med, kanskje?? Eller man beskylder de som har vedtatt reglene for å være idioter, samtidig som man selv ikke behersker den mest elementære rettskriving.
Jeg mister liksom litt tiltro til mine medmennesker når jeg leser en del av disse kommentarene,
og lurer litt på om det opplyste eneveldet kanskje er en god idé!?



HELTESTATUS FORANDRES FORT!

Det viste seg at min lille snertne bil slett ikke var i orden! På vei oppover mot fjell og tunneller begynte det å ryke faretruende inn i kupéen... Så var det bare å stoppe og ringe NAF. Vi endte opp på et lokalt bilverksted i "nowhere land". Tilbrakte tre timer hutrende i verkstedhallen mens ennå en bilmekaniker tok motor og understell og alt mulig i øyesyn. Han klødde seg lenge i hodet, ringte merkeverksted for gode råd, og langt om lenge fant han ut hva som var feil... Det viste seg å være en enkel sak å ordne opp i. Men mannen hadde jo jobbet med bilen i flere timer, og skulle betales for det... Men heltestusen overtar han herved, gutta på det første verkstedet kan bare skamme seg!

Neste gang reiser jeg med fly!!!

mandag, oktober 02, 2006

MIN HELT I DAG ER BILMEKANIKEREN

Nå begynner jeg å bli oppdatert på skriveriene her i blogge-sfæren igjen. Har bl.a. lest om Mihoes helter. Jeg er veldig enig i at det er fint å ha noen helter i livet sitt, og at hvem heltene er kan forandre seg etter som tiden går. I dag er mine helter noen kjempehyggelige bilmekanikere på det lokale merkeverkstedet. Skorpionkvinne og problematisk bil troppet opp litt før ti i dag morges. Forklarte på en tydeligvis overbevisende måte at det var viktig å få bilen i orden til avreise over fjellet i retning østlandet tirsdag morgen. Kl 14 ringte de og opplyste om at bil nå var ferdig reparert. Det var coilen som hadde røket (jeg må med skam bekjenne at jeg ikke vet hva coilen gjør, sorry Habben...). Jeg er veldig glad for at jeg kan kjøre oppoverbakker i litt høyere fart enn 50 km/t på hjemturen i morgen. Hurra for bilmekanikere, hva skulle man gjort uten dem!!?

søndag, oktober 01, 2006

PÅ TUR 2 - OVER FJELLET I SAKTE FART

Travelheten har vært dominerende i Skorpionkvinnens tilværelse en stund. Litt for mye å gjøre på jobben, møter på kvelden, venner og avkom som skal feire fødselsdager... Hmm, det betyr vel bare at jeg på en måte har et liv.....

Nå er det en liten høstferie på gang, og i går satte undertegnede og fjortisdatter kursen vestover, over fjellet, for å pleie relasjonene til nærmeste familie på sørvestlandet. I min, før dette, alltid samarbeidsvillige bil. I går ville den ikke samarbeide. Merket ganske fort at det var noe rart i motor/katalysator/ettellerannet... Men siden jeg er sta og i tillegg evig optimist, bestemte jeg meg for å fortsette. Dette går sikkert over, tenkte jeg... Det gjorde det ikke! På flat mark gikk det relativt greit, men i oppoverbakkene ble motoreffekten nærmest borte.... Sneglet meg oppover i 40-5o km i timen, klarte å presse den opp i 60 på 2.gir... Blinket til siden for å signalisere at folk kunne kjøre forbi... litt flau tenkte jeg at de som ligger bak sitter nå og ergrer seg over lusekjører`n i den hvite bilen foran der... Det hadde nemlig jeg gjort, jeg er rimelig hissig når jeg sitter bak rattet...
Så hvis du var ute og kjørte i Telemark og over Haukelifjell i går, og havnet bak en liten hvit bil i sneglefart.... det var ikke jeg som VILLE kjøre så sakte, det var bilen som ikke kunne!!
I tillegg brukte den sånn ca nesten dobbel mengde bensin.
Har en følelse av at den bilen snarlig må si farvel til Skorpionfamilien. Og jeg gruer for tilbaketuren på tirsdag....


mandag, september 18, 2006

PÅ TUR...

I dag morges dro fjortisdatter avgårde på skogstur med klassen, retur i morgen ut på dagen en gang.

Pakking foregikk sent, sent søndag kveld:

Jeg: Du må huske å ta med gummistøvler!! Det er meldt regnvær.
Datter: Er du gæær`n. De har jeg bare ikke plass til!!
Jeg: Da kan du vel reise i dem, og heller putte joggeskoa i sekken...
Datter: Eeh! Hva tror du om meg. At jeg liksom skal gå rundt i gummistøvler på vei til skolen nå...aldri i livet!!

Litt etterpå:
Jeg: Regnbukse tar du med i hvert fall!!!!
Datter: Det er ikke plass....
Jeg: Den regnbuksa er så lett og tynn, den SKAL du ha med!!!
Datter: ok, ok.... (regnbukse blir tydeligvis pakket ned)

I dag morges, like før avgang til skolebussen:
Datter kommer ned trapp, ferdigpakket. Bagasjen er en litt stashy bag pluss en stappfull sort plastbærepose.
Jeg: Hva tenker du på?? Er DET bagasjen din? Hvorfor har du ikke pakket sakene i den fine nye tursekken (som hun fikk i konfirmasjonspresang av meg...)??
Datter: Altså, mamma, jeg skal til tannlegen i byen i morgen, rett fra turen. Og jeg kan bare ikke gå gjennom BYEN med en sånn diger tursekk. Det vil jo bare se helt teit ut. Det passer ikke stilen min i det hele tatt!
Jeg:...........(blir stum...)



Datter drar blid og glad avsted.
Og Skorpionkvinnen forstår at det er veldig, veldig lenge siden hun var fjorten...


søndag, september 17, 2006

VINTERVED OG STRØMKRISE



Flott vedstabel er nå på plass i min carport. Stablet etter alle kunstens regler, dette er noe både ungene og jeg kan! Denne husstand satser hardt på vedfyring når den mørke årstid snart legger sin kalde,klamme hånd over oss. Med varslede rekordhøye strømpriser er det den muligheten vi har for å holde strømregningene på et nogenlunde overkommelig nivå. Men regjerings-tilskudd kan jeg bare glemme, min vedovn er fra 80-tallet. Det hadde sikkert vært både energi-økonomisk og miljøvennlig å bytte den ut med pelletsovn eller en moderne vedovn. Men ikke særlig smart for min privatøkonomi på kort sikt, for penger til dette har jeg ikke. Og når huset allerede er belånt sånn ca til takrennene og renta stiger, så er det å få det hele til å gå rundt økonomisk fra måned til måned en ikke så liten utfordring når man lever alene. Å låne 20-30 000 ekstra for å kjøpe pelletsovn er uaktuelt. Å låne 100 000 for å etterisolere et kaldt 50-tallshus er enda mer uaktuelt.

Jeg er skuffet over at regjeringens tiltak for å avhjelpe høye strømpriser kun er dette pelletsovn-tilskuddet. Det er urettferdig - man gir penger til folk som allerede har penger nok (eller nesten nok) til å kjøpe seg en dyr ny ovn. Det er klart at regjeringen vil påvirke folk til å kjøpe det de mener er miljøvennlige ovner. Men å kalle dette for en hjelp mot økte strømpriser for vanlige folk, er å snu det hele litt på hodet. Skal man gjøre noe som hjelper alle får man finne på noe annet. Hva med for eksempel å legge inn et "strømkrise-fradrag" på inntekten i årets skatteoppgjør?? Jeg er ingen økonom, så dette kan jeg ikke nok om, men hadde ikke en slik ordning vært mer rettferdig?

Noe av problemet her i landet er overforbruk av strøm, såpass har jeg også skjønt! Nordmenn vil ha masse lys, varmkabler overalt, vi vil dusje flere ganger om dagen i varrrmt vann, vi bruker elektriske duppeditter av alle slag, tørketromler, terrassevarmere osv. osv.
Men her har skorpionfamilien faktisk ganske god samvittighet. Vi slukker lys, vi bruker genser og tøfler om vinteren, vi overdriver ikke dusjingen (tror ikke vi lukter vondt....), tørketrommel har aldri vært innenfor døren her, vedfyring er hovedvarmekilde, vi passer på å senke (les: skrus ofte helt av så vi fryser rompa av oss når vi står opp) innetemperaturen om natten. Derfor vil jeg slippe å høre en eller annen statsråd gjenta at man får bare ta på seg en genser eller dusje FEM minutter KORTERE.





onsdag, september 13, 2006

MYE Å TENKE PÅ: OM KRIG OG FRED OG TERROR OG UNGDOM OG JOBB OG SÅNN...

Stille, stille har det vært i lille bloggen min i det siste - men ikke i hodet mitt, der har det surret rundt litt for mange tanker. Har ikke funnet roen til å sitte foran tastaturet, men nå er det på tide å skrive litt igjen!

DA BLE JEG GLAD:
Alltid litt å bekymre seg over når man har barn/ungdom i huset! Sønn på 17 var i år søker til lærling-plass, han har gått to år på videregående. Vi var optimistiske, gutten er grei, hyggelig og flink til å jobbe. Men hele sommeren gikk uten napp hos noe firma. Hele august gikk. De fleste andre unge vi kjenner var i gang med skole. Nesten alle i klassen han gikk i hadde fått lærlingplass. Husets unge mann var aktiv, ringte og sendte søknader. Ingenting skjedde. Så ble han innkalt til intervju, han syklet glad avsted til tross for at han var syk og hadde feber. Fortsatt skjedde ingenting, jeg tenkte i mitt stille sinn at han muligens ikke hadde gitt så godt inntrykk siden han var syk. Jeg begynte å tenke på alternativer for ham, skulle han kanskje fortsette på skole likevel? Hadde han/vi valgt helt feil da han satset på håndtverks-fag? Søvnproblemer er relativt ukjent for meg, men flere nattetimer ble tilbrakt liggende våken og gruble på hva vi skulle gjøre...
Så ringte telefonen, nesten to uker etter intervjuet. Han var blitt tatt inn som lærling. O hvilken glede!! Hele familen jublet. Sist mandag startet han opp, kjekk kar på vei til å bli en skikkelig handy-håndverker! Og jeg gleder meg storlig over det, endelig en håndtverker i familen, her er det fra før overfylt av lærere, akademikere osv.

DA BLE JEG RØRT:
I likhet med mange andre, satt vi mandag og så på 9/11 dokumentaren på NRK. Godt og gripende laget, etter min mening. Barna ble også veldig grepet av det, tårene rant hos fjortis-datter. Jeg foreslo hun kunne heller gjøre noe annet hvis hun ble så trist, men: "nei, jeg vil se på dette selv om det får meg til å gråte" sa hun. Jeg ble spesielt rørt av å se og høre brannmannens historie. Han som sammen med noen kolleger og damen de prøvde å hjelpe ikke kom seg ut da det nordre tårnet raste. Men som likevel på mirakuløst vis overlevde og ble reddet ut. Jeg kan nesten ikke forstå at man etter å ha opplevd noe sånt kan sitte rolig å fortelle, smile. Han var så flott, det lyste av ham. En helt, et godt menneske. Det er når jeg ser eller hører om mennesker som ham at jeg til tross for all elendighet, krig og terror tenker at det likevel finnes håp...

NÅ TENKER JEG PÅ AFGHANISTAN:
Jeg velger å tro at det finnes håp om frihet og fred i Afghanistan. En god dansk venn reiste i natt avsted dit for å delta i de danske ISAF-styrkene som er med i Afghanistan. Avdelingen han hører til er plassert syd i landet, der har det vært harde kamper mot Taliban en tid nå. Om det er riktig eller galt at Nato og USA har gått inn med militærstyrker i landet der, er ikke noe jeg kan ha en sikker mening om. Men at fundamentalister/fanatister som Taliban bør bekjempes, det er jeg overbevist om!
Det er nifst når noen man er glad i skal være et sted hvor det faktisk er krig. Og litt rart for en gammel ikkevolds-forkjemper som meg å nå ha en god venn som er militær og skal ut og kjempe. Heldigvis har jeg med årene fått et mye mer nyansert syn på militær-vesen enn det jeg hadde som menings-bastant 20-åring. Så har jeg også fått enorm respekt for den jobben som min danske venn gjør, ettersom jeg har fått vite mer om den. Han er bl.a.ekspert på bomber og miner, og er med på å fjerne mye at de uhumskhetene som ligger igjen etter tidligere stridigheter, noe som har stor betydning for sivilbefolkningen.
Nyheter fra Afghanistan blir verdsatt høyt i Skorpionheimen i tiden fremover, man får ikke vite så mye i norske medier, så det er jamen godt at andre lands aviser kan leses på nettet.




søndag, september 03, 2006

PANNEKAKER, IGJEN


Hva er det beste man kan finne på en regnfull søndag formiddag? Her i heimen er svaret LAGE NOE GODT! Derfor ble det i dag sen frokost med amerikanske pannekaker. Det er bare sååå godt, og både skorpionmamma og barn er salige i blikket (og i magen...)

Oppskrift har jeg lagt ut tidligere, men gjentar den. Anbefales ennå en gang!

REAL AMERICAN PANCAKES
4 dl cultura naturell/kefir
3 egg
4 ss smeltet smør
snaue 5 dl hvetemel
1/2 ts natron (det bør være natron, bakepulver blir ikke det samme)
1 ts salt
5 ss sukker

Cultura, egg og smeltet smør piskes lett sammen.
Alt det tørre blandes sammen i en annen bolle. Egg/melkeblandingen helles i melblandingen. Blandes såvidt sammen (må ikke røres for mye!!) Stekes i teflonpanne uten fett, på middels varme. De slipper pannen uten problem. Amerikanske pannekaker er ganske små og litt tykke. Jeg pleier å steke tre om gangen i min stekepanne.
Serveres varme, med meierismør og lønnesirup.

Mmmmmmm......

GODE TIPS FRA MOR TIL SØNN

Kommunikasjon mellom kvinner og menn er slett ikke alltid like enkelt:




I sin siste KRF-post har LordX en idé om at menn trenger en kjærestehvisker. En fin tanke, det!
Som mor til to etterhvert store sønner har jeg sett mitt ansvar i så måte. Jeg har i årenes løp gitt dem en del tips om hva som er greit å si eller ikke si til jenter/kjærester. Og at jenter kanskje noen ganger mener noe annet enn det de sier.
Et av de viktigste rådene, som vi ofte repeterer er dette:
Hvis en jente/kjæreste noen gang spør deg: Ser jeg tykk ut i denne buksen?(evt jakken/kjolen/skjørtet)
Riktig svar, alltid,uansett og uten å nøle et eneste sekund:
Nei, Nei! Selvfølgelig ser du ikke tykk ut!!

tirsdag, august 29, 2006

DET ENESTE JEG IKKE KAN MOTSTÅ ER FRISTELSER...

Var i cd/dvd-butikk i formiddag, på oppdrag for jobben. Kunne ikke motstå å handle litt til meg selv i samme slengen. Fire dvd-er for 300,- Jeg kjøpte disse fire:

The D-day. (Dokumentar fra D-dagen. Til sønn på 17 som skrev særoppgave om dette)

Ocean`s eleven. (Kommentar overflødig....)

Ocean`s twelve. (Kommentar overflødig...)

Kelly`s helter. (Hurra! En film jeg ikke har sett på mange år, den er bare utrolig morsom, med en herlig Donald Sutherland i en av hovedrollene)

Noen ganger er det fint med kredittkort!

mandag, august 28, 2006

VINDKRAFT - JA TAKK!!

Sånn ca på slutten av 70-tallet hadde jeg en button med "atomkraft nei takk", og en med "Vindkraft ja takk". Jeg var en super-idealistisk tenåring som skulle redde verden.... Mye av mine meninger fra den gang er blitt kraftig nyansert siden, heldigvis! Men budskapet fra disse to buttons er noe jeg fortsatt står ved. Og jeg har undret meg i mange år over hvorfor vi er sånne sinker på å utvikle alternative enerikilder her i landet.
Hver gang jeg er i Danmark kikker jeg beundrende på alle vindmøllene der. Jeg synes de er flotte, både i seg seg selv og som symboler/monumenter på at man skaper energi som ikke forurenser atmosfæren. De store, moderne vindmøllene er jo også en spennende videreføring av gammel teknologi.
For noen dager siden så jeg derfor med forundring på en reportasje i en eller annen nyhets-sending. En protestgruppe jobbet intenst med å få stoppet alle planer om vindkraftverk langs norskekysten. Vindmøllene ble fremstilt som den verste styggedom man kunne plassere ute i naturen. Miljø-ødeleggende, var ord som ble brukt. Og et hovedargument var at det ville bli så stygt langs kysten, når turistene kom for å se uberørt natur. Disse menneskene delte tydeligvis ikke mitt syn på vindmøller...
Jeg tror nok turistene tåler å se noen vindmøller - kanskje de til og med synes det er positvt at Norge produserer energi som ikke forurenser med enda mer CO2.
Min gamle button skal få komme til heder og verdighet igjen hvis jeg bare kan finne den...enn så lenge gjentar jeg det her:

Vindkraft - Ja Takk!!

tirsdag, august 22, 2006

FRA YRKESLIVET:

Bak en skranke: Skorpionkvinnen
Foran skranken: Ung jente i videregående skole alder

Jente: Jeg skulle gjerne ha noe stoff om en som var keiser, i Østerrrike tror jeg det var...
S.k.: En keiser i Østerrike, hmm....vet du sånn ca når han levde? (tenker fort over om det er noe sted man lett finner oversikt over keisere i østerrike)
Jente: Det var nok på 17- eller 1800-tallet, i hvert fall var det lenge siden.
S.k.: Du vet altså ikke navnet på denne keiseren?
Jente: Nei......jeg husker ikke.....men tror det var noe på S!!
S.k.: På S..... hmm..... og keiser i Østerrike...?? Grubler litt...
Jente: Og så var han fryktelig slem. Han drepte en mengde mennesker!!
S.k.( som tenker litt over dette med slemme menn på S...): Det kan vel ikke være Stalin??
Jente: JO!!! Stalin var det!!


KATTE-OPPDATERING

Lille pusefrøken ble operert i går. Alt gikk heldigvis fint! Nå er hun uten uten reproduktive indre organer. De var grusomt betente og jeg tenker det var bra å få dem bort! Gårsdagen tilbrakte hun i koma/dyp søvn, men kviknet til i løpet av kvelden, og holdt meg våken deler av natten fordi hun ville ut! Noe som ikke er aktuelt på flere dager, ifølge dyrlegen. Det skal nok bli både kattegråt og kattebråk inntil hun slippes ut. Gjett hvem som skal få tilbringe noen netter i kjelleren, langt borte fra mitt soverom!!

lørdag, august 19, 2006

HARRY-LØRDAG!

Sommeren går mot slutten, hverdagslivet har innhentet oss. To store barn skal ha frokoster, nistepakker, og middager som både er sunne og faller i smak (pylse med majo er ikke hverdagsmat her). Husholdningens fryseboks var tom, bortsett fra jordbærsyltetøyet som jeg laget i et anfall av husmoderlighet midt i juli en gang. Ikke bedre i kjøleskapet, tomme, tomme hyller. Det var helt klart at det måtte bli en Harry-tur til vårt kjære naboland.
Kjøreturen til Strømstad tar ca 45 min fra her jeg bor, foretrekker å dra dit fremfor bare til Svinesund...av helt åpenbare årsaker!
Ingen barn hadde lyst til å bli med som fleske-unger, ikke at det var nødvendig heller, de to hjemmeboende har ikke fylt 18, så det ville ikke ha hjulpet på alkoholkvoten.
Jeg tok derfor avgjørelsen om at dette var dagen for å virkelig bygge opp mitt Harry-image. CD-spiller i bilen ble matet med en av mine "skap-favoritter" - "Best of Dean Martin". Nytter ikke å spille denne med store tenåringsbarn i bilen. Men alene en harry-lørdag på vei til Strømstad er det helt topp!!

I must confess
I cry from loneliness
You are to me
Like Honey to a bee
And the door is still open to my heart
eller:
Somewhere there`s a someone for everyone
Somewhere there`s a someone for me

Og så videre.... Volare f.eks. Og That`s Amore!!
Mitt nære forhold til Dean Martin skriver seg helt tilbake til første halvdel av 70-tallet. Da var Skorpionfamilien på langtur til Jugoslavia og Italia med bil (Ford Zodiac!!) og campingvogn. Og vi var avanserte, vi hadde stereo i bilen, noe som ikke var vanlig den gang. Men når det gjaldt kassetter var ikke utvalget så stort. Jeg hadde relativt gamle foreldre, de ville ikke høre på mine fine med T.Rex, Slade, Uriah Heep. Mammas yndlingskassett var Jim Reeves, det nektet søster og jeg å høre på. Den kassetten vi alle kunne enes om var Dean Martin. Den ble spilt sikkert flere hundre ganger på denne kjøreturen. Jeg vil for alltid forbinde alpelandskap med Dean Martins sanger og hans litt dekadente stemme. Og på en eller annen måte satte det seg fast i meg, så siden har jeg likt denne musikken. Overhodet ikke stuerent i vennekretsen på slutten av 70-tallet og 80-tallet. Så jeg lærte meg å holde munn om denne lille særhet.

Dean Martin-CD ferdigspilt og jeg var på plass i Strømstad. Innbilte meg at jeg var ute tidlig nok til å unnslippe de store mengder med andre handlelystne nordmenn, som vanlig tok jeg feil! Heldigvis gikk runden inne på Systembolaget greit, jeg kjøper aldri de store mengdene. Men det er kjekt å få en del bokseøl til 9 svenskekroner. En cognacflaske av det litt rimelige slaget spanderte jeg også på meg selv, kom til å tenke på at det snart blir kalde, mørke høstkvelder.
I matbutikken ble det et stort lass i handlekurven denne gang, de er bl.a. flinkere og billigere på økologiske varer i Sverige (det skal ikke mye til, butikkene i Norge er jo bare totalt sinker på det området). Under tvil kjøpte jeg også inn røyk for studentsønn på 20, liker det ikke, men bedre at han får billig røyk hvis han likevel røyker....hmmm....

Gode middager skal det bli de neste ukene, med fryseren fylt opp av nøt-fars og kycklingfilet. Og frokoster med økologisk havregryn og egg, skinkepålegg, gode oster....

Nå skal vi lage taco som lørdagskveldskos, det er sikkert også litt Harry! Herlig!!




torsdag, august 17, 2006

BOK OG BIL

Det er ikke så ofte jeg har tid nok og ro nok rundt meg til å bare sitte å lese en hel ettermiddag og kveld. Men i går rigget jeg meg til i sofaen med to bøker. Eneste avbrudd var en halvtime med oppvask og muffins-baking (mine egne hjemmelagde halvgrove sitronmuffins...mmmm).

Det har hopet seg opp litt for mange bøker i "skal lese" bunken. I går tok jeg for meg to, forholdsvis lettleste.

Den første var "Fantastisk og elsket av alle" av Martina Haag. Jeg hadde noen små forventninger om å humre litt og kose meg med denne svenske "chic-litt" boken. Men her ble jeg skuffet. Riktignok har boka et par morsomme episoder, men den er skrevet i et platt og traurig språk (kan jo skyldes dårlig oversettelse...) og det meste blir heller kjedelig. Handlingen dreier seg om en arbeidsledig, litt mislykket skuespillerinne som prøver å skaffe seg jobb og kjæreste. Fikk vel bare bekreftet min mistanke om at "chic litt" er best på engelsk, Marian Keyes f.eks.

Jeg kastet meg over neste bok. "Hestekrefter" av Lars Mytting. (lekkert nettsted...) Relativt sjelden jeg leser nye norske romaner. Her er det i tillegg snakk om en debutant, og boka handler ved første øyekast om biler og bygda i Norge. Men jeg ble rett og slett tiltrukket av det lekre omslaget (jepp, jeg er relativt enkel i det noen ganger...).
Så ble jeg sittende og lese den ferdig, klokka var halvto natt før boka ble lukket. Her er det mye bil, motorer, verktøy og bensinstasjon, ingen av delene er mine favoritt-emner men jeg ble altså grepet likevel. For like mye som bil og motorer handler det om meningen med livet, kjærlighet, bygdefolk, vennskap og uvennskap. Språket flyter lett og fint, og jeg kunne le og humre litt innimellom. Som der hvor hovedperson Erik snakker med sin bensinstasjon-assistent om når man kan kjøre bil dagen etter en fest. Har det vært en fest med vanlig tullprat så kan man fint kjøre kl 13 neste dag. Har man vært så full at man har hatt "dype" samtaler med noen, ja da får bilen stå helt til 17-18 tiden dagen derpå!
Overraskende fin leseopplevelse!!

Så får jeg bare fortsette i bunken min, nå står "Menn som hater kvinner" av Stieg Larsson for tur.

mandag, august 14, 2006

NÅ ER DET NOK, DAGBLADET!!!

På forsiden av dagens papirutgave av Dagbladet er det en overskrift som fikk meg til å bli både forbannet og oppgitt! "Skilsmissebarn får dårligere karakterer"! Skrevet med så store krigs-typer at selv en førsteklassing ikke vil ha problemer med å lese det. Hva er hensikten til Dabladet med på denne måten å stigmatisere nærmere halvparten av alle barna i dette landet? Kanskje er det meningen å gi oss skilte foreldre dårlig samvittighet? Eller er det for å skremme dem som måtte ha planer om å bryte opp/skille seg?
Jeg innser selvfølgelig at hensikten er å tjene penger....men sinna blir jeg likevel! Det er ikke første gang avisa smeller opp betegnelsen "skilsmissebarn" på forsida i en eller annen negativ sammenheng.
Skilt er også jeg, men barna mine er BARN! Barn med foreldre som har valgt å skille lag. Skal man dele opp barn i kategorier, hvorfor brukes ikke like gjerne betegnelsen "Ekteskapsbarn"? Eller "Samboerbarn", "Ensligforeldrebarn"?
Statistikk kan brukes på mange måter og med forskjellig hensikt. Statistikk kan også lyve.
Den type statistikk som igjen og igjen blir brukt for å vise at det går dårligere her i livet for barn med foreldre som har skilt lag stiller jeg meg tvilende til! Jeg er faktisk sikker på at det finnes mange dårlige ekteskap rundt om som påvirker barna i forholdet negativt! På samme måte som det finnes barn som får en mye greiere tilværelse etter at mor og far har skilt lag. Så finnes det selvfølgelig mange barn som lever i vellykkede kjernefamilier og har det strålende. Det at barn har foreldre som BRYR seg, som SER barnet og som støtter og hjelper, uavhengig av sivilstand, det er det som påvirker barna mest! Hverken Dagbladet eller andre "eksperter" skal få meg til å tro noe annet!


Hjorthen har forresten også skrevet en post om samme tema i dag!

søndag, august 13, 2006

KATT PÅ HETT BILTAK?

Pus har visstnok tatt seg jobb hos naboen. Hun ble observert i dag mens hun iherdig og meget grundig slikket naboens biltak! Mulig hun har tenkt å bidra til husholdningens noe magre budsjett? Kanskje hun vil betale den operasjonen hun snart skal gjennomgå selv? Eller var bare nabo-bilen litt for møkkete for den lille damen? (i så fall burde hun tatt for seg bilen min først...)Jeg håper i hvert fall at naboen lønner pus rikelig for så eksklusiv bilvask....

onsdag, august 09, 2006

DINGSER MAN TRENGER OG IKKE TRENGER!

Det er mange dingser jeg ikke kan eller vil klare meg uten! Mobiltelefonen for eksempel (hvordan kunne man klare seg i så mange år uten???). Den lille melkeskummeren, så jeg får cappucino her hjemme. Og mange fler!
Det er også en del dingser jeg ønsker meg: En god scanner, et sånt fint kamera som Earl Grey har, en Ipod som datteren min har...

Men her er en dings som jeg er HELT sikker på at jeg ikke trenger...en MUFFINSHOLDER!


DE FINESTE STRENDENE

i hvert fall i Sør-Norge, befinner seg på vestsiden av Karmøy (et par-tre mil fra Haugesund).
Her er det god plass, rent, salt og usannsynlig klart vann. Og fargen på sjøen er så vakker!
Jeg var der i forrige uke. Da var det ca 18-19 grader i vannet, her står Nordsjøen rett inn så det er sjelden det blir varmere, men det holder fint for raske dukkerter!





Dette er Sandvesanden, den aller flotteste stranden, her er det nesten alltid herlige bølger! Den ligger bare noen kilometer fra Skudesneshavn (sør-vestlandets perle...)




Dette er Åkrasanden, med den aller hviteste, lekreste sand man kan tenke seg.

Gode strandtips gir Iskwew
her, nyttig på overfylte østlands-strender, men på Karmøy-strendene kan man glemme "kappe land"-metoden, det er plass nok til alle...