MYSTERTIOUS ME

Inne hos Bastet fant jeg denne testen, og måtte selvfølgelig prøve selv umiddelbart! Egentlig skulle jeg sittet konsentrert med jobbgreier, men blogglesing og tester var litt morsommere akkurat nå...

You Are From Pluto

You are a dark, mysterious soul, full of magic and the secrets of the universe.You can get the scoop on anything, but you keep your own secrets locked in your heart.You love change and you use it to your advantage, whether by choice or chance.You don't like to compromise, to the point of being self-destructive with your stubborness.Live life with love, and your deep powers will open the world to you.

What Planet Are You From?

TREHUNDER OG SVANER I STIM

For noen dager siden leste jeg om fenomenet trehunder i rundkjøringer hos Goodwill. Jeg hadde ikke engang begynt å lete, før det dukket opp en her jeg bor. I formiddag da jeg kjørte til trening så fikk jeg øye på en søt trehund i den ene rundkjøringen. Så det er klart at disse skapningene har ingen problemer overhodet med formeringen. Jeg måtte selvfølgelig kjøre tilbake og ta et bilde av voffsen, vanskelig å få til bra nok (kombinasjon dårlig kamera/ mye trafikk), men den synes da såvidt.





























Et annen rar ting jeg opplevde på min lille søndagsvandring var en kjempeflokk med svaner. Sjelden å se så mange samlet, jeg talte over 20. Noen unger og noen voksne. Vakre er de!

By the way, jeg ønsker meg nytt kamera...

LUCKY ME

Bacchus smiler mildt til Skorpionkvinnen! Eller kan det være sjæbnen som vil at jeg skal bli rødvinsdrikker igjen? Jeg vant i vinlotteriet i dag igjen - samme vin som forrige fredag, Ken Creek, fortsatt lav på histamin og garvestoffer dvs migrenevennlig.

Cheers ;-)

FRIERI PR. MAIL

Jeg har ikke noen umiddelbare planer om å tre inn i den hellige ektestand igjen. Selv ikke med en ukjent franskmann som i dag morges sendte meg denne merkelige mailen:

Hei,

Jeg setter meg i forbindelse med De for forslaget
av forpliktelse (ekteskap) en conjugal liv, i utlandet
med meg i Paris, svarrygg om interessert. Jegikke taler norsk. Jeg bruker online
oversettelsesredskaper, men det
er ikke perfekt .. .

I'm contacting you for datíng purposesleading to a marital life, reply back if interested only.

Roberto fra Frankrike
Roberto (France)

Smigrende, selvfølgelig - men likevel, jeg må nok skuffe deg, Roberto. Svaret er nei!

INN I AMAZONAS

Kulda og sneen kan bare ha det så godt, for i kveld skal jeg reise inn i det ukjente Amazonas. Har endelig fått tak i en bok jeg har gledet meg til å lese: Med Jaguarens Kraft av Anders C.Krogh.

Forfatteren levde som medlem av en nærmest ukjent stamme, maltsesene, i det indre av Amazonas i et år. Jeg synes det er utrolig spennende å lese denne typen bøker og gleder meg til å ta fatt.

Anders C. Krogh jobber nå i regnskogfondet.

VINTERLANDET

Det ble kaldt og sne denne vinteren også, til tross for alle bekymrede meldinger om at vinterværet ville utebli.
Habben stakkar har visst fått snø i rumpesprekken, og Goodwill håper at sneen blir liggende frem til midten av mars. Jeg må bare innrømme at det håpet deles ikke av Skorpionkvinnen, et par tre uker til er maks av hva jeg kan utholde. 14 minus viste termometeret i dag morges, på kjøkkenet mitt er det da vanskelig å få det varmere enn 16 pluss. Sånn er det når man bor i uisolert 50-tallshus med trekkfulle vinduer... Jeg stortrives der jeg bor nå, men på de kaldeste vinterdagene savner jeg sentralfyren i blokka der jeg bodde tidligere.
Jeg har det med å tulle og tøyse litt rett som det er, i samtaler med folk og på personalmøter osv. De siste dagene har jeg slengt litt med leppa angående det kalde vinterværet, og ved et par anledninger sagt noe om at "nei nå vil jeg gjerne ha litt mer global oppvarming...". Jeg blir både litt lattermild og forskrekket når jeg da får strenge eller alvorlige blikk og kommentarer tilbake. Det er tydelig et tema man ikke skal spøke med...?? Og jeg skjønner at jeg er en veldig veldig useriøs person...

RED RED WINE...


Mange er i samme situasjon som meg, pga at rødvin har en lei tendens til å utløse migreneanfall er det dessverre ytterst sjelden jeg nyter denne liflige drikk. Når Skorpionkvinnen skal innta alkoholholdige drikkevarer blir det gjerne øl, rosevin eller brennevin. Ikke noe galt med det, men innerst inne savner jeg noen ganger et glass god rødvin (eller to...).
Fredagens vinlotteri falt imidlertid heldig ut for meg, jeg vant en flaske rødvin! Utenpå denne var det klistret en lapp med følgende ordlyd: "Lav på garvestoff og histamin." Noen kolleger kunne da også bekrefte at dette var en vin som ikke så lett utløste migrene. Jeg bestemte meg for å teste om dette stemte, og istedet for de sedvanlige ølboksene tok jeg med vinflaska til lørdagens fødselsdags-ostekalas. Jeg var påpasselig med å drikke farris ved siden av vinen. Nå konsumerte jeg ikke mer enn halve flaska (da kom nemlig calvadosen frem, og denslags er skorpionkvinnen svak for), men jeg har ikke merket noe antydning til migrene hittil. Fremdeles kommer jeg nok til å være forsiktig, men jeg øyner nå muligheten til rødvinskos i ny og ne! Vinen heter Ken Creek, anbefales herved alle migrene-plagede blogglesere.

PÅ TIDE MED LITT KATTBLOGGING IGJEN!


Pusefrøken i skorpionheimen har vært på flørter`n:















Hei, det der var da en søt liten fyr som har tatt plass i sofaen min!

















Og så kjekk, han må nesten få et pusekyss...

















Yess!! Jeg fikk låne cowboyhatten hans, skikkelig grei kar!


















Men matmor, jeg forstår ikke hva du mener med at oppvasken må få plass... Dette er da et perfekt hvile- og utsiktsted for en pusefrøken...

FINE DIALEKT? OG RARE ORD

I blåggen te hu Iskwew hadde di de visst jysla gøy i går kvell, de va flerre så skreiv masse løye te kvarandre på dialektå si ellår på den måten så di snakke. De va ganske gøy å lesa de i dag mens eg satt på jåbben. Nå prøve eg å skriva nåke her på den fine dialektå di snakke der kor eg komme fra, så e eg spente på kim så klare å gjetta rett. Eg vett`kje om nåken klare det, men det kan jo henna, viss de e nåken glupe folk så lese detta... Ein fine dialekt e de vaffal, santvell!?

PÅ HAVET I STORM...

Da jeg, sammen med tre andre damemennesker i sin beste alder, endelig skulle slå ut håret og reise med Københavnbåten på svipptur, så måtte det selvfølgelig bli den mest stormfulle weekenden i hele vinter. Vi reiste nedover på fredag ettermiddag og hadde heldigvis vett nok til å spise mens vi seilte ut Oslofjorden. Idet vi kunne se lyset fra Færder begynte båten å rulle merkbart, men vi lot som ingenting og gikk optimistiske for å handle i taxfree-butikken. Der var de ansatte i ferd med å tjore fast flaskene, da fikk vi bange anelser og forhørte oss litt om nattens værutsikter. Det var meldt kraftig vind - meget kraftig vind! Om det kanskje var lurt å legge seg før det verste begynte? Ja, det ville være meget fornuftig, mente personalet ombord. Så fire damer så på hverandre og var enige om at fest fikk være fest, fulle OG sjøsyke menn er uansett usjarmerende (dessuten hadde vi ikke sett snurten av noe som kunne karakteriseres som kjekke menn...). Utpå natten våknet jeg og tenkte det kanskje var best å holde seg fast for å unngå å ramle ut av sengen - da forsto jeg at det var relativt dårlig vær og høye bølger. Neste morgen fikk vi vite av en ansatt at det hadde vært vindstyrke helt opp i 31 m/s. Relativt heftig vind, med andre ord.
Så kan jeg røpe at ingen av oss fire ble sjøsyke, ikke antydning til uggenhet engang! Vi hadde nemlig tatt våre forholdsregler: Et kjekt lite anti-reisesyke-plaster som festes bak øret og er virksom i over tre døgn. Anbefales alle som skal ut på havet i storm! (man må ha resept fra lege)
København var strålende som alltid, det var udsalg og en bedre dansk frokost ble inntatt. Tilbaketuren forløp fint, litt mindre vind og bølger. Vi var enige om at det hadde vært en absolutt fin tur - og moret oss litt over alle bekymrede sms-er og telefonsamtaler vi fikk på søndag formiddag. Båttur i storm og orkan er "a piece of cake" for tøffe damer!

KONKURRANSEINSTINKTET VÅKNER

Det har aldri plaget meg at jeg var dårlig på 60-meter`n eller å kaste med stor ball. Om jeg er først eller sist når det gjelder fysiske utfordringer betyr rett og slett ingen ting for meg.
Når jeg spiller Scrabble, TP eller lignende spill derimot, begynner konkurranseinstinktet å røre på seg. Og jeg er redd for at det vil våkne fullstendig til liv i kveld, når en del kolleger skal starte opp vårsesongens quiz-deltagelse. På dette felt er jeg helt klart med for å vinne!! Jeg har hørt rykter om at en del av de andre lagene består lærere, de blir det heldigvis ingen sak å banke ;-)
Jeg er klar til kamp!!

SANNHETENS TIME

Etter at jeg skrev forrige post har jeg kommet på en rekke flotte løgner jeg kunne ha servert, og en del rare sannhets-episoder. Men det får være til en annen gang, nå er det tid for avsløringer:

1. Jeg har blitt spydd ned på T-banen i Oslo. En person som satt vis a vis meg kastet opp med en utrolig kraft, og det var ikke småtterier den fyren hadde innabords... En grusom opplevelse, men ikke nok med det - jeg og kjæresten var på vei til fest, han fortsatte mens jeg snudde og dro hjem til Stovner for å skifte. Vi var flere som delte rekkehusleilighet, og da jeg kom hjem merket jeg et rart lys på kjøkkenet og en ekkel brannlukt. Huset var tomt. Det viste seg at en av våre medbeboere hadde gått fra kokeplate på full styrke, den var rødglødende og trehåndtaket på stekespaden som lå ved siden av var i ferd med å ta fyr. Hadde jeg ikke kommet hjem akkurat da ville det sannsynligvis blitt brann. Jeg ble så totalt skjelven, den opplevelsen satt i lenge. Flaks at jeg ble spydd ned... A simple twist of fate??

3. Jeg HAR snakket med Leonard Cohen. Ikke en lang samtale, men jeg hilste på ham og vekslet et par setninger, etter en konsert. Det er lenge siden, og jeg skal komme tilbake til dette når jeg får scanneren min og kan legge ut bilder fra konserten. (scanneren var ikke på lager, så jeg har ikke fått den ennå...)

4. Jeg har blitt brukt som levende medisinsk eksempel overfor legestudenter. Da jeg var ca 18 år ble jeg lagt inn på Ullevål med et veldig kraftig tilfelle av mononukleose, populært kalt kyssesyke. Og ja, jeg hadde nylig fått kjæreste, og kysset masse... Jeg var så dårlig at de turde ikke gi meg særlig mye smertestillende fordi de var redd for at halsen nærmest skulle vokse sammen og jeg bli kvalt mens jeg sov. Det var VONDT! Jeg tenkte da at jeg skal alltid heretter nyte det å kunne svelge en slurk vann uten at smertene skjærer i meg. Jeg var visst et supereksempel på mononukleose-pasient. En overlege/professor(?) skulle forelese for en stor gruppe medisinstudenter, og jeg ble trillet inn i forelesningssalen på båre. Der lå jeg, 18 år og litt sjenert, med en mengde kjekke unge menn som ville titte og klemme på meg både her og der. Det jeg husker best er at overlegen sa til studentene: Legg spesielt merke til den karakteristiske, vonde lukten fra halsen...

5. Jeg har hatt Odd Nordstoga som bordkavaler i bryllup. Dette var i 2002 i Haukeli i Telemark(det er som du sikkert vet ikke langt fra Mjonøy, Habben). Bruden var ungdomsvenn med den godeste Nordstoga, og Skorpionkvinnen fikk ham altså til bords. Nå er ikke jeg noen racer på smalltalk med folk jeg ikke kjenner, og "han Ødd" er heller ikke verdens mest taletrengte mann. Så det ble aldri den helt store, dype samtalen, men det var ellers hyggelig nok!

Så min lille løgn var altså:
2. Jeg har IKKE vært med i Harald Zwarts reklamefilm for melkesjokolade fra noen år tilbake. Det var min gode venninne som var med i den! Den med vikingene, som trodde de var kommet fram til England.

Vinnerne blir dermed EarlGrey og Røverdatter! Gratulerer!!

FIRE SANNHETER OG EN LØGN

Jeg rapper dette meme som ligger rundt på mange blogger nå, med fem ting om meg, hvorav en er løgn...
(og nå, søndag formiddag fant jeg ut at jeg var blitt tagget inne hos Bastet. Var det noen som sa noe om å være treg???)

1. Jeg har en gang blitt spydd ned på T-banen av en person som satt rett vis a vis meg.

2. Jeg var med i Harald Zwarts reklamefilm for melkesjokolade som gikk på TV for et par år siden.

3. Jeg har snakket med Leonard Cohen.

4. Jeg har blitt brukt som levende medisinsk eksempel på forelesning for legestudenter.

5. Jeg har hatt Odd Nordstoga som bordkavaler i bryllup.

Så er det bare å gjette i vei!

ÅTTITALLSMIMRING OG FNISING

Bortsett fra fredagskvelder og av og til Dagsnytt så er jeg ikke noen trofast NRK-seer. Men i går vaglet vi oss opp, datter 15 og jeg, for å se på kveldens utgave av en serie om åttitallet som NRK viser. Året det gjaldt i går var 1985, et år jeg husker veldig godt, et år det skjedde mye. Jeg tok eksamen i kunsthistorie den våren, det var karneval i Oslo, det var Live Aid-konserten som jeg satt klistret til skjermen og så på, og ikke minst - i slutten av september ble jeg mamma for første gang! Morsomt å se igjen en del av dette, de kunne vist mye mer, programmet burde vært lenger...
Men datter holdt på å fnise seg i hjel. Hun storlo av hårfrisyrene, av klærne, av stilen, av at skøyting på ski var uglesett, egentlig av alt. Jeg smilte jo også av mye, men ærlig talt - det var da ikke SÅ morsomt... jeg ble nesten litt snurt, og sa vel et eller annet om at bare vent, om tjue år så ler vi av klærne du har på deg i dag! Men egentlig var klærne den gangen rare og stygge, og veeldig rosa. Og korte smokingjakker på gutta... Vi er penere både når det gjelder klær og hår nå, det er jeg ganske sikker på - så får vi se hva dommen blir om ca tjue år!

En ting som også skjedde i 1985 var norsk seier i Melodi Grand Prix. På den tiden var undertegnede opptatt av å heve seg langt over mainstream-musikk, derfor så jeg ikke på TV den kvelden. Derimot var jeg på konsert, med Echo and the Bunnymen. Noen som husker dem? De var ganske store den gang, og likte seg godt i Norge. Bandet kom ut på scenen etter sin pause og startet opp med å gratulere Norge med seier! De hadde rett og slett sett på Grand Prix i pausen... Men ingen av oss trodde på dem, vi tok det som en stor fleip... Det var det jo ikke, og året etter var også Skorpionkvinnen & co klistret til skjermen da Melodi Grand Prix første gang ble sendt fra Norge.

Hvor var du den gangen Norge vant i 1985??

SIVILSTAND: SKILT

Noe av det verste jeg vet er å bli satt i bås!! Og betegnelsen "skilt" er en slik båssetting som provoserer meg. Når media uttaler seg, alltid negativt, om barn av skilte foreldre blir jeg sinna. For skilte foreldre er vel like individuelt forskjellige som det gifte foreldre eller enslige foreldre er.

Offentlige etater driver med båssetting i utstrakt grad. På selvangivelsen skal man alltid krysse av for sivilstand, og man er ikke enten enslig, samboende eller gift - nei, har en vært gift og gått ut av ekteskapet så henger sivilstand SKILT ved en resten av livet, tydeligvis! Selv i vår tid har ordet "skilt" en negativ klang. En litt fallen person, liksom...
Nå i formiddag var jeg inne på den nye MinSide på Norge.no. Et bra tiltak på alle måter. Men der også, registrert sammen med adresse, personnr osv. SIVILSTAND : SKILT. Hva er vitsen! Det har da ingen skattemessig betydning! Jeg er en voksen ENSLIG person som en gang har vært gift. Basta!!

Grrrrr........

FIN KRIM

Med tiden har jeg blitt mer og mer glad i å lese krim, det er muligens et alderstegn, men krim-genren har jo også virkelig fornyet og utviklet seg de siste ti-årene. De beste krimforfatterne nå skriver mye mer enn bare krim, like mye er det skarpe samfunnsobservasjoner og fascinerende personskildringer.

2.januar rigget jeg meg til i sofakroken med bok nr 3 av svenske Åsa Larsson, Svart sti heter den. Hennes to foregående bøker, som jeg likte godt, heter Solstorm og Spilt blod. Hovedpersonen i alle bøkene er juristen Rebecka Martinsson, som opprinnelig kommer fra Kiruna. Mesteparten av handlingen i bøkene er lagt dit. Viktige personer er også politietterforskerne Anna-Maria Mella og Sven-Erik Stålnacke
Åsa Larsson skriver utrolig godt og spennende, jeg koser meg virkelig med mange av hennes formuleringer og vinklinger. Likevel er jeg litt enig i det Ingvar Ambjørnsen skriver i sin anmeldelse, det hoppes litt for mye ut av spenningshistorien og inn i oppveksthistorien til enkelte av bi-personene. Boka er imidlertid så godt skrevet at dette ikke ødelegger for min leseopplevelse.
Jeg er ikke ferdig, gleder meg til å lese slutten i kveld. Anbefales til alle som liker god, spennende krim.

LITT VAGE NYTTÅRSFORSETTER

I år har jeg ikke klart å formulere noen helt klare og konsise nyttårsforsetter. De vanlige som jeg (og mange andre) alltid har er jo greie nok: Trene litt mer jevnlig og kanskje gå ned en kilo eller fire...
Men jeg synes godt om nyttårsforsettene til Bastet, og slutter meg vel i grunnen til dem!!

For øvrig har jeg sans for Nemis holdning til nyttårsforsetter...