mandag, september 29, 2008

Skorpionkvinnens fine kulturuke

Siste del av september har jeg vært på to konserter og et teaterstykke i løpet av en drøy uke. Det er uvanlig høy kulturopplevelses-faktor i forhold til normalen for mitt vedkommende, men absolutt noe å strekke seg mot...

Først var jeg på konsert med Savage Rose her i byen hvor jeg bor. Kan godt huske at jeg som tenåring på 70-tallet satt og lyttet til dem og beundret Anisettes fantastiske stemme. Det var flott å oppleve den i virkeligheten, Anisette er nå 62 år men med stemmeprakt og sceneutstråling helt på høyden. Det var tendens til magisk stemning i salen mot slutten av konserten.



Et par dager senere gikk turen inn til Oslo Spectrum, i følge med mine tre ungdommer og den søde dansk mand, for å oppleve Coldplay. Vi hadde også her en storartet konsertopplevelse. Til tross for at de evige konsert-naturlovene slo til: Den høyeste personen med det største håret stilte seg like foran meg, da jeg forflyttet meg fulgte den høye lyse på mystisk vis etter og sto fortsatt foran meg. Ved siden av meg sto de som danset mest utagerende uten å ense menneskene rundt seg, og bak meg sto ei tonedøv jente som skrålte med på alle sangene. Sistnevnte ble utsatt for opptil flere av Skorpionkvinnens drepe-blikk, uten at det hadde ønsket effekt. Dette er den første konserten jeg har vært på hvor jeg følte meg litt tilårskommen. De fleste andre blant publikum så ut til å være i 20-år alderen. Dansk mand og jeg lurer litt på om vi er de eneste over 40 som er Coldplay-fan...? Her i heimen har Viva la Vida surret og gått i CD-spilleren i tiden etter konserten, og den er bare super-bra. Basta!



Sist torsdag var jeg så enda en tur til Oslo, sammen med to av ungdommene mine, for å se Jokkes verdiløse menn på Torshovteateret. En super teater/musikkopplevelse. Skuespillerne gjorde rollefigurene så ekte at jeg var sikker på at jeg hadde sett dem på gatene rundt Oslo S. Gjennom hele stykket ble Jokke og Valentinernes musikk framført. Utrolig mye humor, men ettersom elendigheten for rollefigurene tiltok, satt latteren litt fast i halsen og vi fikk tårer i øynene i stedet.

søndag, september 14, 2008

På veien med musikk

I går var jeg en tur i Strømstad igjen. Litt påfyll i matskapet var på sin plass, i tillegg venter jeg besøk av sød dansk mand om noen dager, da er det viktig at jeg har godt øl å tilby. Og det er ikke til å komme bort fra at på systembolaget har de supert utvalg av øl, til under halve prisen av hva det koster i Norge. (jeg kjøpte weissbier, Mythos, av sentimentale årsaker, og Millers.
Denne gangen klarte jeg ikke å overtale noen til å bli med på svensketur, så jeg tok turen alene. Da er det viktig å ha god musikk i bilen. I går tok jeg med en CD som det var utrolig lenge siden jeg hadde hørt på, med gode gamle Crosby, Stills & Nash. Musikken deres tåler helt klart gjenhør selv etter så mange år. Denne her har jeg alltid vært spesielt glad i:

mandag, september 08, 2008

Jeg er fortsatt her!

Det har bare vært så mye annet å tenke på og forholde seg til i sommer. Nå har det allerede blitt september, med litt for mye høstvær i forhold til hva jeg kunne ønske. Hvor ble det av den deilige lange Indian Summer som jeg hadde bestilt hos værgudene?
Utenom min tidligere omtalte Portugal-ferie så har sommeren gått med til å takle TRE oversvømmelser i kjelleren, med tilhørende ødelagte ting som var oppbevart der. Den ene gangen var vannstanden nesten 1 meter. Da hjelper det lite at man har plassert ting i 30-40 cm høyde opp fra gulvet for å sikre seg mot vannskader...
Videre har jeg, sammen med storesøster, tømt mitt barndomshjem på vestlandet. De gamle foreldre har flyttet inn i "omsorgsleilighet" (hvor mye omsorg det er kan virkelig diskuteres), hvor de har det bra og trives. Så huset hvor mor og far har levd i 40 år uten å kaste NOE, måtte tømmes før det skulle selges. Det eneste man kan gjøre i en sånn situasjon er å stålsette seg og være beinhard i dette-må-vi-kaste-avgjørelsene. No sentimental feelings... eller så få som mulig!


Vi fylte opp en diger container. Fretex fikk komme og plukke med seg av møbler og ting, men de ville slett ikke ha alt vi ønsket å gi dem. Så enda noen tilhengerlass måtte kjøres til det lokale søppelanlegget før vi var ferdige. Det jeg angrer mest på at jeg kastet var min gamle store slitne blå bamse. Den var ikke særlig pen, men jeg elsket den høyt som barn. I min "usentimentale" tilstand kastet jeg den i containeren, lå så våken om natten og tenkte på den og bestemte meg for å dra opp og redde den. Men det hadde striregnet om natten og bamse (Bjørn Åge het den...) som var av typen fyllt med sagflis og var blitt søkk våt. Så jeg overlot ham likevel til en ublid sjebne på søppeldynga.

Helt usentimental klarte jeg ikke å være, både jeg og storesøster tok selvfølgelig med oss noen ting fra barndomsheimen. Det lille jeg skulle ha med fylte faktisk opp hele bilen da jeg skulle kjøre hjem til Østfold igjen. Nå er det overfylt i skuffer og skap her hos meg.

Dette er noe av det jeg hadde med fra barndomshjemmet:




Senere i sommer har jeg vært i København, hvor jeg blant annet endelig fikk se utstillingen med fotografier av Sally Mann. Til tross for alle intensjoner om å gjenta fjorårets suksess på Down on the farm måtte jeg droppe denne festivalen i år, men jeg deltok på Månefestivalen som frivillig medarbeider, her sees Skorpionkvinnen i full sving med å selge ølbonger til folket:

Sommeren 2008 er over, høsten er her og med den forhåpentligvis inspirasjon til litt mer aktivitet her i bloggen.