Rødvin eller liv på Mars

Se for dere et laboratorium, seriøs forskning pågår, man har tatt mål av seg til finne opp et verktøy for å påvise liv på Mars. Noe går litt galt, forskeren må bare innse at h*n ikke lyktes. Men søren, tenker h*n, dette må da kunne brukes til noe. Jeg ser for meg en iherdig og fantasifull utprøving før: Eureka!! Dette verktøyet er jo bare supert til å sjekke om rødvinen vil gi deg hodepine.

Dette er ikke fantasifull ønsketenking fra en migreneplaget skorpionkvinne. Det er faktisk dagens gladnyhet fra en dansk avis.

Gladnyheter er fint, det behøves spesielt her i lille byen nå om dagen, når man blant annet må slite med politikere som dette...

Hvordan få en bibliotekar til å føle seg ubrukelig...

Datasystemet med alle søkemuligheter er falt ut.

En kunde spør deg om bøker med illustrasjoner av en litt koselig kanin og en fin and. Du finner først fram noen fine faktabøker med fine bilder av de aktuelle dyrene, men nei - det skal være tegninger, ikke fotografier. Du finner så fram en fin og naturalistisk tegning av en stokkand. Nei, nei - det skal være en sånn kose-and! Du tenker deg nøye om, bildebøker med ender?? Din egen relativt velfungerende hjerne minner deg på en bildebok med ender, glad finner du den fram. NEI! De endene er stygge, det skal være søte, fine ender... Du har lyst til å holde et lite foredrag om moderne tendenser i bildebok-illustrasjoner, men holder munn. Du merker at kunden synes du er ganske håpløs som ikke klarer å finne det han vil ha. Du dropper kose-and og tenker kanin i stedet. Bildebøker med kanin? Du finner bøker om Rikki, en ganske søt, litt menneskeliggjort kaninunge. "Nei, den er stygg!" Lillesøster kanin? "Nei, ikke sånn jeg mente!" Ludde? "Nei, den ser jo helt tullete ut! Det skal være en kosete kanin, litt sånn disney-aktig." Lettet finner du fram en disney-bildebok med søt kanin. "Neei!! Den har jeg allerede! Jeg vil ha et alternativ til den kaninen! Kan du ikke bare søke på det i data`n, da?" Du svarer at desverre, akkurat nå i formiddag har datasystemet gått helt i krøll, dette skjer heldigvis ikke ofte. Dessuten har er det ikke så lett å få søkt opp "kose-and" eller "kose-kanin"... "Men det må jo finnes en mengde barnebøker med søte ender og kaniner i?" Eeh...nei, dessverre, det finnes ikke så mange, og de vi har er jo ikke søte eller fine nok?
Kunden trekker oppgitt på skuldrene og du ser at h*n tenker lite hyggelige ting om din faglige innsikt i det h*n gir opp og går sin vei.

Du står igjen og føler deg litt dum og ubrukelig...

FESTIVAL-LIV

Årets Down on the Farm-festival ble, i likhet med fjorårets, vellykket på alle måter. Etter en våt, blåsende og kald juli måned var det nesten utrolig at været første helga i august var ganske så bra. Sukkerspinnengelen og undertegnede klarte i felleskap å få satt opp mitt mye omtalte hustelt relativt fort og greit. Litt fikling med hvor de forskjellige stengene skulle være ble det, men det var tross alt ca ti år siden jeg sist hadde satt det opp. Her er teltet i all sin prakt:

Legg merke til den fine hagenissen og rosa frosken. Litt pynt foran teltet var på sin plass syntes vi, og var riktig stolte over de fine tingene. Natt til søndag var begge to på mystisk vis borte, søndag formiddag dukket heldigvis frosken opp, den hadde hoppet opp i blomsterkassen til de unge kjekke guttene noen telt lengre opp. Hagenissen så vi aldri igjen, kanskje den fant et bedre hjem ved et annet telt...?

Etter strabasene med teltet var det på tide med mat og drikke, festivalens eneste irritasjonsmoment oppsto da vi måtte stå i kø i godt over halvtimen for å kjøpe bonger, deretter ny laaang kø for å få kjøpt (relativt dyr) mat. Men med mat i magen og øl i glasset var det tid for musikk. Vi hørte Sivert Høyem og The Volunteers. Fin konsert, litt mer rocka enn Madrugada. Spesielt begeistret var Sukkerspinn, hun hang foran scenen og sendte lange blikk opp til Sivert.

Deretter var det lørdagens headliner, Bryan Ferry. Han leverte er profft og lekkert show, både lyd, regi- og lysmessig.

Etter Ferry-konserten var det tid for The Campfire Stage, en liten scene langt nede i skogkanten ved en kornåker. Fredagsnatten var det Jackie Leven som var vert, og flere av musikerne fra dagens konserter deltok utover natten. Stemningsfullt og intim stemning, nesten verdt hele billetten alene... Det var stjerneklart og måneskinn, og med vakker musikk fra den lille scenen ble det nesten magisk.

Lørdag formiddag kjørte vi tur til Strømstad, i tillegg til å handle og gå på do, gikk vi på kafe:

Tilbake i teltet satte vi oss til å vente på Habben og Hjorthen, som hadde meddeldt sin ankomst, og også sin interesse for min medbrakte single malt whiskey. Det varte og rakk før de dukket opp, det er nemlig ikke alle som sjekker kart ol før de kjører av gårde. Da de endelig kom var det jo veldig hyggelig å bli kjent med dem da, det skal sies. Hos Habben kan man lese en rapport bl.a. om musikken på lørdagen. Jeg nøyer meg med å ta med et bilde av de jeg kanskje likte best av de store-scene konsertene, Danny & Dusty (Dan Stuart fra Green on Red og Steve Wynn fra The Dream Syndicate)

Etter å ha hørt dem og sett og hørt det utrolige sceneshowet til Flaming Lips, tuslet vi ned til Campfire-stage igjen. Like stemningsfullt og fint som kvelden i forveien, og denne gang hadde vi med en lerke på lomma inneholdende Jägermeister. Spesielt Habben satte pris på lommelerkas innhold, noe som tydelig kan sees på bildet han insisterte på å ta. Av en eller annen grunn har dobbeltsynet hans slått inn på selve bildet!




Bildet som jeg tok selv av samme motiv ble selvsagt mye bedre:

Her ser vi John Paul Jones, Chip Taylor, Robyn Hitchcock og Kendel Carson, pluss en jeg ikke vet hvem er (kanskje Hjorthen vet??)

Etter en liten tur innom låven hvor vi hørte slutten av Hayseed Dixies konsert, vinket vi farvel til våre nye venner Hjorthen og Habben, som skulle prøve å finne veien gjennom de svenske skoger. Borte ved teltet til noen andre kjente var det nachspiel, så det ble sent/tidlig før vi krøp oppi soveposene. Søndag formiddag ble tilbrakt i lett tilbakelent tilstand, før telt og det hele ble pakket ned. Vi var alle enige om at det hadde vært en særs fin festival og at vi gjerne kommer tilbake neste år.

BIKKJA SKAL HOLDES VEKK!!

Et innlegg inne hos Hjorthen fikk meg til å tenke på en noe dårlig erfaring med menn og bikkjer. I kommentarfeltet der inne spør Kent om bikkja skal inviteres med... Jeg vil umiddelbart svare et klart og tydelig NEI! Ingen bikkjer ved bordet, ingen bikkjer ved (eller i) senga!

Det var for noen år siden, jeg var plutselig blitt singel for første gang siden jeg var 17 år. Før jeg klarte å venne meg til den situasjonen (det har jeg nå...) var jeg litt smådesperat ute på dating. Så traff jeg en hyggelig fyr, normal og kjekk på (nesten) alle måter. Vi hadde ikke kjent hverandre særlig lenge før det ble aktuelt med et lite overnattingsbesøk hjemme hos ham. Der fikk jeg hilse på bikkja hans, en vennlig og grei hund...jeg liker i utgangspunktet bikkjer, og de liker også meg. Men, det går en grense et sted, og for meg er det soveromsdøra. I hvert fall hvis man skal foreta seg andre ting enn å sove... Det skulle definitivt vi denne kvelden, så jeg stusset på at bikkja ble med opp og at døra ikke ble lukket. Nå jeg er jo litt forsiktig og konfliktsky, så ikke turde jeg si noe. Så der lå jeg da, i het førstegangselskov mens bikkja var begeistret tilskuer. Den ville nok gjerne være med på moroa også, men hundeieren hadde gudsjelov vett til å dytte hunden ned når den prøvde å hoppe opp i senga. Det høres sikkert litt teit ut å innrømme at man er sjenert for ei bikkje, men hjelpe meg, jeg var det der og da. Skorpionkvinnen er svært lite ekshibisjonistisk av seg, tilskuere i intime situasjoner aksepteres ikke, selv ikke en hund. Selvfølgelig var det dumt å ikke si noe om dette til hundeieren, men det er ikke alt som er like lett å snakke om når man ikke har kjent noen så lenge.

Et par uker senere kom hundemannen på helgebesøk til meg. Medbringende bikkje. Jeg var litt mindre sjarmert av både mann og hund nå, men tenkte jeg fikk jo gi dette en sjanse likevel. I anledning besøket hadde jeg lagt meg i selen og laget nydelig mat til oss. En av mine spesialretter, som tar lang tid å lage, og med mange fine og gode ingredienser. Jeg hadde laget rikelig, med tanke på å ha til middager sener i uka. Så kom hundemannen på at, oj, han hadde helt glemt å ta med hundemat. Men ikke noe problem mente han, bikkja kunne bare få resten av middagen vår. Det var da jeg så på hunden slafse i seg store mengder av min veltillagede og fine mat jeg skjønte at dette forholdet uansett ikke hadde noen framtid...

DUMME TING SOM FOLK GJØR

I likhet med LordX så synes jeg at folk som trykker mange ganger på samme knapp, heisknapper f.eks., er både irriterende og litt dumme. Senest i dag sto en dame foran meg og ventet på heisen, hun trykket og trykket - trodde hun virkelig at heisen kom fortere av det? Når klokka er halv fem og du skal ta heis i byens mest sentrale kjøpesenter så er du ikke alene om det, liksom...! Jeg har forresten en kollega som driver med det samme overfor heisen på jobben - men der er jeg storsinnet og prøver å late som jeg ikke legger merke til det.
Folk som reiser med fly gjør også dumme ting. Hver eneste gang jeg har reist de siste par årene og skal passere automaten i gaten med mitt kredittkort, så står det noen der og fomler og skjønner ikke at den automaten er for de som reiser billettløst.
Og når man så kommer inn i flyet så stopper folk opp i midtgangen for å kle av seg, plassere håndbagasje osv, uten tanke for de hundre som står bak og skal forbi. Er det så vanskelig å forstå at man skal ta et lite skritt inn i seteraden og slippe folk forbi??
Og du som satt på rad 6A på siste fly fra Gardermoen til Haugesund forrige fredag, tror du jeg syntes det var deilig å ha den sure sokke-foten din plassert på armlenet mitt. Hold føttene for deg selv neste gang! Ellers klyper jeg deg skikkelig hardt i stortåa!

UT Å STJÆLE DØRVRIDERE...

Det er utrolig hva folk kan finne på å stjele. Vi ble både overrasket og litt lange i maska på jobben min i dag, da vi så hva som var stjålet fra damedoen. Huset jeg jobber i er ca 80 år gammelt og fredet, og mange originale detaljer er tatt godt vare på. Blant annet en del dørvridere av en spesiell type, en oval messingknott som man vrir på. Disse må tydeligvis være attraktive, for en eller annen har tatt seg bryet med å skru ned to stykker fra dørene på damedoen og ta dem med seg. Utrolig.

Sånn ser dørvriderne ut:












Og sånn så dodørene ut i dag:













Dette minner meg litt om en episode i AbFab hvor Patsy var villig til å skru ned et ekstra stilig dørhåndtak fra en bygning i New York (WTC??) for å ta med hjem til Edinas nye kjøkken.

Jeg er forresten veldig glad for at ikke noen var ute for å stjæle biler sist mandag. Da sto bilen min parkert utenfor jobben med bilnøkkel pent plassert i låsen på utsiden av bildøra helt fram til kl sju om kvelden. Flaks for meg at tyvene foretrekker antikke dørvridere...