FESTIVAL-LIVÅrets Down on the Farm-festival ble, i likhet med fjorårets, vellykket på alle måter. Etter en våt, blåsende og kald juli måned var det nesten utrolig at været første helga i august var ganske så bra.
Sukkerspinnengelen og undertegnede klarte i felleskap å få satt opp mitt mye omtalte hustelt relativt fort og greit. Litt fikling med hvor de forskjellige stengene skulle være ble det, men det var tross alt ca ti år siden jeg sist hadde satt det opp. Her er teltet i all sin prakt:
Legg merke til den fine hagenissen og rosa frosken. Litt pynt foran teltet var på sin plass syntes vi, og var riktig stolte over de fine tingene. Natt til søndag var begge to på mystisk vis borte, søndag formiddag dukket heldigvis frosken opp, den hadde hoppet opp i blomsterkassen til de unge kjekke guttene noen telt lengre opp. Hagenissen så vi aldri igjen, kanskje den fant et bedre hjem ved et annet telt...?
Etter strabasene med teltet var det på tide med mat og drikke, festivalens eneste irritasjonsmoment oppsto da vi måtte stå i kø i godt over halvtimen for å kjøpe bonger, deretter ny laaang kø for å få kjøpt (relativt dyr) mat. Men med mat i magen og øl i glasset var det tid for musikk. Vi hørte Sivert Høyem og The Volunteers. Fin konsert, litt mer rocka enn Madrugada. Spesielt begeistret var Sukkerspinn, hun hang foran scenen og sendte lange blikk opp til Sivert.
Deretter var det lørdagens headliner, Bryan Ferry. Han leverte er profft og lekkert show, både lyd, regi- og lysmessig.
Etter Ferry-konserten var det tid for The Campfire Stage, en liten scene langt nede i skogkanten ved en kornåker. Fredagsnatten var det Jackie Leven som var vert, og flere av musikerne fra dagens konserter deltok utover natten. Stemningsfullt og intim stemning, nesten verdt hele billetten alene... Det var stjerneklart og måneskinn, og med vakker musikk fra den lille scenen ble det nesten magisk.
Lørdag formiddag kjørte vi tur til Strømstad, i tillegg til å handle og gå på do, gikk vi på kafe:
Tilbake i teltet satte vi oss til å vente på Habben og Hjorthen, som hadde meddeldt sin ankomst, og også sin interesse for min medbrakte single malt whiskey. Det varte og rakk før de dukket opp, det er nemlig ikke alle som sjekker kart ol før de kjører av gårde. Da de endelig kom var det jo veldig hyggelig å bli kjent med dem da, det skal sies. Hos Habben kan man lese en rapport bl.a. om musikken på lørdagen. Jeg nøyer meg med å ta med et bilde av de jeg kanskje likte best av de store-scene konsertene, Danny & Dusty (Dan Stuart fra Green on Red og Steve Wynn fra The Dream Syndicate)
Etter å ha hørt dem og sett og hørt det utrolige sceneshowet til
Flaming Lips, tuslet vi ned til Campfire-stage igjen. Like stemningsfullt og fint som kvelden i forveien, og denne gang hadde vi med en lerke på lomma inneholdende Jägermeister. Spesielt Habben satte pris på lommelerkas innhold, noe som tydelig kan sees på bildet han insisterte på å ta. Av en eller annen grunn har dobbeltsynet hans slått inn på selve bildet!
Bildet som jeg tok selv av samme motiv ble selvsagt mye bedre:
Her ser vi John Paul Jones, Chip Taylor, Robyn Hitchcock og Kendel Carson, pluss en jeg ikke vet hvem er (kanskje Hjorthen vet??)
Etter en liten tur innom låven hvor vi hørte slutten av Hayseed Dixies konsert, vinket vi farvel til våre nye venner Hjorthen og Habben, som skulle prøve å finne veien gjennom de svenske skoger. Borte ved teltet til noen andre kjente var det nachspiel, så det ble sent/tidlig før vi krøp oppi soveposene. Søndag formiddag ble tilbrakt i lett tilbakelent tilstand, før telt og det hele ble pakket ned. Vi var alle enige om at det hadde vært en særs fin festival og at vi gjerne kommer tilbake neste år.
