mandag, september 18, 2006

PÅ TUR...

I dag morges dro fjortisdatter avgårde på skogstur med klassen, retur i morgen ut på dagen en gang.

Pakking foregikk sent, sent søndag kveld:

Jeg: Du må huske å ta med gummistøvler!! Det er meldt regnvær.
Datter: Er du gæær`n. De har jeg bare ikke plass til!!
Jeg: Da kan du vel reise i dem, og heller putte joggeskoa i sekken...
Datter: Eeh! Hva tror du om meg. At jeg liksom skal gå rundt i gummistøvler på vei til skolen nå...aldri i livet!!

Litt etterpå:
Jeg: Regnbukse tar du med i hvert fall!!!!
Datter: Det er ikke plass....
Jeg: Den regnbuksa er så lett og tynn, den SKAL du ha med!!!
Datter: ok, ok.... (regnbukse blir tydeligvis pakket ned)

I dag morges, like før avgang til skolebussen:
Datter kommer ned trapp, ferdigpakket. Bagasjen er en litt stashy bag pluss en stappfull sort plastbærepose.
Jeg: Hva tenker du på?? Er DET bagasjen din? Hvorfor har du ikke pakket sakene i den fine nye tursekken (som hun fikk i konfirmasjonspresang av meg...)??
Datter: Altså, mamma, jeg skal til tannlegen i byen i morgen, rett fra turen. Og jeg kan bare ikke gå gjennom BYEN med en sånn diger tursekk. Det vil jo bare se helt teit ut. Det passer ikke stilen min i det hele tatt!
Jeg:...........(blir stum...)



Datter drar blid og glad avsted.
Og Skorpionkvinnen forstår at det er veldig, veldig lenge siden hun var fjorten...


søndag, september 17, 2006

VINTERVED OG STRØMKRISE



Flott vedstabel er nå på plass i min carport. Stablet etter alle kunstens regler, dette er noe både ungene og jeg kan! Denne husstand satser hardt på vedfyring når den mørke årstid snart legger sin kalde,klamme hånd over oss. Med varslede rekordhøye strømpriser er det den muligheten vi har for å holde strømregningene på et nogenlunde overkommelig nivå. Men regjerings-tilskudd kan jeg bare glemme, min vedovn er fra 80-tallet. Det hadde sikkert vært både energi-økonomisk og miljøvennlig å bytte den ut med pelletsovn eller en moderne vedovn. Men ikke særlig smart for min privatøkonomi på kort sikt, for penger til dette har jeg ikke. Og når huset allerede er belånt sånn ca til takrennene og renta stiger, så er det å få det hele til å gå rundt økonomisk fra måned til måned en ikke så liten utfordring når man lever alene. Å låne 20-30 000 ekstra for å kjøpe pelletsovn er uaktuelt. Å låne 100 000 for å etterisolere et kaldt 50-tallshus er enda mer uaktuelt.

Jeg er skuffet over at regjeringens tiltak for å avhjelpe høye strømpriser kun er dette pelletsovn-tilskuddet. Det er urettferdig - man gir penger til folk som allerede har penger nok (eller nesten nok) til å kjøpe seg en dyr ny ovn. Det er klart at regjeringen vil påvirke folk til å kjøpe det de mener er miljøvennlige ovner. Men å kalle dette for en hjelp mot økte strømpriser for vanlige folk, er å snu det hele litt på hodet. Skal man gjøre noe som hjelper alle får man finne på noe annet. Hva med for eksempel å legge inn et "strømkrise-fradrag" på inntekten i årets skatteoppgjør?? Jeg er ingen økonom, så dette kan jeg ikke nok om, men hadde ikke en slik ordning vært mer rettferdig?

Noe av problemet her i landet er overforbruk av strøm, såpass har jeg også skjønt! Nordmenn vil ha masse lys, varmkabler overalt, vi vil dusje flere ganger om dagen i varrrmt vann, vi bruker elektriske duppeditter av alle slag, tørketromler, terrassevarmere osv. osv.
Men her har skorpionfamilien faktisk ganske god samvittighet. Vi slukker lys, vi bruker genser og tøfler om vinteren, vi overdriver ikke dusjingen (tror ikke vi lukter vondt....), tørketrommel har aldri vært innenfor døren her, vedfyring er hovedvarmekilde, vi passer på å senke (les: skrus ofte helt av så vi fryser rompa av oss når vi står opp) innetemperaturen om natten. Derfor vil jeg slippe å høre en eller annen statsråd gjenta at man får bare ta på seg en genser eller dusje FEM minutter KORTERE.





onsdag, september 13, 2006

MYE Å TENKE PÅ: OM KRIG OG FRED OG TERROR OG UNGDOM OG JOBB OG SÅNN...

Stille, stille har det vært i lille bloggen min i det siste - men ikke i hodet mitt, der har det surret rundt litt for mange tanker. Har ikke funnet roen til å sitte foran tastaturet, men nå er det på tide å skrive litt igjen!

DA BLE JEG GLAD:
Alltid litt å bekymre seg over når man har barn/ungdom i huset! Sønn på 17 var i år søker til lærling-plass, han har gått to år på videregående. Vi var optimistiske, gutten er grei, hyggelig og flink til å jobbe. Men hele sommeren gikk uten napp hos noe firma. Hele august gikk. De fleste andre unge vi kjenner var i gang med skole. Nesten alle i klassen han gikk i hadde fått lærlingplass. Husets unge mann var aktiv, ringte og sendte søknader. Ingenting skjedde. Så ble han innkalt til intervju, han syklet glad avsted til tross for at han var syk og hadde feber. Fortsatt skjedde ingenting, jeg tenkte i mitt stille sinn at han muligens ikke hadde gitt så godt inntrykk siden han var syk. Jeg begynte å tenke på alternativer for ham, skulle han kanskje fortsette på skole likevel? Hadde han/vi valgt helt feil da han satset på håndtverks-fag? Søvnproblemer er relativt ukjent for meg, men flere nattetimer ble tilbrakt liggende våken og gruble på hva vi skulle gjøre...
Så ringte telefonen, nesten to uker etter intervjuet. Han var blitt tatt inn som lærling. O hvilken glede!! Hele familen jublet. Sist mandag startet han opp, kjekk kar på vei til å bli en skikkelig handy-håndverker! Og jeg gleder meg storlig over det, endelig en håndtverker i familen, her er det fra før overfylt av lærere, akademikere osv.

DA BLE JEG RØRT:
I likhet med mange andre, satt vi mandag og så på 9/11 dokumentaren på NRK. Godt og gripende laget, etter min mening. Barna ble også veldig grepet av det, tårene rant hos fjortis-datter. Jeg foreslo hun kunne heller gjøre noe annet hvis hun ble så trist, men: "nei, jeg vil se på dette selv om det får meg til å gråte" sa hun. Jeg ble spesielt rørt av å se og høre brannmannens historie. Han som sammen med noen kolleger og damen de prøvde å hjelpe ikke kom seg ut da det nordre tårnet raste. Men som likevel på mirakuløst vis overlevde og ble reddet ut. Jeg kan nesten ikke forstå at man etter å ha opplevd noe sånt kan sitte rolig å fortelle, smile. Han var så flott, det lyste av ham. En helt, et godt menneske. Det er når jeg ser eller hører om mennesker som ham at jeg til tross for all elendighet, krig og terror tenker at det likevel finnes håp...

NÅ TENKER JEG PÅ AFGHANISTAN:
Jeg velger å tro at det finnes håp om frihet og fred i Afghanistan. En god dansk venn reiste i natt avsted dit for å delta i de danske ISAF-styrkene som er med i Afghanistan. Avdelingen han hører til er plassert syd i landet, der har det vært harde kamper mot Taliban en tid nå. Om det er riktig eller galt at Nato og USA har gått inn med militærstyrker i landet der, er ikke noe jeg kan ha en sikker mening om. Men at fundamentalister/fanatister som Taliban bør bekjempes, det er jeg overbevist om!
Det er nifst når noen man er glad i skal være et sted hvor det faktisk er krig. Og litt rart for en gammel ikkevolds-forkjemper som meg å nå ha en god venn som er militær og skal ut og kjempe. Heldigvis har jeg med årene fått et mye mer nyansert syn på militær-vesen enn det jeg hadde som menings-bastant 20-åring. Så har jeg også fått enorm respekt for den jobben som min danske venn gjør, ettersom jeg har fått vite mer om den. Han er bl.a.ekspert på bomber og miner, og er med på å fjerne mye at de uhumskhetene som ligger igjen etter tidligere stridigheter, noe som har stor betydning for sivilbefolkningen.
Nyheter fra Afghanistan blir verdsatt høyt i Skorpionheimen i tiden fremover, man får ikke vite så mye i norske medier, så det er jamen godt at andre lands aviser kan leses på nettet.




søndag, september 03, 2006

PANNEKAKER, IGJEN


Hva er det beste man kan finne på en regnfull søndag formiddag? Her i heimen er svaret LAGE NOE GODT! Derfor ble det i dag sen frokost med amerikanske pannekaker. Det er bare sååå godt, og både skorpionmamma og barn er salige i blikket (og i magen...)

Oppskrift har jeg lagt ut tidligere, men gjentar den. Anbefales ennå en gang!

REAL AMERICAN PANCAKES
4 dl cultura naturell/kefir
3 egg
4 ss smeltet smør
snaue 5 dl hvetemel
1/2 ts natron (det bør være natron, bakepulver blir ikke det samme)
1 ts salt
5 ss sukker

Cultura, egg og smeltet smør piskes lett sammen.
Alt det tørre blandes sammen i en annen bolle. Egg/melkeblandingen helles i melblandingen. Blandes såvidt sammen (må ikke røres for mye!!) Stekes i teflonpanne uten fett, på middels varme. De slipper pannen uten problem. Amerikanske pannekaker er ganske små og litt tykke. Jeg pleier å steke tre om gangen i min stekepanne.
Serveres varme, med meierismør og lønnesirup.

Mmmmmmm......

GODE TIPS FRA MOR TIL SØNN

Kommunikasjon mellom kvinner og menn er slett ikke alltid like enkelt:




I sin siste KRF-post har LordX en idé om at menn trenger en kjærestehvisker. En fin tanke, det!
Som mor til to etterhvert store sønner har jeg sett mitt ansvar i så måte. Jeg har i årenes løp gitt dem en del tips om hva som er greit å si eller ikke si til jenter/kjærester. Og at jenter kanskje noen ganger mener noe annet enn det de sier.
Et av de viktigste rådene, som vi ofte repeterer er dette:
Hvis en jente/kjæreste noen gang spør deg: Ser jeg tykk ut i denne buksen?(evt jakken/kjolen/skjørtet)
Riktig svar, alltid,uansett og uten å nøle et eneste sekund:
Nei, Nei! Selvfølgelig ser du ikke tykk ut!!