Fredags-Bibliotek-Info

(Fredagens FBI-post kommer allerede torsdag kveld denne uken, av den enkle grunn at i morgen tidlig befinner undertegnede seg på vei til Stockholm.)

Ukens BibliotekInfo presenterer en kampanje for bibliotekbruk og lesing, her representert ved de fire S-er. Bibliotekvennene Salma, Susan, Sean og S-kvinnen ønsker deg velkommen:

KVALMENDE?

Det pågår en debatt om kvinnedagen her. Siv Jensen sier hun får en kvalmende følelse av norske feminister. Det spørs om ikke det er flere enn meg som faktisk får en kvalmende følelse av mye av det som Fr.Jensen står for også...
Kathrine Aspaas derimot, skriver meningsfullt og godt om saken, som alltid!

KVINNEDAGEN




I anledning 8.mars vil jeg gratulere alle kvinner her i bloggeverden med dagen!

Selv om ikke jeg har bidratt med noe til 0803-bloggen er det mange som har skrevet gode innlegg der, ta en tur inn dit og les!

FIN DANSK FILM

Jeg har alltid hatt sans for det danske! Kan hende ble jeg påvirket i tidlig levealder, jeg tilbrakte deler av mitt første leveår i København, det kan ha satt sine spor...
Danske bøker, dansk film og fjernsyns-serier, deilig dansk mat, danske menn....hold du kæft, hvor er det skide fint!!

Sist søndag så jeg en dansk film som nylig er sluppet på DVD, Drømmen heter den. En gripende og fin film med gode skuespillerprestasjoner. Handlingen foregår i 1969, vi møter bondegutten Fritz. Han begynner på provins-skolen som ledes av en tyrannisk og maktsyk rektor, Lindum-Svendsen.

Filmen berører tema som maktmisbruk, frykt, opprør, retten til å være seg selv. Fritz og foreldrene hans tar opp kampen mot den grymme rektor. Gutten som spiller Fritz, Janus Dissing Rathke, gjør en fantastisk jobb. Rollen som en ung og annerledes lærer, Freddie Svale, spilles av Anders W. Berthelsen, også kjent som Palle fra Krøniken. Han spiller som alltid godt, men i filmen her har han en meget underlig 60-talls frisyre....

Filmen fikk Krystallbjørn ved Kinderfilmfest under Berlinfestivalen i 2006. Men det er ikke noen utpreget barnefilm, etter min mening. For dette var en film som begge gutta mine på 18 og 21 og jeg selv ble veldig grepet av, den anbefales på det varmeste!

HIT VIL JEG DRA!

I fjor var jeg på Down on the farm-festivalen i Enningdalen utenfor Halden, det var herlig musikk, sol, sommer, festivalcamping, øl, kan man ønske mer?
Nå begynner årets program å ta form, mye spennende - bare les her! Jeg kommer ganske sikkert til å dra på årets festival, noen flere som blir med?
Det blir til og med garantert banjomusikk (Habben?? ;-))

FBI - FREDAGS-BIBLIOTEK-INFO

Jeg feirer ett års jubiléet med å innføre en fredags-tradisjon, FBI.
Dagens bibliotek-info er et hint til alle kjekke, helst single menn. Bibliotek er finfine jaktmarker!

ETT ÅR I DAG!!

I dag er det nøyaktig et år siden jeg skrev min første bloggpost!
Underlig hvor fort et år går, jeg synes ikke det er lenge siden. Da jeg startet med egen blogg hadde jeg ikke noen klar tanke om bestemte tema jeg ville skrive om, jeg hadde bare lyst til å skrive litt. Så bloggen min har foreløbig vært en slags "dagbok/hverdags-blogg" uten å gå inn på de mest personlige tingene. Større ambisjoner enn det har jeg heller ikke hatt.

Jeg kommer fortsatt ikke til å være særlig politisk her inne i bloggen, selv om noen av meningene mine vel skinner igjennom av og til. For jeg HAR meninger og tanker om mye av det som skjer i verden, men jeg er så mye mindre skråsikker på ting nå enn da jeg var helt ung. Dermed synes jeg ofte det er vanskelig å gå ut med bestemte synspunkt. Og så er jeg ikke så lite konfliktsky, har ikke lyst til innvolvere meg i tøffe debatter av politisk art i kommentarfeltet heller.
Mye tyder på at bloggen min derfor fortsetter i samme gate som dette første året. På ingen måte hverken den morsomste eller mest interessante, men den er grei nok for mitt bruk.

Kommentarer fra dere som av og til titter innom her blir også satt stooor pris på.

Noe av det morsomme med blogging er å få kommentarer fra andre, og å kommentere selv, så jeg er flittig innom mange av dere medbloggere og slenger litt med leppa....

Jeg blir stadig imponert over så mye gode skriveferdigheter og formuleringsevne som finnes der ute blant bloggerne, dere får meg til å le, reflektere, nikke gjenkjennende, gråte....

Så om jeg en gang i blant får til et snev av dette i bloggen min, er jeg storfornøyd!

KUNNE BARE IKKE LA VÆRE...

denne posten kan kanskje ikke kategoriseres innenfor barnelitteratur selv om bildet er av Daniel Radcliffe/Harry Potter.

Jeg sier i hvert fall bare: For et vakkert vakkert syn!

*sukk*

Bildet har jeg rappet fra dagens Dagbla...

DUMME TING SOM JEG GJØR

I dag skulle jeg sette nytt sim-kort i mobilen min.Det burde ikke være noe problem i det hele tatt, jeg har hatt et langt og emosjonelt forhold til diverse mobiltelefoner i over 7 år, så den minste sak var å åpne telefonen og sette inn den lille brikken. Trodde jeg! Nåværende mobil har vært i min eie i ca et år og jeg har aldri hatt behov for å åpne dekselet før i dag. Så fikk jeg det ikke til! Jeg gjorde mange forsøk og vurderte å ta diverse hjelpemidler i bruk, bende opp med kniv var bl.a. i tankene mine. Når man har vært uten kontakt med mobilnettet i nesten 20 timer, blir man jo en smule desperat. Jeg besinnet meg heldigvis, ventet tålmodig til arbeidsdagen var slutt og gikk noe beskjemmet til butikken hvor telefonen var kjøp for å få hjelp. Den unge gutten som sto der brukte ca 1/2 sekund på å åpne dekselet for meg. Det er da jeg som kvinne på førtiognoe føler meg ganske dum.

Men jeg fikk mobilen opp og gå igjen, det er viktig, jeg er absolutt villig til å bli plassert i kategori dum kvinne uten peiling bare jeg får mobilen til å fungere!!

JEG KAN FLY

Ofte drømmer jeg at jeg kan fly! Fly i luften helt selv, ikke inne i et fly altså! Det er så utrolig deilig, en enorm glede og frihetsfølelse fyller meg når jeg flyr sånn. Jeg svømmer i luften på en måte. Og i drømmen er det ikke rart i det hele tatt, men helt normalt.
Jeg skulle ønske jeg kunne fly sånn i virkelighetens verden også

.

(Når jeg tenker meg om så flyr jeg omtrent sånn som Peter Pan og Wendy gjør i Disney-filmen, hmmm.... Men jeg har aldri truffet Peter Pan i drømmen min da, det ville jeg helt sikkert ha husket....)

DUMME TING SOM FOLK GJØR

I likhet med LordX så synes jeg at folk som trykker mange ganger på samme knapp, heisknapper f.eks., er både irriterende og litt dumme. Senest i dag sto en dame foran meg og ventet på heisen, hun trykket og trykket - trodde hun virkelig at heisen kom fortere av det? Når klokka er halv fem og du skal ta heis i byens mest sentrale kjøpesenter så er du ikke alene om det, liksom...! Jeg har forresten en kollega som driver med det samme overfor heisen på jobben - men der er jeg storsinnet og prøver å late som jeg ikke legger merke til det.
Folk som reiser med fly gjør også dumme ting. Hver eneste gang jeg har reist de siste par årene og skal passere automaten i gaten med mitt kredittkort, så står det noen der og fomler og skjønner ikke at den automaten er for de som reiser billettløst.
Og når man så kommer inn i flyet så stopper folk opp i midtgangen for å kle av seg, plassere håndbagasje osv, uten tanke for de hundre som står bak og skal forbi. Er det så vanskelig å forstå at man skal ta et lite skritt inn i seteraden og slippe folk forbi??
Og du som satt på rad 6A på siste fly fra Gardermoen til Haugesund forrige fredag, tror du jeg syntes det var deilig å ha den sure sokke-foten din plassert på armlenet mitt. Hold føttene for deg selv neste gang! Ellers klyper jeg deg skikkelig hardt i stortåa!

GRUMPY ME

I dag er jeg en smule fed up av unger som hyler, løper, klatrer, herjer, slukker lys, leker i heisen. I likhet med klovnen inne hos LordX, kunne jeg godt tenke meg å banke noen av dem.
Men, siden man ikke kan gjøre sånt, nøyer jeg meg med å sette opp en liten liste over barnebok-titlene vi aldri fikk lese:

Du er annerledes - og det er ikke bra.

Gutten som døde av å spise alle grønnsakene sine.

Pappas nye kone, Robert.

Steder mamma og pappa gjemmer kule ting.

Hammere, skrutrekkere og sakser: En Slik-gjør-du-det-bok.

Barnas store haike-håndbok.

Maria var så slem at mammaen hennes sluttet å være glad i henne.

Nysgjerrige Nils og høyspentgjerdet.

Alle katter og hunder havner i helvete.

Den lille pysa som sladret.

Noen katter kan fly.

Nok er nok, du skal adopteres bort.

Bestefar får en likkiste.

Hvorfor kan ikke herr Gaffel og frøken Stikkontakt være venner?

Pusur får kattekreft.

Pappa drikker fordi du griner.

Fremmede har det beste smågodtet.

Hyl, spark og grin deg til din vilje.

Du var en ulykke.

Ting rike barn har, men som du aldri vil få.

Pop! sier hamsteren og andre morsomme mikrobølge-leker.

Mannen i månen er faktisk Satan.

Marerittene dine er sanne.

Hvor vil du helst bli begravet?

Egg, dopapir og din skole.

Onani på 1, 2, trheeeee.

Hvorfor du uten hjelm sykler fortere.

Skogbrann for viderekommende.

Røyk eller snus, hva er best for deg?

PROMOTION

En gang tidligere har jeg skrevet om dem, og nå gjør jeg det igjen! I går var jeg og eldstesønn på konsert i Moss og hørte på bandet til tanteungen min, The Alexandrian Quartet. En fin opplevelse, ikke bare fordi jeg er stolt tante men og fordi de spiller bra. 70-talls inspirert rock, er vel en grei karakteristikk. Mesteparten av materialet deres står vokalist Odd Martin Skålnes for. Han har en spesiell og god stemme.

Oslofolk har en fin anledning til å høre dem i morgen, lørdag 24.2. Da spiller de på Mono kl 18, gratiskonsert!

VINTERVÆR

Vi som ikke befinner oss i snøvær på sørlandet får være glade for det. Dramatisk har det sikkert vært for de som ble sittende på E-18 natten over. Men å kalle det ekstremvær er vel å ta litt vel i, det har da vært mange vintre før om årene at det har lavet ned med snø i denne landsdelen. Jeg tenker som så at dette er sammenfall av mange uheldige omstendigheter: Stor trafikk pga vinterferie, trailere med for dårlige dekk i forhold til føre, for liten kapasitet når det gjelder brøyteredskap og mannskap. Spesielt det siste vet jeg at er en salderingspost i mange kommunale budsjetter, sikkert også hos Statens vegvesen (Mesta). Det nytter ikke å hoste opp ekstra redskap og mannskap på en-to-tre når man kanskje gjennom flere år har kuttet her.
En eller annen journalist har funnet på et nytt ord også, "snøofrene" høres litt dramtisk og flott ut...
Jeg vet jeg ikke burde lese kommentarinnleggene fra lesere på Dagbladet.no, men noen ganger klarer jeg ikke la være. I dag måtte jeg bare fnise av en del kommentarer angående snøværet i sør, det utartet til ufin krangling om søringers kjørekunnskaper og nordlendingers norskkunnskaper....fantastisk!!
Men dette er jo bare fryktelig tragisk...

For min del gleder jeg meg veldig til våren nå!

GAMLE HELTER RUSTER IKKE

Under årets Grammy-forestilling opptrådte for første gang på mange år mine gamle helter The Police sammen igjen. Jeg ville gjerne se innslaget med dem, derfor satte jeg meg til foran TV`n lørdag kveld, de skulle ha en lang sending fra Grammy-utdelingen på en kanal jeg ellers aldri ser på, Star-kanalen. Vi kikket på en stund, men det ble bare for mye dill og dall og amerikansk glamour på den røde løperen, så jeg ga opp før heltene mine dukket opp. Siden fant jeg heldigvis opptak fra Grammy-opptredenen her!

Men en person som overraskende dukket opp i sendingen var gode gamle Joan Baez. Hun var utrolig vakker og flott. Så herlig ujålete i forhold til alt glitterfjas rundt henne, og like vel såå stilig. Jeg har ikke hørt noe om eller av henne på mange år, men jeg ble inspirert til å finne fram den ene cd-en av henne som står i hylla mi, denne her, fra 1992. Og jeg hadde helt glemt hvor fin den er, og hvor vakker stemme hun har.

Men tilbake til gutta i The Police, de legger nå i vår/sommer ut på en reunion-turne, det kalles world-tour selv om det foreløpig ser ut til å bare omfatte USA. Jeg har likevel et lite håp om at turnéen utover høsten også vil komme til Europa, da skal jeg prøve å komme meg på konsert.

Glimt fra S-bibliotekarens hverdag

FRA ARBEIDSLIVET

Alle normale mennesker vet at det å jobbe som bibliotekar er utrolig spennende og morsomt...
Over her er et lite glimt fra jobben min, jeg har tatt i bruk ny uniform - inspirert av at jeg inne hos Habben, mens han ennå hadde bloggen sin, ble kalt for S-kvinnen, som jo like gjerne kan bety Superkvinnen!
Så har jeg en kollega, riktignok er han barsk, for øvrig et utpreget trekk ved mannlige bibliotekarer, men pass på om du ikke leverer bøkene i tide. Du kan se ham her...

UNDERLIG PÅ POSTEN

I mange år hadde jeg konto i Postbanken. Den siste tiden jeg var kunde der hadde jeg en del smårare og irriterende opplevelser, derfor var jeg ganske fornøyd med å skifte bank i forbindelse med huskjøp/låneopptak for et par år siden. Men siden jeg to ganger har opplevd å bli frastjålet lommebok ser jeg det som en fordel å ha et kredittkort i reserve, dermed har jeg beholdt mitt Postbankens Mastercard, selv om det koster meg en hundrings i året.
I dag skulle jeg hente bestilte konsertbilletter for over tretusen kroner på byens postkontor, jeg har bestilt for flere venner, og betaling var ikke noe problem sa jeg til dem, for jeg kunne betale nettopp med mitt Postbank-mastercard, så kunne jeg få penger fra de andre etterhvert.
Lettere sagt enn gjort.... Jeg dro kortet, og fikk opplysning i displayet: Ikke godkjent betalingskort! Hva i huleste, heiteste...... dette er jo Postbankens Mastercard, sa jeg til damen bak skranken, og dette er jo Posten.... da må det da gå greit å bruke dette kortet her!?
Neeii....sa damen, litt spak, da må du ta det som et kontant-uttak fra kredittkortet, og da blir det nok 75 kr i gebyr, hvis jeg ikke tar feil.
Jeg ble litt satt ut et øyeblikk, siden min fine betalingsplan gikk i vasken, men det er få ting som irriterer meg mer enn dumme, unødvendige gebyrer. Så kontantuttak med tilhørende gebyr var ikke aktuelt!! Heldigvis hadde jeg for en gangs skyld såpass dekning på mitt vanlige bankkort at jeg kunne betale billettene der og da, og etterpå gå inn i nettbanken og overføre penger tilbake til brukskonto.
Men makan! Postens betalingsterminaler godtar ikke postens egne mastercard! Kanskje på tide å oppdatere en liten smule, Posten!!??

SCANNER-FRUSTRASJON

Nå er jeg bare så irritert og oppgitt! Jeg venter fortsatt på å få min scanner i hus! Like etter jul fikk jeg endelig bestilt, beste pris på den aktuelle scanneren(CanoScan 8600F) var hos directbuy . Ukene har gått og jeg har intet hørt, nå har jeg purret to ganger pluss ringt call-centeret. Umulig å få kontakt. Så oppdaget jeg i dag at det på web-siden deres står at firmaet skal opphøre når de har avsluttet sine forpliktelser overfor kundene. Problemet mitt er jo at jeg ikke vet om de kommer til å sende meg en scanner eller ikke! Og så lenge jeg ikke vet det, tør jeg ikke bestille fra et annet sted.

Det nytter dessverre ikke å gå i en vanlig butikk og kjøpe denne over disk, de har den ingen steder her i distriktet i hvert fall...



Grrrrrrrrrrrrrrrrr!!

OPPDATERT: Ergrelsen førte til at jeg nå bare bråbestemte meg for å blåse i bestillingen hos møkka-firmaet! Hvis de plutselig, mot formodning, sender meg scanneren så benytter jeg meg av angrefristen. Ringte det lokale Telehuset, de kan bestille den inn for meg, de har den sannsynligvis på fredag. HURRA! Hvorfor prøvde jeg ikke det med en gang? (eh...det vet jeg jo, jeg ville ha den til billigst mulig pris...men noen ganger er det tydeligvis ikke særlig lurt)

IN MY DREAMS

Drømmene mine er ofte rare, og spennende, surrealistiske, triste, noen ganger morsomme og søte...
Men jeg lurer litt på, når det plutselig begynner å dukke opp folk fra bloggeverden i drømmene mine, er det da et tegn på at jeg leser for mye blogger??

RYDDA LITT!

Nå har jeg endelig rydda litt her i bloggen min! Ser det OK ut her nå? Ros, kritiske bemerkninger, gode tips - bare kom med det!

BERIKELSE PÅ RUS

Som oftest leser jeg Dagens Næringsliv på lørdager, til tross for at jeg ikke er like interessert i finans-analyse som enkelte andre bloggere. DN Lørdag har grundige og interessante reportasjer, i tillegg til en del ok kulturstoff, sånt kan jeg like i en avis.
Gårsdagens DN har en lang reportasje om økonomien til det kristne Evangeliesenteret, som driver med rusomsorg. Man kan lese om hvordan grunnlegger og leder Lise Karlsen blander sammen sin egen og senterets økonomi og skaffer seg og sin familie store økonomiske fordeler.
Evangeliesenteret har de siste fire årene fått ca 100 mill statlige kroner, i tillegg kommer millioner i kommunale tilskudd basert på antallet klienter. Andre aktører innen rusomsorg og rehabilitering som f.eks Blå Kors, er ikke i nærheten av de samme summene.
Jeg er kanskje en smule naiv med hensyn til sånt som dette, men jeg blir ganske sjokkert når jeg leser at en avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet innrømmer at de driver ingen "detaljstyring eller bilagskontroll" men "forutsetter at pengene Evangeliesenteret får blir brukt i tråd med søknaden."
Det er tette bånd mellom leder av Evangeliesenteret og KRF/Kjell Magne Bondevik som har ført til de siste årenes økte statlige pengestøtte.
Rusomsorg er viktig og bra. Jeg er imidlertid ganske så skeptisk til å blande dette sammen med gudstro/misjonering, og når man i tillegg sauser sammen statlige penger, private gaver og donasjoner, kollektpenger, spilleautomatpenger, private utgifter og feriereiser så blir jeg enda mer skeptisk.

PS
Jeg finner ikke denne reportasjen på DN sine nettsider, men papirutgaven finnes sikkert på ditt lokale bibliotek :-)

KATT ELLER MANN?

Følgende fikk jeg på e-post her en dag:

Det er litt urettferdig at kvinner elsker katter.

Katter er uavhengige,

de hører ikke etter,

de kommer ikke når du roper,

de liker å være ute hele natten

og når de er hjemme vil de helst ligge på sofaen og sove.

Med andre ord:

Hver eneste egenskap kvinner misliker hos menn

setter de pris på hos katter...

Dagens lille spørsmål blir da:

Hva skal man egentlig med mann når man har katt??

JEG HAR FULGT OPPFORDRINGEN...

....fra Sukkerspinnengelen, og har allerede nå i kveld gjort mitt for "dagens lille ulovlighet"...

FINE BØKENE

Denne helgen har jeg lest ut boka jeg kjøpte meg i Oslo for et par uker siden. Forfatter er Alexander McCall Smith. Mange kjenner ham fra bøkene om Precious Ramotswe, The No.1 Ladies Detective Agency og de etterfølgende i serien. Flere av disse (4 til nå) er oversatt til norsk.

Men boka jeg nå har lest er den tredje og foreløpig siste i en serie som ikke er så godt kjent i Norge ennå, nemlig bøkene om Isabel Dalhousie. Disse er ikke oversatt, såvidt jeg vet. Bøkene heter henholdsvis "The Sunday Philosophy Club", Friends, Lovers, Chokolade" og "The Right Attitude to Rain".

Isabel er en dame man fort får sansen for, hun er i sine "early forties", enslig (skilt), amerikansk-skotsk, bor og arbeider i Edinburgh. Hun er utdannet filosof, og jobber som redaktør for et filosofisk tidsskrift, "Rewiew of Applied Ethics". Hun har en tendens til å filosofere og tenke over mange av livets tildragelser, hun prøver å leve som hun lærer, altså utfra tanken om "applied ethics", men må ofte innrømme både overfor seg selv og andre at hun ikke alltid får det til. Hun er en nysgjerrig dame som har det med å stikke nesen sin inn i andres anliggender, det er dette som driver handlingen framover.

Spenningsbøker er dette ikke i tradisjonell forstand, men det er bøker fulle av lun britisk (skotsk?) humor og livsfilosofi, sjarmerende Edinburgh- og Skottland-kunnskap, og mange henvisninger til litteratur, poesi og musikk. Forfatteren selv bor i Edinburgh, og mye av det han skriver her vil jeg tro springer ut fra kjærlighet til hjembyen.

Jeg regner det som sannsynlig at forfatteren skriver mer om Isabel, siste boka sluttet på en absolutt overraskende måte, jeg er helt sikkert ikke den eneste som vil vite hvordan det går med henne...

Den skotske poeten W.H.Auden er Isabels yndlingsdikter, han er sitert flere steder i boken (det er han som har skrevet det diktet som blir lest i begravelsen i "Fire bryllup og en gravferd"), det er vakre ting, jeg skal snarest prøve å skaffe meg en samling av hans dikt.

UT Å STJÆLE DØRVRIDERE...

Det er utrolig hva folk kan finne på å stjele. Vi ble både overrasket og litt lange i maska på jobben min i dag, da vi så hva som var stjålet fra damedoen. Huset jeg jobber i er ca 80 år gammelt og fredet, og mange originale detaljer er tatt godt vare på. Blant annet en del dørvridere av en spesiell type, en oval messingknott som man vrir på. Disse må tydeligvis være attraktive, for en eller annen har tatt seg bryet med å skru ned to stykker fra dørene på damedoen og ta dem med seg. Utrolig.

Sånn ser dørvriderne ut:












Og sånn så dodørene ut i dag:













Dette minner meg litt om en episode i AbFab hvor Patsy var villig til å skru ned et ekstra stilig dørhåndtak fra en bygning i New York (WTC??) for å ta med hjem til Edinas nye kjøkken.

Jeg er forresten veldig glad for at ikke noen var ute for å stjæle biler sist mandag. Da sto bilen min parkert utenfor jobben med bilnøkkel pent plassert i låsen på utsiden av bildøra helt fram til kl sju om kvelden. Flaks for meg at tyvene foretrekker antikke dørvridere...

MOT LYSERE TIDER

Mørketid og vinter føles tyngre for hvert år. Mulig det har noe med alder å gjøre....jeg kan ikke huske at vintertiden var så tøff da jeg var i 20-års alderen. Ennå er det en stund til våren kommer, men i dag er det 1.februar - på vestlandet der jeg vokste opp var februar den første vårmåneden. Ikke så vel her øst i landet, men det hjelper godt med lengre og lysere dager. Og det at vi har kommet oss gjennom lange og mørke januardager med humor og forstand i god behold bør feires, dette er gode venninne S. og Skorpionkvinnen skjønt enige om.

Tradisjonen vi har innført er å gå ut og spise sushi, en utmerket måte å feire hva det skal være på, etter min mening. Jeg er allerede ganske sulten, og gleeeder meg!

MYSTERTIOUS ME

Inne hos Bastet fant jeg denne testen, og måtte selvfølgelig prøve selv umiddelbart! Egentlig skulle jeg sittet konsentrert med jobbgreier, men blogglesing og tester var litt morsommere akkurat nå...

You Are From Pluto

You are a dark, mysterious soul, full of magic and the secrets of the universe.You can get the scoop on anything, but you keep your own secrets locked in your heart.You love change and you use it to your advantage, whether by choice or chance.You don't like to compromise, to the point of being self-destructive with your stubborness.Live life with love, and your deep powers will open the world to you.

What Planet Are You From?

TREHUNDER OG SVANER I STIM

For noen dager siden leste jeg om fenomenet trehunder i rundkjøringer hos Goodwill. Jeg hadde ikke engang begynt å lete, før det dukket opp en her jeg bor. I formiddag da jeg kjørte til trening så fikk jeg øye på en søt trehund i den ene rundkjøringen. Så det er klart at disse skapningene har ingen problemer overhodet med formeringen. Jeg måtte selvfølgelig kjøre tilbake og ta et bilde av voffsen, vanskelig å få til bra nok (kombinasjon dårlig kamera/ mye trafikk), men den synes da såvidt.





























Et annen rar ting jeg opplevde på min lille søndagsvandring var en kjempeflokk med svaner. Sjelden å se så mange samlet, jeg talte over 20. Noen unger og noen voksne. Vakre er de!

By the way, jeg ønsker meg nytt kamera...

LUCKY ME

Bacchus smiler mildt til Skorpionkvinnen! Eller kan det være sjæbnen som vil at jeg skal bli rødvinsdrikker igjen? Jeg vant i vinlotteriet i dag igjen - samme vin som forrige fredag, Ken Creek, fortsatt lav på histamin og garvestoffer dvs migrenevennlig.

Cheers ;-)

FRIERI PR. MAIL

Jeg har ikke noen umiddelbare planer om å tre inn i den hellige ektestand igjen. Selv ikke med en ukjent franskmann som i dag morges sendte meg denne merkelige mailen:

Hei,

Jeg setter meg i forbindelse med De for forslaget
av forpliktelse (ekteskap) en conjugal liv, i utlandet
med meg i Paris, svarrygg om interessert. Jegikke taler norsk. Jeg bruker online
oversettelsesredskaper, men det
er ikke perfekt .. .

I'm contacting you for datíng purposesleading to a marital life, reply back if interested only.

Roberto fra Frankrike
Roberto (France)

Smigrende, selvfølgelig - men likevel, jeg må nok skuffe deg, Roberto. Svaret er nei!

INN I AMAZONAS

Kulda og sneen kan bare ha det så godt, for i kveld skal jeg reise inn i det ukjente Amazonas. Har endelig fått tak i en bok jeg har gledet meg til å lese: Med Jaguarens Kraft av Anders C.Krogh.

Forfatteren levde som medlem av en nærmest ukjent stamme, maltsesene, i det indre av Amazonas i et år. Jeg synes det er utrolig spennende å lese denne typen bøker og gleder meg til å ta fatt.

Anders C. Krogh jobber nå i regnskogfondet.

VINTERLANDET

Det ble kaldt og sne denne vinteren også, til tross for alle bekymrede meldinger om at vinterværet ville utebli.
Habben stakkar har visst fått snø i rumpesprekken, og Goodwill håper at sneen blir liggende frem til midten av mars. Jeg må bare innrømme at det håpet deles ikke av Skorpionkvinnen, et par tre uker til er maks av hva jeg kan utholde. 14 minus viste termometeret i dag morges, på kjøkkenet mitt er det da vanskelig å få det varmere enn 16 pluss. Sånn er det når man bor i uisolert 50-tallshus med trekkfulle vinduer... Jeg stortrives der jeg bor nå, men på de kaldeste vinterdagene savner jeg sentralfyren i blokka der jeg bodde tidligere.
Jeg har det med å tulle og tøyse litt rett som det er, i samtaler med folk og på personalmøter osv. De siste dagene har jeg slengt litt med leppa angående det kalde vinterværet, og ved et par anledninger sagt noe om at "nei nå vil jeg gjerne ha litt mer global oppvarming...". Jeg blir både litt lattermild og forskrekket når jeg da får strenge eller alvorlige blikk og kommentarer tilbake. Det er tydelig et tema man ikke skal spøke med...?? Og jeg skjønner at jeg er en veldig veldig useriøs person...

RED RED WINE...


Mange er i samme situasjon som meg, pga at rødvin har en lei tendens til å utløse migreneanfall er det dessverre ytterst sjelden jeg nyter denne liflige drikk. Når Skorpionkvinnen skal innta alkoholholdige drikkevarer blir det gjerne øl, rosevin eller brennevin. Ikke noe galt med det, men innerst inne savner jeg noen ganger et glass god rødvin (eller to...).
Fredagens vinlotteri falt imidlertid heldig ut for meg, jeg vant en flaske rødvin! Utenpå denne var det klistret en lapp med følgende ordlyd: "Lav på garvestoff og histamin." Noen kolleger kunne da også bekrefte at dette var en vin som ikke så lett utløste migrene. Jeg bestemte meg for å teste om dette stemte, og istedet for de sedvanlige ølboksene tok jeg med vinflaska til lørdagens fødselsdags-ostekalas. Jeg var påpasselig med å drikke farris ved siden av vinen. Nå konsumerte jeg ikke mer enn halve flaska (da kom nemlig calvadosen frem, og denslags er skorpionkvinnen svak for), men jeg har ikke merket noe antydning til migrene hittil. Fremdeles kommer jeg nok til å være forsiktig, men jeg øyner nå muligheten til rødvinskos i ny og ne! Vinen heter Ken Creek, anbefales herved alle migrene-plagede blogglesere.

PÅ TIDE MED LITT KATTBLOGGING IGJEN!


Pusefrøken i skorpionheimen har vært på flørter`n:















Hei, det der var da en søt liten fyr som har tatt plass i sofaen min!

















Og så kjekk, han må nesten få et pusekyss...

















Yess!! Jeg fikk låne cowboyhatten hans, skikkelig grei kar!


















Men matmor, jeg forstår ikke hva du mener med at oppvasken må få plass... Dette er da et perfekt hvile- og utsiktsted for en pusefrøken...

FINE DIALEKT? OG RARE ORD

I blåggen te hu Iskwew hadde di de visst jysla gøy i går kvell, de va flerre så skreiv masse løye te kvarandre på dialektå si ellår på den måten så di snakke. De va ganske gøy å lesa de i dag mens eg satt på jåbben. Nå prøve eg å skriva nåke her på den fine dialektå di snakke der kor eg komme fra, så e eg spente på kim så klare å gjetta rett. Eg vett`kje om nåken klare det, men det kan jo henna, viss de e nåken glupe folk så lese detta... Ein fine dialekt e de vaffal, santvell!?

PÅ HAVET I STORM...

Da jeg, sammen med tre andre damemennesker i sin beste alder, endelig skulle slå ut håret og reise med Københavnbåten på svipptur, så måtte det selvfølgelig bli den mest stormfulle weekenden i hele vinter. Vi reiste nedover på fredag ettermiddag og hadde heldigvis vett nok til å spise mens vi seilte ut Oslofjorden. Idet vi kunne se lyset fra Færder begynte båten å rulle merkbart, men vi lot som ingenting og gikk optimistiske for å handle i taxfree-butikken. Der var de ansatte i ferd med å tjore fast flaskene, da fikk vi bange anelser og forhørte oss litt om nattens værutsikter. Det var meldt kraftig vind - meget kraftig vind! Om det kanskje var lurt å legge seg før det verste begynte? Ja, det ville være meget fornuftig, mente personalet ombord. Så fire damer så på hverandre og var enige om at fest fikk være fest, fulle OG sjøsyke menn er uansett usjarmerende (dessuten hadde vi ikke sett snurten av noe som kunne karakteriseres som kjekke menn...). Utpå natten våknet jeg og tenkte det kanskje var best å holde seg fast for å unngå å ramle ut av sengen - da forsto jeg at det var relativt dårlig vær og høye bølger. Neste morgen fikk vi vite av en ansatt at det hadde vært vindstyrke helt opp i 31 m/s. Relativt heftig vind, med andre ord.
Så kan jeg røpe at ingen av oss fire ble sjøsyke, ikke antydning til uggenhet engang! Vi hadde nemlig tatt våre forholdsregler: Et kjekt lite anti-reisesyke-plaster som festes bak øret og er virksom i over tre døgn. Anbefales alle som skal ut på havet i storm! (man må ha resept fra lege)
København var strålende som alltid, det var udsalg og en bedre dansk frokost ble inntatt. Tilbaketuren forløp fint, litt mindre vind og bølger. Vi var enige om at det hadde vært en absolutt fin tur - og moret oss litt over alle bekymrede sms-er og telefonsamtaler vi fikk på søndag formiddag. Båttur i storm og orkan er "a piece of cake" for tøffe damer!

KONKURRANSEINSTINKTET VÅKNER

Det har aldri plaget meg at jeg var dårlig på 60-meter`n eller å kaste med stor ball. Om jeg er først eller sist når det gjelder fysiske utfordringer betyr rett og slett ingen ting for meg.
Når jeg spiller Scrabble, TP eller lignende spill derimot, begynner konkurranseinstinktet å røre på seg. Og jeg er redd for at det vil våkne fullstendig til liv i kveld, når en del kolleger skal starte opp vårsesongens quiz-deltagelse. På dette felt er jeg helt klart med for å vinne!! Jeg har hørt rykter om at en del av de andre lagene består lærere, de blir det heldigvis ingen sak å banke ;-)
Jeg er klar til kamp!!

SANNHETENS TIME

Etter at jeg skrev forrige post har jeg kommet på en rekke flotte løgner jeg kunne ha servert, og en del rare sannhets-episoder. Men det får være til en annen gang, nå er det tid for avsløringer:

1. Jeg har blitt spydd ned på T-banen i Oslo. En person som satt vis a vis meg kastet opp med en utrolig kraft, og det var ikke småtterier den fyren hadde innabords... En grusom opplevelse, men ikke nok med det - jeg og kjæresten var på vei til fest, han fortsatte mens jeg snudde og dro hjem til Stovner for å skifte. Vi var flere som delte rekkehusleilighet, og da jeg kom hjem merket jeg et rart lys på kjøkkenet og en ekkel brannlukt. Huset var tomt. Det viste seg at en av våre medbeboere hadde gått fra kokeplate på full styrke, den var rødglødende og trehåndtaket på stekespaden som lå ved siden av var i ferd med å ta fyr. Hadde jeg ikke kommet hjem akkurat da ville det sannsynligvis blitt brann. Jeg ble så totalt skjelven, den opplevelsen satt i lenge. Flaks at jeg ble spydd ned... A simple twist of fate??

3. Jeg HAR snakket med Leonard Cohen. Ikke en lang samtale, men jeg hilste på ham og vekslet et par setninger, etter en konsert. Det er lenge siden, og jeg skal komme tilbake til dette når jeg får scanneren min og kan legge ut bilder fra konserten. (scanneren var ikke på lager, så jeg har ikke fått den ennå...)

4. Jeg har blitt brukt som levende medisinsk eksempel overfor legestudenter. Da jeg var ca 18 år ble jeg lagt inn på Ullevål med et veldig kraftig tilfelle av mononukleose, populært kalt kyssesyke. Og ja, jeg hadde nylig fått kjæreste, og kysset masse... Jeg var så dårlig at de turde ikke gi meg særlig mye smertestillende fordi de var redd for at halsen nærmest skulle vokse sammen og jeg bli kvalt mens jeg sov. Det var VONDT! Jeg tenkte da at jeg skal alltid heretter nyte det å kunne svelge en slurk vann uten at smertene skjærer i meg. Jeg var visst et supereksempel på mononukleose-pasient. En overlege/professor(?) skulle forelese for en stor gruppe medisinstudenter, og jeg ble trillet inn i forelesningssalen på båre. Der lå jeg, 18 år og litt sjenert, med en mengde kjekke unge menn som ville titte og klemme på meg både her og der. Det jeg husker best er at overlegen sa til studentene: Legg spesielt merke til den karakteristiske, vonde lukten fra halsen...

5. Jeg har hatt Odd Nordstoga som bordkavaler i bryllup. Dette var i 2002 i Haukeli i Telemark(det er som du sikkert vet ikke langt fra Mjonøy, Habben). Bruden var ungdomsvenn med den godeste Nordstoga, og Skorpionkvinnen fikk ham altså til bords. Nå er ikke jeg noen racer på smalltalk med folk jeg ikke kjenner, og "han Ødd" er heller ikke verdens mest taletrengte mann. Så det ble aldri den helt store, dype samtalen, men det var ellers hyggelig nok!

Så min lille løgn var altså:
2. Jeg har IKKE vært med i Harald Zwarts reklamefilm for melkesjokolade fra noen år tilbake. Det var min gode venninne som var med i den! Den med vikingene, som trodde de var kommet fram til England.

Vinnerne blir dermed EarlGrey og Røverdatter! Gratulerer!!

FIRE SANNHETER OG EN LØGN

Jeg rapper dette meme som ligger rundt på mange blogger nå, med fem ting om meg, hvorav en er løgn...
(og nå, søndag formiddag fant jeg ut at jeg var blitt tagget inne hos Bastet. Var det noen som sa noe om å være treg???)

1. Jeg har en gang blitt spydd ned på T-banen av en person som satt rett vis a vis meg.

2. Jeg var med i Harald Zwarts reklamefilm for melkesjokolade som gikk på TV for et par år siden.

3. Jeg har snakket med Leonard Cohen.

4. Jeg har blitt brukt som levende medisinsk eksempel på forelesning for legestudenter.

5. Jeg har hatt Odd Nordstoga som bordkavaler i bryllup.

Så er det bare å gjette i vei!

ÅTTITALLSMIMRING OG FNISING

Bortsett fra fredagskvelder og av og til Dagsnytt så er jeg ikke noen trofast NRK-seer. Men i går vaglet vi oss opp, datter 15 og jeg, for å se på kveldens utgave av en serie om åttitallet som NRK viser. Året det gjaldt i går var 1985, et år jeg husker veldig godt, et år det skjedde mye. Jeg tok eksamen i kunsthistorie den våren, det var karneval i Oslo, det var Live Aid-konserten som jeg satt klistret til skjermen og så på, og ikke minst - i slutten av september ble jeg mamma for første gang! Morsomt å se igjen en del av dette, de kunne vist mye mer, programmet burde vært lenger...
Men datter holdt på å fnise seg i hjel. Hun storlo av hårfrisyrene, av klærne, av stilen, av at skøyting på ski var uglesett, egentlig av alt. Jeg smilte jo også av mye, men ærlig talt - det var da ikke SÅ morsomt... jeg ble nesten litt snurt, og sa vel et eller annet om at bare vent, om tjue år så ler vi av klærne du har på deg i dag! Men egentlig var klærne den gangen rare og stygge, og veeldig rosa. Og korte smokingjakker på gutta... Vi er penere både når det gjelder klær og hår nå, det er jeg ganske sikker på - så får vi se hva dommen blir om ca tjue år!

En ting som også skjedde i 1985 var norsk seier i Melodi Grand Prix. På den tiden var undertegnede opptatt av å heve seg langt over mainstream-musikk, derfor så jeg ikke på TV den kvelden. Derimot var jeg på konsert, med Echo and the Bunnymen. Noen som husker dem? De var ganske store den gang, og likte seg godt i Norge. Bandet kom ut på scenen etter sin pause og startet opp med å gratulere Norge med seier! De hadde rett og slett sett på Grand Prix i pausen... Men ingen av oss trodde på dem, vi tok det som en stor fleip... Det var det jo ikke, og året etter var også Skorpionkvinnen & co klistret til skjermen da Melodi Grand Prix første gang ble sendt fra Norge.

Hvor var du den gangen Norge vant i 1985??

SIVILSTAND: SKILT

Noe av det verste jeg vet er å bli satt i bås!! Og betegnelsen "skilt" er en slik båssetting som provoserer meg. Når media uttaler seg, alltid negativt, om barn av skilte foreldre blir jeg sinna. For skilte foreldre er vel like individuelt forskjellige som det gifte foreldre eller enslige foreldre er.

Offentlige etater driver med båssetting i utstrakt grad. På selvangivelsen skal man alltid krysse av for sivilstand, og man er ikke enten enslig, samboende eller gift - nei, har en vært gift og gått ut av ekteskapet så henger sivilstand SKILT ved en resten av livet, tydeligvis! Selv i vår tid har ordet "skilt" en negativ klang. En litt fallen person, liksom...
Nå i formiddag var jeg inne på den nye MinSide på Norge.no. Et bra tiltak på alle måter. Men der også, registrert sammen med adresse, personnr osv. SIVILSTAND : SKILT. Hva er vitsen! Det har da ingen skattemessig betydning! Jeg er en voksen ENSLIG person som en gang har vært gift. Basta!!

Grrrrr........

FIN KRIM

Med tiden har jeg blitt mer og mer glad i å lese krim, det er muligens et alderstegn, men krim-genren har jo også virkelig fornyet og utviklet seg de siste ti-årene. De beste krimforfatterne nå skriver mye mer enn bare krim, like mye er det skarpe samfunnsobservasjoner og fascinerende personskildringer.

2.januar rigget jeg meg til i sofakroken med bok nr 3 av svenske Åsa Larsson, Svart sti heter den. Hennes to foregående bøker, som jeg likte godt, heter Solstorm og Spilt blod. Hovedpersonen i alle bøkene er juristen Rebecka Martinsson, som opprinnelig kommer fra Kiruna. Mesteparten av handlingen i bøkene er lagt dit. Viktige personer er også politietterforskerne Anna-Maria Mella og Sven-Erik Stålnacke
Åsa Larsson skriver utrolig godt og spennende, jeg koser meg virkelig med mange av hennes formuleringer og vinklinger. Likevel er jeg litt enig i det Ingvar Ambjørnsen skriver i sin anmeldelse, det hoppes litt for mye ut av spenningshistorien og inn i oppveksthistorien til enkelte av bi-personene. Boka er imidlertid så godt skrevet at dette ikke ødelegger for min leseopplevelse.
Jeg er ikke ferdig, gleder meg til å lese slutten i kveld. Anbefales til alle som liker god, spennende krim.

LITT VAGE NYTTÅRSFORSETTER

I år har jeg ikke klart å formulere noen helt klare og konsise nyttårsforsetter. De vanlige som jeg (og mange andre) alltid har er jo greie nok: Trene litt mer jevnlig og kanskje gå ned en kilo eller fire...
Men jeg synes godt om nyttårsforsettene til Bastet, og slutter meg vel i grunnen til dem!!

For øvrig har jeg sans for Nemis holdning til nyttårsforsetter...

USPORTSLIG FAMILIE...

Nyttårsaften er en dag for refleksjoner og ettertanke, både over året som har gått og året som kommer. Når nyttårsaften faller på en søndag, som nå, blir det en veldig rolig dag. Det vakre været fikk meg til å legge avsted på en liten rusletur ned i byen i følge med yngste og eldste barn. I byen var det masse mennesker, nesten alle var i sportstøy, og de fleste av dem drev og jogget rundt i gatene. Underlig... Men så kom vi på at her i byen er det noe som heter "Nyttårsløpet", et gateløp for alle slags folk, og at det sikkert var det som gikk av stabelen denne nyttårsaften-dagen. Da vi kom opp i gågaten skjønte vi at starten skulle gå, det var bare å trykke seg inn til husveggen og bivåne det hele. Overraskende mange deltakere, alt fra små barn, til eldre karer... Ungene og jeg så på hverandre og var enige om at i vår lille familie er vi visst litt usportslige. Vi ville, ingen av oss, funnet på å delta på noe sånt. Barna mine har heller ikke drevet noe særlig med idrett, jeg har igrunnen vært litt glad for det, når jeg vet hvor mye man må stille opp som foreldre da. Eldstemann sparket fotball i noen år, jeg husker med gru den gangen jeg som mor ble utkommandert til "frivillig" jobb som hånball-linjemann i en turnering som laget arrangerte. Det finnes heldigvis mange alternativer til idrett, ungene her har drevet med breakdance, hiphop, teater, og litt musikk. Det å løpe i flokk gjennom bygater har aldri fristet noen av oss...
Etter anstrengelsen med å se på så mange spreke mennesker bestemte vi oss for å gå på kafé. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Ikke EN eneste av byens kaféer var åpne. Selv nødløsningen McDonalds var stengt! Utrolig, hundrevis av mennesker i byen og ikke et sted å gå inn. Vi endte opp på seven-eleven og satt ute på en benk på torvet og drakk vår kaffe/kakao og spiste muffins. Det er hva jeg vil kalle ekte friluftsliv ;-)



Så vil jeg gjerne ønske alle med-bloggere et

FANTASTISK FLOTT 2007!!

SE OPP FOR DEM I 2007 - THE ALEXANDRIA QUARTET



For ikke så mange år siden gikk det plutselig opp for meg at jeg slett ikke var i målgruppa for Dagbladets Fredagsbilag. Derfor er det nå stort sett bare lørdager jeg kjøper avisa (ellers i uka kan man jo lese nettutgaven, det holder lenge...) Men i dag, siste fredagen i 2006, ble Dagbla med bilag brakt inn i heimen her. Av en helt spesiell grunn. I dagens fredagsbilag er det en lang reportasje-serie om unge, ukjente folk som redaksjonen mener man bør se opp for i 2007. Og en av disse reportasjene handler om bandet som tanteungen min spiller i: The Alexandria Quartet. Med stort flott bilde og intervju (dette finnes dessverre ikke i nettutgaven). Så her i huset er både søskenbarn og tante riktig så stolte, og jeg benytter altså ublu anledningen til å reklamere litt for dem! De har gitt ut EP, en av sangene derfra, Into the light, har blitt spilt en del på radio. For tiden deltar bandet i oppsetningen av Staalesens Varg Veum-stykke Falne engler på Den National Scene i Bergen. Og de er plukket ut til å spille på Bylarm i februar-07. I løpet av 2007 skal de gi ut CD.
Det skal bli spennende å følge med på hvordan det går med dem i tiden framover...jeg krysser fingrene for bandet og nevøen min!!

DØDEN KAN RAMME BRÅTT OG GRUSOMT

Det er noe vi håper at ikke skal ramme oss, men likevel skjer det noen ganger. Små barn og unge mennesker blir brått revet bort. Datter på 15 fikk en tøff og trist beskjed to dager før jul. Klassevenninnen hennes døde etter noen dagers kritisk sykeleie. Det er vondt og tøft for ungdommer å få livets urettferdighet og uransaklighet rett i fleisen på den måten. Vanskelig å forstå at en som har vært der i klassen hver dag aldri, aldri mer vil være der. Som mamma er det ikke så lett å vite hvordan man skal trøste/snakke om det, men jeg har nå forsøkt så godt jeg har kunnet. "Heldigvis" har det vært dødsfall i nær familie de siste årene, så hun har måttet forholde seg til dødens realitet tidligere også...
I dag var det begravelse. Klassen deltok nesten fulltallig, og hadde også spleiset på en vakker krans. Jeg valgte å ikke følge datter i begravelsen, for jeg har tro på at noen ting faktisk er bra å måtte takle uten mamma`n på slep... Men jeg ble glad da jeg kom hjem fra jobb og datter fortalte at klassevennene hadde sammen med flere lærere hatt samling på skolen med kakao og boller i etterkant.

Stadig blir man minnet om hvor skjørt livet er....

GOD JUL!!

En riktig god jul ønskes fra Skorpionkvinnen til alle som kikker innom her!


I hagen min har naturen selv pyntet til jul, med røde epler på bare kvister...
Selv har jeg forflyttet meg til min barndoms by, nesten så langt vest mot havet det er mulig å komme her i landet. Julen skal feires på rolig vis med de to gamle foreldre og storesøster, ekte sørvestlandsk pinnekjøtt på menyen, mmm.....

Have yourself a merry little Christmas!!

VAKKERT VERS

Et vakkert lite vers som jeg kom over, jeg deler det gjerne med dere:

I have been a rover
I have walked alone
Hiked a hundred highways
Never found a home
Still in all I`m happy
The reason is, you see
Once in a while along the way
Love`s been good to me

(Rod McKeun)

MULDVARPENS ARVTAGER?

I kommentarfeltet hos Habben fikk vi for en stund siden en fin analyse av boka "Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet..." Denne boka har vært utrolig populær blant store og små helt siden den ble utgitt første gang på norsk for noen år siden. Her om dagen fikk jeg en ny bildebok inn på skrivebordet mitt, og jeg øyner muligheten for at denne muligens kan bli like populær. For i likhet med "Muldvarpen" er det også i denne et tema som interesserer små og store analfikserte...
Boka heter "Lille Apes store tisseshow" forfattet av Tjibbe Veldkamp og illustrert av Kees de Boer, den er utgitt i høst på Fortellerforlaget. Her møter vi Lille Ape, som er en mestertisser. Bestevenninnen Pia får være assistent når Lille Ape viser fram sine tissekunster på sirkus, og hun har også lyst til å opptre. Lille Ape har ingen tro på at noen som mangler tisselur kan drive det særlig langt, men se om ikke Pia motbeviser dette....
Dypere analyser begir jeg meg ikke ut på (jeg hatet litteratur-analyse i norsktimene på skolen...)
men enhver som har lyst til å lese boka er herved utfordret til kreativ litterær analyse av denne lille 15-minutters boka.
Og dette var også dagens julegavetips fra Skorpionkvinnen :-)

GUTTEN SOM FORTSATT VILLE TRO PÅ JULENISSEN

Enkelte i bloggeverden har sterke meninger om man skal la barna få tro på julenissen, tannféen o.l. I heimen hos meg har vi aldri vært spesielt opptatt av å opprettholde troen på disse skapningene, men de har absolutt slumpet til å stikke innom oss den gangen ungene var små (...og ikke så små, alle tre barna mine har vært sene med tannfelling, dermed er det ikke mer enn et drøyt år siden siste melketann ble felt, og den da 13-årige datter insisterte faktisk på at tannféen bare hadde å gjøre sin plikt).
Erfaringen med mine tre barn tilsier likevel at ungene forstår etterhvert helt av seg selv at både julenissen og tannféen ikke finnes "på riktig". Har man ungått å legge veldig sterk vekt på viktigheten av deres eksistens, innebærer neppe denne oppdagelsen noe stort traume for de søte små.
I vår familie sluttet vi med julenisse da minstejente var i fireårsalder tror jeg. Men gavene har alltid kommet på plass under treet på mystisk vis, og jeg tullet lenge (fortsatt...) med at det var nissen som hadde vært innom.
Vi bodde i flere år på gård med låve, da satte vi ut grøt hver julekveld. Og alltid hadde noen forsynt seg av grøten i løpet av julenatten (rev, grevling....eller rotter??)
Eldstegutt var vel en fem - seks år den gangen jeg var sikker på at han ville gjennomskue hvem julenissen egentlig var. Pappa`n var som vanlig "gått på do", så ankom julenissen heimen, iført fin nissefrakk, skjegg, maske og det hele. På bena hadde han noen store, sorte vernestøvler, og mellom støvlene og frakken kunne man tydelig se gråstripete dressbukser. Mens nissen drev og plukket frem gaver fra sin fine striesekk la jeg merke til at eldstegutt stirret undrende på hans skotøy og bukser, uten å si noe. OK, tenkte jeg, da har han nok gjennomskuet det hele, og det er vel greit...
Så var gavene delt ut og julenissen dro videre. Pappa`n kom tilbake fra sitt noe lange do-besøk, og da er det eldstegutt ivrig forteller: Pappa, pappa, vet du hva, julenissen hadde akkurat makne sorte vernestøvler som deg!!!

JULEGAVEN MIN ER SNART PÅ VEI!!

Riktignok har jeg som det fremgår av forrige post en ikke-lønnsom jobb, men jeg har i hvert fall søte, gamle og gavmilde foreldre. Faren min ringte meg nettopp og fortalte at årets julegavepenger til Skorpionkvinne og barn var satt inn på konto. Og jippi!! Gaven til meg i år blir da nemlig denne! Den skal bestilles sporenstreks! De som har lest bloggen min en stund vet at jeg har ønsket meg en sånn ganske lenge... Nå skal det bli orden på mange gamle bilder og dias, som hittil har befunnet seg hos eks-mann.
Og kanskje bildene vil inspirere til en og annen bloggpost også...
:-))

IKKE-LØNNSOM UTDANNING

I dag forteller Dagbladet oss hvilke utdanninger som er mest lønnsomme. Ikke så mye nytt i grunnen, den bekrefter det de fleste av oss allerede visste. (Men det gjør jo så mange av Dagbladets oppslag...)
Nå er jeg ikke førskolelærer, de kommer jo helt klart dårligst ut på denne statistikken, og ingen overraskelse var det. Men yrkesgruppen min, bibliotekar, ligger ikke så langt fra bunn vil jeg tro... Da jeg i sin tid, for leeeenge siden, skulle i gang med utdannelse så tenkte jeg slett ikke på hva som ville lønne seg økonomisk. Lyst og interesse og sånt var det som styrte valget.
Rik har jeg derfor hittil ikke blitt i løpet av min yrkeskarriere. Men rett som det er tenker jeg at jeg har en veldig, veldig hyggelig jobb. Og det er jo en form for bonus som ikke kan måles i penger...

Her er noen av bonus-punktene for en bibliotekar:

1. Små søte lapper fra barn som er på besøk. Sist uke skrev en 9-åring dette til meg:
"Til biblioteket. Dere er snille mot dem som kommer.Dere tar oss med inn og viser oss rundt. Dere tok oss godt i mot. Dere er hyggelige. Håper jeg ser dere en annen gang. BIBLIOTEKET ER BEST!"
2.De fleste bibliotekbrukerne blir så utrolig glad for hjelpen de får. Da føler en seg veldig flink og kjekk!!
3.Mange rare bibliotekbrukere, som en kan fnise av bak lukkede kontordører.
4.Enkelte kjekke menn som trenger god bibliotekarhjelp (... ja, de kjekke mannfolka som kommer hit får nok ekstra god service...)
5.Man har god tilgang på nye bøker.
6.Man skjønner hvor mye bedre almenkunnskap en bibliotekar har i forhold til en lærer f.eks. (!!)
7. På enkelte rolige vakter kan man sitte foran PC`n og se flittig arbeidsom ut, mens man i virkeligheten leser de nyeste bloggpostene.

Og foruten disse bonuspunktene forventer jeg selvfølgelig rikelig lønn i bibliotekar-himmelen!

KAKESESONG

Høsten er fødselsdag-sesong her i skorpionheimen. På drøye to måneder har alle tre barna og jeg fødselsdag, i tillegg tre besteforeldre og et tantebarn. I morgen (eeh - i dag....) er det fjortisdatter sin dag, så har jeg ingen fjortis i huset mer....
Kaken nesten alle vil at jeg skal bake er en sjokoladekake, av det slaget som er litt ustekt i midten, den er supergod, og enkel og rask å lage. Denne helgen baker jeg tilsammen tre stykker, en ble laget til festen i går, en skal tas med på skolens julemarked i morgen, og en til datters bursdagsfeiring.
Oppskriften skal jeg dele med dem som måtte slumpe innom bloggen her, den anbefales på det varmeste.

TIL SJOKOLADEKAKENS VENNER (også kalt "mislykket" sjokoladekake...)

Sett stekeovn på 225 grader

200 gram smør smeltes (meierismør er alltid best!)
200 gram kokesjokolade brekkes i biter og smeltes i smøret, svak varme.
Sjokoladesmøret avkjøles noe.

4 egg og 2 dl farin piskes til stiv eggedosis.
2,5 dl hvetemel og 1 ts bakepulver blandes og siktes.

Rør sjokoladesmøret forsiktig inn i eggedosisen. Melblandingen vendes inn i røren med lett hånd.

Helles i springform, som må være smurt og strødd med mel, helst bakepapir i bunn.
Stekes 14-15 minutter på nederste rille.

Bør avkjøles (i formen!!), hvis ikke renner den veldig utover...

Serveres med lett melisdryss, og gjerne litt pisket krem eller creme fraiche ved siden av!

NYT!!

SVIMMEL SKORPION

Det er litt ekkelt å innse at en ikke tåler festing så godt som før! I går kveld var vi noen kolleger som feiret at vi var kommet vel i mål med høstens prosjekt. Hyggelige og meget taletrengte mennesker samlet rundt et bord, god mat og drikke, jeg holdt meg til rosévin selvfølgelig, de andre bælmet rødvin. Litt cognac til kaffen, hjem og i seng i halv to tiden. Vi var to som skulle jobbe i dag. Jeg pluss min 12 år eldre kollega. Jeg: Utrolig trøtt og sliten og aldri så lite svimmel...
Kollega 12 år eldre: Han var bare så våken og opplagt, frisk og kjekk...
Sånt er litt urettferdig, da!! Hmmff!

NESTE ÅRS BESTSELGER?

Alle steder skriver og snakker man nå om Eli Engum Hagen og hennes bok. Jeg kommer nok ikke til å lese den, men Fr.Martinsens post leste jeg dog med interesse...
Og jeg sysler nå med bokplaner på egen hånd. Når man ser på alt oppstusset rundt fru Hagens bok så bør vel et eller annet forlag være interessert?! For tittelen på min bok skal være noe sånt som:

"Vegg i vegg med Carl Ivar og Eli. Minner fra min tid som nabo."

Men hva som skal stå i den vil jeg selvsagt ikke røpe! Bare at vi her snakker om Stovner og tidlig 80-tall...

STORMFULL SØNDAG

Endelig en dag uten regn! Blå himmel og SOL!!! Venninne kom og lokket meg med ut for å nyte novemberstormen ute ved sjøen. Etter lørdagens horisontale stilling i sofakroken var det livgivende å komme ut i frisk luft og bølgesprut. November kan være veldig vakker...

FEST OG FUTT...

Lørdag var det lite futt igjen i undertegnede, etter fredagens festligheter. Det er bare å innrømme det, mens det i yngre år kun tok noen timer på øret for å komme til hektene etter en fest trenger jeg nå en hel dag, minst.... Fredagens utskeielser startet allerede direkte etter jobb i halv-fem tiden og såvidt jeg husker var klokken halv-fire natt da jeg vaklet inn døren hjemme... Anledningen var arbeidsgivers årlige lille fest for alle ansatte i kommunen, dvs drøyt 2000 deltagere. Det er ikke mulig å delta på dette arrangement uten en viss promille - derfor heftig vorspiel-virksomhet i diverse kommunale etater. Morsomt ble det - selv med dansing til "Gulbruna ögon" som er selve innbegrepet av musikk jeg virkelig ikke tåler! Noen ganger har man litt godt av å bevege seg utenfor sine egne preferanser...?? Bytur etterpå, hvor fornuften fikk overtaket og det eneste jeg bestilte i baren var vann med isbiter. Det smakte godt etter relativt rikelige mengder med akkevitt... Avsluttet med pølse i "bua" på torget, som seg hør og bør... Og selvfølgelig husket jeg alle taxikø-reglene, man er da relativt dannet selv etter en smule utagerende festligheter...

KJÆRE VÆRGUDER....

Hvis vannmagasinene er fylt opp, kan dere ikke være snille å skru av regnet nå!??

TRAVLE NOVEMBERDAGER...

Travelt på jobb, travelt etter jobb. Og i slutten av forrige uke var jeg en tur i Oslo, lenge siden sist nå, det er dumt - det er bare en drøy times togtur inn, men det er både et spørsmål om tid og om penger... Mange fristelser når man ikke har samme utvalg i butikkene her i byen. Jeg tilbrakte en god stund på Platekompaniet i Oslo City, noen julegaver ble kjøpt inn, julegaveønsker ble notert og til meg selv kjøpte jeg DVD-boks med Jan Troells Utvandrerne/Nybyggerne, til bare kr 99!! Jeg elsket bøkene (av Vilhelm Moberg), leste dem som 14-åring første gang, da simulerte jeg syk i en uke for å komme gjennom alle åtte bind uten opphold. Tror TV-serien ble sendt på 80-tallet, filmene kom på 70-tallet. Nå vil jeg se dem her hjemme sammen med store barn.
Fredag kveld var jeg på Det norske teater og så Hair. Kjenner filmen godt fra 80-tallet og spilte soundtracket mye i årene etterpå. Hadde ingen spesielt store forventninger til forestillingen, men syntes faktisk den var fin. Flott sang, fin dans, søte og vakre unge skuespillere/dansere, fantastisk flinke musikere, rett og slett god underholdning etter min mening! Og det er jo det denne musikalen i hovedsak er, selv om den har et lite ferniss av antikrigs-budskap.

Søndag toppet travelheten seg her i Skorpionheimen, da feiret jeg min førtiognoe-fødselsdag, og hadde invitert en mengde gjester til aftensbuffét. 16 mennesker her i min relativt lille stue er i overkant, men det var kjempehyggelig! Og jeg er jo litt barnslig - synes fortsatt det er litt stas å bli sunget bursdagssangen for... Timene før gjestene kom var det hektisk aktivitet på kjøkkenet, og dette er hva jeg serverte:

Blandet grønn salat med roquetfort og valnøtter
Cous-cous salat
Serranoskinke (jeg passet godt på katten denne gang)
Eggerøre
Kalkunfilet-biter surret i spekeskinke, stekt og servert med salsa
Ostefat
Foccacia-brød
Brownies
Hvit sjokoladeostekake
Drikke: Rosévin, Øl, Farris, kaffe og te

Og så fikk jeg gaver, her:

Blant annet fikk jeg soundtracket til musikk/konsertfilmen Leonard Cohen I`m your man, en film jeg håper snart blir satt opp på kino... Glassene er fra barna, som synes jeg bør ha ordentlige martini-glass til mine Dry Martinis...

Og tenk i dag kom fjortis-datter med forsinkede bursdagsroser, da ble jeg både glad og rørt!

Selv om november kan være både trist og grå så er det en fin måned for oss skorpioner...

Post-post: Dette ble ikke skrevet 16.november, men tirsdag 21.november.... Vet bare ikke helt hvordan jeg får forandret dato...

STILLE NOVEMBERDAGER

Det har vært en del dager preget av kraftig forkjølelse og magesjau. Ikke det spor morsomt!
Den ene etter den andre på jobben har vært syke, jeg var hovmodig og gjentok gang på gang at denslags biter ikke på meg (mens jeg banket i bordet i smug...)
Men akk, det er jo bare sånn at et visst ordtak om at hovmod står for fall, det er så sant så sant. Så måtte også jeg tilbringe noen dager hjemme i selskap med snørr, rennende øyne, kvalme og oppkast. Isj og usj - men nå er det heldigvis så godt som over.

Det har blitt mye te-drikking mens jeg var dårlig. Te er den beste drikken når man er forkjølet og dårlig i magen. Jeg har snart brukt opp hele posen med teen jeg kjøpte på min siste svenske-harry-tur. Min nye yndlings-te!!

Roibus-te med litt peppermynte og sitron, blandingen kalles "Rød längtan" - noe som passer veldig bra for en skorpionkvinne... (mens Mihoe bør holde seg unna denne nå, kanskje...?)
Jeg mener bestemt at Roibus-te er den samme teen som drikkes på kontoret til Mma Ramotswe i The no.1 Ladies detective agency - bøkene av Alexander McCall Smith, den som kalles bush-tea i den engelske utgaven.