GAMLE HELTER RUSTER IKKE

Under årets Grammy-forestilling opptrådte for første gang på mange år mine gamle helter The Police sammen igjen. Jeg ville gjerne se innslaget med dem, derfor satte jeg meg til foran TV`n lørdag kveld, de skulle ha en lang sending fra Grammy-utdelingen på en kanal jeg ellers aldri ser på, Star-kanalen. Vi kikket på en stund, men det ble bare for mye dill og dall og amerikansk glamour på den røde løperen, så jeg ga opp før heltene mine dukket opp. Siden fant jeg heldigvis opptak fra Grammy-opptredenen her!

Men en person som overraskende dukket opp i sendingen var gode gamle Joan Baez. Hun var utrolig vakker og flott. Så herlig ujålete i forhold til alt glitterfjas rundt henne, og like vel såå stilig. Jeg har ikke hørt noe om eller av henne på mange år, men jeg ble inspirert til å finne fram den ene cd-en av henne som står i hylla mi, denne her, fra 1992. Og jeg hadde helt glemt hvor fin den er, og hvor vakker stemme hun har.

Men tilbake til gutta i The Police, de legger nå i vår/sommer ut på en reunion-turne, det kalles world-tour selv om det foreløpig ser ut til å bare omfatte USA. Jeg har likevel et lite håp om at turnéen utover høsten også vil komme til Europa, da skal jeg prøve å komme meg på konsert.

Glimt fra S-bibliotekarens hverdag

FRA ARBEIDSLIVET

Alle normale mennesker vet at det å jobbe som bibliotekar er utrolig spennende og morsomt...
Over her er et lite glimt fra jobben min, jeg har tatt i bruk ny uniform - inspirert av at jeg inne hos Habben, mens han ennå hadde bloggen sin, ble kalt for S-kvinnen, som jo like gjerne kan bety Superkvinnen!
Så har jeg en kollega, riktignok er han barsk, for øvrig et utpreget trekk ved mannlige bibliotekarer, men pass på om du ikke leverer bøkene i tide. Du kan se ham her...

UNDERLIG PÅ POSTEN

I mange år hadde jeg konto i Postbanken. Den siste tiden jeg var kunde der hadde jeg en del smårare og irriterende opplevelser, derfor var jeg ganske fornøyd med å skifte bank i forbindelse med huskjøp/låneopptak for et par år siden. Men siden jeg to ganger har opplevd å bli frastjålet lommebok ser jeg det som en fordel å ha et kredittkort i reserve, dermed har jeg beholdt mitt Postbankens Mastercard, selv om det koster meg en hundrings i året.
I dag skulle jeg hente bestilte konsertbilletter for over tretusen kroner på byens postkontor, jeg har bestilt for flere venner, og betaling var ikke noe problem sa jeg til dem, for jeg kunne betale nettopp med mitt Postbank-mastercard, så kunne jeg få penger fra de andre etterhvert.
Lettere sagt enn gjort.... Jeg dro kortet, og fikk opplysning i displayet: Ikke godkjent betalingskort! Hva i huleste, heiteste...... dette er jo Postbankens Mastercard, sa jeg til damen bak skranken, og dette er jo Posten.... da må det da gå greit å bruke dette kortet her!?
Neeii....sa damen, litt spak, da må du ta det som et kontant-uttak fra kredittkortet, og da blir det nok 75 kr i gebyr, hvis jeg ikke tar feil.
Jeg ble litt satt ut et øyeblikk, siden min fine betalingsplan gikk i vasken, men det er få ting som irriterer meg mer enn dumme, unødvendige gebyrer. Så kontantuttak med tilhørende gebyr var ikke aktuelt!! Heldigvis hadde jeg for en gangs skyld såpass dekning på mitt vanlige bankkort at jeg kunne betale billettene der og da, og etterpå gå inn i nettbanken og overføre penger tilbake til brukskonto.
Men makan! Postens betalingsterminaler godtar ikke postens egne mastercard! Kanskje på tide å oppdatere en liten smule, Posten!!??

SCANNER-FRUSTRASJON

Nå er jeg bare så irritert og oppgitt! Jeg venter fortsatt på å få min scanner i hus! Like etter jul fikk jeg endelig bestilt, beste pris på den aktuelle scanneren(CanoScan 8600F) var hos directbuy . Ukene har gått og jeg har intet hørt, nå har jeg purret to ganger pluss ringt call-centeret. Umulig å få kontakt. Så oppdaget jeg i dag at det på web-siden deres står at firmaet skal opphøre når de har avsluttet sine forpliktelser overfor kundene. Problemet mitt er jo at jeg ikke vet om de kommer til å sende meg en scanner eller ikke! Og så lenge jeg ikke vet det, tør jeg ikke bestille fra et annet sted.

Det nytter dessverre ikke å gå i en vanlig butikk og kjøpe denne over disk, de har den ingen steder her i distriktet i hvert fall...



Grrrrrrrrrrrrrrrrr!!

OPPDATERT: Ergrelsen førte til at jeg nå bare bråbestemte meg for å blåse i bestillingen hos møkka-firmaet! Hvis de plutselig, mot formodning, sender meg scanneren så benytter jeg meg av angrefristen. Ringte det lokale Telehuset, de kan bestille den inn for meg, de har den sannsynligvis på fredag. HURRA! Hvorfor prøvde jeg ikke det med en gang? (eh...det vet jeg jo, jeg ville ha den til billigst mulig pris...men noen ganger er det tydeligvis ikke særlig lurt)

IN MY DREAMS

Drømmene mine er ofte rare, og spennende, surrealistiske, triste, noen ganger morsomme og søte...
Men jeg lurer litt på, når det plutselig begynner å dukke opp folk fra bloggeverden i drømmene mine, er det da et tegn på at jeg leser for mye blogger??

RYDDA LITT!

Nå har jeg endelig rydda litt her i bloggen min! Ser det OK ut her nå? Ros, kritiske bemerkninger, gode tips - bare kom med det!

BERIKELSE PÅ RUS

Som oftest leser jeg Dagens Næringsliv på lørdager, til tross for at jeg ikke er like interessert i finans-analyse som enkelte andre bloggere. DN Lørdag har grundige og interessante reportasjer, i tillegg til en del ok kulturstoff, sånt kan jeg like i en avis.
Gårsdagens DN har en lang reportasje om økonomien til det kristne Evangeliesenteret, som driver med rusomsorg. Man kan lese om hvordan grunnlegger og leder Lise Karlsen blander sammen sin egen og senterets økonomi og skaffer seg og sin familie store økonomiske fordeler.
Evangeliesenteret har de siste fire årene fått ca 100 mill statlige kroner, i tillegg kommer millioner i kommunale tilskudd basert på antallet klienter. Andre aktører innen rusomsorg og rehabilitering som f.eks Blå Kors, er ikke i nærheten av de samme summene.
Jeg er kanskje en smule naiv med hensyn til sånt som dette, men jeg blir ganske sjokkert når jeg leser at en avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet innrømmer at de driver ingen "detaljstyring eller bilagskontroll" men "forutsetter at pengene Evangeliesenteret får blir brukt i tråd med søknaden."
Det er tette bånd mellom leder av Evangeliesenteret og KRF/Kjell Magne Bondevik som har ført til de siste årenes økte statlige pengestøtte.
Rusomsorg er viktig og bra. Jeg er imidlertid ganske så skeptisk til å blande dette sammen med gudstro/misjonering, og når man i tillegg sauser sammen statlige penger, private gaver og donasjoner, kollektpenger, spilleautomatpenger, private utgifter og feriereiser så blir jeg enda mer skeptisk.

PS
Jeg finner ikke denne reportasjen på DN sine nettsider, men papirutgaven finnes sikkert på ditt lokale bibliotek :-)

KATT ELLER MANN?

Følgende fikk jeg på e-post her en dag:

Det er litt urettferdig at kvinner elsker katter.

Katter er uavhengige,

de hører ikke etter,

de kommer ikke når du roper,

de liker å være ute hele natten

og når de er hjemme vil de helst ligge på sofaen og sove.

Med andre ord:

Hver eneste egenskap kvinner misliker hos menn

setter de pris på hos katter...

Dagens lille spørsmål blir da:

Hva skal man egentlig med mann når man har katt??

JEG HAR FULGT OPPFORDRINGEN...

....fra Sukkerspinnengelen, og har allerede nå i kveld gjort mitt for "dagens lille ulovlighet"...

FINE BØKENE

Denne helgen har jeg lest ut boka jeg kjøpte meg i Oslo for et par uker siden. Forfatter er Alexander McCall Smith. Mange kjenner ham fra bøkene om Precious Ramotswe, The No.1 Ladies Detective Agency og de etterfølgende i serien. Flere av disse (4 til nå) er oversatt til norsk.

Men boka jeg nå har lest er den tredje og foreløpig siste i en serie som ikke er så godt kjent i Norge ennå, nemlig bøkene om Isabel Dalhousie. Disse er ikke oversatt, såvidt jeg vet. Bøkene heter henholdsvis "The Sunday Philosophy Club", Friends, Lovers, Chokolade" og "The Right Attitude to Rain".

Isabel er en dame man fort får sansen for, hun er i sine "early forties", enslig (skilt), amerikansk-skotsk, bor og arbeider i Edinburgh. Hun er utdannet filosof, og jobber som redaktør for et filosofisk tidsskrift, "Rewiew of Applied Ethics". Hun har en tendens til å filosofere og tenke over mange av livets tildragelser, hun prøver å leve som hun lærer, altså utfra tanken om "applied ethics", men må ofte innrømme både overfor seg selv og andre at hun ikke alltid får det til. Hun er en nysgjerrig dame som har det med å stikke nesen sin inn i andres anliggender, det er dette som driver handlingen framover.

Spenningsbøker er dette ikke i tradisjonell forstand, men det er bøker fulle av lun britisk (skotsk?) humor og livsfilosofi, sjarmerende Edinburgh- og Skottland-kunnskap, og mange henvisninger til litteratur, poesi og musikk. Forfatteren selv bor i Edinburgh, og mye av det han skriver her vil jeg tro springer ut fra kjærlighet til hjembyen.

Jeg regner det som sannsynlig at forfatteren skriver mer om Isabel, siste boka sluttet på en absolutt overraskende måte, jeg er helt sikkert ikke den eneste som vil vite hvordan det går med henne...

Den skotske poeten W.H.Auden er Isabels yndlingsdikter, han er sitert flere steder i boken (det er han som har skrevet det diktet som blir lest i begravelsen i "Fire bryllup og en gravferd"), det er vakre ting, jeg skal snarest prøve å skaffe meg en samling av hans dikt.

UT Å STJÆLE DØRVRIDERE...

Det er utrolig hva folk kan finne på å stjele. Vi ble både overrasket og litt lange i maska på jobben min i dag, da vi så hva som var stjålet fra damedoen. Huset jeg jobber i er ca 80 år gammelt og fredet, og mange originale detaljer er tatt godt vare på. Blant annet en del dørvridere av en spesiell type, en oval messingknott som man vrir på. Disse må tydeligvis være attraktive, for en eller annen har tatt seg bryet med å skru ned to stykker fra dørene på damedoen og ta dem med seg. Utrolig.

Sånn ser dørvriderne ut:












Og sånn så dodørene ut i dag:













Dette minner meg litt om en episode i AbFab hvor Patsy var villig til å skru ned et ekstra stilig dørhåndtak fra en bygning i New York (WTC??) for å ta med hjem til Edinas nye kjøkken.

Jeg er forresten veldig glad for at ikke noen var ute for å stjæle biler sist mandag. Da sto bilen min parkert utenfor jobben med bilnøkkel pent plassert i låsen på utsiden av bildøra helt fram til kl sju om kvelden. Flaks for meg at tyvene foretrekker antikke dørvridere...

MOT LYSERE TIDER

Mørketid og vinter føles tyngre for hvert år. Mulig det har noe med alder å gjøre....jeg kan ikke huske at vintertiden var så tøff da jeg var i 20-års alderen. Ennå er det en stund til våren kommer, men i dag er det 1.februar - på vestlandet der jeg vokste opp var februar den første vårmåneden. Ikke så vel her øst i landet, men det hjelper godt med lengre og lysere dager. Og det at vi har kommet oss gjennom lange og mørke januardager med humor og forstand i god behold bør feires, dette er gode venninne S. og Skorpionkvinnen skjønt enige om.

Tradisjonen vi har innført er å gå ut og spise sushi, en utmerket måte å feire hva det skal være på, etter min mening. Jeg er allerede ganske sulten, og gleeeder meg!

MYSTERTIOUS ME

Inne hos Bastet fant jeg denne testen, og måtte selvfølgelig prøve selv umiddelbart! Egentlig skulle jeg sittet konsentrert med jobbgreier, men blogglesing og tester var litt morsommere akkurat nå...

You Are From Pluto

You are a dark, mysterious soul, full of magic and the secrets of the universe.You can get the scoop on anything, but you keep your own secrets locked in your heart.You love change and you use it to your advantage, whether by choice or chance.You don't like to compromise, to the point of being self-destructive with your stubborness.Live life with love, and your deep powers will open the world to you.

What Planet Are You From?

TREHUNDER OG SVANER I STIM

For noen dager siden leste jeg om fenomenet trehunder i rundkjøringer hos Goodwill. Jeg hadde ikke engang begynt å lete, før det dukket opp en her jeg bor. I formiddag da jeg kjørte til trening så fikk jeg øye på en søt trehund i den ene rundkjøringen. Så det er klart at disse skapningene har ingen problemer overhodet med formeringen. Jeg måtte selvfølgelig kjøre tilbake og ta et bilde av voffsen, vanskelig å få til bra nok (kombinasjon dårlig kamera/ mye trafikk), men den synes da såvidt.





























Et annen rar ting jeg opplevde på min lille søndagsvandring var en kjempeflokk med svaner. Sjelden å se så mange samlet, jeg talte over 20. Noen unger og noen voksne. Vakre er de!

By the way, jeg ønsker meg nytt kamera...

LUCKY ME

Bacchus smiler mildt til Skorpionkvinnen! Eller kan det være sjæbnen som vil at jeg skal bli rødvinsdrikker igjen? Jeg vant i vinlotteriet i dag igjen - samme vin som forrige fredag, Ken Creek, fortsatt lav på histamin og garvestoffer dvs migrenevennlig.

Cheers ;-)

FRIERI PR. MAIL

Jeg har ikke noen umiddelbare planer om å tre inn i den hellige ektestand igjen. Selv ikke med en ukjent franskmann som i dag morges sendte meg denne merkelige mailen:

Hei,

Jeg setter meg i forbindelse med De for forslaget
av forpliktelse (ekteskap) en conjugal liv, i utlandet
med meg i Paris, svarrygg om interessert. Jegikke taler norsk. Jeg bruker online
oversettelsesredskaper, men det
er ikke perfekt .. .

I'm contacting you for datíng purposesleading to a marital life, reply back if interested only.

Roberto fra Frankrike
Roberto (France)

Smigrende, selvfølgelig - men likevel, jeg må nok skuffe deg, Roberto. Svaret er nei!

INN I AMAZONAS

Kulda og sneen kan bare ha det så godt, for i kveld skal jeg reise inn i det ukjente Amazonas. Har endelig fått tak i en bok jeg har gledet meg til å lese: Med Jaguarens Kraft av Anders C.Krogh.

Forfatteren levde som medlem av en nærmest ukjent stamme, maltsesene, i det indre av Amazonas i et år. Jeg synes det er utrolig spennende å lese denne typen bøker og gleder meg til å ta fatt.

Anders C. Krogh jobber nå i regnskogfondet.

VINTERLANDET

Det ble kaldt og sne denne vinteren også, til tross for alle bekymrede meldinger om at vinterværet ville utebli.
Habben stakkar har visst fått snø i rumpesprekken, og Goodwill håper at sneen blir liggende frem til midten av mars. Jeg må bare innrømme at det håpet deles ikke av Skorpionkvinnen, et par tre uker til er maks av hva jeg kan utholde. 14 minus viste termometeret i dag morges, på kjøkkenet mitt er det da vanskelig å få det varmere enn 16 pluss. Sånn er det når man bor i uisolert 50-tallshus med trekkfulle vinduer... Jeg stortrives der jeg bor nå, men på de kaldeste vinterdagene savner jeg sentralfyren i blokka der jeg bodde tidligere.
Jeg har det med å tulle og tøyse litt rett som det er, i samtaler med folk og på personalmøter osv. De siste dagene har jeg slengt litt med leppa angående det kalde vinterværet, og ved et par anledninger sagt noe om at "nei nå vil jeg gjerne ha litt mer global oppvarming...". Jeg blir både litt lattermild og forskrekket når jeg da får strenge eller alvorlige blikk og kommentarer tilbake. Det er tydelig et tema man ikke skal spøke med...?? Og jeg skjønner at jeg er en veldig veldig useriøs person...

RED RED WINE...


Mange er i samme situasjon som meg, pga at rødvin har en lei tendens til å utløse migreneanfall er det dessverre ytterst sjelden jeg nyter denne liflige drikk. Når Skorpionkvinnen skal innta alkoholholdige drikkevarer blir det gjerne øl, rosevin eller brennevin. Ikke noe galt med det, men innerst inne savner jeg noen ganger et glass god rødvin (eller to...).
Fredagens vinlotteri falt imidlertid heldig ut for meg, jeg vant en flaske rødvin! Utenpå denne var det klistret en lapp med følgende ordlyd: "Lav på garvestoff og histamin." Noen kolleger kunne da også bekrefte at dette var en vin som ikke så lett utløste migrene. Jeg bestemte meg for å teste om dette stemte, og istedet for de sedvanlige ølboksene tok jeg med vinflaska til lørdagens fødselsdags-ostekalas. Jeg var påpasselig med å drikke farris ved siden av vinen. Nå konsumerte jeg ikke mer enn halve flaska (da kom nemlig calvadosen frem, og denslags er skorpionkvinnen svak for), men jeg har ikke merket noe antydning til migrene hittil. Fremdeles kommer jeg nok til å være forsiktig, men jeg øyner nå muligheten til rødvinskos i ny og ne! Vinen heter Ken Creek, anbefales herved alle migrene-plagede blogglesere.

PÅ TIDE MED LITT KATTBLOGGING IGJEN!


Pusefrøken i skorpionheimen har vært på flørter`n:















Hei, det der var da en søt liten fyr som har tatt plass i sofaen min!

















Og så kjekk, han må nesten få et pusekyss...

















Yess!! Jeg fikk låne cowboyhatten hans, skikkelig grei kar!


















Men matmor, jeg forstår ikke hva du mener med at oppvasken må få plass... Dette er da et perfekt hvile- og utsiktsted for en pusefrøken...

FINE DIALEKT? OG RARE ORD

I blåggen te hu Iskwew hadde di de visst jysla gøy i går kvell, de va flerre så skreiv masse løye te kvarandre på dialektå si ellår på den måten så di snakke. De va ganske gøy å lesa de i dag mens eg satt på jåbben. Nå prøve eg å skriva nåke her på den fine dialektå di snakke der kor eg komme fra, så e eg spente på kim så klare å gjetta rett. Eg vett`kje om nåken klare det, men det kan jo henna, viss de e nåken glupe folk så lese detta... Ein fine dialekt e de vaffal, santvell!?

PÅ HAVET I STORM...

Da jeg, sammen med tre andre damemennesker i sin beste alder, endelig skulle slå ut håret og reise med Københavnbåten på svipptur, så måtte det selvfølgelig bli den mest stormfulle weekenden i hele vinter. Vi reiste nedover på fredag ettermiddag og hadde heldigvis vett nok til å spise mens vi seilte ut Oslofjorden. Idet vi kunne se lyset fra Færder begynte båten å rulle merkbart, men vi lot som ingenting og gikk optimistiske for å handle i taxfree-butikken. Der var de ansatte i ferd med å tjore fast flaskene, da fikk vi bange anelser og forhørte oss litt om nattens værutsikter. Det var meldt kraftig vind - meget kraftig vind! Om det kanskje var lurt å legge seg før det verste begynte? Ja, det ville være meget fornuftig, mente personalet ombord. Så fire damer så på hverandre og var enige om at fest fikk være fest, fulle OG sjøsyke menn er uansett usjarmerende (dessuten hadde vi ikke sett snurten av noe som kunne karakteriseres som kjekke menn...). Utpå natten våknet jeg og tenkte det kanskje var best å holde seg fast for å unngå å ramle ut av sengen - da forsto jeg at det var relativt dårlig vær og høye bølger. Neste morgen fikk vi vite av en ansatt at det hadde vært vindstyrke helt opp i 31 m/s. Relativt heftig vind, med andre ord.
Så kan jeg røpe at ingen av oss fire ble sjøsyke, ikke antydning til uggenhet engang! Vi hadde nemlig tatt våre forholdsregler: Et kjekt lite anti-reisesyke-plaster som festes bak øret og er virksom i over tre døgn. Anbefales alle som skal ut på havet i storm! (man må ha resept fra lege)
København var strålende som alltid, det var udsalg og en bedre dansk frokost ble inntatt. Tilbaketuren forløp fint, litt mindre vind og bølger. Vi var enige om at det hadde vært en absolutt fin tur - og moret oss litt over alle bekymrede sms-er og telefonsamtaler vi fikk på søndag formiddag. Båttur i storm og orkan er "a piece of cake" for tøffe damer!

KONKURRANSEINSTINKTET VÅKNER

Det har aldri plaget meg at jeg var dårlig på 60-meter`n eller å kaste med stor ball. Om jeg er først eller sist når det gjelder fysiske utfordringer betyr rett og slett ingen ting for meg.
Når jeg spiller Scrabble, TP eller lignende spill derimot, begynner konkurranseinstinktet å røre på seg. Og jeg er redd for at det vil våkne fullstendig til liv i kveld, når en del kolleger skal starte opp vårsesongens quiz-deltagelse. På dette felt er jeg helt klart med for å vinne!! Jeg har hørt rykter om at en del av de andre lagene består lærere, de blir det heldigvis ingen sak å banke ;-)
Jeg er klar til kamp!!

SANNHETENS TIME

Etter at jeg skrev forrige post har jeg kommet på en rekke flotte løgner jeg kunne ha servert, og en del rare sannhets-episoder. Men det får være til en annen gang, nå er det tid for avsløringer:

1. Jeg har blitt spydd ned på T-banen i Oslo. En person som satt vis a vis meg kastet opp med en utrolig kraft, og det var ikke småtterier den fyren hadde innabords... En grusom opplevelse, men ikke nok med det - jeg og kjæresten var på vei til fest, han fortsatte mens jeg snudde og dro hjem til Stovner for å skifte. Vi var flere som delte rekkehusleilighet, og da jeg kom hjem merket jeg et rart lys på kjøkkenet og en ekkel brannlukt. Huset var tomt. Det viste seg at en av våre medbeboere hadde gått fra kokeplate på full styrke, den var rødglødende og trehåndtaket på stekespaden som lå ved siden av var i ferd med å ta fyr. Hadde jeg ikke kommet hjem akkurat da ville det sannsynligvis blitt brann. Jeg ble så totalt skjelven, den opplevelsen satt i lenge. Flaks at jeg ble spydd ned... A simple twist of fate??

3. Jeg HAR snakket med Leonard Cohen. Ikke en lang samtale, men jeg hilste på ham og vekslet et par setninger, etter en konsert. Det er lenge siden, og jeg skal komme tilbake til dette når jeg får scanneren min og kan legge ut bilder fra konserten. (scanneren var ikke på lager, så jeg har ikke fått den ennå...)

4. Jeg har blitt brukt som levende medisinsk eksempel overfor legestudenter. Da jeg var ca 18 år ble jeg lagt inn på Ullevål med et veldig kraftig tilfelle av mononukleose, populært kalt kyssesyke. Og ja, jeg hadde nylig fått kjæreste, og kysset masse... Jeg var så dårlig at de turde ikke gi meg særlig mye smertestillende fordi de var redd for at halsen nærmest skulle vokse sammen og jeg bli kvalt mens jeg sov. Det var VONDT! Jeg tenkte da at jeg skal alltid heretter nyte det å kunne svelge en slurk vann uten at smertene skjærer i meg. Jeg var visst et supereksempel på mononukleose-pasient. En overlege/professor(?) skulle forelese for en stor gruppe medisinstudenter, og jeg ble trillet inn i forelesningssalen på båre. Der lå jeg, 18 år og litt sjenert, med en mengde kjekke unge menn som ville titte og klemme på meg både her og der. Det jeg husker best er at overlegen sa til studentene: Legg spesielt merke til den karakteristiske, vonde lukten fra halsen...

5. Jeg har hatt Odd Nordstoga som bordkavaler i bryllup. Dette var i 2002 i Haukeli i Telemark(det er som du sikkert vet ikke langt fra Mjonøy, Habben). Bruden var ungdomsvenn med den godeste Nordstoga, og Skorpionkvinnen fikk ham altså til bords. Nå er ikke jeg noen racer på smalltalk med folk jeg ikke kjenner, og "han Ødd" er heller ikke verdens mest taletrengte mann. Så det ble aldri den helt store, dype samtalen, men det var ellers hyggelig nok!

Så min lille løgn var altså:
2. Jeg har IKKE vært med i Harald Zwarts reklamefilm for melkesjokolade fra noen år tilbake. Det var min gode venninne som var med i den! Den med vikingene, som trodde de var kommet fram til England.

Vinnerne blir dermed EarlGrey og Røverdatter! Gratulerer!!

FIRE SANNHETER OG EN LØGN

Jeg rapper dette meme som ligger rundt på mange blogger nå, med fem ting om meg, hvorav en er løgn...
(og nå, søndag formiddag fant jeg ut at jeg var blitt tagget inne hos Bastet. Var det noen som sa noe om å være treg???)

1. Jeg har en gang blitt spydd ned på T-banen av en person som satt rett vis a vis meg.

2. Jeg var med i Harald Zwarts reklamefilm for melkesjokolade som gikk på TV for et par år siden.

3. Jeg har snakket med Leonard Cohen.

4. Jeg har blitt brukt som levende medisinsk eksempel på forelesning for legestudenter.

5. Jeg har hatt Odd Nordstoga som bordkavaler i bryllup.

Så er det bare å gjette i vei!

ÅTTITALLSMIMRING OG FNISING

Bortsett fra fredagskvelder og av og til Dagsnytt så er jeg ikke noen trofast NRK-seer. Men i går vaglet vi oss opp, datter 15 og jeg, for å se på kveldens utgave av en serie om åttitallet som NRK viser. Året det gjaldt i går var 1985, et år jeg husker veldig godt, et år det skjedde mye. Jeg tok eksamen i kunsthistorie den våren, det var karneval i Oslo, det var Live Aid-konserten som jeg satt klistret til skjermen og så på, og ikke minst - i slutten av september ble jeg mamma for første gang! Morsomt å se igjen en del av dette, de kunne vist mye mer, programmet burde vært lenger...
Men datter holdt på å fnise seg i hjel. Hun storlo av hårfrisyrene, av klærne, av stilen, av at skøyting på ski var uglesett, egentlig av alt. Jeg smilte jo også av mye, men ærlig talt - det var da ikke SÅ morsomt... jeg ble nesten litt snurt, og sa vel et eller annet om at bare vent, om tjue år så ler vi av klærne du har på deg i dag! Men egentlig var klærne den gangen rare og stygge, og veeldig rosa. Og korte smokingjakker på gutta... Vi er penere både når det gjelder klær og hår nå, det er jeg ganske sikker på - så får vi se hva dommen blir om ca tjue år!

En ting som også skjedde i 1985 var norsk seier i Melodi Grand Prix. På den tiden var undertegnede opptatt av å heve seg langt over mainstream-musikk, derfor så jeg ikke på TV den kvelden. Derimot var jeg på konsert, med Echo and the Bunnymen. Noen som husker dem? De var ganske store den gang, og likte seg godt i Norge. Bandet kom ut på scenen etter sin pause og startet opp med å gratulere Norge med seier! De hadde rett og slett sett på Grand Prix i pausen... Men ingen av oss trodde på dem, vi tok det som en stor fleip... Det var det jo ikke, og året etter var også Skorpionkvinnen & co klistret til skjermen da Melodi Grand Prix første gang ble sendt fra Norge.

Hvor var du den gangen Norge vant i 1985??

SIVILSTAND: SKILT

Noe av det verste jeg vet er å bli satt i bås!! Og betegnelsen "skilt" er en slik båssetting som provoserer meg. Når media uttaler seg, alltid negativt, om barn av skilte foreldre blir jeg sinna. For skilte foreldre er vel like individuelt forskjellige som det gifte foreldre eller enslige foreldre er.

Offentlige etater driver med båssetting i utstrakt grad. På selvangivelsen skal man alltid krysse av for sivilstand, og man er ikke enten enslig, samboende eller gift - nei, har en vært gift og gått ut av ekteskapet så henger sivilstand SKILT ved en resten av livet, tydeligvis! Selv i vår tid har ordet "skilt" en negativ klang. En litt fallen person, liksom...
Nå i formiddag var jeg inne på den nye MinSide på Norge.no. Et bra tiltak på alle måter. Men der også, registrert sammen med adresse, personnr osv. SIVILSTAND : SKILT. Hva er vitsen! Det har da ingen skattemessig betydning! Jeg er en voksen ENSLIG person som en gang har vært gift. Basta!!

Grrrrr........

FIN KRIM

Med tiden har jeg blitt mer og mer glad i å lese krim, det er muligens et alderstegn, men krim-genren har jo også virkelig fornyet og utviklet seg de siste ti-årene. De beste krimforfatterne nå skriver mye mer enn bare krim, like mye er det skarpe samfunnsobservasjoner og fascinerende personskildringer.

2.januar rigget jeg meg til i sofakroken med bok nr 3 av svenske Åsa Larsson, Svart sti heter den. Hennes to foregående bøker, som jeg likte godt, heter Solstorm og Spilt blod. Hovedpersonen i alle bøkene er juristen Rebecka Martinsson, som opprinnelig kommer fra Kiruna. Mesteparten av handlingen i bøkene er lagt dit. Viktige personer er også politietterforskerne Anna-Maria Mella og Sven-Erik Stålnacke
Åsa Larsson skriver utrolig godt og spennende, jeg koser meg virkelig med mange av hennes formuleringer og vinklinger. Likevel er jeg litt enig i det Ingvar Ambjørnsen skriver i sin anmeldelse, det hoppes litt for mye ut av spenningshistorien og inn i oppveksthistorien til enkelte av bi-personene. Boka er imidlertid så godt skrevet at dette ikke ødelegger for min leseopplevelse.
Jeg er ikke ferdig, gleder meg til å lese slutten i kveld. Anbefales til alle som liker god, spennende krim.

LITT VAGE NYTTÅRSFORSETTER

I år har jeg ikke klart å formulere noen helt klare og konsise nyttårsforsetter. De vanlige som jeg (og mange andre) alltid har er jo greie nok: Trene litt mer jevnlig og kanskje gå ned en kilo eller fire...
Men jeg synes godt om nyttårsforsettene til Bastet, og slutter meg vel i grunnen til dem!!

For øvrig har jeg sans for Nemis holdning til nyttårsforsetter...

USPORTSLIG FAMILIE...

Nyttårsaften er en dag for refleksjoner og ettertanke, både over året som har gått og året som kommer. Når nyttårsaften faller på en søndag, som nå, blir det en veldig rolig dag. Det vakre været fikk meg til å legge avsted på en liten rusletur ned i byen i følge med yngste og eldste barn. I byen var det masse mennesker, nesten alle var i sportstøy, og de fleste av dem drev og jogget rundt i gatene. Underlig... Men så kom vi på at her i byen er det noe som heter "Nyttårsløpet", et gateløp for alle slags folk, og at det sikkert var det som gikk av stabelen denne nyttårsaften-dagen. Da vi kom opp i gågaten skjønte vi at starten skulle gå, det var bare å trykke seg inn til husveggen og bivåne det hele. Overraskende mange deltakere, alt fra små barn, til eldre karer... Ungene og jeg så på hverandre og var enige om at i vår lille familie er vi visst litt usportslige. Vi ville, ingen av oss, funnet på å delta på noe sånt. Barna mine har heller ikke drevet noe særlig med idrett, jeg har igrunnen vært litt glad for det, når jeg vet hvor mye man må stille opp som foreldre da. Eldstemann sparket fotball i noen år, jeg husker med gru den gangen jeg som mor ble utkommandert til "frivillig" jobb som hånball-linjemann i en turnering som laget arrangerte. Det finnes heldigvis mange alternativer til idrett, ungene her har drevet med breakdance, hiphop, teater, og litt musikk. Det å løpe i flokk gjennom bygater har aldri fristet noen av oss...
Etter anstrengelsen med å se på så mange spreke mennesker bestemte vi oss for å gå på kafé. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Ikke EN eneste av byens kaféer var åpne. Selv nødløsningen McDonalds var stengt! Utrolig, hundrevis av mennesker i byen og ikke et sted å gå inn. Vi endte opp på seven-eleven og satt ute på en benk på torvet og drakk vår kaffe/kakao og spiste muffins. Det er hva jeg vil kalle ekte friluftsliv ;-)



Så vil jeg gjerne ønske alle med-bloggere et

FANTASTISK FLOTT 2007!!

SE OPP FOR DEM I 2007 - THE ALEXANDRIA QUARTET



For ikke så mange år siden gikk det plutselig opp for meg at jeg slett ikke var i målgruppa for Dagbladets Fredagsbilag. Derfor er det nå stort sett bare lørdager jeg kjøper avisa (ellers i uka kan man jo lese nettutgaven, det holder lenge...) Men i dag, siste fredagen i 2006, ble Dagbla med bilag brakt inn i heimen her. Av en helt spesiell grunn. I dagens fredagsbilag er det en lang reportasje-serie om unge, ukjente folk som redaksjonen mener man bør se opp for i 2007. Og en av disse reportasjene handler om bandet som tanteungen min spiller i: The Alexandria Quartet. Med stort flott bilde og intervju (dette finnes dessverre ikke i nettutgaven). Så her i huset er både søskenbarn og tante riktig så stolte, og jeg benytter altså ublu anledningen til å reklamere litt for dem! De har gitt ut EP, en av sangene derfra, Into the light, har blitt spilt en del på radio. For tiden deltar bandet i oppsetningen av Staalesens Varg Veum-stykke Falne engler på Den National Scene i Bergen. Og de er plukket ut til å spille på Bylarm i februar-07. I løpet av 2007 skal de gi ut CD.
Det skal bli spennende å følge med på hvordan det går med dem i tiden framover...jeg krysser fingrene for bandet og nevøen min!!

DØDEN KAN RAMME BRÅTT OG GRUSOMT

Det er noe vi håper at ikke skal ramme oss, men likevel skjer det noen ganger. Små barn og unge mennesker blir brått revet bort. Datter på 15 fikk en tøff og trist beskjed to dager før jul. Klassevenninnen hennes døde etter noen dagers kritisk sykeleie. Det er vondt og tøft for ungdommer å få livets urettferdighet og uransaklighet rett i fleisen på den måten. Vanskelig å forstå at en som har vært der i klassen hver dag aldri, aldri mer vil være der. Som mamma er det ikke så lett å vite hvordan man skal trøste/snakke om det, men jeg har nå forsøkt så godt jeg har kunnet. "Heldigvis" har det vært dødsfall i nær familie de siste årene, så hun har måttet forholde seg til dødens realitet tidligere også...
I dag var det begravelse. Klassen deltok nesten fulltallig, og hadde også spleiset på en vakker krans. Jeg valgte å ikke følge datter i begravelsen, for jeg har tro på at noen ting faktisk er bra å måtte takle uten mamma`n på slep... Men jeg ble glad da jeg kom hjem fra jobb og datter fortalte at klassevennene hadde sammen med flere lærere hatt samling på skolen med kakao og boller i etterkant.

Stadig blir man minnet om hvor skjørt livet er....

GOD JUL!!

En riktig god jul ønskes fra Skorpionkvinnen til alle som kikker innom her!


I hagen min har naturen selv pyntet til jul, med røde epler på bare kvister...
Selv har jeg forflyttet meg til min barndoms by, nesten så langt vest mot havet det er mulig å komme her i landet. Julen skal feires på rolig vis med de to gamle foreldre og storesøster, ekte sørvestlandsk pinnekjøtt på menyen, mmm.....

Have yourself a merry little Christmas!!

VAKKERT VERS

Et vakkert lite vers som jeg kom over, jeg deler det gjerne med dere:

I have been a rover
I have walked alone
Hiked a hundred highways
Never found a home
Still in all I`m happy
The reason is, you see
Once in a while along the way
Love`s been good to me

(Rod McKeun)

MULDVARPENS ARVTAGER?

I kommentarfeltet hos Habben fikk vi for en stund siden en fin analyse av boka "Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet..." Denne boka har vært utrolig populær blant store og små helt siden den ble utgitt første gang på norsk for noen år siden. Her om dagen fikk jeg en ny bildebok inn på skrivebordet mitt, og jeg øyner muligheten for at denne muligens kan bli like populær. For i likhet med "Muldvarpen" er det også i denne et tema som interesserer små og store analfikserte...
Boka heter "Lille Apes store tisseshow" forfattet av Tjibbe Veldkamp og illustrert av Kees de Boer, den er utgitt i høst på Fortellerforlaget. Her møter vi Lille Ape, som er en mestertisser. Bestevenninnen Pia får være assistent når Lille Ape viser fram sine tissekunster på sirkus, og hun har også lyst til å opptre. Lille Ape har ingen tro på at noen som mangler tisselur kan drive det særlig langt, men se om ikke Pia motbeviser dette....
Dypere analyser begir jeg meg ikke ut på (jeg hatet litteratur-analyse i norsktimene på skolen...)
men enhver som har lyst til å lese boka er herved utfordret til kreativ litterær analyse av denne lille 15-minutters boka.
Og dette var også dagens julegavetips fra Skorpionkvinnen :-)

GUTTEN SOM FORTSATT VILLE TRO PÅ JULENISSEN

Enkelte i bloggeverden har sterke meninger om man skal la barna få tro på julenissen, tannféen o.l. I heimen hos meg har vi aldri vært spesielt opptatt av å opprettholde troen på disse skapningene, men de har absolutt slumpet til å stikke innom oss den gangen ungene var små (...og ikke så små, alle tre barna mine har vært sene med tannfelling, dermed er det ikke mer enn et drøyt år siden siste melketann ble felt, og den da 13-årige datter insisterte faktisk på at tannféen bare hadde å gjøre sin plikt).
Erfaringen med mine tre barn tilsier likevel at ungene forstår etterhvert helt av seg selv at både julenissen og tannféen ikke finnes "på riktig". Har man ungått å legge veldig sterk vekt på viktigheten av deres eksistens, innebærer neppe denne oppdagelsen noe stort traume for de søte små.
I vår familie sluttet vi med julenisse da minstejente var i fireårsalder tror jeg. Men gavene har alltid kommet på plass under treet på mystisk vis, og jeg tullet lenge (fortsatt...) med at det var nissen som hadde vært innom.
Vi bodde i flere år på gård med låve, da satte vi ut grøt hver julekveld. Og alltid hadde noen forsynt seg av grøten i løpet av julenatten (rev, grevling....eller rotter??)
Eldstegutt var vel en fem - seks år den gangen jeg var sikker på at han ville gjennomskue hvem julenissen egentlig var. Pappa`n var som vanlig "gått på do", så ankom julenissen heimen, iført fin nissefrakk, skjegg, maske og det hele. På bena hadde han noen store, sorte vernestøvler, og mellom støvlene og frakken kunne man tydelig se gråstripete dressbukser. Mens nissen drev og plukket frem gaver fra sin fine striesekk la jeg merke til at eldstegutt stirret undrende på hans skotøy og bukser, uten å si noe. OK, tenkte jeg, da har han nok gjennomskuet det hele, og det er vel greit...
Så var gavene delt ut og julenissen dro videre. Pappa`n kom tilbake fra sitt noe lange do-besøk, og da er det eldstegutt ivrig forteller: Pappa, pappa, vet du hva, julenissen hadde akkurat makne sorte vernestøvler som deg!!!

JULEGAVEN MIN ER SNART PÅ VEI!!

Riktignok har jeg som det fremgår av forrige post en ikke-lønnsom jobb, men jeg har i hvert fall søte, gamle og gavmilde foreldre. Faren min ringte meg nettopp og fortalte at årets julegavepenger til Skorpionkvinne og barn var satt inn på konto. Og jippi!! Gaven til meg i år blir da nemlig denne! Den skal bestilles sporenstreks! De som har lest bloggen min en stund vet at jeg har ønsket meg en sånn ganske lenge... Nå skal det bli orden på mange gamle bilder og dias, som hittil har befunnet seg hos eks-mann.
Og kanskje bildene vil inspirere til en og annen bloggpost også...
:-))

IKKE-LØNNSOM UTDANNING

I dag forteller Dagbladet oss hvilke utdanninger som er mest lønnsomme. Ikke så mye nytt i grunnen, den bekrefter det de fleste av oss allerede visste. (Men det gjør jo så mange av Dagbladets oppslag...)
Nå er jeg ikke førskolelærer, de kommer jo helt klart dårligst ut på denne statistikken, og ingen overraskelse var det. Men yrkesgruppen min, bibliotekar, ligger ikke så langt fra bunn vil jeg tro... Da jeg i sin tid, for leeeenge siden, skulle i gang med utdannelse så tenkte jeg slett ikke på hva som ville lønne seg økonomisk. Lyst og interesse og sånt var det som styrte valget.
Rik har jeg derfor hittil ikke blitt i løpet av min yrkeskarriere. Men rett som det er tenker jeg at jeg har en veldig, veldig hyggelig jobb. Og det er jo en form for bonus som ikke kan måles i penger...

Her er noen av bonus-punktene for en bibliotekar:

1. Små søte lapper fra barn som er på besøk. Sist uke skrev en 9-åring dette til meg:
"Til biblioteket. Dere er snille mot dem som kommer.Dere tar oss med inn og viser oss rundt. Dere tok oss godt i mot. Dere er hyggelige. Håper jeg ser dere en annen gang. BIBLIOTEKET ER BEST!"
2.De fleste bibliotekbrukerne blir så utrolig glad for hjelpen de får. Da føler en seg veldig flink og kjekk!!
3.Mange rare bibliotekbrukere, som en kan fnise av bak lukkede kontordører.
4.Enkelte kjekke menn som trenger god bibliotekarhjelp (... ja, de kjekke mannfolka som kommer hit får nok ekstra god service...)
5.Man har god tilgang på nye bøker.
6.Man skjønner hvor mye bedre almenkunnskap en bibliotekar har i forhold til en lærer f.eks. (!!)
7. På enkelte rolige vakter kan man sitte foran PC`n og se flittig arbeidsom ut, mens man i virkeligheten leser de nyeste bloggpostene.

Og foruten disse bonuspunktene forventer jeg selvfølgelig rikelig lønn i bibliotekar-himmelen!

KAKESESONG

Høsten er fødselsdag-sesong her i skorpionheimen. På drøye to måneder har alle tre barna og jeg fødselsdag, i tillegg tre besteforeldre og et tantebarn. I morgen (eeh - i dag....) er det fjortisdatter sin dag, så har jeg ingen fjortis i huset mer....
Kaken nesten alle vil at jeg skal bake er en sjokoladekake, av det slaget som er litt ustekt i midten, den er supergod, og enkel og rask å lage. Denne helgen baker jeg tilsammen tre stykker, en ble laget til festen i går, en skal tas med på skolens julemarked i morgen, og en til datters bursdagsfeiring.
Oppskriften skal jeg dele med dem som måtte slumpe innom bloggen her, den anbefales på det varmeste.

TIL SJOKOLADEKAKENS VENNER (også kalt "mislykket" sjokoladekake...)

Sett stekeovn på 225 grader

200 gram smør smeltes (meierismør er alltid best!)
200 gram kokesjokolade brekkes i biter og smeltes i smøret, svak varme.
Sjokoladesmøret avkjøles noe.

4 egg og 2 dl farin piskes til stiv eggedosis.
2,5 dl hvetemel og 1 ts bakepulver blandes og siktes.

Rør sjokoladesmøret forsiktig inn i eggedosisen. Melblandingen vendes inn i røren med lett hånd.

Helles i springform, som må være smurt og strødd med mel, helst bakepapir i bunn.
Stekes 14-15 minutter på nederste rille.

Bør avkjøles (i formen!!), hvis ikke renner den veldig utover...

Serveres med lett melisdryss, og gjerne litt pisket krem eller creme fraiche ved siden av!

NYT!!

SVIMMEL SKORPION

Det er litt ekkelt å innse at en ikke tåler festing så godt som før! I går kveld var vi noen kolleger som feiret at vi var kommet vel i mål med høstens prosjekt. Hyggelige og meget taletrengte mennesker samlet rundt et bord, god mat og drikke, jeg holdt meg til rosévin selvfølgelig, de andre bælmet rødvin. Litt cognac til kaffen, hjem og i seng i halv to tiden. Vi var to som skulle jobbe i dag. Jeg pluss min 12 år eldre kollega. Jeg: Utrolig trøtt og sliten og aldri så lite svimmel...
Kollega 12 år eldre: Han var bare så våken og opplagt, frisk og kjekk...
Sånt er litt urettferdig, da!! Hmmff!

NESTE ÅRS BESTSELGER?

Alle steder skriver og snakker man nå om Eli Engum Hagen og hennes bok. Jeg kommer nok ikke til å lese den, men Fr.Martinsens post leste jeg dog med interesse...
Og jeg sysler nå med bokplaner på egen hånd. Når man ser på alt oppstusset rundt fru Hagens bok så bør vel et eller annet forlag være interessert?! For tittelen på min bok skal være noe sånt som:

"Vegg i vegg med Carl Ivar og Eli. Minner fra min tid som nabo."

Men hva som skal stå i den vil jeg selvsagt ikke røpe! Bare at vi her snakker om Stovner og tidlig 80-tall...

STORMFULL SØNDAG

Endelig en dag uten regn! Blå himmel og SOL!!! Venninne kom og lokket meg med ut for å nyte novemberstormen ute ved sjøen. Etter lørdagens horisontale stilling i sofakroken var det livgivende å komme ut i frisk luft og bølgesprut. November kan være veldig vakker...

FEST OG FUTT...

Lørdag var det lite futt igjen i undertegnede, etter fredagens festligheter. Det er bare å innrømme det, mens det i yngre år kun tok noen timer på øret for å komme til hektene etter en fest trenger jeg nå en hel dag, minst.... Fredagens utskeielser startet allerede direkte etter jobb i halv-fem tiden og såvidt jeg husker var klokken halv-fire natt da jeg vaklet inn døren hjemme... Anledningen var arbeidsgivers årlige lille fest for alle ansatte i kommunen, dvs drøyt 2000 deltagere. Det er ikke mulig å delta på dette arrangement uten en viss promille - derfor heftig vorspiel-virksomhet i diverse kommunale etater. Morsomt ble det - selv med dansing til "Gulbruna ögon" som er selve innbegrepet av musikk jeg virkelig ikke tåler! Noen ganger har man litt godt av å bevege seg utenfor sine egne preferanser...?? Bytur etterpå, hvor fornuften fikk overtaket og det eneste jeg bestilte i baren var vann med isbiter. Det smakte godt etter relativt rikelige mengder med akkevitt... Avsluttet med pølse i "bua" på torget, som seg hør og bør... Og selvfølgelig husket jeg alle taxikø-reglene, man er da relativt dannet selv etter en smule utagerende festligheter...

KJÆRE VÆRGUDER....

Hvis vannmagasinene er fylt opp, kan dere ikke være snille å skru av regnet nå!??

TRAVLE NOVEMBERDAGER...

Travelt på jobb, travelt etter jobb. Og i slutten av forrige uke var jeg en tur i Oslo, lenge siden sist nå, det er dumt - det er bare en drøy times togtur inn, men det er både et spørsmål om tid og om penger... Mange fristelser når man ikke har samme utvalg i butikkene her i byen. Jeg tilbrakte en god stund på Platekompaniet i Oslo City, noen julegaver ble kjøpt inn, julegaveønsker ble notert og til meg selv kjøpte jeg DVD-boks med Jan Troells Utvandrerne/Nybyggerne, til bare kr 99!! Jeg elsket bøkene (av Vilhelm Moberg), leste dem som 14-åring første gang, da simulerte jeg syk i en uke for å komme gjennom alle åtte bind uten opphold. Tror TV-serien ble sendt på 80-tallet, filmene kom på 70-tallet. Nå vil jeg se dem her hjemme sammen med store barn.
Fredag kveld var jeg på Det norske teater og så Hair. Kjenner filmen godt fra 80-tallet og spilte soundtracket mye i årene etterpå. Hadde ingen spesielt store forventninger til forestillingen, men syntes faktisk den var fin. Flott sang, fin dans, søte og vakre unge skuespillere/dansere, fantastisk flinke musikere, rett og slett god underholdning etter min mening! Og det er jo det denne musikalen i hovedsak er, selv om den har et lite ferniss av antikrigs-budskap.

Søndag toppet travelheten seg her i Skorpionheimen, da feiret jeg min førtiognoe-fødselsdag, og hadde invitert en mengde gjester til aftensbuffét. 16 mennesker her i min relativt lille stue er i overkant, men det var kjempehyggelig! Og jeg er jo litt barnslig - synes fortsatt det er litt stas å bli sunget bursdagssangen for... Timene før gjestene kom var det hektisk aktivitet på kjøkkenet, og dette er hva jeg serverte:

Blandet grønn salat med roquetfort og valnøtter
Cous-cous salat
Serranoskinke (jeg passet godt på katten denne gang)
Eggerøre
Kalkunfilet-biter surret i spekeskinke, stekt og servert med salsa
Ostefat
Foccacia-brød
Brownies
Hvit sjokoladeostekake
Drikke: Rosévin, Øl, Farris, kaffe og te

Og så fikk jeg gaver, her:

Blant annet fikk jeg soundtracket til musikk/konsertfilmen Leonard Cohen I`m your man, en film jeg håper snart blir satt opp på kino... Glassene er fra barna, som synes jeg bør ha ordentlige martini-glass til mine Dry Martinis...

Og tenk i dag kom fjortis-datter med forsinkede bursdagsroser, da ble jeg både glad og rørt!

Selv om november kan være både trist og grå så er det en fin måned for oss skorpioner...

Post-post: Dette ble ikke skrevet 16.november, men tirsdag 21.november.... Vet bare ikke helt hvordan jeg får forandret dato...

STILLE NOVEMBERDAGER

Det har vært en del dager preget av kraftig forkjølelse og magesjau. Ikke det spor morsomt!
Den ene etter den andre på jobben har vært syke, jeg var hovmodig og gjentok gang på gang at denslags biter ikke på meg (mens jeg banket i bordet i smug...)
Men akk, det er jo bare sånn at et visst ordtak om at hovmod står for fall, det er så sant så sant. Så måtte også jeg tilbringe noen dager hjemme i selskap med snørr, rennende øyne, kvalme og oppkast. Isj og usj - men nå er det heldigvis så godt som over.

Det har blitt mye te-drikking mens jeg var dårlig. Te er den beste drikken når man er forkjølet og dårlig i magen. Jeg har snart brukt opp hele posen med teen jeg kjøpte på min siste svenske-harry-tur. Min nye yndlings-te!!

Roibus-te med litt peppermynte og sitron, blandingen kalles "Rød längtan" - noe som passer veldig bra for en skorpionkvinne... (mens Mihoe bør holde seg unna denne nå, kanskje...?)
Jeg mener bestemt at Roibus-te er den samme teen som drikkes på kontoret til Mma Ramotswe i The no.1 Ladies detective agency - bøkene av Alexander McCall Smith, den som kalles bush-tea i den engelske utgaven.

FREDAGENS HØYDEPUNKT - VINLOTTERIET...??

I likhet med mange andre arbeidsplasser har vi også her på min jobb vinlotteri hver fredag. Det er fredagslunsjens lille høydepunkt. Det er litt morsomt å følge med på kollegers (og egne) reaksjoner. Vinnerlykke er noe som helt klart eksisterer, det er alltid noen som vinner mye oftere enn andre. Det rare er at det ofte er noen som blir snurt eller litt småsure på de med vinnerlykke. Her snakker vi om godt voksne mennesker med tildels ganske barnslige og lett gjennomskuelige reaksjoner. Jeg kan ikke la være å smile litt for meg selv av det...
I NRK-serien Etaten tok de dette for seg i en episode, en sykmeldt kollega var innom på besøk og vant hele potten på tre rødvinsflasker. Til stor ergrelse og frustrasjon for de andre. Så tydeligvis er det ikke bare på min jobb vi er litt barnslige i reaksjonene...

Dagens lotteri gav ingen uttelling for meg. Men det gjorde ikke så mye, for det var kun rødvin - det tåler jeg jo likevel ikke så godt. Neste gang det er rosévin derimot, da blir jeg sikkert litt snurt om jeg ikke vinner...

HØSTSTEMNING...

Slik høsten tar seg ut fra mitt vindu...

DEN TREGESTE SKORPIONKVINNE I HELE BLOGGEVERDEN??

I dag føler jeg meg litt dum! Min manglende kunnskap om bloggens finesser er herved avslørt, og godt er jo det på en måte! Jeg har, uten å forstå hva det innebar, valgt "comment moderation", og dermed har ingen kommentarer blitt publisert i en ganske lang periode nå!
Herved stor unnskyldning til dere som har kommentert og ikke fått noen reaksjon fra meg, og stor takk til Earl Grey og Habben, som for lenge siden gjorde meg oppmerksom på dette, men som jeg rødmende må innrømme at jeg ikke oppdaget før i dag....

Comment moderation er nå fjernet!!


Oppdatert:
Nå har jeg lest alle kommentarer og også prøvd å svare....

ENDELIG - HOT MED PANNELUGG!

Det er fint å bli informert om de siste trendene, Dagbladet tar sin oppgave alvorlig sånt sett, og i dag meddeler avisen at Nå skal alle ha lugg! Da må jeg bare få tilføye at Skorpionkvinnen endelig er hot-hot innen hårfrisyre. Panneluggen har vært trofast del av min frisyre i årevis, dette kommer av den enkle grunn at lugg er det eneste som egentlig kler meg av hårsveiser. I flere år har lugg vært UT, for en tid tilbake skulle absolutt alle damer/kvinner/jenter ha lav sideskill og glatt hår. Med pannelugg og relativt uregjerlig fall i håret har jeg til tider følt meg litt umoderne, liksom. Som den selvstendige og upåvirkbare (hørte jeg noen som kremtet???) kvinnen jeg er, har jeg selvfølgelig hevet meg høyt over hårtrender....
Og nå - endelig er jeg med blant de hotte damene, bare se her:



Kler Kate Bosworth, Paris Hilton og Heather Mills pannelugg like godt som Skorpionkvinnen??

LITT KATTEBLOGGING

Mitt lille hjørne her i bloggeland kommer såvisst inn under kategorien Katteblogg. Derfor er det på høy tid å oppdatere litt hva angår husets lille pusefrøken. Vanligvis er hun en riktig søt og veloppdragen pus, men i kveld glemte hun all oppdragelse og god katteskikk - hun rappet nemlig maten min! ikke hvilken som helst mat heller, men min lekre serrano-skinke, fint anrettet på asjett klar til å nytes. Ikke av pus men av meg! Skulle bare snu meg og legge litt mer ved i ovnen - og vips, der hadde pusekatt glefset i seg. FY KATTE!! Det er ikke mange ganger jeg har hevet stemmen til henne, men da jeg så min etterlengtede aftensmat forsvinne inn i kattemunnen så unnslapp det noen mindre pene gloser på ganske høyt volum...
Jeg vet at pusefrøken er kresen i matveien, men serrano-skinke....det er ikke hva jeg tenker på som typisk kattemat. Heldigvis for katten rakk hun aldri å spise opp all skinken! Neste gang det står på menyen skal pus sendes ut av huset først!

I det siste har pusefrøken blitt stadig mer interessert i fotball på TV. Om det er ballen eller kjekke fotballspillere hun er opptatt av, vites ikke. Men hun sitter ivrig foran TV`n og følger med når vi ser på fotball. Ifølge ungdommene her i huset så heier hun definitivt på Liverpool...


Hvor i all verden ble det av ballen, da??

MER OM DELFINER - OG DA VI MØTTE DEN ELSKOVSLYSTNE DELFINEN...



At delfiner er svært intelligente dyr vet vi! Bekreftelse på det har man fått de siste dagene, en flokk delfiner har funnet veien helt inn til Oslo. Det er vel ingen tvil om at de har lest et visst blogginnlegg om delfiner, og har kommet for å hevne seg.... Den godeste LordX bør nok ikke bade i Oslofjorden den nærmeste tiden, tror jeg!

I mange år var det en delfin som holdt til på sørvestlands-kysten, i farvannet rundt Karmøy, Haugesund og Stavanger. På folkemunne fikk den det oppfinnsomme navnet "Flipper". Den var kontaktsøkende overfor mennesker, og flere jeg kjenner opplevde den helt på nært hold. Fetteren min var ivrig dykker den gangen og fortalte at den ofte kom for å leke når de var ute og dykket.
Flipper var ofte å se i nærheten av Karmøys flotte sandstrender i sommermånedene, der var det jo både mange mennesker og båter, noe den tydelig likte. Vi traff på delfinen en vakker sommerdag vi var ute og badet på Åkrasanden. Jeg levde fortsatt kjernefamilielivet den gang, dvs at "vi" var tre små barn pluss skorpion-mann og undertegnede. Ungene fikk se delfinen på ganske nært hold, en fantastisk opplevelse for dem. Pappa`n var ekstra modig, han svømte helt bort til den, delfinen ble begeistret og de lekte sammen lenge ute i bølgene. Han fikk henge på delfinen mens den svømte og det var stor stas. Svømme med delfiner er noe man oftere driver med i eksotiske strøk enn på Karmøy. Men det ektemannen kunne fortelle meg etterpå, da ungene var utenfor hørevidde, var at han ble en smule betenkt mens han lekte med delfinen. Den var nemlig helt klart innstilt ikke bare på lek, men også på litt delfin-elskov i bølgene. Skorpion-ektemann var aldri i tvil om at han hadde med en hann-delfin å gjøre, for å si det sånn....
Med tanke på at han kun var iført en liten badebukse, var det sikkert godt han ikke visste dette den gangen!

SÆRE TING I CD-HYLLA

Utfordringen om å avsløre sær musikk som måtte befinne seg cd-hylla kom fra Alliene her om dagen. Den kan jeg selvfølgelig ikke la være å følge opp!
For noen år siden levde jeg sammen med en "musikkpolitimann". Cd- og vinylsamlingen fra den tiden var rikholdig og inneholdt også mye sært. Min nåværende cd-samling er ikke spesielt stor, men etter å ha tatt en grundig kikk fant jeg litt som kan komme inn under kategorien sært (her snakker vi om sært i forhold til undertegnedes vanlige musikkpreferanser, går jeg ut fra...)

Tidligere har jeg avslørt en svakhet for et par sangere som det i visse sammenhenger anses som pinlig å avsløre at man liker. Det er Dean Martin og Tom Jones. Så de to første sære cd-ene blir derfor Best of Dean Martin og Best of Tom Jones.

Jeg var ungdom på 70-tallet og hjemme hos meg da spilte vi mye John Denver. Ikke særlig stuerent i seriøse sammenhenger det heller. Men min gode venn kunstbibliotekaren gav meg for noen år siden en cd som kan lyttes til selv av mer seriøse sjeler. Take me home - a tribute to John Denver. Her er det forskjellige, litt ukjente (for meg) band og artister som synger sine versjoner av JD`s sanger. Cd-en er lavmælt og riktig fin, egentlig.

For noen år tilbake var jeg i operaen og hørte på sangeren Bryn Terfel. Det var en fantastisk konsert, første og eneste gang jeg har opplevd at operapublikum går helt av skaftet og nesten skriker av begeistring (men så er jeg heller ikke særlig ofte i operaen...)
Jeg lot meg også rive med, derfor ble The Vagabond & other songs by Vaughan Williams, Butterworth, Finzi, Ireland av Bryn Terfel anskaffet. Men må vel innrømme at denne ikke er så ofte spilt...

Dusty Springfield var stor på 60-tallet, og hennes stemme og stil la grunnlaget for mange kvinnelige sangere som kom senere. Sangene hennes fikk en viss renessanse på 90-tallet, jeg har en samle cd, Dusty - the very best of Dusty Springfield. Den ble gitt ut i 1998. Jeg liker stemmen hennes godt, og har til tider hørt mye på denne.

Jazzmusikk er ikke min favorittgreie og det finnes ikke mye av dette i samlingen min. Men jeg liker da noe. Arild Andersens Kristin Lavransdatter-musikk står i hylla mi. Denne musikken ble laget til en teaterforestilling som hadde premiere under OL på Lillehammer, jeg så den året etter i byen her og husker både musikken og forestillingen som svært vakker.

Noen gamle vinylplater har jeg jo, en som muligens kan regnes som sær, men som jeg likte sååå godt for en uendelighet av år siden er The Faces Coast to coast. Live-album fra USA-turne. Her er Rod Stewart og Ron Wood i samme band. Jeg har dessverre ikke platespiller nå. Men jeg ville spilt den om jeg hadde hatt mulighet.

Nå lurer jeg på om Earl Grey har noe sært i hyllene sine? (Dette er jo ikke vanlig tagging Earl Grey...)
Og har Habben noe mere sært enn banjomusikk?

....STJERNER LYSER HVITE

Nylig fikk jeg vite at en ungdomsvenn døde brått for noen uker siden. Det er trist, og så rart å tenke på at han er borte. Jeg har dessverre ikke sett eller snakket med ham på mange år.

Kjære J., du var den aller vakreste, den søteste og hyggeligste gutten jeg visste om den gangen. Du så meg, og tok meg på alvor, selv om jeg var en liten naiv jentunge på 15-16 år. Du trøstet meg mange ganger da jeg var trist og lei, du turte å vise at du brydde deg om meg. Jeg har tenkt på deg mange ganger i alle de årene som har gått. Og jeg glemmer deg aldri...

I`ve seen fire and I`ve seen rain
I`ve seen sunny days that I thought would never end
I`ve seen lonely times when I could not find a friend
But I always thought that I`d see you again
(James Taylor)

MYE USAKLIG

Nettaviser er en utmerket ting, man kan for eksempel se ut som et travelt arbeidende menneske mens man i virkeligheten sitter og leser både viktige og uviktige nyheter.
Men noe jeg ikke slutter å forundre meg over er alle de utrolig usaklige kommentarene som folk skriver. Er det en helt egen type mennesker som kommenterer nettavisenes artikler? Jeg synes det er langt i mellom tilsvarende usakligheter i bloggekommentarene. I hvert fall i de bloggene jeg leser...
Ta en kikk på kommentarene til artikkelen i dagens Aftenpost om nye sikkerhetsregler ved flyreiser, som EU har vedtatt i dag. Enkelte av kommentarene er jo til å le seg i hjel/evt få lyst til å grine av.
Når man f.eks. skylder på den norske regjering er man vel ikke helt med, kanskje?? Eller man beskylder de som har vedtatt reglene for å være idioter, samtidig som man selv ikke behersker den mest elementære rettskriving.
Jeg mister liksom litt tiltro til mine medmennesker når jeg leser en del av disse kommentarene,
og lurer litt på om det opplyste eneveldet kanskje er en god idé!?

HELTESTATUS FORANDRES FORT!

Det viste seg at min lille snertne bil slett ikke var i orden! På vei oppover mot fjell og tunneller begynte det å ryke faretruende inn i kupéen... Så var det bare å stoppe og ringe NAF. Vi endte opp på et lokalt bilverksted i "nowhere land". Tilbrakte tre timer hutrende i verkstedhallen mens ennå en bilmekaniker tok motor og understell og alt mulig i øyesyn. Han klødde seg lenge i hodet, ringte merkeverksted for gode råd, og langt om lenge fant han ut hva som var feil... Det viste seg å være en enkel sak å ordne opp i. Men mannen hadde jo jobbet med bilen i flere timer, og skulle betales for det... Men heltestusen overtar han herved, gutta på det første verkstedet kan bare skamme seg!

Neste gang reiser jeg med fly!!!

MIN HELT I DAG ER BILMEKANIKEREN

Nå begynner jeg å bli oppdatert på skriveriene her i blogge-sfæren igjen. Har bl.a. lest om Mihoes helter. Jeg er veldig enig i at det er fint å ha noen helter i livet sitt, og at hvem heltene er kan forandre seg etter som tiden går. I dag er mine helter noen kjempehyggelige bilmekanikere på det lokale merkeverkstedet. Skorpionkvinne og problematisk bil troppet opp litt før ti i dag morges. Forklarte på en tydeligvis overbevisende måte at det var viktig å få bilen i orden til avreise over fjellet i retning østlandet tirsdag morgen. Kl 14 ringte de og opplyste om at bil nå var ferdig reparert. Det var coilen som hadde røket (jeg må med skam bekjenne at jeg ikke vet hva coilen gjør, sorry Habben...). Jeg er veldig glad for at jeg kan kjøre oppoverbakker i litt høyere fart enn 50 km/t på hjemturen i morgen. Hurra for bilmekanikere, hva skulle man gjort uten dem!!?

PÅ TUR 2 - OVER FJELLET I SAKTE FART

Travelheten har vært dominerende i Skorpionkvinnens tilværelse en stund. Litt for mye å gjøre på jobben, møter på kvelden, venner og avkom som skal feire fødselsdager... Hmm, det betyr vel bare at jeg på en måte har et liv.....

Nå er det en liten høstferie på gang, og i går satte undertegnede og fjortisdatter kursen vestover, over fjellet, for å pleie relasjonene til nærmeste familie på sørvestlandet. I min, før dette, alltid samarbeidsvillige bil. I går ville den ikke samarbeide. Merket ganske fort at det var noe rart i motor/katalysator/ettellerannet... Men siden jeg er sta og i tillegg evig optimist, bestemte jeg meg for å fortsette. Dette går sikkert over, tenkte jeg... Det gjorde det ikke! På flat mark gikk det relativt greit, men i oppoverbakkene ble motoreffekten nærmest borte.... Sneglet meg oppover i 40-5o km i timen, klarte å presse den opp i 60 på 2.gir... Blinket til siden for å signalisere at folk kunne kjøre forbi... litt flau tenkte jeg at de som ligger bak sitter nå og ergrer seg over lusekjører`n i den hvite bilen foran der... Det hadde nemlig jeg gjort, jeg er rimelig hissig når jeg sitter bak rattet...
Så hvis du var ute og kjørte i Telemark og over Haukelifjell i går, og havnet bak en liten hvit bil i sneglefart.... det var ikke jeg som VILLE kjøre så sakte, det var bilen som ikke kunne!!
I tillegg brukte den sånn ca nesten dobbel mengde bensin.
Har en følelse av at den bilen snarlig må si farvel til Skorpionfamilien. Og jeg gruer for tilbaketuren på tirsdag....