SE OPP FOR DEM I 2007 - THE ALEXANDRIA QUARTET



For ikke så mange år siden gikk det plutselig opp for meg at jeg slett ikke var i målgruppa for Dagbladets Fredagsbilag. Derfor er det nå stort sett bare lørdager jeg kjøper avisa (ellers i uka kan man jo lese nettutgaven, det holder lenge...) Men i dag, siste fredagen i 2006, ble Dagbla med bilag brakt inn i heimen her. Av en helt spesiell grunn. I dagens fredagsbilag er det en lang reportasje-serie om unge, ukjente folk som redaksjonen mener man bør se opp for i 2007. Og en av disse reportasjene handler om bandet som tanteungen min spiller i: The Alexandria Quartet. Med stort flott bilde og intervju (dette finnes dessverre ikke i nettutgaven). Så her i huset er både søskenbarn og tante riktig så stolte, og jeg benytter altså ublu anledningen til å reklamere litt for dem! De har gitt ut EP, en av sangene derfra, Into the light, har blitt spilt en del på radio. For tiden deltar bandet i oppsetningen av Staalesens Varg Veum-stykke Falne engler på Den National Scene i Bergen. Og de er plukket ut til å spille på Bylarm i februar-07. I løpet av 2007 skal de gi ut CD.
Det skal bli spennende å følge med på hvordan det går med dem i tiden framover...jeg krysser fingrene for bandet og nevøen min!!

DØDEN KAN RAMME BRÅTT OG GRUSOMT

Det er noe vi håper at ikke skal ramme oss, men likevel skjer det noen ganger. Små barn og unge mennesker blir brått revet bort. Datter på 15 fikk en tøff og trist beskjed to dager før jul. Klassevenninnen hennes døde etter noen dagers kritisk sykeleie. Det er vondt og tøft for ungdommer å få livets urettferdighet og uransaklighet rett i fleisen på den måten. Vanskelig å forstå at en som har vært der i klassen hver dag aldri, aldri mer vil være der. Som mamma er det ikke så lett å vite hvordan man skal trøste/snakke om det, men jeg har nå forsøkt så godt jeg har kunnet. "Heldigvis" har det vært dødsfall i nær familie de siste årene, så hun har måttet forholde seg til dødens realitet tidligere også...
I dag var det begravelse. Klassen deltok nesten fulltallig, og hadde også spleiset på en vakker krans. Jeg valgte å ikke følge datter i begravelsen, for jeg har tro på at noen ting faktisk er bra å måtte takle uten mamma`n på slep... Men jeg ble glad da jeg kom hjem fra jobb og datter fortalte at klassevennene hadde sammen med flere lærere hatt samling på skolen med kakao og boller i etterkant.

Stadig blir man minnet om hvor skjørt livet er....

GOD JUL!!

En riktig god jul ønskes fra Skorpionkvinnen til alle som kikker innom her!


I hagen min har naturen selv pyntet til jul, med røde epler på bare kvister...
Selv har jeg forflyttet meg til min barndoms by, nesten så langt vest mot havet det er mulig å komme her i landet. Julen skal feires på rolig vis med de to gamle foreldre og storesøster, ekte sørvestlandsk pinnekjøtt på menyen, mmm.....

Have yourself a merry little Christmas!!

VAKKERT VERS

Et vakkert lite vers som jeg kom over, jeg deler det gjerne med dere:

I have been a rover
I have walked alone
Hiked a hundred highways
Never found a home
Still in all I`m happy
The reason is, you see
Once in a while along the way
Love`s been good to me

(Rod McKeun)

MULDVARPENS ARVTAGER?

I kommentarfeltet hos Habben fikk vi for en stund siden en fin analyse av boka "Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet..." Denne boka har vært utrolig populær blant store og små helt siden den ble utgitt første gang på norsk for noen år siden. Her om dagen fikk jeg en ny bildebok inn på skrivebordet mitt, og jeg øyner muligheten for at denne muligens kan bli like populær. For i likhet med "Muldvarpen" er det også i denne et tema som interesserer små og store analfikserte...
Boka heter "Lille Apes store tisseshow" forfattet av Tjibbe Veldkamp og illustrert av Kees de Boer, den er utgitt i høst på Fortellerforlaget. Her møter vi Lille Ape, som er en mestertisser. Bestevenninnen Pia får være assistent når Lille Ape viser fram sine tissekunster på sirkus, og hun har også lyst til å opptre. Lille Ape har ingen tro på at noen som mangler tisselur kan drive det særlig langt, men se om ikke Pia motbeviser dette....
Dypere analyser begir jeg meg ikke ut på (jeg hatet litteratur-analyse i norsktimene på skolen...)
men enhver som har lyst til å lese boka er herved utfordret til kreativ litterær analyse av denne lille 15-minutters boka.
Og dette var også dagens julegavetips fra Skorpionkvinnen :-)

GUTTEN SOM FORTSATT VILLE TRO PÅ JULENISSEN

Enkelte i bloggeverden har sterke meninger om man skal la barna få tro på julenissen, tannféen o.l. I heimen hos meg har vi aldri vært spesielt opptatt av å opprettholde troen på disse skapningene, men de har absolutt slumpet til å stikke innom oss den gangen ungene var små (...og ikke så små, alle tre barna mine har vært sene med tannfelling, dermed er det ikke mer enn et drøyt år siden siste melketann ble felt, og den da 13-årige datter insisterte faktisk på at tannféen bare hadde å gjøre sin plikt).
Erfaringen med mine tre barn tilsier likevel at ungene forstår etterhvert helt av seg selv at både julenissen og tannféen ikke finnes "på riktig". Har man ungått å legge veldig sterk vekt på viktigheten av deres eksistens, innebærer neppe denne oppdagelsen noe stort traume for de søte små.
I vår familie sluttet vi med julenisse da minstejente var i fireårsalder tror jeg. Men gavene har alltid kommet på plass under treet på mystisk vis, og jeg tullet lenge (fortsatt...) med at det var nissen som hadde vært innom.
Vi bodde i flere år på gård med låve, da satte vi ut grøt hver julekveld. Og alltid hadde noen forsynt seg av grøten i løpet av julenatten (rev, grevling....eller rotter??)
Eldstegutt var vel en fem - seks år den gangen jeg var sikker på at han ville gjennomskue hvem julenissen egentlig var. Pappa`n var som vanlig "gått på do", så ankom julenissen heimen, iført fin nissefrakk, skjegg, maske og det hele. På bena hadde han noen store, sorte vernestøvler, og mellom støvlene og frakken kunne man tydelig se gråstripete dressbukser. Mens nissen drev og plukket frem gaver fra sin fine striesekk la jeg merke til at eldstegutt stirret undrende på hans skotøy og bukser, uten å si noe. OK, tenkte jeg, da har han nok gjennomskuet det hele, og det er vel greit...
Så var gavene delt ut og julenissen dro videre. Pappa`n kom tilbake fra sitt noe lange do-besøk, og da er det eldstegutt ivrig forteller: Pappa, pappa, vet du hva, julenissen hadde akkurat makne sorte vernestøvler som deg!!!

JULEGAVEN MIN ER SNART PÅ VEI!!

Riktignok har jeg som det fremgår av forrige post en ikke-lønnsom jobb, men jeg har i hvert fall søte, gamle og gavmilde foreldre. Faren min ringte meg nettopp og fortalte at årets julegavepenger til Skorpionkvinne og barn var satt inn på konto. Og jippi!! Gaven til meg i år blir da nemlig denne! Den skal bestilles sporenstreks! De som har lest bloggen min en stund vet at jeg har ønsket meg en sånn ganske lenge... Nå skal det bli orden på mange gamle bilder og dias, som hittil har befunnet seg hos eks-mann.
Og kanskje bildene vil inspirere til en og annen bloggpost også...
:-))

IKKE-LØNNSOM UTDANNING

I dag forteller Dagbladet oss hvilke utdanninger som er mest lønnsomme. Ikke så mye nytt i grunnen, den bekrefter det de fleste av oss allerede visste. (Men det gjør jo så mange av Dagbladets oppslag...)
Nå er jeg ikke førskolelærer, de kommer jo helt klart dårligst ut på denne statistikken, og ingen overraskelse var det. Men yrkesgruppen min, bibliotekar, ligger ikke så langt fra bunn vil jeg tro... Da jeg i sin tid, for leeeenge siden, skulle i gang med utdannelse så tenkte jeg slett ikke på hva som ville lønne seg økonomisk. Lyst og interesse og sånt var det som styrte valget.
Rik har jeg derfor hittil ikke blitt i løpet av min yrkeskarriere. Men rett som det er tenker jeg at jeg har en veldig, veldig hyggelig jobb. Og det er jo en form for bonus som ikke kan måles i penger...

Her er noen av bonus-punktene for en bibliotekar:

1. Små søte lapper fra barn som er på besøk. Sist uke skrev en 9-åring dette til meg:
"Til biblioteket. Dere er snille mot dem som kommer.Dere tar oss med inn og viser oss rundt. Dere tok oss godt i mot. Dere er hyggelige. Håper jeg ser dere en annen gang. BIBLIOTEKET ER BEST!"
2.De fleste bibliotekbrukerne blir så utrolig glad for hjelpen de får. Da føler en seg veldig flink og kjekk!!
3.Mange rare bibliotekbrukere, som en kan fnise av bak lukkede kontordører.
4.Enkelte kjekke menn som trenger god bibliotekarhjelp (... ja, de kjekke mannfolka som kommer hit får nok ekstra god service...)
5.Man har god tilgang på nye bøker.
6.Man skjønner hvor mye bedre almenkunnskap en bibliotekar har i forhold til en lærer f.eks. (!!)
7. På enkelte rolige vakter kan man sitte foran PC`n og se flittig arbeidsom ut, mens man i virkeligheten leser de nyeste bloggpostene.

Og foruten disse bonuspunktene forventer jeg selvfølgelig rikelig lønn i bibliotekar-himmelen!

KAKESESONG

Høsten er fødselsdag-sesong her i skorpionheimen. På drøye to måneder har alle tre barna og jeg fødselsdag, i tillegg tre besteforeldre og et tantebarn. I morgen (eeh - i dag....) er det fjortisdatter sin dag, så har jeg ingen fjortis i huset mer....
Kaken nesten alle vil at jeg skal bake er en sjokoladekake, av det slaget som er litt ustekt i midten, den er supergod, og enkel og rask å lage. Denne helgen baker jeg tilsammen tre stykker, en ble laget til festen i går, en skal tas med på skolens julemarked i morgen, og en til datters bursdagsfeiring.
Oppskriften skal jeg dele med dem som måtte slumpe innom bloggen her, den anbefales på det varmeste.

TIL SJOKOLADEKAKENS VENNER (også kalt "mislykket" sjokoladekake...)

Sett stekeovn på 225 grader

200 gram smør smeltes (meierismør er alltid best!)
200 gram kokesjokolade brekkes i biter og smeltes i smøret, svak varme.
Sjokoladesmøret avkjøles noe.

4 egg og 2 dl farin piskes til stiv eggedosis.
2,5 dl hvetemel og 1 ts bakepulver blandes og siktes.

Rør sjokoladesmøret forsiktig inn i eggedosisen. Melblandingen vendes inn i røren med lett hånd.

Helles i springform, som må være smurt og strødd med mel, helst bakepapir i bunn.
Stekes 14-15 minutter på nederste rille.

Bør avkjøles (i formen!!), hvis ikke renner den veldig utover...

Serveres med lett melisdryss, og gjerne litt pisket krem eller creme fraiche ved siden av!

NYT!!

SVIMMEL SKORPION

Det er litt ekkelt å innse at en ikke tåler festing så godt som før! I går kveld var vi noen kolleger som feiret at vi var kommet vel i mål med høstens prosjekt. Hyggelige og meget taletrengte mennesker samlet rundt et bord, god mat og drikke, jeg holdt meg til rosévin selvfølgelig, de andre bælmet rødvin. Litt cognac til kaffen, hjem og i seng i halv to tiden. Vi var to som skulle jobbe i dag. Jeg pluss min 12 år eldre kollega. Jeg: Utrolig trøtt og sliten og aldri så lite svimmel...
Kollega 12 år eldre: Han var bare så våken og opplagt, frisk og kjekk...
Sånt er litt urettferdig, da!! Hmmff!

NESTE ÅRS BESTSELGER?

Alle steder skriver og snakker man nå om Eli Engum Hagen og hennes bok. Jeg kommer nok ikke til å lese den, men Fr.Martinsens post leste jeg dog med interesse...
Og jeg sysler nå med bokplaner på egen hånd. Når man ser på alt oppstusset rundt fru Hagens bok så bør vel et eller annet forlag være interessert?! For tittelen på min bok skal være noe sånt som:

"Vegg i vegg med Carl Ivar og Eli. Minner fra min tid som nabo."

Men hva som skal stå i den vil jeg selvsagt ikke røpe! Bare at vi her snakker om Stovner og tidlig 80-tall...

STORMFULL SØNDAG

Endelig en dag uten regn! Blå himmel og SOL!!! Venninne kom og lokket meg med ut for å nyte novemberstormen ute ved sjøen. Etter lørdagens horisontale stilling i sofakroken var det livgivende å komme ut i frisk luft og bølgesprut. November kan være veldig vakker...

FEST OG FUTT...

Lørdag var det lite futt igjen i undertegnede, etter fredagens festligheter. Det er bare å innrømme det, mens det i yngre år kun tok noen timer på øret for å komme til hektene etter en fest trenger jeg nå en hel dag, minst.... Fredagens utskeielser startet allerede direkte etter jobb i halv-fem tiden og såvidt jeg husker var klokken halv-fire natt da jeg vaklet inn døren hjemme... Anledningen var arbeidsgivers årlige lille fest for alle ansatte i kommunen, dvs drøyt 2000 deltagere. Det er ikke mulig å delta på dette arrangement uten en viss promille - derfor heftig vorspiel-virksomhet i diverse kommunale etater. Morsomt ble det - selv med dansing til "Gulbruna ögon" som er selve innbegrepet av musikk jeg virkelig ikke tåler! Noen ganger har man litt godt av å bevege seg utenfor sine egne preferanser...?? Bytur etterpå, hvor fornuften fikk overtaket og det eneste jeg bestilte i baren var vann med isbiter. Det smakte godt etter relativt rikelige mengder med akkevitt... Avsluttet med pølse i "bua" på torget, som seg hør og bør... Og selvfølgelig husket jeg alle taxikø-reglene, man er da relativt dannet selv etter en smule utagerende festligheter...

KJÆRE VÆRGUDER....

Hvis vannmagasinene er fylt opp, kan dere ikke være snille å skru av regnet nå!??

TRAVLE NOVEMBERDAGER...

Travelt på jobb, travelt etter jobb. Og i slutten av forrige uke var jeg en tur i Oslo, lenge siden sist nå, det er dumt - det er bare en drøy times togtur inn, men det er både et spørsmål om tid og om penger... Mange fristelser når man ikke har samme utvalg i butikkene her i byen. Jeg tilbrakte en god stund på Platekompaniet i Oslo City, noen julegaver ble kjøpt inn, julegaveønsker ble notert og til meg selv kjøpte jeg DVD-boks med Jan Troells Utvandrerne/Nybyggerne, til bare kr 99!! Jeg elsket bøkene (av Vilhelm Moberg), leste dem som 14-åring første gang, da simulerte jeg syk i en uke for å komme gjennom alle åtte bind uten opphold. Tror TV-serien ble sendt på 80-tallet, filmene kom på 70-tallet. Nå vil jeg se dem her hjemme sammen med store barn.
Fredag kveld var jeg på Det norske teater og så Hair. Kjenner filmen godt fra 80-tallet og spilte soundtracket mye i årene etterpå. Hadde ingen spesielt store forventninger til forestillingen, men syntes faktisk den var fin. Flott sang, fin dans, søte og vakre unge skuespillere/dansere, fantastisk flinke musikere, rett og slett god underholdning etter min mening! Og det er jo det denne musikalen i hovedsak er, selv om den har et lite ferniss av antikrigs-budskap.

Søndag toppet travelheten seg her i Skorpionheimen, da feiret jeg min førtiognoe-fødselsdag, og hadde invitert en mengde gjester til aftensbuffét. 16 mennesker her i min relativt lille stue er i overkant, men det var kjempehyggelig! Og jeg er jo litt barnslig - synes fortsatt det er litt stas å bli sunget bursdagssangen for... Timene før gjestene kom var det hektisk aktivitet på kjøkkenet, og dette er hva jeg serverte:

Blandet grønn salat med roquetfort og valnøtter
Cous-cous salat
Serranoskinke (jeg passet godt på katten denne gang)
Eggerøre
Kalkunfilet-biter surret i spekeskinke, stekt og servert med salsa
Ostefat
Foccacia-brød
Brownies
Hvit sjokoladeostekake
Drikke: Rosévin, Øl, Farris, kaffe og te

Og så fikk jeg gaver, her:

Blant annet fikk jeg soundtracket til musikk/konsertfilmen Leonard Cohen I`m your man, en film jeg håper snart blir satt opp på kino... Glassene er fra barna, som synes jeg bør ha ordentlige martini-glass til mine Dry Martinis...

Og tenk i dag kom fjortis-datter med forsinkede bursdagsroser, da ble jeg både glad og rørt!

Selv om november kan være både trist og grå så er det en fin måned for oss skorpioner...

Post-post: Dette ble ikke skrevet 16.november, men tirsdag 21.november.... Vet bare ikke helt hvordan jeg får forandret dato...

STILLE NOVEMBERDAGER

Det har vært en del dager preget av kraftig forkjølelse og magesjau. Ikke det spor morsomt!
Den ene etter den andre på jobben har vært syke, jeg var hovmodig og gjentok gang på gang at denslags biter ikke på meg (mens jeg banket i bordet i smug...)
Men akk, det er jo bare sånn at et visst ordtak om at hovmod står for fall, det er så sant så sant. Så måtte også jeg tilbringe noen dager hjemme i selskap med snørr, rennende øyne, kvalme og oppkast. Isj og usj - men nå er det heldigvis så godt som over.

Det har blitt mye te-drikking mens jeg var dårlig. Te er den beste drikken når man er forkjølet og dårlig i magen. Jeg har snart brukt opp hele posen med teen jeg kjøpte på min siste svenske-harry-tur. Min nye yndlings-te!!

Roibus-te med litt peppermynte og sitron, blandingen kalles "Rød längtan" - noe som passer veldig bra for en skorpionkvinne... (mens Mihoe bør holde seg unna denne nå, kanskje...?)
Jeg mener bestemt at Roibus-te er den samme teen som drikkes på kontoret til Mma Ramotswe i The no.1 Ladies detective agency - bøkene av Alexander McCall Smith, den som kalles bush-tea i den engelske utgaven.

FREDAGENS HØYDEPUNKT - VINLOTTERIET...??

I likhet med mange andre arbeidsplasser har vi også her på min jobb vinlotteri hver fredag. Det er fredagslunsjens lille høydepunkt. Det er litt morsomt å følge med på kollegers (og egne) reaksjoner. Vinnerlykke er noe som helt klart eksisterer, det er alltid noen som vinner mye oftere enn andre. Det rare er at det ofte er noen som blir snurt eller litt småsure på de med vinnerlykke. Her snakker vi om godt voksne mennesker med tildels ganske barnslige og lett gjennomskuelige reaksjoner. Jeg kan ikke la være å smile litt for meg selv av det...
I NRK-serien Etaten tok de dette for seg i en episode, en sykmeldt kollega var innom på besøk og vant hele potten på tre rødvinsflasker. Til stor ergrelse og frustrasjon for de andre. Så tydeligvis er det ikke bare på min jobb vi er litt barnslige i reaksjonene...

Dagens lotteri gav ingen uttelling for meg. Men det gjorde ikke så mye, for det var kun rødvin - det tåler jeg jo likevel ikke så godt. Neste gang det er rosévin derimot, da blir jeg sikkert litt snurt om jeg ikke vinner...

HØSTSTEMNING...

Slik høsten tar seg ut fra mitt vindu...

DEN TREGESTE SKORPIONKVINNE I HELE BLOGGEVERDEN??

I dag føler jeg meg litt dum! Min manglende kunnskap om bloggens finesser er herved avslørt, og godt er jo det på en måte! Jeg har, uten å forstå hva det innebar, valgt "comment moderation", og dermed har ingen kommentarer blitt publisert i en ganske lang periode nå!
Herved stor unnskyldning til dere som har kommentert og ikke fått noen reaksjon fra meg, og stor takk til Earl Grey og Habben, som for lenge siden gjorde meg oppmerksom på dette, men som jeg rødmende må innrømme at jeg ikke oppdaget før i dag....

Comment moderation er nå fjernet!!


Oppdatert:
Nå har jeg lest alle kommentarer og også prøvd å svare....

ENDELIG - HOT MED PANNELUGG!

Det er fint å bli informert om de siste trendene, Dagbladet tar sin oppgave alvorlig sånt sett, og i dag meddeler avisen at Nå skal alle ha lugg! Da må jeg bare få tilføye at Skorpionkvinnen endelig er hot-hot innen hårfrisyre. Panneluggen har vært trofast del av min frisyre i årevis, dette kommer av den enkle grunn at lugg er det eneste som egentlig kler meg av hårsveiser. I flere år har lugg vært UT, for en tid tilbake skulle absolutt alle damer/kvinner/jenter ha lav sideskill og glatt hår. Med pannelugg og relativt uregjerlig fall i håret har jeg til tider følt meg litt umoderne, liksom. Som den selvstendige og upåvirkbare (hørte jeg noen som kremtet???) kvinnen jeg er, har jeg selvfølgelig hevet meg høyt over hårtrender....
Og nå - endelig er jeg med blant de hotte damene, bare se her:



Kler Kate Bosworth, Paris Hilton og Heather Mills pannelugg like godt som Skorpionkvinnen??

LITT KATTEBLOGGING

Mitt lille hjørne her i bloggeland kommer såvisst inn under kategorien Katteblogg. Derfor er det på høy tid å oppdatere litt hva angår husets lille pusefrøken. Vanligvis er hun en riktig søt og veloppdragen pus, men i kveld glemte hun all oppdragelse og god katteskikk - hun rappet nemlig maten min! ikke hvilken som helst mat heller, men min lekre serrano-skinke, fint anrettet på asjett klar til å nytes. Ikke av pus men av meg! Skulle bare snu meg og legge litt mer ved i ovnen - og vips, der hadde pusekatt glefset i seg. FY KATTE!! Det er ikke mange ganger jeg har hevet stemmen til henne, men da jeg så min etterlengtede aftensmat forsvinne inn i kattemunnen så unnslapp det noen mindre pene gloser på ganske høyt volum...
Jeg vet at pusefrøken er kresen i matveien, men serrano-skinke....det er ikke hva jeg tenker på som typisk kattemat. Heldigvis for katten rakk hun aldri å spise opp all skinken! Neste gang det står på menyen skal pus sendes ut av huset først!

I det siste har pusefrøken blitt stadig mer interessert i fotball på TV. Om det er ballen eller kjekke fotballspillere hun er opptatt av, vites ikke. Men hun sitter ivrig foran TV`n og følger med når vi ser på fotball. Ifølge ungdommene her i huset så heier hun definitivt på Liverpool...


Hvor i all verden ble det av ballen, da??

MER OM DELFINER - OG DA VI MØTTE DEN ELSKOVSLYSTNE DELFINEN...



At delfiner er svært intelligente dyr vet vi! Bekreftelse på det har man fått de siste dagene, en flokk delfiner har funnet veien helt inn til Oslo. Det er vel ingen tvil om at de har lest et visst blogginnlegg om delfiner, og har kommet for å hevne seg.... Den godeste LordX bør nok ikke bade i Oslofjorden den nærmeste tiden, tror jeg!

I mange år var det en delfin som holdt til på sørvestlands-kysten, i farvannet rundt Karmøy, Haugesund og Stavanger. På folkemunne fikk den det oppfinnsomme navnet "Flipper". Den var kontaktsøkende overfor mennesker, og flere jeg kjenner opplevde den helt på nært hold. Fetteren min var ivrig dykker den gangen og fortalte at den ofte kom for å leke når de var ute og dykket.
Flipper var ofte å se i nærheten av Karmøys flotte sandstrender i sommermånedene, der var det jo både mange mennesker og båter, noe den tydelig likte. Vi traff på delfinen en vakker sommerdag vi var ute og badet på Åkrasanden. Jeg levde fortsatt kjernefamilielivet den gang, dvs at "vi" var tre små barn pluss skorpion-mann og undertegnede. Ungene fikk se delfinen på ganske nært hold, en fantastisk opplevelse for dem. Pappa`n var ekstra modig, han svømte helt bort til den, delfinen ble begeistret og de lekte sammen lenge ute i bølgene. Han fikk henge på delfinen mens den svømte og det var stor stas. Svømme med delfiner er noe man oftere driver med i eksotiske strøk enn på Karmøy. Men det ektemannen kunne fortelle meg etterpå, da ungene var utenfor hørevidde, var at han ble en smule betenkt mens han lekte med delfinen. Den var nemlig helt klart innstilt ikke bare på lek, men også på litt delfin-elskov i bølgene. Skorpion-ektemann var aldri i tvil om at han hadde med en hann-delfin å gjøre, for å si det sånn....
Med tanke på at han kun var iført en liten badebukse, var det sikkert godt han ikke visste dette den gangen!

SÆRE TING I CD-HYLLA

Utfordringen om å avsløre sær musikk som måtte befinne seg cd-hylla kom fra Alliene her om dagen. Den kan jeg selvfølgelig ikke la være å følge opp!
For noen år siden levde jeg sammen med en "musikkpolitimann". Cd- og vinylsamlingen fra den tiden var rikholdig og inneholdt også mye sært. Min nåværende cd-samling er ikke spesielt stor, men etter å ha tatt en grundig kikk fant jeg litt som kan komme inn under kategorien sært (her snakker vi om sært i forhold til undertegnedes vanlige musikkpreferanser, går jeg ut fra...)

Tidligere har jeg avslørt en svakhet for et par sangere som det i visse sammenhenger anses som pinlig å avsløre at man liker. Det er Dean Martin og Tom Jones. Så de to første sære cd-ene blir derfor Best of Dean Martin og Best of Tom Jones.

Jeg var ungdom på 70-tallet og hjemme hos meg da spilte vi mye John Denver. Ikke særlig stuerent i seriøse sammenhenger det heller. Men min gode venn kunstbibliotekaren gav meg for noen år siden en cd som kan lyttes til selv av mer seriøse sjeler. Take me home - a tribute to John Denver. Her er det forskjellige, litt ukjente (for meg) band og artister som synger sine versjoner av JD`s sanger. Cd-en er lavmælt og riktig fin, egentlig.

For noen år tilbake var jeg i operaen og hørte på sangeren Bryn Terfel. Det var en fantastisk konsert, første og eneste gang jeg har opplevd at operapublikum går helt av skaftet og nesten skriker av begeistring (men så er jeg heller ikke særlig ofte i operaen...)
Jeg lot meg også rive med, derfor ble The Vagabond & other songs by Vaughan Williams, Butterworth, Finzi, Ireland av Bryn Terfel anskaffet. Men må vel innrømme at denne ikke er så ofte spilt...

Dusty Springfield var stor på 60-tallet, og hennes stemme og stil la grunnlaget for mange kvinnelige sangere som kom senere. Sangene hennes fikk en viss renessanse på 90-tallet, jeg har en samle cd, Dusty - the very best of Dusty Springfield. Den ble gitt ut i 1998. Jeg liker stemmen hennes godt, og har til tider hørt mye på denne.

Jazzmusikk er ikke min favorittgreie og det finnes ikke mye av dette i samlingen min. Men jeg liker da noe. Arild Andersens Kristin Lavransdatter-musikk står i hylla mi. Denne musikken ble laget til en teaterforestilling som hadde premiere under OL på Lillehammer, jeg så den året etter i byen her og husker både musikken og forestillingen som svært vakker.

Noen gamle vinylplater har jeg jo, en som muligens kan regnes som sær, men som jeg likte sååå godt for en uendelighet av år siden er The Faces Coast to coast. Live-album fra USA-turne. Her er Rod Stewart og Ron Wood i samme band. Jeg har dessverre ikke platespiller nå. Men jeg ville spilt den om jeg hadde hatt mulighet.

Nå lurer jeg på om Earl Grey har noe sært i hyllene sine? (Dette er jo ikke vanlig tagging Earl Grey...)
Og har Habben noe mere sært enn banjomusikk?

....STJERNER LYSER HVITE

Nylig fikk jeg vite at en ungdomsvenn døde brått for noen uker siden. Det er trist, og så rart å tenke på at han er borte. Jeg har dessverre ikke sett eller snakket med ham på mange år.

Kjære J., du var den aller vakreste, den søteste og hyggeligste gutten jeg visste om den gangen. Du så meg, og tok meg på alvor, selv om jeg var en liten naiv jentunge på 15-16 år. Du trøstet meg mange ganger da jeg var trist og lei, du turte å vise at du brydde deg om meg. Jeg har tenkt på deg mange ganger i alle de årene som har gått. Og jeg glemmer deg aldri...

I`ve seen fire and I`ve seen rain
I`ve seen sunny days that I thought would never end
I`ve seen lonely times when I could not find a friend
But I always thought that I`d see you again
(James Taylor)

MYE USAKLIG

Nettaviser er en utmerket ting, man kan for eksempel se ut som et travelt arbeidende menneske mens man i virkeligheten sitter og leser både viktige og uviktige nyheter.
Men noe jeg ikke slutter å forundre meg over er alle de utrolig usaklige kommentarene som folk skriver. Er det en helt egen type mennesker som kommenterer nettavisenes artikler? Jeg synes det er langt i mellom tilsvarende usakligheter i bloggekommentarene. I hvert fall i de bloggene jeg leser...
Ta en kikk på kommentarene til artikkelen i dagens Aftenpost om nye sikkerhetsregler ved flyreiser, som EU har vedtatt i dag. Enkelte av kommentarene er jo til å le seg i hjel/evt få lyst til å grine av.
Når man f.eks. skylder på den norske regjering er man vel ikke helt med, kanskje?? Eller man beskylder de som har vedtatt reglene for å være idioter, samtidig som man selv ikke behersker den mest elementære rettskriving.
Jeg mister liksom litt tiltro til mine medmennesker når jeg leser en del av disse kommentarene,
og lurer litt på om det opplyste eneveldet kanskje er en god idé!?

HELTESTATUS FORANDRES FORT!

Det viste seg at min lille snertne bil slett ikke var i orden! På vei oppover mot fjell og tunneller begynte det å ryke faretruende inn i kupéen... Så var det bare å stoppe og ringe NAF. Vi endte opp på et lokalt bilverksted i "nowhere land". Tilbrakte tre timer hutrende i verkstedhallen mens ennå en bilmekaniker tok motor og understell og alt mulig i øyesyn. Han klødde seg lenge i hodet, ringte merkeverksted for gode råd, og langt om lenge fant han ut hva som var feil... Det viste seg å være en enkel sak å ordne opp i. Men mannen hadde jo jobbet med bilen i flere timer, og skulle betales for det... Men heltestusen overtar han herved, gutta på det første verkstedet kan bare skamme seg!

Neste gang reiser jeg med fly!!!

MIN HELT I DAG ER BILMEKANIKEREN

Nå begynner jeg å bli oppdatert på skriveriene her i blogge-sfæren igjen. Har bl.a. lest om Mihoes helter. Jeg er veldig enig i at det er fint å ha noen helter i livet sitt, og at hvem heltene er kan forandre seg etter som tiden går. I dag er mine helter noen kjempehyggelige bilmekanikere på det lokale merkeverkstedet. Skorpionkvinne og problematisk bil troppet opp litt før ti i dag morges. Forklarte på en tydeligvis overbevisende måte at det var viktig å få bilen i orden til avreise over fjellet i retning østlandet tirsdag morgen. Kl 14 ringte de og opplyste om at bil nå var ferdig reparert. Det var coilen som hadde røket (jeg må med skam bekjenne at jeg ikke vet hva coilen gjør, sorry Habben...). Jeg er veldig glad for at jeg kan kjøre oppoverbakker i litt høyere fart enn 50 km/t på hjemturen i morgen. Hurra for bilmekanikere, hva skulle man gjort uten dem!!?

PÅ TUR 2 - OVER FJELLET I SAKTE FART

Travelheten har vært dominerende i Skorpionkvinnens tilværelse en stund. Litt for mye å gjøre på jobben, møter på kvelden, venner og avkom som skal feire fødselsdager... Hmm, det betyr vel bare at jeg på en måte har et liv.....

Nå er det en liten høstferie på gang, og i går satte undertegnede og fjortisdatter kursen vestover, over fjellet, for å pleie relasjonene til nærmeste familie på sørvestlandet. I min, før dette, alltid samarbeidsvillige bil. I går ville den ikke samarbeide. Merket ganske fort at det var noe rart i motor/katalysator/ettellerannet... Men siden jeg er sta og i tillegg evig optimist, bestemte jeg meg for å fortsette. Dette går sikkert over, tenkte jeg... Det gjorde det ikke! På flat mark gikk det relativt greit, men i oppoverbakkene ble motoreffekten nærmest borte.... Sneglet meg oppover i 40-5o km i timen, klarte å presse den opp i 60 på 2.gir... Blinket til siden for å signalisere at folk kunne kjøre forbi... litt flau tenkte jeg at de som ligger bak sitter nå og ergrer seg over lusekjører`n i den hvite bilen foran der... Det hadde nemlig jeg gjort, jeg er rimelig hissig når jeg sitter bak rattet...
Så hvis du var ute og kjørte i Telemark og over Haukelifjell i går, og havnet bak en liten hvit bil i sneglefart.... det var ikke jeg som VILLE kjøre så sakte, det var bilen som ikke kunne!!
I tillegg brukte den sånn ca nesten dobbel mengde bensin.
Har en følelse av at den bilen snarlig må si farvel til Skorpionfamilien. Og jeg gruer for tilbaketuren på tirsdag....

PÅ TUR...

I dag morges dro fjortisdatter avgårde på skogstur med klassen, retur i morgen ut på dagen en gang.

Pakking foregikk sent, sent søndag kveld:

Jeg: Du må huske å ta med gummistøvler!! Det er meldt regnvær.
Datter: Er du gæær`n. De har jeg bare ikke plass til!!
Jeg: Da kan du vel reise i dem, og heller putte joggeskoa i sekken...
Datter: Eeh! Hva tror du om meg. At jeg liksom skal gå rundt i gummistøvler på vei til skolen nå...aldri i livet!!

Litt etterpå:
Jeg: Regnbukse tar du med i hvert fall!!!!
Datter: Det er ikke plass....
Jeg: Den regnbuksa er så lett og tynn, den SKAL du ha med!!!
Datter: ok, ok.... (regnbukse blir tydeligvis pakket ned)

I dag morges, like før avgang til skolebussen:
Datter kommer ned trapp, ferdigpakket. Bagasjen er en litt stashy bag pluss en stappfull sort plastbærepose.
Jeg: Hva tenker du på?? Er DET bagasjen din? Hvorfor har du ikke pakket sakene i den fine nye tursekken (som hun fikk i konfirmasjonspresang av meg...)??
Datter: Altså, mamma, jeg skal til tannlegen i byen i morgen, rett fra turen. Og jeg kan bare ikke gå gjennom BYEN med en sånn diger tursekk. Det vil jo bare se helt teit ut. Det passer ikke stilen min i det hele tatt!
Jeg:...........(blir stum...)



Datter drar blid og glad avsted.
Og Skorpionkvinnen forstår at det er veldig, veldig lenge siden hun var fjorten...

VINTERVED OG STRØMKRISE



Flott vedstabel er nå på plass i min carport. Stablet etter alle kunstens regler, dette er noe både ungene og jeg kan! Denne husstand satser hardt på vedfyring når den mørke årstid snart legger sin kalde,klamme hånd over oss. Med varslede rekordhøye strømpriser er det den muligheten vi har for å holde strømregningene på et nogenlunde overkommelig nivå. Men regjerings-tilskudd kan jeg bare glemme, min vedovn er fra 80-tallet. Det hadde sikkert vært både energi-økonomisk og miljøvennlig å bytte den ut med pelletsovn eller en moderne vedovn. Men ikke særlig smart for min privatøkonomi på kort sikt, for penger til dette har jeg ikke. Og når huset allerede er belånt sånn ca til takrennene og renta stiger, så er det å få det hele til å gå rundt økonomisk fra måned til måned en ikke så liten utfordring når man lever alene. Å låne 20-30 000 ekstra for å kjøpe pelletsovn er uaktuelt. Å låne 100 000 for å etterisolere et kaldt 50-tallshus er enda mer uaktuelt.

Jeg er skuffet over at regjeringens tiltak for å avhjelpe høye strømpriser kun er dette pelletsovn-tilskuddet. Det er urettferdig - man gir penger til folk som allerede har penger nok (eller nesten nok) til å kjøpe seg en dyr ny ovn. Det er klart at regjeringen vil påvirke folk til å kjøpe det de mener er miljøvennlige ovner. Men å kalle dette for en hjelp mot økte strømpriser for vanlige folk, er å snu det hele litt på hodet. Skal man gjøre noe som hjelper alle får man finne på noe annet. Hva med for eksempel å legge inn et "strømkrise-fradrag" på inntekten i årets skatteoppgjør?? Jeg er ingen økonom, så dette kan jeg ikke nok om, men hadde ikke en slik ordning vært mer rettferdig?

Noe av problemet her i landet er overforbruk av strøm, såpass har jeg også skjønt! Nordmenn vil ha masse lys, varmkabler overalt, vi vil dusje flere ganger om dagen i varrrmt vann, vi bruker elektriske duppeditter av alle slag, tørketromler, terrassevarmere osv. osv.
Men her har skorpionfamilien faktisk ganske god samvittighet. Vi slukker lys, vi bruker genser og tøfler om vinteren, vi overdriver ikke dusjingen (tror ikke vi lukter vondt....), tørketrommel har aldri vært innenfor døren her, vedfyring er hovedvarmekilde, vi passer på å senke (les: skrus ofte helt av så vi fryser rompa av oss når vi står opp) innetemperaturen om natten. Derfor vil jeg slippe å høre en eller annen statsråd gjenta at man får bare ta på seg en genser eller dusje FEM minutter KORTERE.

MYE Å TENKE PÅ: OM KRIG OG FRED OG TERROR OG UNGDOM OG JOBB OG SÅNN...

Stille, stille har det vært i lille bloggen min i det siste - men ikke i hodet mitt, der har det surret rundt litt for mange tanker. Har ikke funnet roen til å sitte foran tastaturet, men nå er det på tide å skrive litt igjen!

DA BLE JEG GLAD:
Alltid litt å bekymre seg over når man har barn/ungdom i huset! Sønn på 17 var i år søker til lærling-plass, han har gått to år på videregående. Vi var optimistiske, gutten er grei, hyggelig og flink til å jobbe. Men hele sommeren gikk uten napp hos noe firma. Hele august gikk. De fleste andre unge vi kjenner var i gang med skole. Nesten alle i klassen han gikk i hadde fått lærlingplass. Husets unge mann var aktiv, ringte og sendte søknader. Ingenting skjedde. Så ble han innkalt til intervju, han syklet glad avsted til tross for at han var syk og hadde feber. Fortsatt skjedde ingenting, jeg tenkte i mitt stille sinn at han muligens ikke hadde gitt så godt inntrykk siden han var syk. Jeg begynte å tenke på alternativer for ham, skulle han kanskje fortsette på skole likevel? Hadde han/vi valgt helt feil da han satset på håndtverks-fag? Søvnproblemer er relativt ukjent for meg, men flere nattetimer ble tilbrakt liggende våken og gruble på hva vi skulle gjøre...
Så ringte telefonen, nesten to uker etter intervjuet. Han var blitt tatt inn som lærling. O hvilken glede!! Hele familen jublet. Sist mandag startet han opp, kjekk kar på vei til å bli en skikkelig handy-håndverker! Og jeg gleder meg storlig over det, endelig en håndtverker i familen, her er det fra før overfylt av lærere, akademikere osv.

DA BLE JEG RØRT:
I likhet med mange andre, satt vi mandag og så på 9/11 dokumentaren på NRK. Godt og gripende laget, etter min mening. Barna ble også veldig grepet av det, tårene rant hos fjortis-datter. Jeg foreslo hun kunne heller gjøre noe annet hvis hun ble så trist, men: "nei, jeg vil se på dette selv om det får meg til å gråte" sa hun. Jeg ble spesielt rørt av å se og høre brannmannens historie. Han som sammen med noen kolleger og damen de prøvde å hjelpe ikke kom seg ut da det nordre tårnet raste. Men som likevel på mirakuløst vis overlevde og ble reddet ut. Jeg kan nesten ikke forstå at man etter å ha opplevd noe sånt kan sitte rolig å fortelle, smile. Han var så flott, det lyste av ham. En helt, et godt menneske. Det er når jeg ser eller hører om mennesker som ham at jeg til tross for all elendighet, krig og terror tenker at det likevel finnes håp...

NÅ TENKER JEG PÅ AFGHANISTAN:
Jeg velger å tro at det finnes håp om frihet og fred i Afghanistan. En god dansk venn reiste i natt avsted dit for å delta i de danske ISAF-styrkene som er med i Afghanistan. Avdelingen han hører til er plassert syd i landet, der har det vært harde kamper mot Taliban en tid nå. Om det er riktig eller galt at Nato og USA har gått inn med militærstyrker i landet der, er ikke noe jeg kan ha en sikker mening om. Men at fundamentalister/fanatister som Taliban bør bekjempes, det er jeg overbevist om!
Det er nifst når noen man er glad i skal være et sted hvor det faktisk er krig. Og litt rart for en gammel ikkevolds-forkjemper som meg å nå ha en god venn som er militær og skal ut og kjempe. Heldigvis har jeg med årene fått et mye mer nyansert syn på militær-vesen enn det jeg hadde som menings-bastant 20-åring. Så har jeg også fått enorm respekt for den jobben som min danske venn gjør, ettersom jeg har fått vite mer om den. Han er bl.a.ekspert på bomber og miner, og er med på å fjerne mye at de uhumskhetene som ligger igjen etter tidligere stridigheter, noe som har stor betydning for sivilbefolkningen.
Nyheter fra Afghanistan blir verdsatt høyt i Skorpionheimen i tiden fremover, man får ikke vite så mye i norske medier, så det er jamen godt at andre lands aviser kan leses på nettet.

PANNEKAKER, IGJEN


Hva er det beste man kan finne på en regnfull søndag formiddag? Her i heimen er svaret LAGE NOE GODT! Derfor ble det i dag sen frokost med amerikanske pannekaker. Det er bare sååå godt, og både skorpionmamma og barn er salige i blikket (og i magen...)

Oppskrift har jeg lagt ut tidligere, men gjentar den. Anbefales ennå en gang!

REAL AMERICAN PANCAKES
4 dl cultura naturell/kefir
3 egg
4 ss smeltet smør
snaue 5 dl hvetemel
1/2 ts natron (det bør være natron, bakepulver blir ikke det samme)
1 ts salt
5 ss sukker

Cultura, egg og smeltet smør piskes lett sammen.
Alt det tørre blandes sammen i en annen bolle. Egg/melkeblandingen helles i melblandingen. Blandes såvidt sammen (må ikke røres for mye!!) Stekes i teflonpanne uten fett, på middels varme. De slipper pannen uten problem. Amerikanske pannekaker er ganske små og litt tykke. Jeg pleier å steke tre om gangen i min stekepanne.
Serveres varme, med meierismør og lønnesirup.

Mmmmmmm......

GODE TIPS FRA MOR TIL SØNN

Kommunikasjon mellom kvinner og menn er slett ikke alltid like enkelt:




I sin siste KRF-post har LordX en idé om at menn trenger en kjærestehvisker. En fin tanke, det!
Som mor til to etterhvert store sønner har jeg sett mitt ansvar i så måte. Jeg har i årenes løp gitt dem en del tips om hva som er greit å si eller ikke si til jenter/kjærester. Og at jenter kanskje noen ganger mener noe annet enn det de sier.
Et av de viktigste rådene, som vi ofte repeterer er dette:
Hvis en jente/kjæreste noen gang spør deg: Ser jeg tykk ut i denne buksen?(evt jakken/kjolen/skjørtet)
Riktig svar, alltid,uansett og uten å nøle et eneste sekund:
Nei, Nei! Selvfølgelig ser du ikke tykk ut!!

DET ENESTE JEG IKKE KAN MOTSTÅ ER FRISTELSER...

Var i cd/dvd-butikk i formiddag, på oppdrag for jobben. Kunne ikke motstå å handle litt til meg selv i samme slengen. Fire dvd-er for 300,- Jeg kjøpte disse fire:

The D-day. (Dokumentar fra D-dagen. Til sønn på 17 som skrev særoppgave om dette)

Ocean`s eleven. (Kommentar overflødig....)

Ocean`s twelve. (Kommentar overflødig...)

Kelly`s helter. (Hurra! En film jeg ikke har sett på mange år, den er bare utrolig morsom, med en herlig Donald Sutherland i en av hovedrollene)

Noen ganger er det fint med kredittkort!

VINDKRAFT - JA TAKK!!

Sånn ca på slutten av 70-tallet hadde jeg en button med "atomkraft nei takk", og en med "Vindkraft ja takk". Jeg var en super-idealistisk tenåring som skulle redde verden.... Mye av mine meninger fra den gang er blitt kraftig nyansert siden, heldigvis! Men budskapet fra disse to buttons er noe jeg fortsatt står ved. Og jeg har undret meg i mange år over hvorfor vi er sånne sinker på å utvikle alternative enerikilder her i landet.
Hver gang jeg er i Danmark kikker jeg beundrende på alle vindmøllene der. Jeg synes de er flotte, både i seg seg selv og som symboler/monumenter på at man skaper energi som ikke forurenser atmosfæren. De store, moderne vindmøllene er jo også en spennende videreføring av gammel teknologi.
For noen dager siden så jeg derfor med forundring på en reportasje i en eller annen nyhets-sending. En protestgruppe jobbet intenst med å få stoppet alle planer om vindkraftverk langs norskekysten. Vindmøllene ble fremstilt som den verste styggedom man kunne plassere ute i naturen. Miljø-ødeleggende, var ord som ble brukt. Og et hovedargument var at det ville bli så stygt langs kysten, når turistene kom for å se uberørt natur. Disse menneskene delte tydeligvis ikke mitt syn på vindmøller...
Jeg tror nok turistene tåler å se noen vindmøller - kanskje de til og med synes det er positvt at Norge produserer energi som ikke forurenser med enda mer CO2.
Min gamle button skal få komme til heder og verdighet igjen hvis jeg bare kan finne den...enn så lenge gjentar jeg det her:

Vindkraft - Ja Takk!!

FRA YRKESLIVET:

Bak en skranke: Skorpionkvinnen
Foran skranken: Ung jente i videregående skole alder

Jente: Jeg skulle gjerne ha noe stoff om en som var keiser, i Østerrrike tror jeg det var...
S.k.: En keiser i Østerrike, hmm....vet du sånn ca når han levde? (tenker fort over om det er noe sted man lett finner oversikt over keisere i østerrike)
Jente: Det var nok på 17- eller 1800-tallet, i hvert fall var det lenge siden.
S.k.: Du vet altså ikke navnet på denne keiseren?
Jente: Nei......jeg husker ikke.....men tror det var noe på S!!
S.k.: På S..... hmm..... og keiser i Østerrike...?? Grubler litt...
Jente: Og så var han fryktelig slem. Han drepte en mengde mennesker!!
S.k.( som tenker litt over dette med slemme menn på S...): Det kan vel ikke være Stalin??
Jente: JO!!! Stalin var det!!

KATTE-OPPDATERING

Lille pusefrøken ble operert i går. Alt gikk heldigvis fint! Nå er hun uten uten reproduktive indre organer. De var grusomt betente og jeg tenker det var bra å få dem bort! Gårsdagen tilbrakte hun i koma/dyp søvn, men kviknet til i løpet av kvelden, og holdt meg våken deler av natten fordi hun ville ut! Noe som ikke er aktuelt på flere dager, ifølge dyrlegen. Det skal nok bli både kattegråt og kattebråk inntil hun slippes ut. Gjett hvem som skal få tilbringe noen netter i kjelleren, langt borte fra mitt soverom!!

HARRY-LØRDAG!

Sommeren går mot slutten, hverdagslivet har innhentet oss. To store barn skal ha frokoster, nistepakker, og middager som både er sunne og faller i smak (pylse med majo er ikke hverdagsmat her). Husholdningens fryseboks var tom, bortsett fra jordbærsyltetøyet som jeg laget i et anfall av husmoderlighet midt i juli en gang. Ikke bedre i kjøleskapet, tomme, tomme hyller. Det var helt klart at det måtte bli en Harry-tur til vårt kjære naboland.
Kjøreturen til Strømstad tar ca 45 min fra her jeg bor, foretrekker å dra dit fremfor bare til Svinesund...av helt åpenbare årsaker!
Ingen barn hadde lyst til å bli med som fleske-unger, ikke at det var nødvendig heller, de to hjemmeboende har ikke fylt 18, så det ville ikke ha hjulpet på alkoholkvoten.
Jeg tok derfor avgjørelsen om at dette var dagen for å virkelig bygge opp mitt Harry-image. CD-spiller i bilen ble matet med en av mine "skap-favoritter" - "Best of Dean Martin". Nytter ikke å spille denne med store tenåringsbarn i bilen. Men alene en harry-lørdag på vei til Strømstad er det helt topp!!

I must confess
I cry from loneliness
You are to me
Like Honey to a bee
And the door is still open to my heart
eller:
Somewhere there`s a someone for everyone
Somewhere there`s a someone for me

Og så videre.... Volare f.eks. Og That`s Amore!!
Mitt nære forhold til Dean Martin skriver seg helt tilbake til første halvdel av 70-tallet. Da var Skorpionfamilien på langtur til Jugoslavia og Italia med bil (Ford Zodiac!!) og campingvogn. Og vi var avanserte, vi hadde stereo i bilen, noe som ikke var vanlig den gang. Men når det gjaldt kassetter var ikke utvalget så stort. Jeg hadde relativt gamle foreldre, de ville ikke høre på mine fine med T.Rex, Slade, Uriah Heep. Mammas yndlingskassett var Jim Reeves, det nektet søster og jeg å høre på. Den kassetten vi alle kunne enes om var Dean Martin. Den ble spilt sikkert flere hundre ganger på denne kjøreturen. Jeg vil for alltid forbinde alpelandskap med Dean Martins sanger og hans litt dekadente stemme. Og på en eller annen måte satte det seg fast i meg, så siden har jeg likt denne musikken. Overhodet ikke stuerent i vennekretsen på slutten av 70-tallet og 80-tallet. Så jeg lærte meg å holde munn om denne lille særhet.

Dean Martin-CD ferdigspilt og jeg var på plass i Strømstad. Innbilte meg at jeg var ute tidlig nok til å unnslippe de store mengder med andre handlelystne nordmenn, som vanlig tok jeg feil! Heldigvis gikk runden inne på Systembolaget greit, jeg kjøper aldri de store mengdene. Men det er kjekt å få en del bokseøl til 9 svenskekroner. En cognacflaske av det litt rimelige slaget spanderte jeg også på meg selv, kom til å tenke på at det snart blir kalde, mørke høstkvelder.
I matbutikken ble det et stort lass i handlekurven denne gang, de er bl.a. flinkere og billigere på økologiske varer i Sverige (det skal ikke mye til, butikkene i Norge er jo bare totalt sinker på det området). Under tvil kjøpte jeg også inn røyk for studentsønn på 20, liker det ikke, men bedre at han får billig røyk hvis han likevel røyker....hmmm....

Gode middager skal det bli de neste ukene, med fryseren fylt opp av nøt-fars og kycklingfilet. Og frokoster med økologisk havregryn og egg, skinkepålegg, gode oster....

Nå skal vi lage taco som lørdagskveldskos, det er sikkert også litt Harry! Herlig!!

BOK OG BIL

Det er ikke så ofte jeg har tid nok og ro nok rundt meg til å bare sitte å lese en hel ettermiddag og kveld. Men i går rigget jeg meg til i sofaen med to bøker. Eneste avbrudd var en halvtime med oppvask og muffins-baking (mine egne hjemmelagde halvgrove sitronmuffins...mmmm).

Det har hopet seg opp litt for mange bøker i "skal lese" bunken. I går tok jeg for meg to, forholdsvis lettleste.

Den første var "Fantastisk og elsket av alle" av Martina Haag. Jeg hadde noen små forventninger om å humre litt og kose meg med denne svenske "chic-litt" boken. Men her ble jeg skuffet. Riktignok har boka et par morsomme episoder, men den er skrevet i et platt og traurig språk (kan jo skyldes dårlig oversettelse...) og det meste blir heller kjedelig. Handlingen dreier seg om en arbeidsledig, litt mislykket skuespillerinne som prøver å skaffe seg jobb og kjæreste. Fikk vel bare bekreftet min mistanke om at "chic litt" er best på engelsk, Marian Keyes f.eks.

Jeg kastet meg over neste bok. "Hestekrefter" av Lars Mytting. (lekkert nettsted...) Relativt sjelden jeg leser nye norske romaner. Her er det i tillegg snakk om en debutant, og boka handler ved første øyekast om biler og bygda i Norge. Men jeg ble rett og slett tiltrukket av det lekre omslaget (jepp, jeg er relativt enkel i det noen ganger...).
Så ble jeg sittende og lese den ferdig, klokka var halvto natt før boka ble lukket. Her er det mye bil, motorer, verktøy og bensinstasjon, ingen av delene er mine favoritt-emner men jeg ble altså grepet likevel. For like mye som bil og motorer handler det om meningen med livet, kjærlighet, bygdefolk, vennskap og uvennskap. Språket flyter lett og fint, og jeg kunne le og humre litt innimellom. Som der hvor hovedperson Erik snakker med sin bensinstasjon-assistent om når man kan kjøre bil dagen etter en fest. Har det vært en fest med vanlig tullprat så kan man fint kjøre kl 13 neste dag. Har man vært så full at man har hatt "dype" samtaler med noen, ja da får bilen stå helt til 17-18 tiden dagen derpå!
Overraskende fin leseopplevelse!!

Så får jeg bare fortsette i bunken min, nå står "Menn som hater kvinner" av Stieg Larsson for tur.

NÅ ER DET NOK, DAGBLADET!!!

På forsiden av dagens papirutgave av Dagbladet er det en overskrift som fikk meg til å bli både forbannet og oppgitt! "Skilsmissebarn får dårligere karakterer"! Skrevet med så store krigs-typer at selv en førsteklassing ikke vil ha problemer med å lese det. Hva er hensikten til Dabladet med på denne måten å stigmatisere nærmere halvparten av alle barna i dette landet? Kanskje er det meningen å gi oss skilte foreldre dårlig samvittighet? Eller er det for å skremme dem som måtte ha planer om å bryte opp/skille seg?
Jeg innser selvfølgelig at hensikten er å tjene penger....men sinna blir jeg likevel! Det er ikke første gang avisa smeller opp betegnelsen "skilsmissebarn" på forsida i en eller annen negativ sammenheng.
Skilt er også jeg, men barna mine er BARN! Barn med foreldre som har valgt å skille lag. Skal man dele opp barn i kategorier, hvorfor brukes ikke like gjerne betegnelsen "Ekteskapsbarn"? Eller "Samboerbarn", "Ensligforeldrebarn"?
Statistikk kan brukes på mange måter og med forskjellig hensikt. Statistikk kan også lyve.
Den type statistikk som igjen og igjen blir brukt for å vise at det går dårligere her i livet for barn med foreldre som har skilt lag stiller jeg meg tvilende til! Jeg er faktisk sikker på at det finnes mange dårlige ekteskap rundt om som påvirker barna i forholdet negativt! På samme måte som det finnes barn som får en mye greiere tilværelse etter at mor og far har skilt lag. Så finnes det selvfølgelig mange barn som lever i vellykkede kjernefamilier og har det strålende. Det at barn har foreldre som BRYR seg, som SER barnet og som støtter og hjelper, uavhengig av sivilstand, det er det som påvirker barna mest! Hverken Dagbladet eller andre "eksperter" skal få meg til å tro noe annet!


Hjorthen har forresten også skrevet en post om samme tema i dag!

KATT PÅ HETT BILTAK?

Pus har visstnok tatt seg jobb hos naboen. Hun ble observert i dag mens hun iherdig og meget grundig slikket naboens biltak! Mulig hun har tenkt å bidra til husholdningens noe magre budsjett? Kanskje hun vil betale den operasjonen hun snart skal gjennomgå selv? Eller var bare nabo-bilen litt for møkkete for den lille damen? (i så fall burde hun tatt for seg bilen min først...)Jeg håper i hvert fall at naboen lønner pus rikelig for så eksklusiv bilvask....

DINGSER MAN TRENGER OG IKKE TRENGER!

Det er mange dingser jeg ikke kan eller vil klare meg uten! Mobiltelefonen for eksempel (hvordan kunne man klare seg i så mange år uten???). Den lille melkeskummeren, så jeg får cappucino her hjemme. Og mange fler!
Det er også en del dingser jeg ønsker meg: En god scanner, et sånt fint kamera som Earl Grey har, en Ipod som datteren min har...

Men her er en dings som jeg er HELT sikker på at jeg ikke trenger...en MUFFINSHOLDER!

DE FINESTE STRENDENE

i hvert fall i Sør-Norge, befinner seg på vestsiden av Karmøy (et par-tre mil fra Haugesund).
Her er det god plass, rent, salt og usannsynlig klart vann. Og fargen på sjøen er så vakker!
Jeg var der i forrige uke. Da var det ca 18-19 grader i vannet, her står Nordsjøen rett inn så det er sjelden det blir varmere, men det holder fint for raske dukkerter!

Dette er Sandvesanden, den aller flotteste stranden, her er det nesten alltid herlige bølger! Den ligger bare noen kilometer fra Skudesneshavn (sør-vestlandets perle...)

Dette er Åkrasanden, med den aller hviteste, lekreste sand man kan tenke seg.

Gode strandtips gir Iskwew her, nyttig på overfylte østlands-strender, men på Karmøy-strendene kan man glemme "kappe land"-metoden, det er plass nok til alle...

SUGERØR-POLITIKK??

Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal bli en sånn person som klager på skatten. De som klager over hva "deres" skattepenger blir brukt til er gjerne de samme som hyler opp over dårlig offentlig tilbud - det være seg sykehus, veier eller skoler. Patetisk, er min mening om den saken!! En helt annen ting er alle de forskjellige gebyrene som staten finner det for godt å kreve inn, og som sannsynligvis ikke har noe med de reelle kostnadene å gjøre i det hele tatt! Men dette skal vi altså ikke få vite noe om... Dette ergrer meg grenseløst!!
At det koster nærmere tusen kroner å produsere et pass tror jeg ikke på et sekund...
At staten hadde utgifter på nærmere tredvetusen for å få stemplet noen dokumenter da jeg kjøpte min ringe bolig i fjor tror jeg heller ikke på. Og at stakkarne på 18 år som skal ta teoriprøven til førerkortet må betale flere hundre kroner i gebyr gang på gang fordi prøven er laget så idiotisk at de fleste stryker opptil flere ganger, det synes jeg er helt ille!

Men hvis nå det faktisk blir gjort noe med denne gebyr- og avgiftspolitikken, som Kristin Halvorsen & co muligens har tenkt.... Ja, da, Jens og Kristin...da har dere sikret dere en skorpionstemme ved neste korsvei.

(Og nei, Siv Jensen, du får uansett ikke den stemmen....)

STEMNINGSRAPPORT I DAG:

Bilen har gått i stykker, sykkelen er i uorden, katta er syk...

I går bestemte jeg meg for å endelig anskaffe ny scanner siden jeg ikke får det gamle treskeverket til å funke... Det kan jeg helt klart bare glemme nå!!
Skorpionkvinne = meget frustrert frue

Grrrrrrrrr...................

ENDELIG VAR JEG PÅ ROCKE-FESTIVAL

Sist lørdag pakket jeg telt, sovepose og diverse tilbehør og satte kursen hit! Down on the Farm, på Gribsrød gård, så langt syd-øst mot svenskegrensen som det er mulig å komme, dvs laaangt ute på landet (og ingen mobil-dekning...). Det er mange år siden jeg sist var med på noe som lignet rocke-festival, hadde nesten glemt hvordan det var.
Og det var GØY! Sitte på teppet foran scenen sammen med gode venner, nyte sola og drikke kald pils, høre god musikk.... Rusle bort til campingen og ha picnic ved teltet. Tilbake og høre mer musikk. Rocke foran scenen til musikken fra kveldens høydepunkt Green on Red! De spilte utrolig bra, jeg kjente dem ikke fra før, men flere rundt meg hadde opplevd dem live i Oslo på 80-tallet og var i hundre over endelig å få høre dem på nytt.
Det er syv år siden forrige Down on the farm. Håper ikke dette blir den siste. For jeg vil på festival neste år også! Tjohoo!!

(glemte kamera hjemme, så ingen bilder dessverre...)

PÅ SKI I SOMMERVARMEN.

Dagbladet bringer i dag den opprørende nyhet at sommerski-senteret på Stryn måtte stenge. Huff og huff - tenk så synd!! Her sitter jeg på jobb og bare lengter etter å komme meg opp i snøen - det er allerede 3 1/2 måned siden siste sneflekken forsvant i hagen min...
Til trøst får man vite at det fortsatt finnes muligheter - på Folgefonna skisenter f.eks. PUH! - nå ble jeg lettet, gitt!!

SÅ VAR DET JOBB IGJEN!

Men det gjør ikke så mye for jeg har fortsatt en sommerferieuke til gode i august! Og i mellomtiden er det hvitvin på venners terrasse, kalde pils og sushi på brygga, picnicer i det grønne, deilige konserter...og til og med festival til helgen. Så får jeg heller tåle at det er litt travelt på jobb!

Vi (dvs. to voksne damer med tilsammen fire barn i alder 10 - 17 år) har vært på KRETA! Ikke charter, men eget opplegg med kun fly og hotell bestilt direkte. Vi valgte syd-Kreta for å slippe unna de største mengdene med turister (....ja, man er turist selv, men vil helst slippe alle de andre...). Agia Galini viste seg å være en hyggelig liten by, med en vennlig og laid-back atmosfære! Turistifisert til en viss grad, ja, men den greske stemningen var til stede i stor grad. Det blåser mye på Kreta om sommeren, syd-Kreta har den fordelen at strendene ligger i le for nordavinden. Dermed var det deilig klart badevann hele tiden, uten store bølger.

Mye av tiden bedrev vi slaraffenliv på stranden, kun avbrutt av en og annen svømmetur i det klare, salte vannet - og gresk lunsj på stamstedet ca 30 meter unna. Her stor "mor sjøl" og laget maten, "far" overvåket det hele, og de unge voksne barna serverte. Og sjelden har vi opplevd noen være så spandable med rakien som her...

Feriens fysiske utskeielse ble turen gjennom Samaria-kløften. Dette er visstnok Europas lengste canyon - 13 km lang, selve turen er på 16 km. Man starter 1200 m.o.h. og ender opp ved havet. Første del av turen er BRATT nedover. Jeg er ikke spesielt veltrent, men heller ikke i dårlig form.... men den nedstigningen tok nesten rotta på mine knær...

Turen gjennom kløften var en fantastisk natur-opplevelse. Fjell, vakre blomster, store ur-gamle trær, villgeiter (kri-kri). Og da vi endelig rakk frem til havet midt i ettermiddags-heten var det usannsynlig deilig å vrenge av seg svette sko og shorts og kaste seg uti...

Og neste dag var jeg SINNSYKT støl.... og neste dag der igjen... (Må nok bli flinkere til å trene igjen)

En av dagene tok vi lokalbuss til Matala, en noe over-turistifisert liten by som var populær blant hippies på 60-tallet. Joni Mitchell nevner denne byen i sangen "Carey" fra albumet "Blue".

Gresk mat er ikke regnet for å være gourmet-mat akkurat, men er den veltillaget så synes jeg det er godt. På restauranten Bozos ved havnen i Agia Galini spiste vi mange av kveldene, her var det godt og rimelig, grekerne selv gikk hit og spiste. Min yndlingsrett her var sprøstekte sardiner, mmmmmm....

Retzina i glasset er også godt. Jeg lengter tilbake allerede....

SCHOOL`S OUT FOR SUMMER.....

....eller i hvert fall jobben, for noen uker.... Alltid når jeg får sommerferie må jeg nynne litt på gode gamle Alice Cooper.
To og en halv uke fri, garantert sol, sommer og bading. For i morgen ettermiddag ligger jeg og plasker i sjøen her!
Jeg vil ønske alle i bloggesfæren og alle som måtte titte innom her en fantastisk sommer!
I`ll be back :-)

.......OG ENGEL ER JEG IKKE...

Hos Vampus fant jeg denne lille evil/angel-testen. Når hun hadde fått engle-status, så var jeg helt overbevist om at det var ingen sak for meg å oppnå samme! Men den gang ei, NØYTRAL var det jeg fikk som karakteristikk. Hrmf....litt vagt liksom. Men egentlig...."moderation towards all things! Although you do have inner demons, you can more than control them, and often find yourself in the position of the peacemaker, balancing things out" - det høres jo ganske ok ut, og er faktisk en forholdsvis treffende beskrivelse av undertegnede.

Astrologien er enig - (ikke at jeg TROR på denslags...ikke så veldig i hvert fall, bare litt...) de horoskopene jeg har fått stilt, og her er det snakk om forskjellige sånne "free sample" ting som man kan gjøre på nettet, sier alltid klart og tydelig omtrent det samme som testen over. Og jeg må innrømme at det stemmer forbausende godt. Jeg trives best der hvor folk er venner og vel forlikte, er folk uenige prøver jeg å få dem til å se hvilke ting de faktisk kan enes om. Krangling liker jeg ikke (noe helt annet er et skikkelig raseri-utbrudd som går over på et par minutter, det er bare sunt...), og bastante og skråsikre meninger kan jeg ikke annet enn forundre meg over.

Hmmm.....er det noen som har ledig stilling som fredsmegler?? Neutral-Skorpionkvinne står klar til tjeneste!

BIKINI-HELVETE

Sommerferie og Kreta-tur nærmer seg faretruende. Årets bikini-innkjøp ble derfor foretatt i går. Og alle kvinner over ca 25 år vet hva jeg snakker om da. Det er IKKE morsomt. Ikke mens man står i prøverommet i hvert fall. Etterpå kan man le litt av seg selv...

I dag fikk jeg en morsom mail, den passer godt her så jeg stjeler den. Vet ikke hvem som har skrevet den, men forfatteren er helt sikker av hunkjønn.

PÅ`N IGJEN....

Våren starter som et boblende eventyr av bjørkesprett, lyse kvelder og massevis av overskudd. Men selvsagt varer det ikke, i alle fall ikke for oss kvinner. En eller annen gang i mai eller juni må vi nemlig kjøpe BIKINI! Det utløser en viss depresjon.

For også i fjor fant vi ut at vi uansett var så stygge i bikini at det ikke var noen vits i å bruke penger på den, så vi endte opp med en 70 kroners sak.

I år er fargen borte og strikken råtten, så da er det på'n igjen.

Bitter erfaring fra prøverommet viser at bikini er et nådeløst og avslørende plagg, uansett hvilken modell man velger. Bukser med høy skjæring passer kanskje for syltynne damer helt uten ridelår og kjønnshår, men ikke for oss andre.

Stroppeløse overdeler får puppene til å se ut som en bilring som har havnet for langt opp. Og 50-talls moten som skulle skjule alt, er i realiteten ikke annet enn en krysning av en håndballshorts fra et tidligere østblokkland og en gammeldags sloggi-underbukse. Resultatet er at det strammer og buler ut på alle de gale stedene.

I år krever moten overdeler med innlegg og bikinibukser som hviler på hoftene. Yppige modeller får oss til å tro at bikinimoten er mer kledelig i år. Om ikke annet ser innleggene ut til å gi oss sprettpupper som forhåpentligvis drar oppmerksomheten bort fra resten av kroppen, så det er ikke uten en viss optimisme at vi tar med oss et 20-talls bikinier inn i prøverommet.

Kroppen er lyseblå etter vinteren og sokkemerkene sitter som støpt etter en lang dag på jobb. Ennå har ikke hårene på leggene veket for voksen, og i speilet surmuler en rund marsipangris med busta på. Lysstoffrørene sørger for at man oppdager appelsinhuden som aldri synes på badet hjemme, og alle fem helfigurspeilene avslører ryggflesk hittil bare sett på Rembrandts
kvinner.

Med senket hode rusler vi hjem. I posen ligger byens billigste bikini, buksen er fire størrelser større enn overdelen. Løpet er kjørt, Kroppen har forfalt, så vi kjøper likegodt en sjokolade på veien hjem. Angeren får vi på kjøpet.

Hjemme i sofaen forsøker vi å overbevise oss selv om at det er det indre som teller og at kroppsslaveriet ble avskaffet på 70-tallet. Etter et par glass vin og mer sjokolade begynner vi å tro det selv også. Tar man løgnene fra gjennomsnittskvinnen, tar man som kjent lykken fra henne!

Og her er mitt lille alternativ til Lordx sin KRF ;-) (Men kameltå og det hele...)

FRIDAGER, FINT BESØK OG FLOTT KONSERT

Forrige arbeidsuke var av akkurat passe varighet! Jobb mandag, feriedager tirsdag, onsdag, torsdag, jobb fredag. Så kom pinsen med sine tre fridager - er det rart man synes denne uken med sine fire arbeidsdager blir i lengste laget??

Ikke bare hadde jeg feriedager, jeg fikk besøk av en meget sød mann, vi ble kjent her for to år siden. Og for å si det på godt dansk, det var skide fint å treffes igjen! Noen mennesker har man den umiddelbare kontakten med, det er alltid noe å snakke om, synspunkter å utveksle, felles interesser å diskutere. Når man har passert 40 og blir kjent med et sånt manne-eksemplar så er man dum hvis man ikke holder kontakten - uansett om vedkommende bor femti mil unna.

Solskinn, skjærgårds-sightseeing og konsert i Oslo onsdag kveld. Vi hørte Mark Knopfler og EmmyLou Harris i Spectrum. Jeg var ganske spent, for platen de nylig ga ut sammen - "All the roadrunning" - er ok, sånn passe grei... Men vi hadde to flotte timer på konserten. To av mine Dire Straits-favoritter fikk jeg høre: Romeo and Juliet og Why worry. Og EmmyLou`s stemme er bare fantastisk vakker...

Konserten fikk god anmeldelse her! Enkelte av kommentarene skyter dog langt over mål, å kritisere en god konsert for ikke å være på høyde med Springsteen-konserten uken før kan jeg ikke forstå poenget med!

Det er alt for sjelden jeg kommer meg av gårde på konserter - men det skal jeg gjøre noe med i sommer! Helt sikkert!!