PÅ TUR...

I dag morges dro fjortisdatter avgårde på skogstur med klassen, retur i morgen ut på dagen en gang.

Pakking foregikk sent, sent søndag kveld:

Jeg: Du må huske å ta med gummistøvler!! Det er meldt regnvær.
Datter: Er du gæær`n. De har jeg bare ikke plass til!!
Jeg: Da kan du vel reise i dem, og heller putte joggeskoa i sekken...
Datter: Eeh! Hva tror du om meg. At jeg liksom skal gå rundt i gummistøvler på vei til skolen nå...aldri i livet!!

Litt etterpå:
Jeg: Regnbukse tar du med i hvert fall!!!!
Datter: Det er ikke plass....
Jeg: Den regnbuksa er så lett og tynn, den SKAL du ha med!!!
Datter: ok, ok.... (regnbukse blir tydeligvis pakket ned)

I dag morges, like før avgang til skolebussen:
Datter kommer ned trapp, ferdigpakket. Bagasjen er en litt stashy bag pluss en stappfull sort plastbærepose.
Jeg: Hva tenker du på?? Er DET bagasjen din? Hvorfor har du ikke pakket sakene i den fine nye tursekken (som hun fikk i konfirmasjonspresang av meg...)??
Datter: Altså, mamma, jeg skal til tannlegen i byen i morgen, rett fra turen. Og jeg kan bare ikke gå gjennom BYEN med en sånn diger tursekk. Det vil jo bare se helt teit ut. Det passer ikke stilen min i det hele tatt!
Jeg:...........(blir stum...)



Datter drar blid og glad avsted.
Og Skorpionkvinnen forstår at det er veldig, veldig lenge siden hun var fjorten...

VINTERVED OG STRØMKRISE



Flott vedstabel er nå på plass i min carport. Stablet etter alle kunstens regler, dette er noe både ungene og jeg kan! Denne husstand satser hardt på vedfyring når den mørke årstid snart legger sin kalde,klamme hånd over oss. Med varslede rekordhøye strømpriser er det den muligheten vi har for å holde strømregningene på et nogenlunde overkommelig nivå. Men regjerings-tilskudd kan jeg bare glemme, min vedovn er fra 80-tallet. Det hadde sikkert vært både energi-økonomisk og miljøvennlig å bytte den ut med pelletsovn eller en moderne vedovn. Men ikke særlig smart for min privatøkonomi på kort sikt, for penger til dette har jeg ikke. Og når huset allerede er belånt sånn ca til takrennene og renta stiger, så er det å få det hele til å gå rundt økonomisk fra måned til måned en ikke så liten utfordring når man lever alene. Å låne 20-30 000 ekstra for å kjøpe pelletsovn er uaktuelt. Å låne 100 000 for å etterisolere et kaldt 50-tallshus er enda mer uaktuelt.

Jeg er skuffet over at regjeringens tiltak for å avhjelpe høye strømpriser kun er dette pelletsovn-tilskuddet. Det er urettferdig - man gir penger til folk som allerede har penger nok (eller nesten nok) til å kjøpe seg en dyr ny ovn. Det er klart at regjeringen vil påvirke folk til å kjøpe det de mener er miljøvennlige ovner. Men å kalle dette for en hjelp mot økte strømpriser for vanlige folk, er å snu det hele litt på hodet. Skal man gjøre noe som hjelper alle får man finne på noe annet. Hva med for eksempel å legge inn et "strømkrise-fradrag" på inntekten i årets skatteoppgjør?? Jeg er ingen økonom, så dette kan jeg ikke nok om, men hadde ikke en slik ordning vært mer rettferdig?

Noe av problemet her i landet er overforbruk av strøm, såpass har jeg også skjønt! Nordmenn vil ha masse lys, varmkabler overalt, vi vil dusje flere ganger om dagen i varrrmt vann, vi bruker elektriske duppeditter av alle slag, tørketromler, terrassevarmere osv. osv.
Men her har skorpionfamilien faktisk ganske god samvittighet. Vi slukker lys, vi bruker genser og tøfler om vinteren, vi overdriver ikke dusjingen (tror ikke vi lukter vondt....), tørketrommel har aldri vært innenfor døren her, vedfyring er hovedvarmekilde, vi passer på å senke (les: skrus ofte helt av så vi fryser rompa av oss når vi står opp) innetemperaturen om natten. Derfor vil jeg slippe å høre en eller annen statsråd gjenta at man får bare ta på seg en genser eller dusje FEM minutter KORTERE.

MYE Å TENKE PÅ: OM KRIG OG FRED OG TERROR OG UNGDOM OG JOBB OG SÅNN...

Stille, stille har det vært i lille bloggen min i det siste - men ikke i hodet mitt, der har det surret rundt litt for mange tanker. Har ikke funnet roen til å sitte foran tastaturet, men nå er det på tide å skrive litt igjen!

DA BLE JEG GLAD:
Alltid litt å bekymre seg over når man har barn/ungdom i huset! Sønn på 17 var i år søker til lærling-plass, han har gått to år på videregående. Vi var optimistiske, gutten er grei, hyggelig og flink til å jobbe. Men hele sommeren gikk uten napp hos noe firma. Hele august gikk. De fleste andre unge vi kjenner var i gang med skole. Nesten alle i klassen han gikk i hadde fått lærlingplass. Husets unge mann var aktiv, ringte og sendte søknader. Ingenting skjedde. Så ble han innkalt til intervju, han syklet glad avsted til tross for at han var syk og hadde feber. Fortsatt skjedde ingenting, jeg tenkte i mitt stille sinn at han muligens ikke hadde gitt så godt inntrykk siden han var syk. Jeg begynte å tenke på alternativer for ham, skulle han kanskje fortsette på skole likevel? Hadde han/vi valgt helt feil da han satset på håndtverks-fag? Søvnproblemer er relativt ukjent for meg, men flere nattetimer ble tilbrakt liggende våken og gruble på hva vi skulle gjøre...
Så ringte telefonen, nesten to uker etter intervjuet. Han var blitt tatt inn som lærling. O hvilken glede!! Hele familen jublet. Sist mandag startet han opp, kjekk kar på vei til å bli en skikkelig handy-håndverker! Og jeg gleder meg storlig over det, endelig en håndtverker i familen, her er det fra før overfylt av lærere, akademikere osv.

DA BLE JEG RØRT:
I likhet med mange andre, satt vi mandag og så på 9/11 dokumentaren på NRK. Godt og gripende laget, etter min mening. Barna ble også veldig grepet av det, tårene rant hos fjortis-datter. Jeg foreslo hun kunne heller gjøre noe annet hvis hun ble så trist, men: "nei, jeg vil se på dette selv om det får meg til å gråte" sa hun. Jeg ble spesielt rørt av å se og høre brannmannens historie. Han som sammen med noen kolleger og damen de prøvde å hjelpe ikke kom seg ut da det nordre tårnet raste. Men som likevel på mirakuløst vis overlevde og ble reddet ut. Jeg kan nesten ikke forstå at man etter å ha opplevd noe sånt kan sitte rolig å fortelle, smile. Han var så flott, det lyste av ham. En helt, et godt menneske. Det er når jeg ser eller hører om mennesker som ham at jeg til tross for all elendighet, krig og terror tenker at det likevel finnes håp...

NÅ TENKER JEG PÅ AFGHANISTAN:
Jeg velger å tro at det finnes håp om frihet og fred i Afghanistan. En god dansk venn reiste i natt avsted dit for å delta i de danske ISAF-styrkene som er med i Afghanistan. Avdelingen han hører til er plassert syd i landet, der har det vært harde kamper mot Taliban en tid nå. Om det er riktig eller galt at Nato og USA har gått inn med militærstyrker i landet der, er ikke noe jeg kan ha en sikker mening om. Men at fundamentalister/fanatister som Taliban bør bekjempes, det er jeg overbevist om!
Det er nifst når noen man er glad i skal være et sted hvor det faktisk er krig. Og litt rart for en gammel ikkevolds-forkjemper som meg å nå ha en god venn som er militær og skal ut og kjempe. Heldigvis har jeg med årene fått et mye mer nyansert syn på militær-vesen enn det jeg hadde som menings-bastant 20-åring. Så har jeg også fått enorm respekt for den jobben som min danske venn gjør, ettersom jeg har fått vite mer om den. Han er bl.a.ekspert på bomber og miner, og er med på å fjerne mye at de uhumskhetene som ligger igjen etter tidligere stridigheter, noe som har stor betydning for sivilbefolkningen.
Nyheter fra Afghanistan blir verdsatt høyt i Skorpionheimen i tiden fremover, man får ikke vite så mye i norske medier, så det er jamen godt at andre lands aviser kan leses på nettet.

PANNEKAKER, IGJEN


Hva er det beste man kan finne på en regnfull søndag formiddag? Her i heimen er svaret LAGE NOE GODT! Derfor ble det i dag sen frokost med amerikanske pannekaker. Det er bare sååå godt, og både skorpionmamma og barn er salige i blikket (og i magen...)

Oppskrift har jeg lagt ut tidligere, men gjentar den. Anbefales ennå en gang!

REAL AMERICAN PANCAKES
4 dl cultura naturell/kefir
3 egg
4 ss smeltet smør
snaue 5 dl hvetemel
1/2 ts natron (det bør være natron, bakepulver blir ikke det samme)
1 ts salt
5 ss sukker

Cultura, egg og smeltet smør piskes lett sammen.
Alt det tørre blandes sammen i en annen bolle. Egg/melkeblandingen helles i melblandingen. Blandes såvidt sammen (må ikke røres for mye!!) Stekes i teflonpanne uten fett, på middels varme. De slipper pannen uten problem. Amerikanske pannekaker er ganske små og litt tykke. Jeg pleier å steke tre om gangen i min stekepanne.
Serveres varme, med meierismør og lønnesirup.

Mmmmmmm......

GODE TIPS FRA MOR TIL SØNN

Kommunikasjon mellom kvinner og menn er slett ikke alltid like enkelt:




I sin siste KRF-post har LordX en idé om at menn trenger en kjærestehvisker. En fin tanke, det!
Som mor til to etterhvert store sønner har jeg sett mitt ansvar i så måte. Jeg har i årenes løp gitt dem en del tips om hva som er greit å si eller ikke si til jenter/kjærester. Og at jenter kanskje noen ganger mener noe annet enn det de sier.
Et av de viktigste rådene, som vi ofte repeterer er dette:
Hvis en jente/kjæreste noen gang spør deg: Ser jeg tykk ut i denne buksen?(evt jakken/kjolen/skjørtet)
Riktig svar, alltid,uansett og uten å nøle et eneste sekund:
Nei, Nei! Selvfølgelig ser du ikke tykk ut!!

DET ENESTE JEG IKKE KAN MOTSTÅ ER FRISTELSER...

Var i cd/dvd-butikk i formiddag, på oppdrag for jobben. Kunne ikke motstå å handle litt til meg selv i samme slengen. Fire dvd-er for 300,- Jeg kjøpte disse fire:

The D-day. (Dokumentar fra D-dagen. Til sønn på 17 som skrev særoppgave om dette)

Ocean`s eleven. (Kommentar overflødig....)

Ocean`s twelve. (Kommentar overflødig...)

Kelly`s helter. (Hurra! En film jeg ikke har sett på mange år, den er bare utrolig morsom, med en herlig Donald Sutherland i en av hovedrollene)

Noen ganger er det fint med kredittkort!

VINDKRAFT - JA TAKK!!

Sånn ca på slutten av 70-tallet hadde jeg en button med "atomkraft nei takk", og en med "Vindkraft ja takk". Jeg var en super-idealistisk tenåring som skulle redde verden.... Mye av mine meninger fra den gang er blitt kraftig nyansert siden, heldigvis! Men budskapet fra disse to buttons er noe jeg fortsatt står ved. Og jeg har undret meg i mange år over hvorfor vi er sånne sinker på å utvikle alternative enerikilder her i landet.
Hver gang jeg er i Danmark kikker jeg beundrende på alle vindmøllene der. Jeg synes de er flotte, både i seg seg selv og som symboler/monumenter på at man skaper energi som ikke forurenser atmosfæren. De store, moderne vindmøllene er jo også en spennende videreføring av gammel teknologi.
For noen dager siden så jeg derfor med forundring på en reportasje i en eller annen nyhets-sending. En protestgruppe jobbet intenst med å få stoppet alle planer om vindkraftverk langs norskekysten. Vindmøllene ble fremstilt som den verste styggedom man kunne plassere ute i naturen. Miljø-ødeleggende, var ord som ble brukt. Og et hovedargument var at det ville bli så stygt langs kysten, når turistene kom for å se uberørt natur. Disse menneskene delte tydeligvis ikke mitt syn på vindmøller...
Jeg tror nok turistene tåler å se noen vindmøller - kanskje de til og med synes det er positvt at Norge produserer energi som ikke forurenser med enda mer CO2.
Min gamle button skal få komme til heder og verdighet igjen hvis jeg bare kan finne den...enn så lenge gjentar jeg det her:

Vindkraft - Ja Takk!!

FRA YRKESLIVET:

Bak en skranke: Skorpionkvinnen
Foran skranken: Ung jente i videregående skole alder

Jente: Jeg skulle gjerne ha noe stoff om en som var keiser, i Østerrrike tror jeg det var...
S.k.: En keiser i Østerrike, hmm....vet du sånn ca når han levde? (tenker fort over om det er noe sted man lett finner oversikt over keisere i østerrike)
Jente: Det var nok på 17- eller 1800-tallet, i hvert fall var det lenge siden.
S.k.: Du vet altså ikke navnet på denne keiseren?
Jente: Nei......jeg husker ikke.....men tror det var noe på S!!
S.k.: På S..... hmm..... og keiser i Østerrike...?? Grubler litt...
Jente: Og så var han fryktelig slem. Han drepte en mengde mennesker!!
S.k.( som tenker litt over dette med slemme menn på S...): Det kan vel ikke være Stalin??
Jente: JO!!! Stalin var det!!

KATTE-OPPDATERING

Lille pusefrøken ble operert i går. Alt gikk heldigvis fint! Nå er hun uten uten reproduktive indre organer. De var grusomt betente og jeg tenker det var bra å få dem bort! Gårsdagen tilbrakte hun i koma/dyp søvn, men kviknet til i løpet av kvelden, og holdt meg våken deler av natten fordi hun ville ut! Noe som ikke er aktuelt på flere dager, ifølge dyrlegen. Det skal nok bli både kattegråt og kattebråk inntil hun slippes ut. Gjett hvem som skal få tilbringe noen netter i kjelleren, langt borte fra mitt soverom!!

HARRY-LØRDAG!

Sommeren går mot slutten, hverdagslivet har innhentet oss. To store barn skal ha frokoster, nistepakker, og middager som både er sunne og faller i smak (pylse med majo er ikke hverdagsmat her). Husholdningens fryseboks var tom, bortsett fra jordbærsyltetøyet som jeg laget i et anfall av husmoderlighet midt i juli en gang. Ikke bedre i kjøleskapet, tomme, tomme hyller. Det var helt klart at det måtte bli en Harry-tur til vårt kjære naboland.
Kjøreturen til Strømstad tar ca 45 min fra her jeg bor, foretrekker å dra dit fremfor bare til Svinesund...av helt åpenbare årsaker!
Ingen barn hadde lyst til å bli med som fleske-unger, ikke at det var nødvendig heller, de to hjemmeboende har ikke fylt 18, så det ville ikke ha hjulpet på alkoholkvoten.
Jeg tok derfor avgjørelsen om at dette var dagen for å virkelig bygge opp mitt Harry-image. CD-spiller i bilen ble matet med en av mine "skap-favoritter" - "Best of Dean Martin". Nytter ikke å spille denne med store tenåringsbarn i bilen. Men alene en harry-lørdag på vei til Strømstad er det helt topp!!

I must confess
I cry from loneliness
You are to me
Like Honey to a bee
And the door is still open to my heart
eller:
Somewhere there`s a someone for everyone
Somewhere there`s a someone for me

Og så videre.... Volare f.eks. Og That`s Amore!!
Mitt nære forhold til Dean Martin skriver seg helt tilbake til første halvdel av 70-tallet. Da var Skorpionfamilien på langtur til Jugoslavia og Italia med bil (Ford Zodiac!!) og campingvogn. Og vi var avanserte, vi hadde stereo i bilen, noe som ikke var vanlig den gang. Men når det gjaldt kassetter var ikke utvalget så stort. Jeg hadde relativt gamle foreldre, de ville ikke høre på mine fine med T.Rex, Slade, Uriah Heep. Mammas yndlingskassett var Jim Reeves, det nektet søster og jeg å høre på. Den kassetten vi alle kunne enes om var Dean Martin. Den ble spilt sikkert flere hundre ganger på denne kjøreturen. Jeg vil for alltid forbinde alpelandskap med Dean Martins sanger og hans litt dekadente stemme. Og på en eller annen måte satte det seg fast i meg, så siden har jeg likt denne musikken. Overhodet ikke stuerent i vennekretsen på slutten av 70-tallet og 80-tallet. Så jeg lærte meg å holde munn om denne lille særhet.

Dean Martin-CD ferdigspilt og jeg var på plass i Strømstad. Innbilte meg at jeg var ute tidlig nok til å unnslippe de store mengder med andre handlelystne nordmenn, som vanlig tok jeg feil! Heldigvis gikk runden inne på Systembolaget greit, jeg kjøper aldri de store mengdene. Men det er kjekt å få en del bokseøl til 9 svenskekroner. En cognacflaske av det litt rimelige slaget spanderte jeg også på meg selv, kom til å tenke på at det snart blir kalde, mørke høstkvelder.
I matbutikken ble det et stort lass i handlekurven denne gang, de er bl.a. flinkere og billigere på økologiske varer i Sverige (det skal ikke mye til, butikkene i Norge er jo bare totalt sinker på det området). Under tvil kjøpte jeg også inn røyk for studentsønn på 20, liker det ikke, men bedre at han får billig røyk hvis han likevel røyker....hmmm....

Gode middager skal det bli de neste ukene, med fryseren fylt opp av nøt-fars og kycklingfilet. Og frokoster med økologisk havregryn og egg, skinkepålegg, gode oster....

Nå skal vi lage taco som lørdagskveldskos, det er sikkert også litt Harry! Herlig!!

BOK OG BIL

Det er ikke så ofte jeg har tid nok og ro nok rundt meg til å bare sitte å lese en hel ettermiddag og kveld. Men i går rigget jeg meg til i sofaen med to bøker. Eneste avbrudd var en halvtime med oppvask og muffins-baking (mine egne hjemmelagde halvgrove sitronmuffins...mmmm).

Det har hopet seg opp litt for mange bøker i "skal lese" bunken. I går tok jeg for meg to, forholdsvis lettleste.

Den første var "Fantastisk og elsket av alle" av Martina Haag. Jeg hadde noen små forventninger om å humre litt og kose meg med denne svenske "chic-litt" boken. Men her ble jeg skuffet. Riktignok har boka et par morsomme episoder, men den er skrevet i et platt og traurig språk (kan jo skyldes dårlig oversettelse...) og det meste blir heller kjedelig. Handlingen dreier seg om en arbeidsledig, litt mislykket skuespillerinne som prøver å skaffe seg jobb og kjæreste. Fikk vel bare bekreftet min mistanke om at "chic litt" er best på engelsk, Marian Keyes f.eks.

Jeg kastet meg over neste bok. "Hestekrefter" av Lars Mytting. (lekkert nettsted...) Relativt sjelden jeg leser nye norske romaner. Her er det i tillegg snakk om en debutant, og boka handler ved første øyekast om biler og bygda i Norge. Men jeg ble rett og slett tiltrukket av det lekre omslaget (jepp, jeg er relativt enkel i det noen ganger...).
Så ble jeg sittende og lese den ferdig, klokka var halvto natt før boka ble lukket. Her er det mye bil, motorer, verktøy og bensinstasjon, ingen av delene er mine favoritt-emner men jeg ble altså grepet likevel. For like mye som bil og motorer handler det om meningen med livet, kjærlighet, bygdefolk, vennskap og uvennskap. Språket flyter lett og fint, og jeg kunne le og humre litt innimellom. Som der hvor hovedperson Erik snakker med sin bensinstasjon-assistent om når man kan kjøre bil dagen etter en fest. Har det vært en fest med vanlig tullprat så kan man fint kjøre kl 13 neste dag. Har man vært så full at man har hatt "dype" samtaler med noen, ja da får bilen stå helt til 17-18 tiden dagen derpå!
Overraskende fin leseopplevelse!!

Så får jeg bare fortsette i bunken min, nå står "Menn som hater kvinner" av Stieg Larsson for tur.

NÅ ER DET NOK, DAGBLADET!!!

På forsiden av dagens papirutgave av Dagbladet er det en overskrift som fikk meg til å bli både forbannet og oppgitt! "Skilsmissebarn får dårligere karakterer"! Skrevet med så store krigs-typer at selv en førsteklassing ikke vil ha problemer med å lese det. Hva er hensikten til Dabladet med på denne måten å stigmatisere nærmere halvparten av alle barna i dette landet? Kanskje er det meningen å gi oss skilte foreldre dårlig samvittighet? Eller er det for å skremme dem som måtte ha planer om å bryte opp/skille seg?
Jeg innser selvfølgelig at hensikten er å tjene penger....men sinna blir jeg likevel! Det er ikke første gang avisa smeller opp betegnelsen "skilsmissebarn" på forsida i en eller annen negativ sammenheng.
Skilt er også jeg, men barna mine er BARN! Barn med foreldre som har valgt å skille lag. Skal man dele opp barn i kategorier, hvorfor brukes ikke like gjerne betegnelsen "Ekteskapsbarn"? Eller "Samboerbarn", "Ensligforeldrebarn"?
Statistikk kan brukes på mange måter og med forskjellig hensikt. Statistikk kan også lyve.
Den type statistikk som igjen og igjen blir brukt for å vise at det går dårligere her i livet for barn med foreldre som har skilt lag stiller jeg meg tvilende til! Jeg er faktisk sikker på at det finnes mange dårlige ekteskap rundt om som påvirker barna i forholdet negativt! På samme måte som det finnes barn som får en mye greiere tilværelse etter at mor og far har skilt lag. Så finnes det selvfølgelig mange barn som lever i vellykkede kjernefamilier og har det strålende. Det at barn har foreldre som BRYR seg, som SER barnet og som støtter og hjelper, uavhengig av sivilstand, det er det som påvirker barna mest! Hverken Dagbladet eller andre "eksperter" skal få meg til å tro noe annet!


Hjorthen har forresten også skrevet en post om samme tema i dag!

KATT PÅ HETT BILTAK?

Pus har visstnok tatt seg jobb hos naboen. Hun ble observert i dag mens hun iherdig og meget grundig slikket naboens biltak! Mulig hun har tenkt å bidra til husholdningens noe magre budsjett? Kanskje hun vil betale den operasjonen hun snart skal gjennomgå selv? Eller var bare nabo-bilen litt for møkkete for den lille damen? (i så fall burde hun tatt for seg bilen min først...)Jeg håper i hvert fall at naboen lønner pus rikelig for så eksklusiv bilvask....

DINGSER MAN TRENGER OG IKKE TRENGER!

Det er mange dingser jeg ikke kan eller vil klare meg uten! Mobiltelefonen for eksempel (hvordan kunne man klare seg i så mange år uten???). Den lille melkeskummeren, så jeg får cappucino her hjemme. Og mange fler!
Det er også en del dingser jeg ønsker meg: En god scanner, et sånt fint kamera som Earl Grey har, en Ipod som datteren min har...

Men her er en dings som jeg er HELT sikker på at jeg ikke trenger...en MUFFINSHOLDER!

DE FINESTE STRENDENE

i hvert fall i Sør-Norge, befinner seg på vestsiden av Karmøy (et par-tre mil fra Haugesund).
Her er det god plass, rent, salt og usannsynlig klart vann. Og fargen på sjøen er så vakker!
Jeg var der i forrige uke. Da var det ca 18-19 grader i vannet, her står Nordsjøen rett inn så det er sjelden det blir varmere, men det holder fint for raske dukkerter!

Dette er Sandvesanden, den aller flotteste stranden, her er det nesten alltid herlige bølger! Den ligger bare noen kilometer fra Skudesneshavn (sør-vestlandets perle...)

Dette er Åkrasanden, med den aller hviteste, lekreste sand man kan tenke seg.

Gode strandtips gir Iskwew her, nyttig på overfylte østlands-strender, men på Karmøy-strendene kan man glemme "kappe land"-metoden, det er plass nok til alle...

SUGERØR-POLITIKK??

Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal bli en sånn person som klager på skatten. De som klager over hva "deres" skattepenger blir brukt til er gjerne de samme som hyler opp over dårlig offentlig tilbud - det være seg sykehus, veier eller skoler. Patetisk, er min mening om den saken!! En helt annen ting er alle de forskjellige gebyrene som staten finner det for godt å kreve inn, og som sannsynligvis ikke har noe med de reelle kostnadene å gjøre i det hele tatt! Men dette skal vi altså ikke få vite noe om... Dette ergrer meg grenseløst!!
At det koster nærmere tusen kroner å produsere et pass tror jeg ikke på et sekund...
At staten hadde utgifter på nærmere tredvetusen for å få stemplet noen dokumenter da jeg kjøpte min ringe bolig i fjor tror jeg heller ikke på. Og at stakkarne på 18 år som skal ta teoriprøven til førerkortet må betale flere hundre kroner i gebyr gang på gang fordi prøven er laget så idiotisk at de fleste stryker opptil flere ganger, det synes jeg er helt ille!

Men hvis nå det faktisk blir gjort noe med denne gebyr- og avgiftspolitikken, som Kristin Halvorsen & co muligens har tenkt.... Ja, da, Jens og Kristin...da har dere sikret dere en skorpionstemme ved neste korsvei.

(Og nei, Siv Jensen, du får uansett ikke den stemmen....)

STEMNINGSRAPPORT I DAG:

Bilen har gått i stykker, sykkelen er i uorden, katta er syk...

I går bestemte jeg meg for å endelig anskaffe ny scanner siden jeg ikke får det gamle treskeverket til å funke... Det kan jeg helt klart bare glemme nå!!
Skorpionkvinne = meget frustrert frue

Grrrrrrrrr...................

ENDELIG VAR JEG PÅ ROCKE-FESTIVAL

Sist lørdag pakket jeg telt, sovepose og diverse tilbehør og satte kursen hit! Down on the Farm, på Gribsrød gård, så langt syd-øst mot svenskegrensen som det er mulig å komme, dvs laaangt ute på landet (og ingen mobil-dekning...). Det er mange år siden jeg sist var med på noe som lignet rocke-festival, hadde nesten glemt hvordan det var.
Og det var GØY! Sitte på teppet foran scenen sammen med gode venner, nyte sola og drikke kald pils, høre god musikk.... Rusle bort til campingen og ha picnic ved teltet. Tilbake og høre mer musikk. Rocke foran scenen til musikken fra kveldens høydepunkt Green on Red! De spilte utrolig bra, jeg kjente dem ikke fra før, men flere rundt meg hadde opplevd dem live i Oslo på 80-tallet og var i hundre over endelig å få høre dem på nytt.
Det er syv år siden forrige Down on the farm. Håper ikke dette blir den siste. For jeg vil på festival neste år også! Tjohoo!!

(glemte kamera hjemme, så ingen bilder dessverre...)

PÅ SKI I SOMMERVARMEN.

Dagbladet bringer i dag den opprørende nyhet at sommerski-senteret på Stryn måtte stenge. Huff og huff - tenk så synd!! Her sitter jeg på jobb og bare lengter etter å komme meg opp i snøen - det er allerede 3 1/2 måned siden siste sneflekken forsvant i hagen min...
Til trøst får man vite at det fortsatt finnes muligheter - på Folgefonna skisenter f.eks. PUH! - nå ble jeg lettet, gitt!!

SÅ VAR DET JOBB IGJEN!

Men det gjør ikke så mye for jeg har fortsatt en sommerferieuke til gode i august! Og i mellomtiden er det hvitvin på venners terrasse, kalde pils og sushi på brygga, picnicer i det grønne, deilige konserter...og til og med festival til helgen. Så får jeg heller tåle at det er litt travelt på jobb!

Vi (dvs. to voksne damer med tilsammen fire barn i alder 10 - 17 år) har vært på KRETA! Ikke charter, men eget opplegg med kun fly og hotell bestilt direkte. Vi valgte syd-Kreta for å slippe unna de største mengdene med turister (....ja, man er turist selv, men vil helst slippe alle de andre...). Agia Galini viste seg å være en hyggelig liten by, med en vennlig og laid-back atmosfære! Turistifisert til en viss grad, ja, men den greske stemningen var til stede i stor grad. Det blåser mye på Kreta om sommeren, syd-Kreta har den fordelen at strendene ligger i le for nordavinden. Dermed var det deilig klart badevann hele tiden, uten store bølger.

Mye av tiden bedrev vi slaraffenliv på stranden, kun avbrutt av en og annen svømmetur i det klare, salte vannet - og gresk lunsj på stamstedet ca 30 meter unna. Her stor "mor sjøl" og laget maten, "far" overvåket det hele, og de unge voksne barna serverte. Og sjelden har vi opplevd noen være så spandable med rakien som her...

Feriens fysiske utskeielse ble turen gjennom Samaria-kløften. Dette er visstnok Europas lengste canyon - 13 km lang, selve turen er på 16 km. Man starter 1200 m.o.h. og ender opp ved havet. Første del av turen er BRATT nedover. Jeg er ikke spesielt veltrent, men heller ikke i dårlig form.... men den nedstigningen tok nesten rotta på mine knær...

Turen gjennom kløften var en fantastisk natur-opplevelse. Fjell, vakre blomster, store ur-gamle trær, villgeiter (kri-kri). Og da vi endelig rakk frem til havet midt i ettermiddags-heten var det usannsynlig deilig å vrenge av seg svette sko og shorts og kaste seg uti...

Og neste dag var jeg SINNSYKT støl.... og neste dag der igjen... (Må nok bli flinkere til å trene igjen)

En av dagene tok vi lokalbuss til Matala, en noe over-turistifisert liten by som var populær blant hippies på 60-tallet. Joni Mitchell nevner denne byen i sangen "Carey" fra albumet "Blue".

Gresk mat er ikke regnet for å være gourmet-mat akkurat, men er den veltillaget så synes jeg det er godt. På restauranten Bozos ved havnen i Agia Galini spiste vi mange av kveldene, her var det godt og rimelig, grekerne selv gikk hit og spiste. Min yndlingsrett her var sprøstekte sardiner, mmmmmm....

Retzina i glasset er også godt. Jeg lengter tilbake allerede....