TING JEG IKKE KAN OG TING JEG KAN

Jeg har rappet denne hos Røverdatter som røvet den fra Esquil som stjal den...osv.
Siden det er mye jeg ikke kan synes jeg den passet godt her hos meg!

1. Jeg kan ikke synge! Og det er trist, for jeg er glad i musikk. Jeg sang mye for ungene mine da de var små, det var ikke noe problem. Men jeg har lett for å bomme på tonen og er musikalsk nok til å høre at det ikke blir særlig fint... Men når jeg kjører bil alene synger og gauler jeg med musikken av full hals :-)

2.Jeg kan ikke stå slalåm. Har et kne som har vært litt ugreit til tider, så jeg har ikke turt. Men har lyst, så hvem vet, med støttebandasje og en kjekk skilærer er det kanskje muligheter for meg også...

3.Jeg kan ikke våkne opplagt og ha lyst til å sprette ut av sengen. Har alltid vært B-menneske og sover bare sååå tungt på morgenkvisten. Og de gangene jeg våkner litt tidlig, er det deilig å ligge i sengen og slumre.

4.Jeg kan ikke være sint eller sur lenge av gangen. Har prøvd og øvd i mange år, men får det ikke til.

5. Jeg kan ikke klare meg uten kontaktlinsene mine. Er ganske nærsynt... Takker de høyere makter for at linser er oppfunnet, hver dag jeg tar dem på!

6. Jeg kan ikke sjekke menn. Jeg mener sånn ute på by`n! Jeg har venninner som er drevne og går rett bort til en de liker og begynner å prate. Jeg er mere den som smiler og sender små øyekast...det fører sjeldent fram. Og det er like greit, for jeg synes jo det er utrolig mye patetisk og desperat sjekking å se. Men jeg har både vært gift og hatt kjærester, så på et vis har jeg jo fått det til noen ganger ;-)

7.Jeg kan ikke legge fra meg en virkelig spennende bok. Da blir det lesing til langt på natt.

8.Jeg kan ikke se på debattprogram på TV. Jeg blir uvel av å se og høre folk krangle med hverandre på den måten.

9.Jeg kan ikke danse salsa. Men det ser gøy ut...

10. Jeg kan ikke drikke rødvin. Det utløser gjerne migreneanfall, noe jeg helst vil unngå. Heldigvis finnes det rosévin og tørr italiensk hvitvin...og øl...og GT....


Men det er da mange ting jeg kan også, har fortjent en liste det også, vel??

1. Jeg kan ri (og nå snakker jeg om hester, ja...)

2.Jeg kan skifte dekk på bilen min.

3.Jeg kan lage veldig god kaffe.

4.Jeg kan også lage mye god mat.

5.Jeg kan være en god og trofast venn for dem jeg er glad i!

6.Jeg kan klare meg på relativt lite penger.

7.Jeg kan alltid finne et sted jeg har lyst til å reise til.

8.Jeg kan forstå dansker godt ;-)

9.Jeg kan mye om gotiske katedraler.

10.Jeg kan bli rasende av idiotiske sjåfører når jeg kjører bil

JEG HAR FÅTT NY BÆRBAR!!

Arbeidsgiver har en ordning hvor man får kjøpt seg PC med bruttolønnstrekk på en liten sum hver måned. Benyttet meg av dette siden kontoen min ikke er overfylt for tiden...hrm..krmt...
I går ble det nye lille vidunderet hentet hjem til mor og tatt i bruk! Så nå har vi to bærbare i heimen fordelt på tre personer - det er en stor forbedring og alle er glade. Nå må jeg bare få ordnet med å overføre en del data fra den gamle til den nye. Leste noe om at men kan sette opp nettverk, men tror ikke jeg skjønte det så veldig godt. Må fordype meg mer i dette tema....
Og så må jeg få kjøpt en adapter-sak sånn at jeg kan få plugget min scanner som er ifra eldre stenalder (1999) opp mot bærbar, sånn at jeg endelig kan få laget noen snasne bloggposter om konserter før i tiden...
(nei, jeg har IKKE penger til ny scanner nå - ønsker meg en skikkelig god en som kan scanne dias osv, det skal jeg spare til...)

TOLLKVOTENE

...for alkoholholdige drikkevarer har i mange år vært latterlig små. Så små at de fleste, ellers ganske lovlydige mennesker gir f... i reglene og tar sjansen på å små-smugle litt. Jeg pleier å forholde meg til tollkvotene når jeg kommer fra utlandet med fly, men når jeg kjører til Strømstad og handler på Systembolaget (det gjør jeg noen ganger i året, siden jeg ikke bor så langt fra...) så tar jeg sjansen på både litt ekstra vin og øl. Og det irriterer meg at jeg av den grunn blir en slags nesten-skurk! Når lover og regler er laget sånn at de fleste ellers ærlige mennesker ikke blunker over å bryte dem, så er det noe feil! I dag skriver flere aviser at Kristin Halvorsen har lagt fram et haste-forslag om økte toll-kvoter. Ingen stor økning, men det er da et skritt i riktig retning. Jeg synes dette var fint, jeg! Men tydeligvis er det enkelte som vil være sure uansett... i kommentarene til Dagbladets reportasje er det noen som okker seg over at finansministeren bruker tid på denslags når det er store, viktige ting å ta fatt i. Andre surmuler over at kvotene fortsatt er for små. Ja, de er fortsatt små, men et skritt i riktig retning bør vel ikke kritiseres så veldig...eller??

NOEN GANGER MÅ MAN BARE LATE SOM INGENTING...

....men jeg ble ganske flau!

Følgende scene fant sted i byens park i går:

Fjortis-datter og jeg har sett på barnetog. Vi rusler gjennom parken, på vei mot gågate og ting som virker forlokkende på en 14-åring. Jeg er litt bekymret for hår og sminke etter en drøy time i vind og småregn. Vi kommer forbi en stor minibuss som står parkert, og så fint!! Den har store blanke sotede vinduer, helt perfekte å speile seg i. Jeg stanser opp, kikker på meg selv i "speilet" og ordner håret mitt. Tar frem leppestiften for å friske litt på sminken... Det er da jeg blir klar over at minibussen er full av mennesker som sitter og og ler og flirer....

Ja - jeg ble ganske flau. Fortet meg bort, kan du si....

DEN VAKRESTE ØYA JEG VET OM...

...er Santorini, gresk øy som ligger i øygruppen Kykladene. Hit kom jeg første gang for mange år siden, før det fantes charter-turisme på øya. Vi var på interrail til Hellas, jeg hadde lest Ferdinand Finnes bok "En krans av greske øyer", og Santorini ville jeg absolutt se!
Ferge fra Pireus via Paros, Naxos og Ios. På Ios gikk de fleste andre ungdommene av, det var den øya som ble regnet som den kuleste den gangen.

I Santorinis fergehavn ble vi praiet av Manolis, en flott og stolt eldre greker. Han tok oss med til den lille landsbyen Messaria, midt på øya. Vi ble innlosjert hjemme hos han og kona. Hver morgen serverte Manolis oss frokost på den lille gårdsplassen. Messaria var et fint utganspunkt for å utforske øya, vi kunne ta lokalbussen i alle retninger. Jeg har alltid vært interessert i arkelogi, og tildels geologi. Øya var fantastisk i så måte, og vi ble værende i nesten en uke. Historien og det fantastiske landskapet satte seg fast i hjertet mitt for alltid!

Santorini er en vulkan-øy. Den var opprinnelig rund, men ca 1500 f.Kr. eksploderte øya i et gigantisk vulkanutbrudd, og mye av øya forsvant. Mange mener at dette kan være opphavet til myten om Atlantis. Det var en velutviklet kultur på øya før utbruddet. I Akrothiri kan man oppleve utgravingene av den store byen som den gang eksisterte. Her hadde man hus i tre, muligens fire etasjer.
Da øya eksploderte ble det igjen et krater som fyltes med vann. Den nåværende øya er kraterkanten av vulkanen. Midt i krateret har det kommet opp to nye små vulkanske øyer, en for lenge siden og en forholdsvis nyere. Man kan ta båttur ut til disse øyene, det er en fantastisk opplevelse. Det er også fine strender noen steder på øya, men de består av vulkansk sort/grå sand og grus.
Vi gikk ned for å bade en av dagene, da måtte vi krysse flystripa (alternativet var å gå rundt, og det gadd vi ikke...). Ikkeno gjerde, kun en gruslagt flystripe, vi kikket godt opp i luften i begge retninger og løp over...


Jeg var helt sikker på at jeg skulle tilbake til Santorini. Det skulle likevel gå mange år før jeg fikk det til. Men for snart to år siden kunne jeg endelig, sammen med to barn på 12 og 15, sette kursen dit igjen. Selvfølgelig var jeg spent, visste jo at det nå i mange år hadde vært økende charter-turisme på øya, med alt det nødvendigvis fører med seg. Vi kom med fly denne gang, og sirklet over øya en stund. Det var fantastisk å se den fra luften, landskapet og alle de kjente stedene. Så landet vi - samme flystripe som jeg hadde løpt over for mange år siden, men nå med asfalt og gjerde...

Det var så gøy å oppleve øya på nytt. Og veldig, veldig fint å få oppleve den sammen med ungene. Vi bodde i Kamari denne gang, det skulle jo også være litt badeferie.

Og når man minst venter det...på det lille hyggelige familie-hotellet i Kamari bodde det samtidig med oss tre søde dansker som vi ble kjent med. En far og hans to sønner.
Så det ble en liten bonus på skorpionmammaen, med romantisk stjerneskinns-tur på stranden...

Santorini er nok fortsatt øya i mitt hjerte!!

HERLIG, HERLIG!!

Endelig kunne ta på seg dongery-skjørtet og -jakka.

Sommersko.

Sykle til jobben i solskinn.

Fredag, og frihelg.

Kanskje ta en kald pils sammen med venninne på vei hjem.

God bok og solfylt terrasse venter hjemme.

Kan det bli bedre??

RÅDYR KONFIRMASJONSFEST, ELLER??

For vårt vedkommende er festen vel overstått. Aftenpostens nettutgave skriver i dag om en familie som arrangerer rådyr konfirmasjonsfest, totalbudsjett 46000 kr, dette inkluderer bunad til 23000.
Hvis dette skulle være standardsum, var det ikke blitt mye fest for datteren min, det er helt sikkert! Men heldigvis har en jo valgmuligheter, det er også fint for en fjortis å lære seg at det ikke er nødvendig å gjøre det som "alle andre" gjør.
Vi droppet bunaden, datter var ikke spesielt opptatt av bunad og hun er heller ikke utvokst. Bunad kan hun sikkert skaffe seg siden i livet!
Stuen vår er liten, så det var utelukket å ha fest for 28 personer hjemme. Men jeg jobber et hyggelig sted og fikk lov å låne arbeidsstedet gratis til festlighetene.
Gaven fra pappa`n og meg var stor og fin ryggsekk pluss god sovepose. I tillegg festen og nydelig antrekk inkl. jakke og sko.
Maten ble delvis bestilt ferdig, delvis laget selv. Tre retters fin middag. Kaker og kaffe. Vi valgte å ikke servere alkohol, annet enn lettøl. Bordpynt ble ordnet av undertegnede og venninne som er flink med blomster, og det ble VAKKERT!
Konfirmanten og gjestene var alle kjempefornøyd! God mat, sanger, tale, lysbilder - og selvfølgelig fine gaver til hovedpersonen. Det var en lykkelig og sliten fjortis-datter som krøp til køys søndag kveld.

Totalt kom dette på drøye 10.000 kr, da er alt inkludert. Overkommelig selv for oss som ikke velter oss i penger...

OM LEKRE LEILIGHETER, KVINNER OG STØVLETTER

I helgene er jeg avisoman, deilig å slange seg i sofaen med kaffe og en haug med aviser og bilag. De fleste små og store reportasjer leses hvis jeg har tid. Aftenpostens lørdagsutgave har bl.a. et bolig-bilag, dette ser jeg selvfølgelig også på. Her presenteres hver uke en bolig av beboeren, som forteller litt om stilen de har valgt og hvorfor. Mye lekkert å se, men helt klart at de fleste leilighetene/husene som framvises beboes av mennesker med over gjennomsnittet økonomi.

Det siste året har jeg imidlertid lagt merke til en spesiell ting ved disse reportasjene. Ofte er det kvinnen i huset som stolt viser frem de fine rommene og lekre design-møblene, og denne kvinnen er påfallende ofte iført lekre, knehøye støvletter. Jeg kan ikke noe for det, jeg blir litt fnisete av sånt. Det har vært minst fem-seks støvlett-damer det siste drøye halvåret. De sitter i sofaen/på sengen/i trappen inne i huset sitt, ikke yttertøy på, men lekre og sikkert dyre støvletter. Jeg vet det er skikkelig moderne, men ingen jeg kjenner har støvlettene på seg når de er inne! Så jeg tolker disse bildene sånn: Se på meg, ikke bare har jeg lekker bolig og designmøbler, men jeg har sørenmeg også råd til DE rålekre støvlettene.

Så mitt forslag er at Aftenposten døper om sitt bilag til Bolig- og støvletter.

Og så er jeg egentlig litt misunnelig på noen av de damene...ikke fordi jeg ønsker meg husene eller møblene deres, men noen av de støvlettene skulle jeg gjerne hatt, gitt!!