NOEN GANGER MÅ MAN BARE LATE SOM INGENTING...
....men jeg ble ganske flau!
Følgende scene fant sted i byens park i går:
Fjortis-datter og jeg har sett på barnetog. Vi rusler gjennom parken, på vei mot gågate og ting som virker forlokkende på en 14-åring. Jeg er litt bekymret for hår og sminke etter en drøy time i vind og småregn. Vi kommer forbi en stor minibuss som står parkert, og så fint!! Den har store blanke sotede vinduer, helt perfekte å speile seg i. Jeg stanser opp, kikker på meg selv i "speilet" og ordner håret mitt. Tar frem leppestiften for å friske litt på sminken... Det er da jeg blir klar over at minibussen er full av mennesker som sitter og og ler og flirer....
Ja - jeg ble ganske flau. Fortet meg bort, kan du si....
torsdag, mai 18, 2006
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hehe!
Vi har vel alle slike tabber bak oss, men ja, det er flaut når det skjer.
Bedre at det var deg enn fjortis-datter. Hun ville nok dødd på seg :-)
Jeg sitter bak store vinduer hver dag, jeg kan forsikre deg om at 80% av befolkningen iakttar seg selv, suger inn kinnene, drar inn magen, fikser leppestiften, heiser på buksene og/eller ordner håret når de går forbi blanke, reflekterende flater...
Du er i godt selskap!
Saccarina: Fjortis-datter ville neppe ha overlevd en sånn situasjon...hun ble flau nok på mine vegne! Men vi lo godt begge to etterpå...
Alliene: Det var trøstende og gode ord, takk skal du ha :-)
Legg inn en kommentar