Så kom våren endelig...

Hver eneste helg de siste månedene har det regnet...vel, et føles i hvert fall sånn. Så da endelig en fantastisk solfylt aprilsøndag opprant, fant jeg ut at det var på tide å komme seg ut i skog og mark. En sukkerspinnvenninne er fin å ha som turfølge, hun lot seg lett lokke med, særlig da jeg lovte henne god, sterk kaffe på termos. Vi trasket avsted, opp på en topp for å få litt fin utsikt (dette ligger dypt rotfestet i en vestlending som meg). Mens vi satt der og kikket over mot telemarksfjellene i det fjerne flagret tre vakre sommerfugler forbi, en Påfugløye, en Sitronsommerfugl og en til som jeg ikke husker navnet på (det er Sukkerspinn som er eksperten når det gjelder dyrelivet).
Jeg glemte å ta med skikkelig kamera, men min nyanskaffede Iphone var med på turen, dermed ble det noen vårlige bildeinntrykk.

En ikke helt våken Sukkerspinn måtte bli med på tur...



Men det hjalp godt med litt niste og god sterk kaffe!

Utsikt er viktig for Skorpionkvinnen, utsikt til havet er det beste av alt.


En høvding fra bronsealderen er gravlagt her oppe. Gravrøysen er ca 3000 år gammel.


Hvitveisen blomstrer!

Vårstemning i skogen, det er så vakkert når sollyset "siles" mellom trærne.



Edderkoppen sitter klar og venter på byttet...

Skorpionkvinnen er warholized!

I forbindelse med kurset jeg holder på med så skulle jeg "leke" litt med bilder på nettet, her ligger det mange gøyale muligheter. Jeg falt for fristelsen til å warholize et lite bilde av meg selv, det ble litt tøft?

New York post 3. Mat og spisesteder.

Det er et faktum, og de som har lest litt her i bloggen har nok skjønt det, Skorpionkvinnen og familien har absolutt tendenser i retning av å være matvrak. Noe av det vi gledet oss til i New York var derfor å spise god amerikansk og annen etnisk mat. Alle steder vi reiser til, prøver vi å unngå såkalte "turistfelle"-spisesteder. Det å spise på de stedene hvor lokalbefolkningen går er alltid et godt tips. Så også i New York. De første seks dagene bodde vi på Upper West Side, 94.gate. Tips på forhånd sa at langs hele Broadway og Amsterdam Avenue på Upper West er det mange rimelige og gode spisesteder, det stemte. En venn av familien som bor i strøket anbefalte oss å bruke Key West Diner som vårt lokale stamsted, det ligger på Broadway mellom 94. og 95.gate. En herlig, typisk amerikansk diner, med et 60-70-talls interiør i turkis/rosa. Hyggelig og utrolig service-minded betjening (det var det jo forresten alle steder!) Vi spiste frokost her alle de seks dagene, ungdommene testet ut mange av frokostvariantene, alt smakte kjempegodt. Vi spiste også god middag/kveldsmat der et par ganger. Er du i nærheten anbefales et besøk her!

1.påskedag ruslet vi rundt i Greenwich Village i nydelig vårvær, lunchen spiste vi da på bittelille "The pink tea cup" i Grove Street. Jeg hadde lest positive omtaler av stedet, og vi ble ikke skuffet. Den "southern fried" kyllingen vi spiste er virkelig noe av det saftigste/sprøeste jeg har smakt.

Vi måtte spise burgere flere ganger, selvfølgelig. På ordentlige burger-steder vel og merke. Den aller beste burgeren tror jeg kanskje vi fikk på det knøttlille stedet Big Nicks Pizza and Burger Joint, på Broadway, circa ved 77.gate.

Påskeaften skeiet vi ut med å spise på et litt finere sted. Jeg hadde merket meg restauranten Roberto Passon ved 9.avenue/50.gate før vi dro. Her spiste vi fire både forrett (frityrstekt blekksprut, den BESTE jeg har spist noen gang!), hovedrett og dessert, delte en hel flaske vin pluss mye mineralvann, og det hele kom på under tusen kroner totalt inkl. tax og tip. (Det passer seg sikkert ikke å nevne at den italienske kelneren var fantastisk flott, men jeg gjør det likevel...)

(Ja, jeg vet at bildet er uskarpt - men nettopp det ble litt fint i grunnen...)

I tillegg til alt overveldende og flott i NYC, så får altså bare tanken på maten der meg til å lengte tilbake!

Vanskelig og vemodig

Mine foreldre har blitt så gamle nå. De var godt voksne da de giftet seg, og vi to barna kom heller ikke med det samme. Så jeg har alltid hatt "gamle" foreldre. Da jeg gikk i småskolen husker jeg godt at noen hadde mødre i tyveårene, min var godt over førti, det var litt flaut den gangen. Selv om mamma'n min var den peneste av dem alle...
Gradvis kommer den tilstanden at man ikke helt har grep om de daglige gjøremålene, matstell, hygiene osv. Mine foreldre har kommet dithen nå. De bor i et tungvint 60-talls hus med trapper og terskler og stor hage. I enighet med oss to barna ble det søkt om kommunal omsorgsbolig, og utrolig nok - de fikk tilbud om en fin og romslig, ganske ny, sentralt beliggende leilighet. Med trygghetsalarm og alt som er bra. Eneste problemet nå er at de ikke vil flytte likevel. Søster og jeg og alle andre innser at det er det eneste fornuftige, deres tilstand tatt i betraktning. Men det er ikke lett å tvinge sine egne foreldre til å gi opp hjemmet hvor de har bodd i over førti år. Jeg tror ikke jeg klarer det. Samtidig går jeg hele tiden rundt og tenker på hvordan det står til hjemme hos dem, og søster som bor i samme by er sliten av å ta ansvaret med å stille opp, jeg, lillesøster, bor jo 50 mil unna.

Nå skal jeg fly over fjellene til vestlandet og se hva som kan gjøres, jeg blir der resten av uken. Samtale med hjemmesykepleien er avtalt, og diverse andre ting skal jeg også ta tak i. Og kanskje klarer jeg å overtale dem til å flytte. Men jeg gleder meg ikke til den samtalen.

Oppdatert:
Nei, det er ikke lett dette her. Vi var og kikket på leiligheten som står klar til dem, nesten hver dag mens jeg var hjemme. Holdningen til min far varierte fra dag til dag, fra at den var fin og vi snakket om hvilke møbler som passet inn, til at det var ALT for dyrt (5500 i mnd., intet innskudd, noe de helt klart har råd til...), til at han egentlig er så glad i å holde på med hagearbeid (pappa er 90!), til at jo, flere venner av dem anbefalte dem å flytte så det var kanskje ikke så dumt, til at han synes leiligheten egentlig er litt liten. Mamma husker ikke at vi har sett på leiligheten engang, så der er det liksom ikke de store avgjørelsene bør tas! Søster og undertegnede er litt mentalt slitne, men har bestemt at vi ikke klarer å tvinge dem, så vi bruker litt tid på å la dem komme fram til en avgjørelse nå.

Til hovedstaden for å gjøre meg kulturell

I morgen ettermiddag blir jeg hentet av gode venner og fraktet inn til hovedstaden for å delta i hovedstadens kulturliv. Jeg skal se Tolvskillingsoperaen. Lurte litt på hvorfor i all verden jeg ikke fant noen anmeldelser på nettet, så gikk det opp for meg at premieren er i dag, torsdag 3. april...
Gleder meg i hvert fall til å se og høre dette stykket. Jeg kjenner en del av musikken til Kurt Weil, best fra en plate (maxi-singel?) som jeg en gang i oldtiden hadde med David Bowie, The Alabama song, men den er fra en annen opera tror jeg. Her er den:



En gang i tiden hadde jeg også denne platen med Kurt Weil-musikk, på vinyl. Tror nesten jeg må anskaffe den igjen. Mener å huske at den er utrolig bra, og mange fine artister samlet på en plate.

New York post 2 - rundt i gatene

Det å gå rundt i gatene i New Yorks forskjellige bydeler er spennende og overraskende men også gjenkjennende på en måte, det er så mange steder man har sett fra film og TV.
Vi trasket rundt ganske mye hver eneste dag, noe som helt sikkert var bra med tanke på all den gode maten vi spiste - det kommer jeg tilbake til...

Den første dagen vi var der, 17.mars, er St.Patricks Day, med stooor parade i 5th. Avenue. Vi fikk med oss siste del oppe ved Central Park om ettermiddagen. Dette bildet er litt til ære for Lothiane!

Flere dager senere vandret vi rundt i Financial District og gikk da bort til Ground Zero. Det var en sterkere opplevelse enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Datteren min sa hun var så glad hun tok med solbrillene sine, hun gikk og gråt hele tiden. På bildet her er vi på vei bort til det veldig tydelige tomrommet. Vi husker film og bilder akkurat herfra da det utenkelige skjedde at tårnene raste sammen.

Det føltes veldig dagsaktuelt da vi var borte på East Side for å se på FN-bygningen og dumpet bort i en stor demonstrasjon for Tibet, med tydelig oppfordring til FN om å gripe fatt i problemstillingen.

Selvfølgelig kom vi over breakdance-oppvisning flere steder, dette er like utenfor New York Public Library på 5th av./42nd street. De var sinnsykt gode. Eldste sønn er forhenværende breakdanser selv, og syntes det var tøft å se.


Første påskedag stenges hele øverste del av 5th Avenue av for biltrafikk og New Yorkerne (og turistene) strømmer til for å overvære The Easter Parade. En parade/tog av folk som har tatt på seg rare eller flotte hatter, gjerne med påsketema.




Og noen benyttet anledningen til å komme med politiske ytringer:


Greenvich Village var så hyggelig og småkoselig. Små bruktplatesjapper, designbutikker, bokhandlere, bakerier - og de fine trappene foran inngangsdørene. Der det passer så fint å sitte med et kaffekrus i hånden og bare nyte det urbane liv...

Vi gikk tur i Greenwich Village en kveld også, da dumpet vi tilfeldig borti en filminnspilling, det var så morsomt å se på. Sønn filmet det hele med vårt videokamera, vi fant ut etterpå at skuespilleren de gjorde tagninger med var ingen ringere enn Chris Cooper.