Hvordan få en bibliotekar til å føle seg ubrukelig...

Datasystemet med alle søkemuligheter er falt ut.

En kunde spør deg om bøker med illustrasjoner av en litt koselig kanin og en fin and. Du finner først fram noen fine faktabøker med fine bilder av de aktuelle dyrene, men nei - det skal være tegninger, ikke fotografier. Du finner så fram en fin og naturalistisk tegning av en stokkand. Nei, nei - det skal være en sånn kose-and! Du tenker deg nøye om, bildebøker med ender?? Din egen relativt velfungerende hjerne minner deg på en bildebok med ender, glad finner du den fram. NEI! De endene er stygge, det skal være søte, fine ender... Du har lyst til å holde et lite foredrag om moderne tendenser i bildebok-illustrasjoner, men holder munn. Du merker at kunden synes du er ganske håpløs som ikke klarer å finne det han vil ha. Du dropper kose-and og tenker kanin i stedet. Bildebøker med kanin? Du finner bøker om Rikki, en ganske søt, litt menneskeliggjort kaninunge. "Nei, den er stygg!" Lillesøster kanin? "Nei, ikke sånn jeg mente!" Ludde? "Nei, den ser jo helt tullete ut! Det skal være en kosete kanin, litt sånn disney-aktig." Lettet finner du fram en disney-bildebok med søt kanin. "Neei!! Den har jeg allerede! Jeg vil ha et alternativ til den kaninen! Kan du ikke bare søke på det i data`n, da?" Du svarer at desverre, akkurat nå i formiddag har datasystemet gått helt i krøll, dette skjer heldigvis ikke ofte. Dessuten har er det ikke så lett å få søkt opp "kose-and" eller "kose-kanin"... "Men det må jo finnes en mengde barnebøker med søte ender og kaniner i?" Eeh...nei, dessverre, det finnes ikke så mange, og de vi har er jo ikke søte eller fine nok?
Kunden trekker oppgitt på skuldrene og du ser at h*n tenker lite hyggelige ting om din faglige innsikt i det h*n gir opp og går sin vei.

Du står igjen og føler deg litt dum og ubrukelig...