BIKKJA SKAL HOLDES VEKK!!

Et innlegg inne hos Hjorthen fikk meg til å tenke på en noe dårlig erfaring med menn og bikkjer. I kommentarfeltet der inne spør Kent om bikkja skal inviteres med... Jeg vil umiddelbart svare et klart og tydelig NEI! Ingen bikkjer ved bordet, ingen bikkjer ved (eller i) senga!

Det var for noen år siden, jeg var plutselig blitt singel for første gang siden jeg var 17 år. Før jeg klarte å venne meg til den situasjonen (det har jeg nå...) var jeg litt smådesperat ute på dating. Så traff jeg en hyggelig fyr, normal og kjekk på (nesten) alle måter. Vi hadde ikke kjent hverandre særlig lenge før det ble aktuelt med et lite overnattingsbesøk hjemme hos ham. Der fikk jeg hilse på bikkja hans, en vennlig og grei hund...jeg liker i utgangspunktet bikkjer, og de liker også meg. Men, det går en grense et sted, og for meg er det soveromsdøra. I hvert fall hvis man skal foreta seg andre ting enn å sove... Det skulle definitivt vi denne kvelden, så jeg stusset på at bikkja ble med opp og at døra ikke ble lukket. Nå jeg er jo litt forsiktig og konfliktsky, så ikke turde jeg si noe. Så der lå jeg da, i het førstegangselskov mens bikkja var begeistret tilskuer. Den ville nok gjerne være med på moroa også, men hundeieren hadde gudsjelov vett til å dytte hunden ned når den prøvde å hoppe opp i senga. Det høres sikkert litt teit ut å innrømme at man er sjenert for ei bikkje, men hjelpe meg, jeg var det der og da. Skorpionkvinnen er svært lite ekshibisjonistisk av seg, tilskuere i intime situasjoner aksepteres ikke, selv ikke en hund. Selvfølgelig var det dumt å ikke si noe om dette til hundeieren, men det er ikke alt som er like lett å snakke om når man ikke har kjent noen så lenge.

Et par uker senere kom hundemannen på helgebesøk til meg. Medbringende bikkje. Jeg var litt mindre sjarmert av både mann og hund nå, men tenkte jeg fikk jo gi dette en sjanse likevel. I anledning besøket hadde jeg lagt meg i selen og laget nydelig mat til oss. En av mine spesialretter, som tar lang tid å lage, og med mange fine og gode ingredienser. Jeg hadde laget rikelig, med tanke på å ha til middager sener i uka. Så kom hundemannen på at, oj, han hadde helt glemt å ta med hundemat. Men ikke noe problem mente han, bikkja kunne bare få resten av middagen vår. Det var da jeg så på hunden slafse i seg store mengder av min veltillagede og fine mat jeg skjønte at dette forholdet uansett ikke hadde noen framtid...