LITT OM MIN MOR

Det første bildet jeg testet i scanneren er dette av min vakre mamma. Her er hun sånn ca 18-20 år sannsynligvis.

Jeg tenker ofte på min mamma nå, hun er ikke den hun en gang var, for hun har blitt ganske så dement. Kortidshukommelsen fungerer ikke i det hele tatt, og hun fortrenger det for seg selv. Det er en situasjon som ikke er lett hverken for oss nærmeste eller for henne selv.

Moren min er et typisk barn av sin tid, født på 20-tallet, hun vokste opp i økonomisk vanskelige tider. Hennes bror var et år eldre, og han ble prioritert på de fleste områder, sånn var det ofte på den tiden og mamma stilte aldri spørsmål ved det. Hun fortalte en del fra sin barndom og ungdom til meg, og jeg ble sinna og fortvilet på hennes vegne, men hun følte det aldri sånn selv. Hun var alltid beskjeden på egne vegne. Moren min har alltid hatt sans for en god spøk eller litt tull og tøys, det har hun ennå og det er en god ting.

Mammas store sorg i livet var da hun mistet sin pappa under krigen. Min morfar var maskinist på en båt som ble torpedert av tyskerne i den engelske kanal, han var på vakt nettopp da det skjedde og ble drept. Det er en av de tingene hun snakker ofte om, det minnet blir nok aldri borte tror jeg.

Faren min har alltid sagt at han giftet seg med den nydeligste jenta i hele byen, når jeg ser på dette bildet så tror jeg på ham.