DEN VAKRESTE ØYA JEG VET OM...

...er Santorini, gresk øy som ligger i øygruppen Kykladene. Hit kom jeg første gang for mange år siden, før det fantes charter-turisme på øya. Vi var på interrail til Hellas, jeg hadde lest Ferdinand Finnes bok "En krans av greske øyer", og Santorini ville jeg absolutt se!
Ferge fra Pireus via Paros, Naxos og Ios. På Ios gikk de fleste andre ungdommene av, det var den øya som ble regnet som den kuleste den gangen.

I Santorinis fergehavn ble vi praiet av Manolis, en flott og stolt eldre greker. Han tok oss med til den lille landsbyen Messaria, midt på øya. Vi ble innlosjert hjemme hos han og kona. Hver morgen serverte Manolis oss frokost på den lille gårdsplassen. Messaria var et fint utganspunkt for å utforske øya, vi kunne ta lokalbussen i alle retninger. Jeg har alltid vært interessert i arkelogi, og tildels geologi. Øya var fantastisk i så måte, og vi ble værende i nesten en uke. Historien og det fantastiske landskapet satte seg fast i hjertet mitt for alltid!

Santorini er en vulkan-øy. Den var opprinnelig rund, men ca 1500 f.Kr. eksploderte øya i et gigantisk vulkanutbrudd, og mye av øya forsvant. Mange mener at dette kan være opphavet til myten om Atlantis. Det var en velutviklet kultur på øya før utbruddet. I Akrothiri kan man oppleve utgravingene av den store byen som den gang eksisterte. Her hadde man hus i tre, muligens fire etasjer.
Da øya eksploderte ble det igjen et krater som fyltes med vann. Den nåværende øya er kraterkanten av vulkanen. Midt i krateret har det kommet opp to nye små vulkanske øyer, en for lenge siden og en forholdsvis nyere. Man kan ta båttur ut til disse øyene, det er en fantastisk opplevelse. Det er også fine strender noen steder på øya, men de består av vulkansk sort/grå sand og grus.
Vi gikk ned for å bade en av dagene, da måtte vi krysse flystripa (alternativet var å gå rundt, og det gadd vi ikke...). Ikkeno gjerde, kun en gruslagt flystripe, vi kikket godt opp i luften i begge retninger og løp over...


Jeg var helt sikker på at jeg skulle tilbake til Santorini. Det skulle likevel gå mange år før jeg fikk det til. Men for snart to år siden kunne jeg endelig, sammen med to barn på 12 og 15, sette kursen dit igjen. Selvfølgelig var jeg spent, visste jo at det nå i mange år hadde vært økende charter-turisme på øya, med alt det nødvendigvis fører med seg. Vi kom med fly denne gang, og sirklet over øya en stund. Det var fantastisk å se den fra luften, landskapet og alle de kjente stedene. Så landet vi - samme flystripe som jeg hadde løpt over for mange år siden, men nå med asfalt og gjerde...

Det var så gøy å oppleve øya på nytt. Og veldig, veldig fint å få oppleve den sammen med ungene. Vi bodde i Kamari denne gang, det skulle jo også være litt badeferie.

Og når man minst venter det...på det lille hyggelige familie-hotellet i Kamari bodde det samtidig med oss tre søde dansker som vi ble kjent med. En far og hans to sønner.
Så det ble en liten bonus på skorpionmammaen, med romantisk stjerneskinns-tur på stranden...

Santorini er nok fortsatt øya i mitt hjerte!!