Å le litt av seg selv av og til er ikke så dumt. Det måtte jeg gjøre i dag etter kjøreturen til jobben.
Vanligvis er jeg en blid og vennlig person. Men noe skjer med meg når jeg kjører bil, da kan jeg bli så innmari sint og irritert. En mann lot som om han ikke hadde tenkt å overholde vikeplikten, men stoppet i siste sekund, kikket smilende gjennom vinduet og bort på meg - som sendte ham et blikk av det drepende slaget! Etterpå ble jeg liggende bak en bil hvis sjåfør tydeligvis ikke var kjent i byen og usikker på hvor han/hun skulle. Min knurring kunne sikkert høres langt utenfor bilen...
Vel fremme på jobb kunne jeg ikke annet enn å le av meg selv! Hva er vitsen med å bli så irritert og sint? Det hjelper jo ikke et fnugg! Hvorfor klarer jeg ikke å takle håpløse sjåfører med et smil. Det er jo det eneste fornuftige. Noen ganger er det kanskje, muligens meg som er en håpløs sjåfør også...
Dagens lærdom: Øve seg på å ikke være krakilsk skorpion bak rattet!!
2 kommentarer:
Hihi - jeg tror selv den mest saktmodige kan bli grinete i trafikken. Det har jeg sett selv om jeg ikke kjører bil selv. Og han som ertet og hadde vikeplikt, fortjente i hvert fall en rimelig giftig blikk.
Ikke sant! Og jeg er ganske dreven på giftige blikk, om jeg skal si det selv...;-)
Legg inn en kommentar