Bagasjen min var sporløst borte da jeg landet i Oslo i går! Med alt yndlingstøyet mitt! Mine beste jeans, skoene mine, det fineste undertøyet (!), toalettsaker, medisiner, smykkene mine, DVD-en med "Once upon a time in the west", bøkene jeg fikk/har lånt av min København-venn, pluss mye mye mer.
Nå er det heldigvis første gang dette har skjedd meg, og jeg reiser jo relativt mye så en gang måtte vel jeg oppleve det også. Men det er IKKE morsomt, jeg gråter nesten ved tanken på å ikke få de kjære tingene mine tilbake. Håper, håper den dukker opp snart.
Oppdatering: DET HJALP! Like etter at min savnet-bagasje-fortvilelse var publisert i bloggen her, ringte en mann fra Gardermoen og sa at bagen min var dukket opp!
*lykkelig og lettet*
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Heldigvis!
Men forsvunnet bagasje kommer jo nesten alltid til rette, hvis man bare tar interesse i å få den tilbake.
Stakkars, stakkars deg som har vært gjennom slike kvaler. Håper pulsen har roet seg nå.
Marina, jeg var i høyeste grad interessert i å få denne bagasjen tilbake. Noen tusenlapper i erstatning hadde slett ikke vært det samme :-)
Sukkervennen, pulsen har roet seg helt ned nå, for sent i går kveld ble bagen levert på døra mi. Og alle ting var på plass :-))
I USA er det vanlig at folk har på seg de beste klærne når de flyr og tar med store kofferter inn i kabinen fordi de er livredde for at bagasjen deres skal forsvinne. Det til tross for at nesten ingen bagasje noensinne forsvinner her borte.
Men det hender den blir forsinket, og da gidder folk ikke engang spørre etter den; de vil bare ha penger.
De fortapte koffertene blir da sent til et auksjonshus et eller annet sted i sørstatene, hvor en dame jeg kjenner nylig kjøpte en haug smykker, en Chanel drakt (passet perfekt, det var nok å velge fra) etpar nesten nye designervesker (ville kostet tusener i butikken), nytt kamera (Canon 40D, tilsynelatende ubrukt), en nesten ny laptop og en nesten ny iPod, alt for etpar hundre dollar plus etpar hundre for flybilletten.
Åhå...det der har vært min skrekk veldig mange ganger. rett og slett fordi som du skriver; ofte pakker man jo det fineste man har i den kofferten. Og det er ikke gjort i en håndvending å erstatte det nei. Timer med shopping for å finne drømmeolabuksa (som de ikke selger lenger) det er ikke lett som en plett, det er hardt arbeid!
Marina, det er ikke til å komme forbi at det er mye merkelig og uforståelig som folk i USA driver med...
HvaHunSa, du har så rett. Det var noen plagg og sko i den bagen som jeg virkelig gjerne ville beholde, så heldigvis, nå er de trygt hjemme i skapene mine igjen :-)
Legg inn en kommentar