Noen som husker Trifidene? Hørespillet "I Trifidenes dager", basert på John Wyndhams bok, ble sendt på NRK på 70-tallet, og det er sikkert flere enn meg som fikk små mareritt av det.
Virkelighetens trifider derimot, er jeg ganske sikker på at må være planten som heter Kjempebjørnekjeks, også kalt Tromsøpalme (det er egentlig to forskjellige planter). Den ser så flott ut, men pass deg! For det første fortrenger den de fleste andre vekster der den sprer seg, for det andre er den meget giftig! Det fikk jeg erfare for mange år siden, og ble minnet på det nå i sommer etter å ha lest flere avisartikler om den.
I den store hagen til familien i Østfold vokste disse gigant-plantene. Jeg hadde aldri sett så store blomster før, og var fascinert. Blant min barnoms lektyre var jo Putte i Blåbærskogen, og disse blomstene fikk meg til å føle meg som en liten Putte-jente. Vi tok et flott bilde, her er en meget ung Skorpionkvinne sommeren 1983.
Hjemme i Oslo en dag eller to etter dette begynte jeg å utvikle noen vonde sår på begge føttene. Det svidde og brant, gjorde virkelig vondt, det var som store brannsår. Jeg kunne virkelig ikke skjønne hva dette kom av, og da det videre utviklet seg noen vannvittig store væskefylte vabler, nærmest så store som pingpong-baller, oppsøkte jeg legevakten. Ikke mye hjelp å få, annet enn at de stakk hull på vablene og satte på bandasje. Hva det kom av ante ikke de heller. Jeg husker ikke lenger hvor lang tid det tok før jeg ble bra, men det varte en god stund. En tid senere kom jeg tilfeldig over en artikkel om giftige planter, som blant annet omhandlet Kjempebjørnekjeks. Da fikk jeg en aha-opplevelse, forsto brått hva det var som hadde forårsaket de vonde og uforståelige "brannsårene"! Jeg oppfordret familien med plantene i hagen til å kverke dem så godt de kunne, og har siden heldigvis sluppet nærkontakt med dem.
Enkelte planter bør altså bekjempes. Jeg støtter Sukkerspinnengelens Kverk en bjerk-aksjon, blir gjerne med på en lignende aksjon når det gjelder Burot også (jeg er allergisk mot begge disse). Videre drømmer jeg om at Terminator kanskje vil komme og fri oss fra Kjempebjørnekjeks-Trifidens herredømme...
(Det er mer å lese om planten her og her)
13 kommentarer:
Så flott bilde, du var jo en skikkelig putte-jente her!
Ante ikke at disse gigant-plantene var så farlige av seg, men det skal jeg huske på neste gang jeg løper på en, "ikke røre, bare se," som det pleide å stå i lekebutikkene før i tiden.
Jill, ja bildet er morsomt, jeg driver og roter i gamle bilder og scanner inn en del av dem.
Neste gang du løper på en sånn plante kan du gjerne kverke den også, men bare hvis du har verneutstyr ;-)
Jeg er helt klart med på en utrydningsakjon av disse djevelens enorme skjermplanter. Vi bruker macheten her i sør og i nord tar de vel samekniven fatt?
PS. Jeg er vettaskremt over tanken på at dette kan være virkelighetens trifider. Grøss!
Sukkerspinn, ja - det er litt grøssende! Og jeg nærmer meg aldri disse uhyrene uten sikkerhetsutstyr, dvd minst ljå, hansker, gummistøvler og vernebriller...
Jeg er forresten litt fornøyd med å endelig kunne fortelle deg noe om natur og planteliv, det er jo ellers ditt felt, liksom... ;-)
wow... skummelt. Visste ikke disse var giftige, men skal huske på det i tilfelle jeg møter noen. :)
Og jeg husker Trifidene... men jeg så dem på film. Gammel skrekkfilm. :)
Lothiane, jeg har også sett den filmen, kom på det nå. Men hørespillet gjorde uendelig mer inntrykk!
Jeg har alltid vært litt skeptisk til for mye vegetasjon, skoger og sånt som andre mennesker koser seg i - men plante-greia er da virkelig direkte fientlig!
Jeg husker det hørespillet! Tror det festet seg mest på grunn av de mange og skremmende lydeffektene som ble brukt. Et annet hørespill i omtrent samme gate og tidsepoke som jeg kan huske i farten er "Lost World" (tror det var basert på en bok av A. Conan Doyle), som handlet om en ekspedisjon til et avsondret platå med forhistoriske dyr og planter (gjett hvor Spielberg fikk idéen til "Jurassic Park" fra...)
Har ellers lest en del John Wyndham, og noen av bøkene hans som tangerer SF-sjangeren i størst grad står fortsatt i "paperback-hylla". Kanskje ikke verdens mest spennende forfatter, men ble antakelig innkjøpt inspirert av å ha hørt "Days of the Triffids" på radio.
En annen assosiasjon jeg får, både av hørespillet og bildet, er sangen "The return of the Giant Hogweed" med Genesis, med en tekst som beskriver hvordan noen "kidnappede" eksotiske planter tar en grusom hevn over "kidnapperne". Et godt eksempel på Peter Gabriels noe spesielle humor fra storhetstiden på begynnelsen av 70-tallet :o)
Etter en rask sjekk tror jeg jammen meg planten i Genesis-teksten er identisk med Kjempebjørnekjeksen, for den gode Peter gauler ekstatisk Heracleum mantegazziani mot slutten i live-versjonen av sangen fra 1973.
Da har man lært noe i dag også, som kan lagres i avdelingen for "temmelig unyttig kunnskap" - altså sånt som muligens kan komme til nytte i TP eller beslektede spillvarianter ;o)
Earlgrey, hei, så hyggelig at du titter innom!
Morsomt at du husker Trifidene! "Lost world" kan dessverre ikke jeg huske. Jeg var aldri så veldig Genesis-fan, så jeg kjenner ikke den sangen. Men utrolig artig at det faktisk kanskje er denne planten Peter Gabriel synger om. Og det stemmer jo at den hevner seg, du så hva som skjedde med meg da jeg "kidnappet" et par av dem...
Jeg må få hørt den sangen en eller annen gang! Og jeg elsker jo "unyttig" kunnskap ;-)
"I trifidenes dager" er det ultimate SF-hørespillet. Nå venter jeg på "I Kjempebjørnekjeksens netter".
You fix?
Radiohode, "Kjempebjørnekjeksens netter" er en flott idé!
Hvem vet, kanskje det blir NRK`s nye hørespill-hit! ;-)
Legg inn en kommentar