Det romerske badet var et stort anlegg, bassenget her er bare en liten del av det hele. Det regnet denne formiddagen og alle turistene i Bath tok turen inn hit samtidig med oss, det føltes i hvert fall sånn. Siden jeg har et snev av menneskemengde-klaustrofobi ble min rundtur i anlegget relativ kjapp!
Så langt tilbake jeg kan huske har jeg vært opptatt av historie og arkeologi. En plage for mine foreldre, som ikke hadde særlig interesse for den slags... Senere har jeg muligens vært en plage for mine barn med alle mine små foredrag når vi er på tur rundt om, men det tør de ikke si noe om ennå!
Nå fikk jeg (og datter på 15) i hvert fall endelig anledning til å se Stonehenge. Jeg var forberedt på at det var mye turister, og veier med trafikk like ved, så jeg var litt redd for å bli skuffet. Men det ble jeg ikke. Det var så flott å være der. Stonehenge ligger i det store åpne landskapet som kalles The Salisbury Plain. Et bølgene vakkert landskap med lave åsrygger. Jeg opplevde en spesiell stemning der, nesten magisk/mystisk. Selve monumentet var gjerdet inn så man ikke kunne gå helt bort til, det var egentlig bra, da kunne man se det i all sin monumentale prakt og mystikk uten å få hundrevis av andre turister på netthinnen samtidig.
Vi hadde meldt oss på en dagstur fra Bath med denne arrangøren, anbefales på det varmeste. De kjører med 12-seters minibusser og forteller om historie, landskap og annet gjennom hele turen. Etter Stonehenge gikk turen til Avebury, som er en annen stor steinsirkel fra ca samme tid som Stonehenge. (Hele området her i sørvest-England er pepret med arkeologiske minnesmerker) Avebury-sirkelen er mye større i omkrets, og med en mye større voll og dike (et "henge"), så selv om stenene ikke er så store som i Stonehenge var det like imponerende. Spesielt med tanke på at de som har gravd denne vollen og diket kun hadde de mest primitive håndredskaper til hjelp.
På samme dagsturen var vi også innom to pittoreske små engelske landsbyer, Lacock og Castle Comb, sistnevnte ligger i området som kalles The Cotswolds.
Hvite kalkfigurer i åssidene er også et spesielt fenomen for denne delen av England, på 17-1800 tallet likte de å lage store hestefigurer, vi så flere av dem og dette var den aller flotteste.
Flere smakebiter kommer etterhvert...
15 kommentarer:
Ser ut til at det nye kameraet ditt fungerer helt fint!
Og de dikene, ja, det er ganske imponerende hva folk kunne gjøre uten gravemaskiner! Med gravemaskiner er visst alt de kan gjøre å lage til rot, hvis man skal dømme ut fra veikonstruksjonen utenfor leiligheten min.
Marina, ja, jeg er fornøyd med kameraet så langt. Det er sikkert mange finesser mht innstillinger som jeg ikke har lært ennå, men det tar jeg (kanskje...) etterhvert!
Jeg har en viss forståelse for at man bygde Stonehenge og sånn, men hva mente de på 17-1800-talet med disse hestene??? Fikk du vite det? Tilba de hester eller noe?
Så hyggelig det var med et gjensyn med Bath og Stonehenge :-) Var der for mange år siden, og jeg syns også Stonehenge var utrolig fascinerende. Og bare det å få se det "på ordentlig" etter bare å ha sett bilder i bøker!
Ha! Akkurat slike steiner jeg har ønsket meg i hagen.
Sukkervenn, de var inspirert av lignende figurer i landskapet fra langt tilbake, bronsealderen sannsynligvis. Akkurat hestemotivet har visstnok bakgrunn i myter tilbake fra Anglo-Saxer tiden, men man vet ikke så mye om det. Du kan lese mer i linken i posten, pluss her: http://en.wikipedia.org/wiki/Westbury_White_Horse
Jorid, takk for hyggelig kommentar, det er sant at det var flott å endelig oppleve det på "orntli".
Habben, jeg forstår godt at du ønsker deg sånne steiner i hagen, det gjør i grunnen jeg også, men hagen min er litt liten... Hvis du vil prøve å hente steiner der, så tror jeg det er best å satse på Avebury, der er det så mange at de kanskje ikke merker det om et par tre er borte? En mørk natt pluss en litt stor lastebil med kran så har du fikset det :-)
Ser ut som du har en herlig ferie!
Du er tagget... :)
Goodwill, ferien var fin ja - det eneste som manglet var skikkelig sol og varme...
Alliene, jeg har merket meg det, svar kommer om ikke så alt for lenge...
Har lest på Wikipedia. Ganske gammel sprø idé!
Glømte å si at bildene dine er kjempefine. Du er jo flink fotograf. Trur du kameraet tåler å ta et bilde av meg? I tilfelle skal du få gjøre det. Et pent et. ;-)
Sukkerspinn, kameraet mitt tåler fint å ta et bilde av deg, og selvfølgelig blir det pent med et så bra motiv...
Å, takk for at du deler med deg av England! :-)
Det slår meg at du som liker arkeologi kanskje ville like å lese Michel Fabers "The Hundred and Ninety-Nine Steps", som handler om en kvinne som jobber med utgravninger ved Whitby Abbey.
Har blogget om den her:
http://spectatia.blogspot.com/2007/03/en-bok-ett-citat-hundred-and-ninety.html
http://spectatia.blogspot.com/2007/03/whitby-inspirerar.html
Så hyggelig at du sier det, Spectatia! Det kommer litt mer ganske snart...
Jeg vil gjerne lese den Michel Faber-boka, vi har den ikke her hvor jeg jobber, men nå har jeg bestilt den inn fra Deichman!
:-) Takk for tips!
Bare hyggelig! :-)
Over til kalkfigurene. Jeg hadde aldrig hørt om dem før da jeg tidligere i dag leste om dem i denne posten. Og nå snublet jeg av en tilfeldighet over en nyhet om dem i en av avisene jeg pleier å lese. Lenke her hvis det kan være av interesse: http://www.svd.se/dynamiskt/noje/did_16259393.asp
Spectatia, dette var morsomt å høre!
Homer Simpson som kalkfigur var jo også litt stilig, hehe...
Legg inn en kommentar