På kultursidene i forrige lørdagsdagbladet kunne man lese en artikkel som falt i god jord hos undertegnede. Finner den dessverre ingen steder på nettet, men Simen Ekern formidler tanker fra boka til den franske litteraturprofessor Pierre Bayard, som oversatt til norsk heter "Hvordan snakke om bøker man ikke har lest?". Han hevder at alle i den akademiske verden i blant snakker om bøker de ikke har lest, og i følge Bayard er ikke problemet at bøkene ikke er lest, men at man skammer seg over å innrømme det.
Interessant lesing for en bibliotekar som meg, hver eneste dag snakker jeg om bøker jeg ikke har lest. Jeg får det til å høres ut som jeg har lest dem, og jeg kan snakke ganske overbevisende om dem. Riktignok har jeg aldri skammet meg over å ikke ha lest alle bøkene jeg snakker om, men jeg innrømmer det som oftest ikke. Når jobben min mye består i å finne fram og anbefale bøker til diverse barn og unge, enten direkte til dem eller til deres lærer/foreldre/besteforeldre, er jeg mye mer overbevisende når det ligger i kortene at jeg har lest boka selv.
Alle som tenker seg litt om vil forstå at det er en umulig oppgave å lese alle barne- og ungdomsbøker som utgis her i landet. Særlig når man gjerne vil gjøre litt annet på fritida enn å lese denne type bøker. Det jeg gjør er å ha god oversikt over bøkene som har kommet ut, se på dem, lese bakpå, kikke litt inni, lese anmeldelser, snakke med andre barn/unge som har lest dem, kjenne godt til de forskjellige typer og genrer, sette bøkene inn i en sammenheng. I følge Bayard er jeg rett og slett dannet når jeg bedriver dette. Sitat fra artikkelen: "Å være dannet er nemlig ikke å ha lest bestemte bøker, men å vite hvordan man skal navigere, sammenlikne, spissformulere - kort sagt hvordan man skal snakke om bøker man ikke har lest. Derfor mener Bayard at ikke-lesning kan forsvares, og fortjener å bli lært bort."
Det er ikke hver dag jeg får så god kred fra franske litteraturprofessorer, så jeg har vel lov til å være litt fornøyd!?
Jeg aner også her mulighetene for å holde kurs, for lærere f.eks., i ikke-lesing. Selv om jeg er dannet kunne jeg trengt litt mer inntekt, her bør det muligens være en lukrativ nisje for en dreven ikke-lesende bibliotekar!
8 kommentarer:
Oj, dette var interessant! :-) Jeg konstaterte så sent som i går at jeg ikke har fått lest så mange bøker, men vet med meg selv at det blant annet beror på at jeg "ikke-leser" veldig mange når jeg sitter og surrer runt på nettet. Så hyggelig å få en betegnelse for dette, for man merker jo at ens begrep om litteratur generelt vokser, selv om listen over bøker man har lest ikke vokser i samme takt.
Hmf. ...ikke har fått lest så mange bøker i det siste, skulle det stått. ;-)
Spectatia, ja ikke sant, jeg synes "ikke-leser" var et stilig begrep!
Interessant post, dette! Det er jo så mye man skulle, kunne og burde lest, men det er jo ikke tid... Det er jo så mye annet man også skal rekke over. Har enorme mengder med bøker jeg skulle lest, mange av de store klassikerne har jeg aldri så mye som kikket i og stort sett er det noe jeg tier stille om. På ett eller annet nivå er det kanskje litt skammelig, avslører man en slags brist i den generelle dannelsen?
Eg har alltid hatt som krav til meg sjølv at eg i det minste skal ha sett originalsitatet. Alle litteraturlister (no snakkar eg om akademiske arbeid, slik artikkelen i avisa også gjorde - eg har sett originalteksten!) inneheld bøker ein ikkje har lese frå perm til perm. Ofte les ein i ein tekst at andre kjem med eit fint sitat, og då skriv ein jo ikkje "sa Hansen at Olsen sa", men "sa Olsen". Og då har eg altså hatt krav til meg sjølv om å leite opp boka til Olsen og sjekke at det verkeleg står det eg seier. Men det har sjølvsagt hendt ofte at eg ikkje har lese så mykje meir enn akkurat det.
Til gjengjeld har eg funne ut at enkelte sitat var direkte feil, eller heilt søkt ut frå samanheng!
Jill, det er ikke skammelig for det er ganske mange som ikke har lest klassikerne! Jeg er av den mening at man skal lese det man har lyst til å lese (ikke alltid man har tid til det en gang), ikke det man "burde" ha lest!
Avil, synes det er et fint prinsipp å ha sett de sitatene man henviser til i akademiske litteraturlister, absolutt...
Selv om artikkelen først og fremt handlet om litteratur innen den akademiske tradisjon, synes jeg det var morsomt å bruke vinklingen på vanlig litteratur og lesing også!
En form for dannet bløffing, altså. Jeg har jo latt meg lure i alle år. Har en fæl følelse av å nesten ikke ha lest noen bøker i det hele tatt, men skjønner nå endelig at dere andre iallfall har lest færre bøker enn dere gir inntrykk av. Ble glad, jeg. Nå skal jeg også lære meg ikke-lesing. Hah!!
Forøvrig syns jeg bibliotekarer skal ha en hjemme-lesedag hver uke. Det bør fagforeninga og arbeidsgiveren forstå.
Dannet bløffing kan brukes i mange flere sammenhenger enn litteratur, Sockerängel, og ellers kan du bli kurset av meg. Mot kun en mindre avgift ;-)
Legg inn en kommentar