USPORTSLIG FAMILIE...

Nyttårsaften er en dag for refleksjoner og ettertanke, både over året som har gått og året som kommer. Når nyttårsaften faller på en søndag, som nå, blir det en veldig rolig dag. Det vakre været fikk meg til å legge avsted på en liten rusletur ned i byen i følge med yngste og eldste barn. I byen var det masse mennesker, nesten alle var i sportstøy, og de fleste av dem drev og jogget rundt i gatene. Underlig... Men så kom vi på at her i byen er det noe som heter "Nyttårsløpet", et gateløp for alle slags folk, og at det sikkert var det som gikk av stabelen denne nyttårsaften-dagen. Da vi kom opp i gågaten skjønte vi at starten skulle gå, det var bare å trykke seg inn til husveggen og bivåne det hele. Overraskende mange deltakere, alt fra små barn, til eldre karer... Ungene og jeg så på hverandre og var enige om at i vår lille familie er vi visst litt usportslige. Vi ville, ingen av oss, funnet på å delta på noe sånt. Barna mine har heller ikke drevet noe særlig med idrett, jeg har igrunnen vært litt glad for det, når jeg vet hvor mye man må stille opp som foreldre da. Eldstemann sparket fotball i noen år, jeg husker med gru den gangen jeg som mor ble utkommandert til "frivillig" jobb som hånball-linjemann i en turnering som laget arrangerte. Det finnes heldigvis mange alternativer til idrett, ungene her har drevet med breakdance, hiphop, teater, og litt musikk. Det å løpe i flokk gjennom bygater har aldri fristet noen av oss...
Etter anstrengelsen med å se på så mange spreke mennesker bestemte vi oss for å gå på kafé. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Ikke EN eneste av byens kaféer var åpne. Selv nødløsningen McDonalds var stengt! Utrolig, hundrevis av mennesker i byen og ikke et sted å gå inn. Vi endte opp på seven-eleven og satt ute på en benk på torvet og drakk vår kaffe/kakao og spiste muffins. Det er hva jeg vil kalle ekte friluftsliv ;-)



Så vil jeg gjerne ønske alle med-bloggere et

FANTASTISK FLOTT 2007!!

SE OPP FOR DEM I 2007 - THE ALEXANDRIA QUARTET



For ikke så mange år siden gikk det plutselig opp for meg at jeg slett ikke var i målgruppa for Dagbladets Fredagsbilag. Derfor er det nå stort sett bare lørdager jeg kjøper avisa (ellers i uka kan man jo lese nettutgaven, det holder lenge...) Men i dag, siste fredagen i 2006, ble Dagbla med bilag brakt inn i heimen her. Av en helt spesiell grunn. I dagens fredagsbilag er det en lang reportasje-serie om unge, ukjente folk som redaksjonen mener man bør se opp for i 2007. Og en av disse reportasjene handler om bandet som tanteungen min spiller i: The Alexandria Quartet. Med stort flott bilde og intervju (dette finnes dessverre ikke i nettutgaven). Så her i huset er både søskenbarn og tante riktig så stolte, og jeg benytter altså ublu anledningen til å reklamere litt for dem! De har gitt ut EP, en av sangene derfra, Into the light, har blitt spilt en del på radio. For tiden deltar bandet i oppsetningen av Staalesens Varg Veum-stykke Falne engler på Den National Scene i Bergen. Og de er plukket ut til å spille på Bylarm i februar-07. I løpet av 2007 skal de gi ut CD.
Det skal bli spennende å følge med på hvordan det går med dem i tiden framover...jeg krysser fingrene for bandet og nevøen min!!

DØDEN KAN RAMME BRÅTT OG GRUSOMT

Det er noe vi håper at ikke skal ramme oss, men likevel skjer det noen ganger. Små barn og unge mennesker blir brått revet bort. Datter på 15 fikk en tøff og trist beskjed to dager før jul. Klassevenninnen hennes døde etter noen dagers kritisk sykeleie. Det er vondt og tøft for ungdommer å få livets urettferdighet og uransaklighet rett i fleisen på den måten. Vanskelig å forstå at en som har vært der i klassen hver dag aldri, aldri mer vil være der. Som mamma er det ikke så lett å vite hvordan man skal trøste/snakke om det, men jeg har nå forsøkt så godt jeg har kunnet. "Heldigvis" har det vært dødsfall i nær familie de siste årene, så hun har måttet forholde seg til dødens realitet tidligere også...
I dag var det begravelse. Klassen deltok nesten fulltallig, og hadde også spleiset på en vakker krans. Jeg valgte å ikke følge datter i begravelsen, for jeg har tro på at noen ting faktisk er bra å måtte takle uten mamma`n på slep... Men jeg ble glad da jeg kom hjem fra jobb og datter fortalte at klassevennene hadde sammen med flere lærere hatt samling på skolen med kakao og boller i etterkant.

Stadig blir man minnet om hvor skjørt livet er....

GOD JUL!!

En riktig god jul ønskes fra Skorpionkvinnen til alle som kikker innom her!


I hagen min har naturen selv pyntet til jul, med røde epler på bare kvister...
Selv har jeg forflyttet meg til min barndoms by, nesten så langt vest mot havet det er mulig å komme her i landet. Julen skal feires på rolig vis med de to gamle foreldre og storesøster, ekte sørvestlandsk pinnekjøtt på menyen, mmm.....

Have yourself a merry little Christmas!!

VAKKERT VERS

Et vakkert lite vers som jeg kom over, jeg deler det gjerne med dere:

I have been a rover
I have walked alone
Hiked a hundred highways
Never found a home
Still in all I`m happy
The reason is, you see
Once in a while along the way
Love`s been good to me

(Rod McKeun)

MULDVARPENS ARVTAGER?

I kommentarfeltet hos Habben fikk vi for en stund siden en fin analyse av boka "Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet..." Denne boka har vært utrolig populær blant store og små helt siden den ble utgitt første gang på norsk for noen år siden. Her om dagen fikk jeg en ny bildebok inn på skrivebordet mitt, og jeg øyner muligheten for at denne muligens kan bli like populær. For i likhet med "Muldvarpen" er det også i denne et tema som interesserer små og store analfikserte...
Boka heter "Lille Apes store tisseshow" forfattet av Tjibbe Veldkamp og illustrert av Kees de Boer, den er utgitt i høst på Fortellerforlaget. Her møter vi Lille Ape, som er en mestertisser. Bestevenninnen Pia får være assistent når Lille Ape viser fram sine tissekunster på sirkus, og hun har også lyst til å opptre. Lille Ape har ingen tro på at noen som mangler tisselur kan drive det særlig langt, men se om ikke Pia motbeviser dette....
Dypere analyser begir jeg meg ikke ut på (jeg hatet litteratur-analyse i norsktimene på skolen...)
men enhver som har lyst til å lese boka er herved utfordret til kreativ litterær analyse av denne lille 15-minutters boka.
Og dette var også dagens julegavetips fra Skorpionkvinnen :-)

GUTTEN SOM FORTSATT VILLE TRO PÅ JULENISSEN

Enkelte i bloggeverden har sterke meninger om man skal la barna få tro på julenissen, tannféen o.l. I heimen hos meg har vi aldri vært spesielt opptatt av å opprettholde troen på disse skapningene, men de har absolutt slumpet til å stikke innom oss den gangen ungene var små (...og ikke så små, alle tre barna mine har vært sene med tannfelling, dermed er det ikke mer enn et drøyt år siden siste melketann ble felt, og den da 13-årige datter insisterte faktisk på at tannféen bare hadde å gjøre sin plikt).
Erfaringen med mine tre barn tilsier likevel at ungene forstår etterhvert helt av seg selv at både julenissen og tannféen ikke finnes "på riktig". Har man ungått å legge veldig sterk vekt på viktigheten av deres eksistens, innebærer neppe denne oppdagelsen noe stort traume for de søte små.
I vår familie sluttet vi med julenisse da minstejente var i fireårsalder tror jeg. Men gavene har alltid kommet på plass under treet på mystisk vis, og jeg tullet lenge (fortsatt...) med at det var nissen som hadde vært innom.
Vi bodde i flere år på gård med låve, da satte vi ut grøt hver julekveld. Og alltid hadde noen forsynt seg av grøten i løpet av julenatten (rev, grevling....eller rotter??)
Eldstegutt var vel en fem - seks år den gangen jeg var sikker på at han ville gjennomskue hvem julenissen egentlig var. Pappa`n var som vanlig "gått på do", så ankom julenissen heimen, iført fin nissefrakk, skjegg, maske og det hele. På bena hadde han noen store, sorte vernestøvler, og mellom støvlene og frakken kunne man tydelig se gråstripete dressbukser. Mens nissen drev og plukket frem gaver fra sin fine striesekk la jeg merke til at eldstegutt stirret undrende på hans skotøy og bukser, uten å si noe. OK, tenkte jeg, da har han nok gjennomskuet det hele, og det er vel greit...
Så var gavene delt ut og julenissen dro videre. Pappa`n kom tilbake fra sitt noe lange do-besøk, og da er det eldstegutt ivrig forteller: Pappa, pappa, vet du hva, julenissen hadde akkurat makne sorte vernestøvler som deg!!!

JULEGAVEN MIN ER SNART PÅ VEI!!

Riktignok har jeg som det fremgår av forrige post en ikke-lønnsom jobb, men jeg har i hvert fall søte, gamle og gavmilde foreldre. Faren min ringte meg nettopp og fortalte at årets julegavepenger til Skorpionkvinne og barn var satt inn på konto. Og jippi!! Gaven til meg i år blir da nemlig denne! Den skal bestilles sporenstreks! De som har lest bloggen min en stund vet at jeg har ønsket meg en sånn ganske lenge... Nå skal det bli orden på mange gamle bilder og dias, som hittil har befunnet seg hos eks-mann.
Og kanskje bildene vil inspirere til en og annen bloggpost også...
:-))

IKKE-LØNNSOM UTDANNING

I dag forteller Dagbladet oss hvilke utdanninger som er mest lønnsomme. Ikke så mye nytt i grunnen, den bekrefter det de fleste av oss allerede visste. (Men det gjør jo så mange av Dagbladets oppslag...)
Nå er jeg ikke førskolelærer, de kommer jo helt klart dårligst ut på denne statistikken, og ingen overraskelse var det. Men yrkesgruppen min, bibliotekar, ligger ikke så langt fra bunn vil jeg tro... Da jeg i sin tid, for leeeenge siden, skulle i gang med utdannelse så tenkte jeg slett ikke på hva som ville lønne seg økonomisk. Lyst og interesse og sånt var det som styrte valget.
Rik har jeg derfor hittil ikke blitt i løpet av min yrkeskarriere. Men rett som det er tenker jeg at jeg har en veldig, veldig hyggelig jobb. Og det er jo en form for bonus som ikke kan måles i penger...

Her er noen av bonus-punktene for en bibliotekar:

1. Små søte lapper fra barn som er på besøk. Sist uke skrev en 9-åring dette til meg:
"Til biblioteket. Dere er snille mot dem som kommer.Dere tar oss med inn og viser oss rundt. Dere tok oss godt i mot. Dere er hyggelige. Håper jeg ser dere en annen gang. BIBLIOTEKET ER BEST!"
2.De fleste bibliotekbrukerne blir så utrolig glad for hjelpen de får. Da føler en seg veldig flink og kjekk!!
3.Mange rare bibliotekbrukere, som en kan fnise av bak lukkede kontordører.
4.Enkelte kjekke menn som trenger god bibliotekarhjelp (... ja, de kjekke mannfolka som kommer hit får nok ekstra god service...)
5.Man har god tilgang på nye bøker.
6.Man skjønner hvor mye bedre almenkunnskap en bibliotekar har i forhold til en lærer f.eks. (!!)
7. På enkelte rolige vakter kan man sitte foran PC`n og se flittig arbeidsom ut, mens man i virkeligheten leser de nyeste bloggpostene.

Og foruten disse bonuspunktene forventer jeg selvfølgelig rikelig lønn i bibliotekar-himmelen!

KAKESESONG

Høsten er fødselsdag-sesong her i skorpionheimen. På drøye to måneder har alle tre barna og jeg fødselsdag, i tillegg tre besteforeldre og et tantebarn. I morgen (eeh - i dag....) er det fjortisdatter sin dag, så har jeg ingen fjortis i huset mer....
Kaken nesten alle vil at jeg skal bake er en sjokoladekake, av det slaget som er litt ustekt i midten, den er supergod, og enkel og rask å lage. Denne helgen baker jeg tilsammen tre stykker, en ble laget til festen i går, en skal tas med på skolens julemarked i morgen, og en til datters bursdagsfeiring.
Oppskriften skal jeg dele med dem som måtte slumpe innom bloggen her, den anbefales på det varmeste.

TIL SJOKOLADEKAKENS VENNER (også kalt "mislykket" sjokoladekake...)

Sett stekeovn på 225 grader

200 gram smør smeltes (meierismør er alltid best!)
200 gram kokesjokolade brekkes i biter og smeltes i smøret, svak varme.
Sjokoladesmøret avkjøles noe.

4 egg og 2 dl farin piskes til stiv eggedosis.
2,5 dl hvetemel og 1 ts bakepulver blandes og siktes.

Rør sjokoladesmøret forsiktig inn i eggedosisen. Melblandingen vendes inn i røren med lett hånd.

Helles i springform, som må være smurt og strødd med mel, helst bakepapir i bunn.
Stekes 14-15 minutter på nederste rille.

Bør avkjøles (i formen!!), hvis ikke renner den veldig utover...

Serveres med lett melisdryss, og gjerne litt pisket krem eller creme fraiche ved siden av!

NYT!!

SVIMMEL SKORPION

Det er litt ekkelt å innse at en ikke tåler festing så godt som før! I går kveld var vi noen kolleger som feiret at vi var kommet vel i mål med høstens prosjekt. Hyggelige og meget taletrengte mennesker samlet rundt et bord, god mat og drikke, jeg holdt meg til rosévin selvfølgelig, de andre bælmet rødvin. Litt cognac til kaffen, hjem og i seng i halv to tiden. Vi var to som skulle jobbe i dag. Jeg pluss min 12 år eldre kollega. Jeg: Utrolig trøtt og sliten og aldri så lite svimmel...
Kollega 12 år eldre: Han var bare så våken og opplagt, frisk og kjekk...
Sånt er litt urettferdig, da!! Hmmff!