SÅ VAR DET JOBB IGJEN!

Men det gjør ikke så mye for jeg har fortsatt en sommerferieuke til gode i august! Og i mellomtiden er det hvitvin på venners terrasse, kalde pils og sushi på brygga, picnicer i det grønne, deilige konserter...og til og med festival til helgen. Så får jeg heller tåle at det er litt travelt på jobb!

Vi (dvs. to voksne damer med tilsammen fire barn i alder 10 - 17 år) har vært på KRETA! Ikke charter, men eget opplegg med kun fly og hotell bestilt direkte. Vi valgte syd-Kreta for å slippe unna de største mengdene med turister (....ja, man er turist selv, men vil helst slippe alle de andre...). Agia Galini viste seg å være en hyggelig liten by, med en vennlig og laid-back atmosfære! Turistifisert til en viss grad, ja, men den greske stemningen var til stede i stor grad. Det blåser mye på Kreta om sommeren, syd-Kreta har den fordelen at strendene ligger i le for nordavinden. Dermed var det deilig klart badevann hele tiden, uten store bølger.

Mye av tiden bedrev vi slaraffenliv på stranden, kun avbrutt av en og annen svømmetur i det klare, salte vannet - og gresk lunsj på stamstedet ca 30 meter unna. Her stor "mor sjøl" og laget maten, "far" overvåket det hele, og de unge voksne barna serverte. Og sjelden har vi opplevd noen være så spandable med rakien som her...

Feriens fysiske utskeielse ble turen gjennom Samaria-kløften. Dette er visstnok Europas lengste canyon - 13 km lang, selve turen er på 16 km. Man starter 1200 m.o.h. og ender opp ved havet. Første del av turen er BRATT nedover. Jeg er ikke spesielt veltrent, men heller ikke i dårlig form.... men den nedstigningen tok nesten rotta på mine knær...

Turen gjennom kløften var en fantastisk natur-opplevelse. Fjell, vakre blomster, store ur-gamle trær, villgeiter (kri-kri). Og da vi endelig rakk frem til havet midt i ettermiddags-heten var det usannsynlig deilig å vrenge av seg svette sko og shorts og kaste seg uti...

Og neste dag var jeg SINNSYKT støl.... og neste dag der igjen... (Må nok bli flinkere til å trene igjen)

En av dagene tok vi lokalbuss til Matala, en noe over-turistifisert liten by som var populær blant hippies på 60-tallet. Joni Mitchell nevner denne byen i sangen "Carey" fra albumet "Blue".

Gresk mat er ikke regnet for å være gourmet-mat akkurat, men er den veltillaget så synes jeg det er godt. På restauranten Bozos ved havnen i Agia Galini spiste vi mange av kveldene, her var det godt og rimelig, grekerne selv gikk hit og spiste. Min yndlingsrett her var sprøstekte sardiner, mmmmmm....

Retzina i glasset er også godt. Jeg lengter tilbake allerede....