Verdens bokdag i dag

Skorpionkvinnen benytter anledningen til å gratulere alle med Verdens Bokdag. Unesco innstiftet tradisjonen med Verdens Bokdag for 14 år siden for å hylle forfattere, bøker og lesning. Symbolet for dagen er en rød rose, bakgrunnen for det er en katalansk tradisjon. 23.april feirer man Sankt Georg i Katalania Da skal kvinnene gi bort røde roser og mennene gi bort bøker. Dagen markeres nå over hele verden. Stikk innom ditt nærmeste bibliotek, det er mange norske bibliotek som markerer dagen på en eller annen måte, kanskje får du en rød rose også!


Her på jobben min er vi litt i unntakstilstand for tiden, så dessverre hverken roser eller arrangement i dag. Men litt bokdag har vi jo hver dag, og jeg har hatt en 4.klasse på kulturell skolesekk-rundtur i biblioteket, så sånn sett har jeg markert dagen litt...

Jeg twittrer, altså er jeg?

Skorpionkvinnen fortsetter med å delta på lærerike og meget nyttige kurs. Enhver bibliotekar burde kjenne til det nye som rører seg på web2.0 fronten, og nå har jeg altså blitt oppdatert. Blant annet ved hjelp av et inspirerende foredrag av Øyvind Solstad fra NRKbeta. Han snakket om mye forskjellig, blant annet om Twitter, som jeg inntil i går hadde avskrevet som uinteressant for meg. Men da han snakket og viste hvordan han brukte det, forsto jeg plutselig at dette var både morsomt og spennende. Jeg kastet meg ut i det i går ettermiddag, opprettet profil og der fant jeg jamen flere gode gamle kjente fra bloggeverden også! Sukkerspinn fikk høre om min nye oppdagelse, og vips så var hun på Twitter også. Ungene (eeh, ungdommene) mine er noen treiginger, ingen av dem driver med dette ennå. Mulig de ser på moren sin med overbærenhet og ler litt i det skjulte?

Me and James, og photoshop og vårfornemmelser og sånt

For et par dager siden var jeg på kurs igjen, enkel innføring i Photoshop. Gøy!! Gøy å lære nye ting, og gøy med alle mulighetene som ligger der. På min hjemme-computer har jeg Photoshop Elements, og jeg måtte jo prøve ut noe av det jeg hadde lært med en gang. Bildet over her er på ingen måte avansert, men jeg hadde det morsomt da jeg laget dette av meg og en av mine helter!

I dag har endelig våren kommet for fullt. Jeg gjorde om på ettermiddagens planer og plasserte meg i solveggen på byens bryggepromenade - så ble årets første utepils inntatt! Herlig! Morgendagen kan også bli bra, da skal jeg toge innover til hovedstaden, blant annet for å se på de utstilte arkitektforslagene for Munch-museet og Deichman. Spennende. Forhåpentligvis blir det en Oslo-utepils også.

Roman holiday

Datter på 17 og Skorpionkvinnen har vært på en liten vinterferie i Roma. Dagene flyr, det er allerede over en uke siden vi kom hjem til Norge og snøkaos etter noen flotte dager med vårfornemmelser og sol i den evige stad.
Jeg har vært i Roma flere ganger tidligere og er relativt godt kjent. Det var en glede å vise fram denne byen, som jeg nesten er litt forelsket i, til store datteren min. Her er noen bildeglimt fra turen.


Utsikt fra hotellrommet mot Forum Romanum og Capitol.


Spansketrappen



Piazza de Popolo med tvillingkirkene.


Patheon - et av de mektigste byggene jeg vet om.



Palatinerhøyden - rester av keisertidens palasser


Acanthus er brukt som ornamentdekor gjennom mye av kunsthistorien. På Palatinerhøyden finnes den både i naturlig tilstand og hugget i sten...

Interiøret i Café Greco, hvor blant andre Sigrid Undset pleide å vanke. Nå får man muligens Romas dyreste kaffe her. Men det er morsomt å sitte der i de gamle plysjbenkene.

I Roma får man verdens beste is. Skorpionkvinnen synes nesten isen alene er reisen verdt!

Hvis man unngår turistfellene så får man fantastisk god mat til ok pris. Dette er okse-carpaccio med ruccola og parmesan.

Har du lyst til å få tips til spisesteder, overnatting osv, kontakt meg gjerne på epost!

The Mom song - siden det var morsdag i går!

Vi har aldri vært spesielt opptatt av morsdag og farsdag og sånt her i skorpionheimen. Men i dag kom jeg over denne sangen på Youtube. Jeg fikk en meg en god latter og kunne nikke gjenkjennende til mye her... Anbefales til alle som er mamma eller har en mamma!

Reise mellom øst og vest eller omvendt

Tidligere har jeg skrevet litt om mine gamle foreldre som bor på vestlandet (bl.a. her og her) Det siste året har jeg reist ganske ofte over fjellene for å være sammen med dem og avlaste søsteren min litt. Midt i forrige uke gikk turen vestover nok en gang, bare en og en halv uke etter at jeg sist var der. Mamma'n min lå på sykehuset og pappa var tufs og svimmel og ensom. Det er trist å se sine forelsre miste grepet om tilværelsen. Men utrolig nok har de begge stadig godt humør og er takknemlige og glade for den minste lille ting.

I mange år var jeg ganske fornøyd med å ha 50 mil mellom meg og foreldrene mine, nå synes jeg det er litt trist å være så langt borte fra dem.



Fra vinduet på sykehuset hvor moren min lå var det flott utsikt, jeg benyttet anledningen til å ta et bilde av min gamle barneskole. Selv om jeg har blandede følelser overfor min egen skolegang, jeg mistrivdes veldig der i perioder, så var jeg også stolt av den store gamle skolen...den samme som begge foreldrene mine gikk på. Men da barna mine var små så kunne de ikke forstå at dette var en skole, de syntes den lignet på et fengsel!


Jeg skulle reise hjem via Stavanger. Fly fra Sola til Rygge. Det innebar busstur fra Haugesund til Stavanger i vakkert vestlandsk vinterlandskap. Selv om jeg hadde håpet på vestlandsvår så må jeg innrømme at kystlandskap med snødryss er ganske pent. (begge bildene er tatt med mobilkamera, så kvaliteten er ikke den beste!)




Snøen førte imidlertid til en ganske langdryg hjemtur. Rygge flyplass ble stengt og Norwegian-flyet jeg skulle reist med ble dermed kansellert. Ny billett med SAS sitt siste fly til Gardermoen ble optimistisk anskaffet. Ny ventetid, nye meldinger om forsinkelser, til slutt beskjed om at Gardermoen også var stengt pga vinterværet! Men SAS er proffe og ordnet opp med ombooking til søndag formiddag pluss hotell og taxitransport til alle som trengte det (jeg stoler ikke helt på at Norwegian hadde taklet det like bra...). Det som skulle vært en grei reise hjem til en hyggelig lørdagsavtale med venner ble altså det stikk motsatte. Men, det hjelper ingenting å bli sur. Jeg klarte å bevare både humør og fatning, traff til og med to søte ungdommer som jeg delte taxi og lørdagskvelden for øvrig med. Det lot ikke til å plage dem at jeg helt sikkert kunne vært mora deres - vi hadde mye å snakke om og hadde det kjempehyggelig sammen.


Og da jeg endelig kom hjem søndag ettermiddag var det en ensom liten pusefrøken som ble veldig veldig glad...

Tegn til liv her i bloggen?

Tre og en halv måned siden forrige innegg i skorpionbloggen! Det er ganske dårlig, må jeg innrømme. Men hvem vet, kanskje en liten smule skrivekløe kan innfinne seg nå når vi går mot vår og lysere tider. Vinteren har vært preget av diverse gjøremål, reiser, omsorg for de gamle foreldrene mine og en heftig omgang med influensa i slutten av januar. Men nå er det februar, jeg gleder meg til vår og lys og sol - og en liten snartur til Roma sammen med tenåringsdatter i vinterferien.

Spar et tre og sånt

Alle e-poster man får nå har følgende frase nederst: "Spar et tre! Vær vennlig, ikke skriv ut denne posten hvis du ikke virkelig må." Problemet er bare at i mange tilfeller her på jobben så må vi skrive ut. Vi får mange bestillinger på bøker, disse skal plukkes fram fra hele biblioteket, da må vi som oftest ha utskrift av posten med oss for å finne riktig eksemplar osv. Det tragikomiske da er at hver eneste utskrift blir på to ark istedet for ett, ene og alene fordi denne frasen kommer med på utskriften. Tenker mange trær må bøte med livet bare på grunn av den ene dumme setningen...
Ellers er det populært med spareråd for tiden. Jeg liker Hjorthens råd om å dusje sammen. Men jeg har en mistanke om at ungdommene mine ikke synes det er særlig stas å dusje sammen med mor. Til de av dere som har en bedre halvdel å dusje sammen med i disse sparetider vil jeg likevel advare: Pass på at dere ikke ender opp som paret i denne stripen til Wulf og Morgenthaler!

Vakker høstsøndag

Høsten er vakker. I hvert fall når det er indian summer-temperatur, solen skinner og man kan vandre i vakkert kystlandskap sammen med søte og rare venner.

Ikke tro på reklamen

Å være skeptisk til reklame er noe jeg øver meg på, stadig. Noen ganger er det lettere enn ellers. Som for eksempel når Kaupthing bank har en helsides annonse i A-magasinet nå sist fredag. Om sine gode sparevilkår. Den reklamen bet jeg ikke på, gitt...

Et tegn på hva?

I dag morges prøvde jeg for andre gang på få dager å låse inngangsdøra mi med sentrallås-dippedutten til bilen. Er det muligens et tegn på at jeg begynner å bli senil? Eller at jeg er litt for stressa? Kan det være at jeg er så begeistret over endelig å ha fått sentrallås-biiper at jeg ubevisst tror den kan brukes over alt. Eller er jeg simpelthen bare usedvanlig morgentrøtt og surrete...?

Skorpionkvinnens fine kulturuke

Siste del av september har jeg vært på to konserter og et teaterstykke i løpet av en drøy uke. Det er uvanlig høy kulturopplevelses-faktor i forhold til normalen for mitt vedkommende, men absolutt noe å strekke seg mot...

Først var jeg på konsert med Savage Rose her i byen hvor jeg bor. Kan godt huske at jeg som tenåring på 70-tallet satt og lyttet til dem og beundret Anisettes fantastiske stemme. Det var flott å oppleve den i virkeligheten, Anisette er nå 62 år men med stemmeprakt og sceneutstråling helt på høyden. Det var tendens til magisk stemning i salen mot slutten av konserten.



Et par dager senere gikk turen inn til Oslo Spectrum, i følge med mine tre ungdommer og den søde dansk mand, for å oppleve Coldplay. Vi hadde også her en storartet konsertopplevelse. Til tross for at de evige konsert-naturlovene slo til: Den høyeste personen med det største håret stilte seg like foran meg, da jeg forflyttet meg fulgte den høye lyse på mystisk vis etter og sto fortsatt foran meg. Ved siden av meg sto de som danset mest utagerende uten å ense menneskene rundt seg, og bak meg sto ei tonedøv jente som skrålte med på alle sangene. Sistnevnte ble utsatt for opptil flere av Skorpionkvinnens drepe-blikk, uten at det hadde ønsket effekt. Dette er den første konserten jeg har vært på hvor jeg følte meg litt tilårskommen. De fleste andre blant publikum så ut til å være i 20-år alderen. Dansk mand og jeg lurer litt på om vi er de eneste over 40 som er Coldplay-fan...? Her i heimen har Viva la Vida surret og gått i CD-spilleren i tiden etter konserten, og den er bare super-bra. Basta!



Sist torsdag var jeg så enda en tur til Oslo, sammen med to av ungdommene mine, for å se Jokkes verdiløse menn på Torshovteateret. En super teater/musikkopplevelse. Skuespillerne gjorde rollefigurene så ekte at jeg var sikker på at jeg hadde sett dem på gatene rundt Oslo S. Gjennom hele stykket ble Jokke og Valentinernes musikk framført. Utrolig mye humor, men ettersom elendigheten for rollefigurene tiltok, satt latteren litt fast i halsen og vi fikk tårer i øynene i stedet.

På veien med musikk

I går var jeg en tur i Strømstad igjen. Litt påfyll i matskapet var på sin plass, i tillegg venter jeg besøk av sød dansk mand om noen dager, da er det viktig at jeg har godt øl å tilby. Og det er ikke til å komme bort fra at på systembolaget har de supert utvalg av øl, til under halve prisen av hva det koster i Norge. (jeg kjøpte weissbier, Mythos, av sentimentale årsaker, og Millers.
Denne gangen klarte jeg ikke å overtale noen til å bli med på svensketur, så jeg tok turen alene. Da er det viktig å ha god musikk i bilen. I går tok jeg med en CD som det var utrolig lenge siden jeg hadde hørt på, med gode gamle Crosby, Stills & Nash. Musikken deres tåler helt klart gjenhør selv etter så mange år. Denne her har jeg alltid vært spesielt glad i:

Jeg er fortsatt her!

Det har bare vært så mye annet å tenke på og forholde seg til i sommer. Nå har det allerede blitt september, med litt for mye høstvær i forhold til hva jeg kunne ønske. Hvor ble det av den deilige lange Indian Summer som jeg hadde bestilt hos værgudene?

Utenom min tidligere omtalte Portugal-ferie så har sommeren gått med til å takle TRE oversvømmelser i kjelleren, med tilhørende ødelagte ting som var oppbevart der. Den ene gangen var vannstanden nesten 1 meter. Da hjelper det lite at man har plassert ting i 30-40 cm høyde opp fra gulvet for å sikre seg mot vannskader...

Videre har jeg, sammen med storesøster, tømt mitt barndomshjem på vestlandet. De gamle foreldre har flyttet inn i "omsorgsleilighet" (hvor mye omsorg det er kan virkelig diskuteres), hvor de har det bra og trives. Så huset hvor mor og far har levd i 40 år uten å kaste NOE, måtte tømmes før det skulle selges. Det eneste man kan gjøre i en sånn situasjon er å stålsette seg og være beinhard i dette-må-vi-kaste-avgjørelsene. No sentimental feelings... eller så få som mulig!

Vi fylte opp en diger container. Fretex fikk komme og plukke med seg av møbler og ting, men de ville slett ikke ha alt vi ønsket å gi dem. Så enda noen tilhengerlass måtte kjøres til det lokale søppelanlegget før vi var ferdige. Det jeg angrer mest på at jeg kastet var min gamle store slitne blå bamse. Den var ikke særlig pen, men jeg elsket den høyt som barn. I min "usentimentale" tilstand kastet jeg den i containeren, lå så våken om natten og tenkte på den og bestemte meg for å dra opp og redde den. Men det hadde striregnet om natten og bamse (Bjørn Åge het den...) som var av typen fyllt med sagflis og var blitt søkk våt. Så jeg overlot ham likevel til en ublid sjebne på søppeldynga.

Helt usentimental klarte jeg ikke å være, både jeg og storesøster tok selvfølgelig med oss noen ting fra barndomsheimen. Det lille jeg skulle ha med fylte faktisk opp hele bilen da jeg skulle kjøre hjem til Østfold igjen. Nå er det overfylt i skuffer og skap her hos meg.

Dette er noe av det jeg hadde med fra barndomshjemmet:

Senere i sommer har jeg vært i København, hvor jeg blant annet endelig fikk se utstillingen med fotografier av Sally Mann. Til tross for alle intensjoner om å gjenta fjorårets suksess på Down on the farm måtte jeg droppe denne festivalen i år, men jeg deltok på Månefestivalen som frivillig medarbeider, her sees Skorpionkvinnen i full sving med å selge ølbonger til folket:

Sommeren 2008 er over, høsten er her og med den forhåpentligvis inspirasjon til litt mer aktivitet her i bloggen.

Ferietur i pluss og minus

Plusspoeng:
Sol, sol, sol. Passe varme. Ramsalt turkis hav. Fantastiske strender. Morsomme bølger. Tøffe surfegutter å titte på. Vino verde. Øl (Sagres). Sardiner. Sardiner. Bacalao-kaker. Fortau og plasser i sort og hvit brosteinsdekor. Håndmalte kakkelfliser som dekor overalt, utenpå og inne i hus. Imponerende grad av søppelsortering overalt, til og med på strendene. Bratte smågater i Lisboa. Sintra. Morgenkaffe servert på sengen. Boken med noveller av Anna Gavalda.

Minuspoeng:
Kansellert flyavgang. Overveldende mengde biler, omvendt proporsjonalt med antall parkeringsplasser i "vår" lille by. For langt å gå til fots fra leilighet til strender og bysentrum. Verdens minste veranda i leiligheten. Kaldt hav (men selvfølgelig badet vi...). Medferierendes tendens til å ville spille Celine Dion-CD flere ganger hver dag. Migreneanfall. Telefon hjemmefra med beskjed om 1 meter høy vannstand i kjelleren.

Sommerferie...

Det er bare å innrømme at bloggetørken hos undertegnede har vedvart. Nå har jeg startet ferie (JIPPI!!) og om noen få timer setter jeg kursen mot Portugal, nærmere bestemt Cascais, ikke langt fra Lisboa. Portugal er en hvit flekk på mitt Europakart, så jeg gleder meg til å oppleve litt av et nytt land. Pluss sol, varme og ramsalte bad i atlanterhavet. Jeg håper å komme sterkere tilbake her etter ferien.

God sommer til alle som måtte dumpe innom...

Kino med NYC-minner

En kald og litt småvåt søndag uten spesielle planer. Selvfølgelig kunne jeg ryddet, sortert bilder, gjort rent, malt veggen som jeg grunnet for tre år siden...men jeg valgte å gå på kino. For å se "Sex and the City". Av en sånn film forventer man jo ikke annet enn underholdning, og det er absolutt helt greit for meg. Ikke har jeg vært spesielt blodfan av TV-serien, men jeg har tidvis sett på den. Kinofilmen synes jeg var litt kjedelig første timen, litt bedre siste halvdel. Jeg lo flere ganger...og moret meg litt over at Samantha hadde samme telefon som meg (Iphone).Jeg håpet på mange gjenkjennbare New York locations i filmen. Derfor var det overraskende og morsomt at en liten del av filmen fant sted på et av de stedene jeg virkelig likte best, New York Public Library. En fantastisk flott bygning. Her er noen av mine bilder. Jeg traff hverken Carrie, Samantha eller noen av de andre. Men det gjorde ingen ting.

Her står jeg på trappen, men venter ikke på Mr.Big...

Men inne i biblioteket traff jeg overraskende noen gode, gamle og kjente venner. I et monter der var de originale figurene fra Winnie the Poh stilt ut. Altså de lekedyrene som den virkelige Christopher Robin lekte med som barn. Ole Brumm, Tussi, Tigergutt, Nasse Nøff og Kengu. Slitte, men så søte. Mitt bibliotekarhjerte ble rørt av synet. Dessverre var det strengt forbudt å ta bilder. Vakten var svær med et strengt blikk, så jeg turde ikke å snikfotografere. Men jeg fant et bilde på nettet, her er de:

Slutt på sløving i sofaen?

Som kvinne så katt (min variant av som herre så hund...) Derfor er det vel rimelig å anta at Skorpionkvinnen har innehatt omtrent samme positur som sin yndige pusefrøken den siste måneden. Til en viss grad stemmer nok det, men sofalatskapen har vært i fin vekselvirkning med fest og moro, turer både hit og dit, dansk mande-besøk, konserter og lesing. Men nå er det på tide med litt bloggvirksomhet igjen. Kan vel ikke være dårligere enn Flopsy!?

Forresten innholdt punktet "fest og moro" en virkelig gedigen fest der det ble danset hele natten, Skorpionkvinnen vaklet salig hjem på høye hæler i fem-tiden om morgenen, og våknet neste dag i utmerket form - bortsett fra at knærne protesterte på enhver form bevegelse. Er det sånn man merker at man begynner å bli gammal?? Vondt i knærne i flere dager etter at man har svingt seg (og hoppet!) på dansegulvet (riktignok i bortimot fem-seks timer...).

Litt nostalgisk musikk-mimring har jeg forresten også bedrevet, fra USA bestilte jeg disse to CD-ene, begge var favoritter på vinylplatespilleren på tidlig 80-tall.

Shadows and light av Joni Mitchell - en fantastisk konsertplate fra 1980, med Path Metheny på gitar og Jaco Pastorius på bass.

No nukes - også en konsertplate, fra 1979.

Mange av mine yndlingsartister på den tiden er med her. Så deilig å høre denne platen igjen etter lang lang tid. Her er teksten fra en sang med Doobie brothers og James Taylor, like aktuell i dag synes nå jeg:

POWER

Give me the warm power of the Sun

Give me the steady flow of the waterfall

Give me the spirit of living things

As they return (to play?)

Give me the restless power of the wind

Give me the comforting glow of the wood fire

But please - take all your atomic - poison power away

Every body needs some (port of call?)

To shield them from the darkness and the cold

Some place to go, where to take our toll,

With its heart and soul.

I know that lives are at stake

Yours and mine, and our descendants in time

There´s so much to gain, so much to lose

I say, every one has to chose

Give me the warm power of the Sun
Give me the steady flow of the waterfall
Give me the spirit of living things
As they return (to play?)

Give me the restless power of the wind
Give me the comforting glow of the wood fire
But please - take all your atomic - poison power away

Vestlandet med flyttesjau og mer

Den siste tiden har tankene mine kretset omkring problemstillingen med å flytte på gamle, stadig mer hjelpetrengende men likevel motstrebende foreldre. Det har gått inn på meg mer enn jeg hadde trodd på forhånd - det bekrefter vel bare at til tross for at det er leeenge siden jeg flyttet hjemmefra og i årevis har bodd ca 50 mil unna så er de følelsesmessige båndene ganske sterke. Foreldrene mine har vekslet mellom vil og vil ikke i ukesvis, men plutselig for en snau uke siden bestemte de (dvs faren min i realiteten, mamman min er ganske dement) at de skulle prøve å bo i omsorgsleiligheten som sto tilgjengelig for dem. De nødvendige ting ble flyttet og nå ser det ut til at de gamle slår seg til ro i sitt nye bosted. Søsteren min og jeg har gjort det så fint vi har kunnet for dem og prøver å ordne opp med alle praktiske formaliteter.

Det er ingen tvil om at man blir ganske sliten av å holde på med sånne ting. Da er det ganske fint, når man befinner seg i sørvestlandets perle, på min tidlige barndoms "Bakarøynå", å tilbringe lørdagskvelden med å rusle noen hundre meter bort til Pitters kafé og drikke Hansa pils og høre på kjempeherlig musikk framført av Django Novo. SpagettiSwing er en musikk-kategori jeg aldri har hørt om før, men det er fantastisk fint å høre live! Kommer Django Novo til et sted nær deg, gå og hør på dem, anbefales herved av Skorpionkvinnen!

Så kom våren endelig...

Hver eneste helg de siste månedene har det regnet...vel, et føles i hvert fall sånn. Så da endelig en fantastisk solfylt aprilsøndag opprant, fant jeg ut at det var på tide å komme seg ut i skog og mark. En sukkerspinnvenninne er fin å ha som turfølge, hun lot seg lett lokke med, særlig da jeg lovte henne god, sterk kaffe på termos. Vi trasket avsted, opp på en topp for å få litt fin utsikt (dette ligger dypt rotfestet i en vestlending som meg). Mens vi satt der og kikket over mot telemarksfjellene i det fjerne flagret tre vakre sommerfugler forbi, en Påfugløye, en Sitronsommerfugl og en til som jeg ikke husker navnet på (det er Sukkerspinn som er eksperten når det gjelder dyrelivet).
Jeg glemte å ta med skikkelig kamera, men min nyanskaffede Iphone var med på turen, dermed ble det noen vårlige bildeinntrykk.

En ikke helt våken Sukkerspinn måtte bli med på tur...



Men det hjalp godt med litt niste og god sterk kaffe!

Utsikt er viktig for Skorpionkvinnen, utsikt til havet er det beste av alt.


En høvding fra bronsealderen er gravlagt her oppe. Gravrøysen er ca 3000 år gammel.


Hvitveisen blomstrer!

Vårstemning i skogen, det er så vakkert når sollyset "siles" mellom trærne.



Edderkoppen sitter klar og venter på byttet...