søndag, juni 15, 2008

Kino med NYC-minner

En kald og litt småvåt søndag uten spesielle planer. Selvfølgelig kunne jeg ryddet, sortert bilder, gjort rent, malt veggen som jeg grunnet for tre år siden...men jeg valgte å gå på kino. For å se "Sex and the City". Av en sånn film forventer man jo ikke annet enn underholdning, og det er absolutt helt greit for meg. Ikke har jeg vært spesielt blodfan av TV-serien, men jeg har tidvis sett på den. Kinofilmen synes jeg var litt kjedelig første timen, litt bedre siste halvdel. Jeg lo flere ganger...og moret meg litt over at Samantha hadde samme telefon som meg (Iphone).Jeg håpet på mange gjenkjennbare New York locations i filmen. Derfor var det overraskende og morsomt at en liten del av filmen fant sted på et av de stedene jeg virkelig likte best, New York Public Library. En fantastisk flott bygning. Her er noen av mine bilder. Jeg traff hverken Carrie, Samantha eller noen av de andre. Men det gjorde ingen ting.

Her står jeg på trappen, men venter ikke på Mr.Big...








Men inne i biblioteket traff jeg overraskende noen gode, gamle og kjente venner. I et monter der var de originale figurene fra Winnie the Poh stilt ut. Altså de lekedyrene som den virkelige Christopher Robin lekte med som barn. Ole Brumm, Tussi, Tigergutt, Nasse Nøff og Kengu. Slitte, men så søte. Mitt bibliotekarhjerte ble rørt av synet. Dessverre var det strengt forbudt å ta bilder. Vakten var svær med et strengt blikk, så jeg turde ikke å snikfotografere. Men jeg fant et bilde på nettet, her er de:

onsdag, juni 11, 2008

Slutt på sløving i sofaen?


Som kvinne så katt (min variant av som herre så hund...) Derfor er det vel rimelig å anta at Skorpionkvinnen har innehatt omtrent samme positur som sin yndige pusefrøken den siste måneden. Til en viss grad stemmer nok det, men sofalatskapen har vært i fin vekselvirkning med fest og moro, turer både hit og dit, dansk mande-besøk, konserter og lesing. Men nå er det på tide med litt bloggvirksomhet igjen. Kan vel ikke være dårligere enn Flopsy!?

Forresten innholdt punktet "fest og moro" en virkelig gedigen fest der det ble danset hele natten, Skorpionkvinnen vaklet salig hjem på høye hæler i fem-tiden om morgenen, og våknet neste dag i utmerket form - bortsett fra at knærne protesterte på enhver form bevegelse. Er det sånn man merker at man begynner å bli gammal?? Vondt i knærne i flere dager etter at man har svingt seg (og hoppet!) på dansegulvet (riktignok i bortimot fem-seks timer...).

Litt nostalgisk musikk-mimring har jeg forresten også bedrevet, fra USA bestilte jeg disse to CD-ene, begge var favoritter på vinylplatespilleren på tidlig 80-tall.

Shadows and light av Joni Mitchell - en fantastisk konsertplate fra 1980, med Path Metheny på gitar og Jaco Pastorius på bass.


No nukes - også en konsertplate, fra 1979.


Mange av mine yndlingsartister på den tiden er med her. Så deilig å høre denne platen igjen etter lang lang tid. Her er teksten fra en sang med Doobie brothers og James Taylor, like aktuell i dag synes nå jeg:

POWER

Give me the warm power of the Sun
Give me the steady flow of the waterfall
Give me the spirit of living things
As they return (to play?)

Give me the restless power of the wind
Give me the comforting glow of the wood fire
But please - take all your atomic - poison power away

Every body needs some (port of call?)
To shield them from the darkness and the cold
Some place to go, where to take our toll,
With its heart and soul.

I know that lives are at stake
Yours and mine, and our descendants in time
There´s so much to gain, so much to lose
I say, every one has to chose

Give me the warm power of the Sun
Give me the steady flow of the waterfall
Give me the spirit of living things
As they return (to play?)

Give me the restless power of the wind
Give me the comforting glow of the wood fire
But please - take all your atomic - poison power away