Skorpionkvinnens fine kulturuke

Siste del av september har jeg vært på to konserter og et teaterstykke i løpet av en drøy uke. Det er uvanlig høy kulturopplevelses-faktor i forhold til normalen for mitt vedkommende, men absolutt noe å strekke seg mot...

Først var jeg på konsert med Savage Rose her i byen hvor jeg bor. Kan godt huske at jeg som tenåring på 70-tallet satt og lyttet til dem og beundret Anisettes fantastiske stemme. Det var flott å oppleve den i virkeligheten, Anisette er nå 62 år men med stemmeprakt og sceneutstråling helt på høyden. Det var tendens til magisk stemning i salen mot slutten av konserten.



Et par dager senere gikk turen inn til Oslo Spectrum, i følge med mine tre ungdommer og den søde dansk mand, for å oppleve Coldplay. Vi hadde også her en storartet konsertopplevelse. Til tross for at de evige konsert-naturlovene slo til: Den høyeste personen med det største håret stilte seg like foran meg, da jeg forflyttet meg fulgte den høye lyse på mystisk vis etter og sto fortsatt foran meg. Ved siden av meg sto de som danset mest utagerende uten å ense menneskene rundt seg, og bak meg sto ei tonedøv jente som skrålte med på alle sangene. Sistnevnte ble utsatt for opptil flere av Skorpionkvinnens drepe-blikk, uten at det hadde ønsket effekt. Dette er den første konserten jeg har vært på hvor jeg følte meg litt tilårskommen. De fleste andre blant publikum så ut til å være i 20-år alderen. Dansk mand og jeg lurer litt på om vi er de eneste over 40 som er Coldplay-fan...? Her i heimen har Viva la Vida surret og gått i CD-spilleren i tiden etter konserten, og den er bare super-bra. Basta!



Sist torsdag var jeg så enda en tur til Oslo, sammen med to av ungdommene mine, for å se Jokkes verdiløse menn på Torshovteateret. En super teater/musikkopplevelse. Skuespillerne gjorde rollefigurene så ekte at jeg var sikker på at jeg hadde sett dem på gatene rundt Oslo S. Gjennom hele stykket ble Jokke og Valentinernes musikk framført. Utrolig mye humor, men ettersom elendigheten for rollefigurene tiltok, satt latteren litt fast i halsen og vi fikk tårer i øynene i stedet.