tirsdag, august 28, 2007

FANTASTISKE FLY OG TIDEN SOM FLYR

Det er uhørt så fort som dagene og ukene flyr avgårde nå. Jeg rekker hverken å lese eller blogge eller trene. Travelt på jobb og litt av hvert å ordne med i heimen, hvis det fortsetter sånn er det jul før jeg rekker å si september... Men i går kveld fikk jeg endelig til en totimers te & prat med venninne som jeg ikke hadde sett siden juni, veldig kjekt med en skikkelig venninne-oppdatering!

Det jeg hadde planlagt å skrive om her for over en uke siden tar jeg likegodt med i dag. For siste søndagen i august hadde jeg og ungene en stor opplevelse, vi var på flyshow på Rygge flyplass. Og ja, jeg vet, det er lite politisk korrekt og lite klimavennlig. Men for søren, flyshowet hadde jo gått av stabelen uansett, og ungene og jeg elsker fly og flyging (samme med romfart forresten...).
Jeg har fortalt om F16 og Messerschmidt og flyakrobatikk til alle som har villet høre nå i dagene etterpå. Det var fantastisk å se på. Mange slags fly var også utstilt, utrolig gøy å få kikke opp i cockpiten til jagerflyene. Jeg prøvde så godt jeg kunne å innynde meg hos noen av flygerne som sto der sammen med flyene sine, men klarte dessverre ikke å overtale noen til å ta meg med...
Været var strålende og medbragt god mat og kaffe smakte supert - det hele var klart en opplevelse som sto til terningkast 6!

Her er en flyakrobat-gruppe som heter Aerostars:



Her er jeg på vei bort til det stiligste og tøffeste flyet av alle, Hercules:



Og jeg fikk til og med komme inn i Hercules-flyet! Her er utsikten gjennom vinduet:


Jeg er ganske sikker på at jeg skal bli flyver i mitt neste liv!

MEG SOM SUR KJERRING/KRAVSTOR KUNDE?

Det kan godt hende at det er jeg som er på vei til å bli sur kjerring. For det er ikke til å komme forbi at jeg blir mye fortere irritert over dårlig service nå enn tidligere, i tillegg forventer jeg faktisk god service og blide fjes på serveringssteder for eksempel.
I dag gikk kollega/venninne og undertegnede en tur ut i lunsjen, og som en variasjon fra stamkaffebaren bestemte vi oss for å sette oss på uteserveringen (tenk, det var ca to sekunder med sol...) til byens ganske nye SAS-Radisson hotell. Leeenge ventet vi før noen i det hele tatt oppdaget oss, tydeligvis var de opptatt med å servere lunsj til en gjeng konferansedeltagere som satt innendørs. Vi bestilte kaffe og vann først, etter en lang stund kom den mutte servitøren (muligens en ung lærling) ut med dette. Så bestilte vi hver vår salat med ristedede valnøtter og gorgonzola, etter først å ha spurt om det ville ta lang tid, for det hadde vi ikke tid til. Beskjed tilbake var at det tok ca tre minutter. Ti-tolv minutter er slett ikke det samme som tre minutter, men la gå, det får være måte på hva jeg gidder å bli irritert over. Da vi spiste oss nedover i salatlagene oppdaget vi at det fantes ingen spor av de omtalte glaserte valnøttene. Siden jeg er riktig glad i valnøtter, spesielt i forbindelse med salat og gorgonzola, ble jeg faktisk skuffet. Ingen servitør i sikte for å få formidlet vår skuffelse. Da vi langt om lenge fikk regningen, sa jeg fra om dette, ba henne si fra til kokken og forventet faktisk et avslag i prisen. Det eneste vi fikk var et utydelig mumlende "beklager".
Vår lille hevn var null penger i driks, i tillegg fylte jeg ut et evaluerings-skjema som lå der, hvor jeg fikk utløp for min irritasjon...
Skjerpings, SAS-Radisson!
DET SKJØNNER JEG IKKE:

Hvorfor blir bildene jeg legger ut i høyre marg her plutselig så inn i hampen breie? De ble ikke det før. Jfr det nederste bokomslaget, og det øverste bildet...

Det er selvfølgelig mye annet jeg ikke skjønner også, men en ting om gangen... ;-)

mandag, august 27, 2007

FUNNET VEIEN HJEM!
Hagenissen har funnet veien hjem. Man kan bli rørt av mindre. Nå står den her og passer på alt som skjer på terrassen min.




Så har jeg funnet veien inn i bloggeland igjen. Etter å ha vært opptatt med så mye. Blant annet tørking av fotografier etter kjeller-oversvømmelsen. Sånn så det ut i stuen min i flere døgn. Mange hundre fotografier skulle tørkes og legges (noenlunde) i system. Men den jobben jeg gjorde med bildene fikk jeg faktisk betalt for av forsikringsselskapet.




Besøk har jeg også hatt. Noe som igjen har bekreftet min klare mening om at danske menn er veldig kjekke. Skorpionkvinnen smiler søtt ved tanken...

onsdag, august 15, 2007

PAUSE


Her i Skorpionbloggen blir det en liten pause. Flom, ferie og forberedelse av fint besøk fører til bloggtørke. Men jeg kommer tilbake om ikke så lenge.


lørdag, august 11, 2007

FLOM!!



Alle fjernsynsbildene av flomofre, både i England, Kongsberg og andre steder har vært en slags mental forberedelse. Nå, tidlig lørdag morgen, har jeg også blitt rammet av vannets herjinger. Sent i natt før jeg la meg, litt før to, sjekket jeg kjelleren. Det lynte og tordnet og regnet vannvittige mengder sent i går kveld, så jeg var litt bekymret. Men alt så fint ut. Litt før fem i morges våknet jeg med en foruroligende følelse, kjente også en litt ekkel eim i huset. Med bange anelser gikk jeg ned, og fikk et syn som ikke var hyggelig. Fullt av vann, saker og ting så ut som de var slengt rundt om. Det har på et eller annet tidspunkt stått 30-40 cm vann i kjelleren min. Selvfølgelig hadde jeg ekstra mye der nede akkurat nå, skulle kjøre en mengde ting til Fretex denne ferieuken som starter i dag. Det verste er at det sto en tre esker med gamle fotos der nede, jeg holder jo på med mitt scanner-prosjekt, som jeg dessverre ikke har kommet så alt for langt med. I tillegg et par bæreposer med dias, i hvilken grad dias tåler vann vet jeg ikke. Det vil vel vise seg... Fryseren har også tydeligvis kortsluttet. Og ellers er en mengde ting våte/ødelagt, kofferter, vinterstøvler osv osv.

Siden kl 05 i dag har jeg snakket med brannvesenet, forsikringsselskapet, vekket en uskyldig mann som hadde tlf nr jeg fikk fra forsikringsselskapet, og snakket med ISS. Venter nå på sistnevnte. Har også stått en time og skyflet vann har med kost, i retning sluk. Nå drikker jeg kaffe og lurer på om jeg egentlig vil være med på dette... Og det regner fortsatt noe j....

Oppdatering: Jeg tror på engler! Det har nettopp vært en her nå, Rino fra ISS er en engel, det er jeg overbevist om. Han så seg om, sa at vi ordner alt, bare ta det med ro, vi kommer hit og rydder og vasker. Det tar bar litt tid, for omtrent hele byen er i samme situasjon som meg. Eletriker som skal sjekke fryser`n kommer i løpet av dagen. Byen er for øvrig oversvømmet, alle underganger er stengt, du må IKKE finne på å kjøre ut i dag, fikk jeg beskjed om.
Så det beste jeg kan gjøre er å sitte i ro her hjemme og drikke kaffe, samt prøve å redde fotografiene.
Jeg lurer litt på om engle-Rino vil flytte inn her...?

God lørdag fra Skorpionkvinnen :-/

torsdag, august 09, 2007

ELVIS LEVER??

I ettermiddag, da jeg satt sammen med flere hyggelige mennesker på brygga i Lille Byen, kom plutselig Elvis gående forbi. Jeg har jo hørt rykter om at han fortsatt er i live, men det var litt merkelig å se ham gå der levende og frisk som om ingenting hadde skjedd. Og utrolig nok så han både mye yngre og penere ut enn de senere bildene fra midten av 70-tallet. Jeg er imponert, og håper årene vil være like barmhjertige mot meg. (hvis dere ikke tror meg, så har jeg et vitne)

Ellers kan jeg nok en gang konstatere at sushi smaker utrolig godt, spesielt når den inntas ute i kveldssol i selskap med hyggelige venner. Og ellers er jeg ganske billig i drift, to halvlitere pils i solskinnet gjør meg akkurat passe beruset og fornøyd med det meste.

Særlig fornøyd er jeg med den gode handelen jeg gjorde på salg i dag. Syv fine, stilige, absolutt nesten nødvendige plagg til den kjekke sum av 550 kr. Halv pris av opprinnelig salgspris, sånt kan Skorpionkvinner like! Jeg har simpelthen spart en masse penger i dag...

tirsdag, august 07, 2007

FESTIVAL-LIV

Årets Down on the Farm-festival ble, i likhet med fjorårets, vellykket på alle måter. Etter en våt, blåsende og kald juli måned var det nesten utrolig at været første helga i august var ganske så bra. Sukkerspinnengelen og undertegnede klarte i felleskap å få satt opp mitt mye omtalte hustelt relativt fort og greit. Litt fikling med hvor de forskjellige stengene skulle være ble det, men det var tross alt ca ti år siden jeg sist hadde satt det opp. Her er teltet i all sin prakt:



Legg merke til den fine hagenissen og rosa frosken. Litt pynt foran teltet var på sin plass syntes vi, og var riktig stolte over de fine tingene. Natt til søndag var begge to på mystisk vis borte, søndag formiddag dukket heldigvis frosken opp, den hadde hoppet opp i blomsterkassen til de unge kjekke guttene noen telt lengre opp. Hagenissen så vi aldri igjen, kanskje den fant et bedre hjem ved et annet telt...?


Etter strabasene med teltet var det på tide med mat og drikke, festivalens eneste irritasjonsmoment oppsto da vi måtte stå i kø i godt over halvtimen for å kjøpe bonger, deretter ny laaang kø for å få kjøpt (relativt dyr) mat. Men med mat i magen og øl i glasset var det tid for musikk. Vi hørte Sivert Høyem og The Volunteers. Fin konsert, litt mer rocka enn Madrugada. Spesielt begeistret var Sukkerspinn, hun hang foran scenen og sendte lange blikk opp til Sivert.

Deretter var det lørdagens headliner, Bryan Ferry. Han leverte er profft og lekkert show, både lyd, regi- og lysmessig.

Etter Ferry-konserten var det tid for The Campfire Stage, en liten scene langt nede i skogkanten ved en kornåker. Fredagsnatten var det Jackie Leven som var vert, og flere av musikerne fra dagens konserter deltok utover natten. Stemningsfullt og intim stemning, nesten verdt hele billetten alene... Det var stjerneklart og måneskinn, og med vakker musikk fra den lille scenen ble det nesten magisk.




Lørdag formiddag kjørte vi tur til Strømstad, i tillegg til å handle og gå på do, gikk vi på kafe:



Tilbake i teltet satte vi oss til å vente på Habben og Hjorthen, som hadde meddeldt sin ankomst, og også sin interesse for min medbrakte single malt whiskey. Det varte og rakk før de dukket opp, det er nemlig ikke alle som sjekker kart ol før de kjører av gårde. Da de endelig kom var det jo veldig hyggelig å bli kjent med dem da, det skal sies. Hos Habben kan man lese en rapport bl.a. om musikken på lørdagen. Jeg nøyer meg med å ta med et bilde av de jeg kanskje likte best av de store-scene konsertene, Danny & Dusty (Dan Stuart fra Green on Red og Steve Wynn fra The Dream Syndicate)



Etter å ha hørt dem og sett og hørt det utrolige sceneshowet til Flaming Lips, tuslet vi ned til Campfire-stage igjen. Like stemningsfullt og fint som kvelden i forveien, og denne gang hadde vi med en lerke på lomma inneholdende Jägermeister. Spesielt Habben satte pris på lommelerkas innhold, noe som tydelig kan sees på bildet han insisterte på å ta. Av en eller annen grunn har dobbeltsynet hans slått inn på selve bildet!




Bildet som jeg tok selv av samme motiv ble selvsagt mye bedre:

Her ser vi John Paul Jones, Chip Taylor, Robyn Hitchcock og Kendel Carson, pluss en jeg ikke vet hvem er (kanskje Hjorthen vet??)

Etter en liten tur innom låven hvor vi hørte slutten av Hayseed Dixies konsert, vinket vi farvel til våre nye venner Hjorthen og Habben, som skulle prøve å finne veien gjennom de svenske skoger. Borte ved teltet til noen andre kjente var det nachspiel, så det ble sent/tidlig før vi krøp oppi soveposene. Søndag formiddag ble tilbrakt i lett tilbakelent tilstand, før telt og det hele ble pakket ned. Vi var alle enige om at det hadde vært en særs fin festival og at vi gjerne kommer tilbake neste år.

torsdag, august 02, 2007

KLAR FOR FESTIVAL


Camping-utstyr ligger klart i bilen, i morgen etter jobb kjører jeg, sammen med enkelte andre, ned lengst syd-øst i Østfold, til Down on the farm-festivalen. Prøver å rekke fram i tide til å få høre akustisk The Posies kl 16.30. Gleder meg, værmeldinga er faktisk heller ikke så aller verst, teltlivet behøver dermed ikke bli så grusomt som det kan være. Prøvde å finne et bilde på nettet av et lignende mitt fine grønne 70-talls hustelt (tror det er et dansk Trio hustelt), men fant ikke noe. Lover å bringe et vakkert, egenfotografert bilde av teltet i en eventuell festival-rapport.
En riktig god sensommer-helg til dem som måtte kikke innom her :-)

onsdag, august 01, 2007

TRIFIDENE KOMMER??

Noen som husker Trifidene? Hørespillet "I Trifidenes dager", basert på John Wyndhams bok, ble sendt på NRK på 70-tallet, og det er sikkert flere enn meg som fikk små mareritt av det.

Virkelighetens trifider derimot, er jeg ganske sikker på at må være planten som heter Kjempebjørnekjeks, også kalt Tromsøpalme (det er egentlig to forskjellige planter). Den ser så flott ut, men pass deg! For det første fortrenger den de fleste andre vekster der den sprer seg, for det andre er den meget giftig! Det fikk jeg erfare for mange år siden, og ble minnet på det nå i sommer etter å ha lest flere avisartikler om den.

I den store hagen til familien i Østfold vokste disse gigant-plantene. Jeg hadde aldri sett så store blomster før, og var fascinert. Blant min barnoms lektyre var jo Putte i Blåbærskogen, og disse blomstene fikk meg til å føle meg som en liten Putte-jente. Vi tok et flott bilde, her er en meget ung Skorpionkvinne sommeren 1983.





Hjemme i Oslo en dag eller to etter dette begynte jeg å utvikle noen vonde sår på begge føttene. Det svidde og brant, gjorde virkelig vondt, det var som store brannsår. Jeg kunne virkelig ikke skjønne hva dette kom av, og da det videre utviklet seg noen vannvittig store væskefylte vabler, nærmest så store som pingpong-baller, oppsøkte jeg legevakten. Ikke mye hjelp å få, annet enn at de stakk hull på vablene og satte på bandasje. Hva det kom av ante ikke de heller. Jeg husker ikke lenger hvor lang tid det tok før jeg ble bra, men det varte en god stund. En tid senere kom jeg tilfeldig over en artikkel om giftige planter, som blant annet omhandlet Kjempebjørnekjeks. Da fikk jeg en aha-opplevelse, forsto brått hva det var som hadde forårsaket de vonde og uforståelige "brannsårene"! Jeg oppfordret familien med plantene i hagen til å kverke dem så godt de kunne, og har siden heldigvis sluppet nærkontakt med dem.

Enkelte planter bør altså bekjempes. Jeg støtter Sukkerspinnengelens Kverk en bjerk-aksjon, blir gjerne med på en lignende aksjon når det gjelder Burot også (jeg er allergisk mot begge disse). Videre drømmer jeg om at Terminator kanskje vil komme og fri oss fra Kjempebjørnekjeks-Trifidens herredømme...



(Det er mer å lese om planten her og her)