DUMME TING SOM JEG GJØR

I dag skulle jeg sette nytt sim-kort i mobilen min.Det burde ikke være noe problem i det hele tatt, jeg har hatt et langt og emosjonelt forhold til diverse mobiltelefoner i over 7 år, så den minste sak var å åpne telefonen og sette inn den lille brikken. Trodde jeg! Nåværende mobil har vært i min eie i ca et år og jeg har aldri hatt behov for å åpne dekselet før i dag. Så fikk jeg det ikke til! Jeg gjorde mange forsøk og vurderte å ta diverse hjelpemidler i bruk, bende opp med kniv var bl.a. i tankene mine. Når man har vært uten kontakt med mobilnettet i nesten 20 timer, blir man jo en smule desperat. Jeg besinnet meg heldigvis, ventet tålmodig til arbeidsdagen var slutt og gikk noe beskjemmet til butikken hvor telefonen var kjøp for å få hjelp. Den unge gutten som sto der brukte ca 1/2 sekund på å åpne dekselet for meg. Det er da jeg som kvinne på førtiognoe føler meg ganske dum.

Men jeg fikk mobilen opp og gå igjen, det er viktig, jeg er absolutt villig til å bli plassert i kategori dum kvinne uten peiling bare jeg får mobilen til å fungere!!

JEG KAN FLY

Ofte drømmer jeg at jeg kan fly! Fly i luften helt selv, ikke inne i et fly altså! Det er så utrolig deilig, en enorm glede og frihetsfølelse fyller meg når jeg flyr sånn. Jeg svømmer i luften på en måte. Og i drømmen er det ikke rart i det hele tatt, men helt normalt.
Jeg skulle ønske jeg kunne fly sånn i virkelighetens verden også

.

(Når jeg tenker meg om så flyr jeg omtrent sånn som Peter Pan og Wendy gjør i Disney-filmen, hmmm.... Men jeg har aldri truffet Peter Pan i drømmen min da, det ville jeg helt sikkert ha husket....)

DUMME TING SOM FOLK GJØR

I likhet med LordX så synes jeg at folk som trykker mange ganger på samme knapp, heisknapper f.eks., er både irriterende og litt dumme. Senest i dag sto en dame foran meg og ventet på heisen, hun trykket og trykket - trodde hun virkelig at heisen kom fortere av det? Når klokka er halv fem og du skal ta heis i byens mest sentrale kjøpesenter så er du ikke alene om det, liksom...! Jeg har forresten en kollega som driver med det samme overfor heisen på jobben - men der er jeg storsinnet og prøver å late som jeg ikke legger merke til det.
Folk som reiser med fly gjør også dumme ting. Hver eneste gang jeg har reist de siste par årene og skal passere automaten i gaten med mitt kredittkort, så står det noen der og fomler og skjønner ikke at den automaten er for de som reiser billettløst.
Og når man så kommer inn i flyet så stopper folk opp i midtgangen for å kle av seg, plassere håndbagasje osv, uten tanke for de hundre som står bak og skal forbi. Er det så vanskelig å forstå at man skal ta et lite skritt inn i seteraden og slippe folk forbi??
Og du som satt på rad 6A på siste fly fra Gardermoen til Haugesund forrige fredag, tror du jeg syntes det var deilig å ha den sure sokke-foten din plassert på armlenet mitt. Hold føttene for deg selv neste gang! Ellers klyper jeg deg skikkelig hardt i stortåa!

GRUMPY ME

I dag er jeg en smule fed up av unger som hyler, løper, klatrer, herjer, slukker lys, leker i heisen. I likhet med klovnen inne hos LordX, kunne jeg godt tenke meg å banke noen av dem.
Men, siden man ikke kan gjøre sånt, nøyer jeg meg med å sette opp en liten liste over barnebok-titlene vi aldri fikk lese:

Du er annerledes - og det er ikke bra.

Gutten som døde av å spise alle grønnsakene sine.

Pappas nye kone, Robert.

Steder mamma og pappa gjemmer kule ting.

Hammere, skrutrekkere og sakser: En Slik-gjør-du-det-bok.

Barnas store haike-håndbok.

Maria var så slem at mammaen hennes sluttet å være glad i henne.

Nysgjerrige Nils og høyspentgjerdet.

Alle katter og hunder havner i helvete.

Den lille pysa som sladret.

Noen katter kan fly.

Nok er nok, du skal adopteres bort.

Bestefar får en likkiste.

Hvorfor kan ikke herr Gaffel og frøken Stikkontakt være venner?

Pusur får kattekreft.

Pappa drikker fordi du griner.

Fremmede har det beste smågodtet.

Hyl, spark og grin deg til din vilje.

Du var en ulykke.

Ting rike barn har, men som du aldri vil få.

Pop! sier hamsteren og andre morsomme mikrobølge-leker.

Mannen i månen er faktisk Satan.

Marerittene dine er sanne.

Hvor vil du helst bli begravet?

Egg, dopapir og din skole.

Onani på 1, 2, trheeeee.

Hvorfor du uten hjelm sykler fortere.

Skogbrann for viderekommende.

Røyk eller snus, hva er best for deg?

PROMOTION

En gang tidligere har jeg skrevet om dem, og nå gjør jeg det igjen! I går var jeg og eldstesønn på konsert i Moss og hørte på bandet til tanteungen min, The Alexandrian Quartet. En fin opplevelse, ikke bare fordi jeg er stolt tante men og fordi de spiller bra. 70-talls inspirert rock, er vel en grei karakteristikk. Mesteparten av materialet deres står vokalist Odd Martin Skålnes for. Han har en spesiell og god stemme.

Oslofolk har en fin anledning til å høre dem i morgen, lørdag 24.2. Da spiller de på Mono kl 18, gratiskonsert!

VINTERVÆR

Vi som ikke befinner oss i snøvær på sørlandet får være glade for det. Dramatisk har det sikkert vært for de som ble sittende på E-18 natten over. Men å kalle det ekstremvær er vel å ta litt vel i, det har da vært mange vintre før om årene at det har lavet ned med snø i denne landsdelen. Jeg tenker som så at dette er sammenfall av mange uheldige omstendigheter: Stor trafikk pga vinterferie, trailere med for dårlige dekk i forhold til føre, for liten kapasitet når det gjelder brøyteredskap og mannskap. Spesielt det siste vet jeg at er en salderingspost i mange kommunale budsjetter, sikkert også hos Statens vegvesen (Mesta). Det nytter ikke å hoste opp ekstra redskap og mannskap på en-to-tre når man kanskje gjennom flere år har kuttet her.
En eller annen journalist har funnet på et nytt ord også, "snøofrene" høres litt dramtisk og flott ut...
Jeg vet jeg ikke burde lese kommentarinnleggene fra lesere på Dagbladet.no, men noen ganger klarer jeg ikke la være. I dag måtte jeg bare fnise av en del kommentarer angående snøværet i sør, det utartet til ufin krangling om søringers kjørekunnskaper og nordlendingers norskkunnskaper....fantastisk!!
Men dette er jo bare fryktelig tragisk...

For min del gleder jeg meg veldig til våren nå!

GAMLE HELTER RUSTER IKKE

Under årets Grammy-forestilling opptrådte for første gang på mange år mine gamle helter The Police sammen igjen. Jeg ville gjerne se innslaget med dem, derfor satte jeg meg til foran TV`n lørdag kveld, de skulle ha en lang sending fra Grammy-utdelingen på en kanal jeg ellers aldri ser på, Star-kanalen. Vi kikket på en stund, men det ble bare for mye dill og dall og amerikansk glamour på den røde løperen, så jeg ga opp før heltene mine dukket opp. Siden fant jeg heldigvis opptak fra Grammy-opptredenen her!

Men en person som overraskende dukket opp i sendingen var gode gamle Joan Baez. Hun var utrolig vakker og flott. Så herlig ujålete i forhold til alt glitterfjas rundt henne, og like vel såå stilig. Jeg har ikke hørt noe om eller av henne på mange år, men jeg ble inspirert til å finne fram den ene cd-en av henne som står i hylla mi, denne her, fra 1992. Og jeg hadde helt glemt hvor fin den er, og hvor vakker stemme hun har.

Men tilbake til gutta i The Police, de legger nå i vår/sommer ut på en reunion-turne, det kalles world-tour selv om det foreløpig ser ut til å bare omfatte USA. Jeg har likevel et lite håp om at turnéen utover høsten også vil komme til Europa, da skal jeg prøve å komme meg på konsert.

Glimt fra S-bibliotekarens hverdag

FRA ARBEIDSLIVET

Alle normale mennesker vet at det å jobbe som bibliotekar er utrolig spennende og morsomt...
Over her er et lite glimt fra jobben min, jeg har tatt i bruk ny uniform - inspirert av at jeg inne hos Habben, mens han ennå hadde bloggen sin, ble kalt for S-kvinnen, som jo like gjerne kan bety Superkvinnen!
Så har jeg en kollega, riktignok er han barsk, for øvrig et utpreget trekk ved mannlige bibliotekarer, men pass på om du ikke leverer bøkene i tide. Du kan se ham her...

UNDERLIG PÅ POSTEN

I mange år hadde jeg konto i Postbanken. Den siste tiden jeg var kunde der hadde jeg en del smårare og irriterende opplevelser, derfor var jeg ganske fornøyd med å skifte bank i forbindelse med huskjøp/låneopptak for et par år siden. Men siden jeg to ganger har opplevd å bli frastjålet lommebok ser jeg det som en fordel å ha et kredittkort i reserve, dermed har jeg beholdt mitt Postbankens Mastercard, selv om det koster meg en hundrings i året.
I dag skulle jeg hente bestilte konsertbilletter for over tretusen kroner på byens postkontor, jeg har bestilt for flere venner, og betaling var ikke noe problem sa jeg til dem, for jeg kunne betale nettopp med mitt Postbank-mastercard, så kunne jeg få penger fra de andre etterhvert.
Lettere sagt enn gjort.... Jeg dro kortet, og fikk opplysning i displayet: Ikke godkjent betalingskort! Hva i huleste, heiteste...... dette er jo Postbankens Mastercard, sa jeg til damen bak skranken, og dette er jo Posten.... da må det da gå greit å bruke dette kortet her!?
Neeii....sa damen, litt spak, da må du ta det som et kontant-uttak fra kredittkortet, og da blir det nok 75 kr i gebyr, hvis jeg ikke tar feil.
Jeg ble litt satt ut et øyeblikk, siden min fine betalingsplan gikk i vasken, men det er få ting som irriterer meg mer enn dumme, unødvendige gebyrer. Så kontantuttak med tilhørende gebyr var ikke aktuelt!! Heldigvis hadde jeg for en gangs skyld såpass dekning på mitt vanlige bankkort at jeg kunne betale billettene der og da, og etterpå gå inn i nettbanken og overføre penger tilbake til brukskonto.
Men makan! Postens betalingsterminaler godtar ikke postens egne mastercard! Kanskje på tide å oppdatere en liten smule, Posten!!??

SCANNER-FRUSTRASJON

Nå er jeg bare så irritert og oppgitt! Jeg venter fortsatt på å få min scanner i hus! Like etter jul fikk jeg endelig bestilt, beste pris på den aktuelle scanneren(CanoScan 8600F) var hos directbuy . Ukene har gått og jeg har intet hørt, nå har jeg purret to ganger pluss ringt call-centeret. Umulig å få kontakt. Så oppdaget jeg i dag at det på web-siden deres står at firmaet skal opphøre når de har avsluttet sine forpliktelser overfor kundene. Problemet mitt er jo at jeg ikke vet om de kommer til å sende meg en scanner eller ikke! Og så lenge jeg ikke vet det, tør jeg ikke bestille fra et annet sted.

Det nytter dessverre ikke å gå i en vanlig butikk og kjøpe denne over disk, de har den ingen steder her i distriktet i hvert fall...



Grrrrrrrrrrrrrrrrr!!

OPPDATERT: Ergrelsen førte til at jeg nå bare bråbestemte meg for å blåse i bestillingen hos møkka-firmaet! Hvis de plutselig, mot formodning, sender meg scanneren så benytter jeg meg av angrefristen. Ringte det lokale Telehuset, de kan bestille den inn for meg, de har den sannsynligvis på fredag. HURRA! Hvorfor prøvde jeg ikke det med en gang? (eh...det vet jeg jo, jeg ville ha den til billigst mulig pris...men noen ganger er det tydeligvis ikke særlig lurt)

IN MY DREAMS

Drømmene mine er ofte rare, og spennende, surrealistiske, triste, noen ganger morsomme og søte...
Men jeg lurer litt på, når det plutselig begynner å dukke opp folk fra bloggeverden i drømmene mine, er det da et tegn på at jeg leser for mye blogger??

RYDDA LITT!

Nå har jeg endelig rydda litt her i bloggen min! Ser det OK ut her nå? Ros, kritiske bemerkninger, gode tips - bare kom med det!

BERIKELSE PÅ RUS

Som oftest leser jeg Dagens Næringsliv på lørdager, til tross for at jeg ikke er like interessert i finans-analyse som enkelte andre bloggere. DN Lørdag har grundige og interessante reportasjer, i tillegg til en del ok kulturstoff, sånt kan jeg like i en avis.
Gårsdagens DN har en lang reportasje om økonomien til det kristne Evangeliesenteret, som driver med rusomsorg. Man kan lese om hvordan grunnlegger og leder Lise Karlsen blander sammen sin egen og senterets økonomi og skaffer seg og sin familie store økonomiske fordeler.
Evangeliesenteret har de siste fire årene fått ca 100 mill statlige kroner, i tillegg kommer millioner i kommunale tilskudd basert på antallet klienter. Andre aktører innen rusomsorg og rehabilitering som f.eks Blå Kors, er ikke i nærheten av de samme summene.
Jeg er kanskje en smule naiv med hensyn til sånt som dette, men jeg blir ganske sjokkert når jeg leser at en avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet innrømmer at de driver ingen "detaljstyring eller bilagskontroll" men "forutsetter at pengene Evangeliesenteret får blir brukt i tråd med søknaden."
Det er tette bånd mellom leder av Evangeliesenteret og KRF/Kjell Magne Bondevik som har ført til de siste årenes økte statlige pengestøtte.
Rusomsorg er viktig og bra. Jeg er imidlertid ganske så skeptisk til å blande dette sammen med gudstro/misjonering, og når man i tillegg sauser sammen statlige penger, private gaver og donasjoner, kollektpenger, spilleautomatpenger, private utgifter og feriereiser så blir jeg enda mer skeptisk.

PS
Jeg finner ikke denne reportasjen på DN sine nettsider, men papirutgaven finnes sikkert på ditt lokale bibliotek :-)

KATT ELLER MANN?

Følgende fikk jeg på e-post her en dag:

Det er litt urettferdig at kvinner elsker katter.

Katter er uavhengige,

de hører ikke etter,

de kommer ikke når du roper,

de liker å være ute hele natten

og når de er hjemme vil de helst ligge på sofaen og sove.

Med andre ord:

Hver eneste egenskap kvinner misliker hos menn

setter de pris på hos katter...

Dagens lille spørsmål blir da:

Hva skal man egentlig med mann når man har katt??

JEG HAR FULGT OPPFORDRINGEN...

....fra Sukkerspinnengelen, og har allerede nå i kveld gjort mitt for "dagens lille ulovlighet"...

FINE BØKENE

Denne helgen har jeg lest ut boka jeg kjøpte meg i Oslo for et par uker siden. Forfatter er Alexander McCall Smith. Mange kjenner ham fra bøkene om Precious Ramotswe, The No.1 Ladies Detective Agency og de etterfølgende i serien. Flere av disse (4 til nå) er oversatt til norsk.

Men boka jeg nå har lest er den tredje og foreløpig siste i en serie som ikke er så godt kjent i Norge ennå, nemlig bøkene om Isabel Dalhousie. Disse er ikke oversatt, såvidt jeg vet. Bøkene heter henholdsvis "The Sunday Philosophy Club", Friends, Lovers, Chokolade" og "The Right Attitude to Rain".

Isabel er en dame man fort får sansen for, hun er i sine "early forties", enslig (skilt), amerikansk-skotsk, bor og arbeider i Edinburgh. Hun er utdannet filosof, og jobber som redaktør for et filosofisk tidsskrift, "Rewiew of Applied Ethics". Hun har en tendens til å filosofere og tenke over mange av livets tildragelser, hun prøver å leve som hun lærer, altså utfra tanken om "applied ethics", men må ofte innrømme både overfor seg selv og andre at hun ikke alltid får det til. Hun er en nysgjerrig dame som har det med å stikke nesen sin inn i andres anliggender, det er dette som driver handlingen framover.

Spenningsbøker er dette ikke i tradisjonell forstand, men det er bøker fulle av lun britisk (skotsk?) humor og livsfilosofi, sjarmerende Edinburgh- og Skottland-kunnskap, og mange henvisninger til litteratur, poesi og musikk. Forfatteren selv bor i Edinburgh, og mye av det han skriver her vil jeg tro springer ut fra kjærlighet til hjembyen.

Jeg regner det som sannsynlig at forfatteren skriver mer om Isabel, siste boka sluttet på en absolutt overraskende måte, jeg er helt sikkert ikke den eneste som vil vite hvordan det går med henne...

Den skotske poeten W.H.Auden er Isabels yndlingsdikter, han er sitert flere steder i boken (det er han som har skrevet det diktet som blir lest i begravelsen i "Fire bryllup og en gravferd"), det er vakre ting, jeg skal snarest prøve å skaffe meg en samling av hans dikt.

UT Å STJÆLE DØRVRIDERE...

Det er utrolig hva folk kan finne på å stjele. Vi ble både overrasket og litt lange i maska på jobben min i dag, da vi så hva som var stjålet fra damedoen. Huset jeg jobber i er ca 80 år gammelt og fredet, og mange originale detaljer er tatt godt vare på. Blant annet en del dørvridere av en spesiell type, en oval messingknott som man vrir på. Disse må tydeligvis være attraktive, for en eller annen har tatt seg bryet med å skru ned to stykker fra dørene på damedoen og ta dem med seg. Utrolig.

Sånn ser dørvriderne ut:












Og sånn så dodørene ut i dag:













Dette minner meg litt om en episode i AbFab hvor Patsy var villig til å skru ned et ekstra stilig dørhåndtak fra en bygning i New York (WTC??) for å ta med hjem til Edinas nye kjøkken.

Jeg er forresten veldig glad for at ikke noen var ute for å stjæle biler sist mandag. Da sto bilen min parkert utenfor jobben med bilnøkkel pent plassert i låsen på utsiden av bildøra helt fram til kl sju om kvelden. Flaks for meg at tyvene foretrekker antikke dørvridere...

MOT LYSERE TIDER

Mørketid og vinter føles tyngre for hvert år. Mulig det har noe med alder å gjøre....jeg kan ikke huske at vintertiden var så tøff da jeg var i 20-års alderen. Ennå er det en stund til våren kommer, men i dag er det 1.februar - på vestlandet der jeg vokste opp var februar den første vårmåneden. Ikke så vel her øst i landet, men det hjelper godt med lengre og lysere dager. Og det at vi har kommet oss gjennom lange og mørke januardager med humor og forstand i god behold bør feires, dette er gode venninne S. og Skorpionkvinnen skjønt enige om.

Tradisjonen vi har innført er å gå ut og spise sushi, en utmerket måte å feire hva det skal være på, etter min mening. Jeg er allerede ganske sulten, og gleeeder meg!