tirsdag, oktober 10, 2006

SÆRE TING I CD-HYLLA

Utfordringen om å avsløre sær musikk som måtte befinne seg cd-hylla kom fra Alliene her om dagen. Den kan jeg selvfølgelig ikke la være å følge opp!
For noen år siden levde jeg sammen med en "musikkpolitimann". Cd- og vinylsamlingen fra den tiden var rikholdig og inneholdt også mye sært. Min nåværende cd-samling er ikke spesielt stor, men etter å ha tatt en grundig kikk fant jeg litt som kan komme inn under kategorien sært (her snakker vi om sært i forhold til undertegnedes vanlige musikkpreferanser, går jeg ut fra...)

Tidligere har jeg avslørt en svakhet for et par sangere som det i visse sammenhenger anses som pinlig å avsløre at man liker. Det er Dean Martin og Tom Jones. Så de to første sære cd-ene blir derfor Best of Dean Martin og Best of Tom Jones.

Jeg var ungdom på 70-tallet og hjemme hos meg da spilte vi mye John Denver. Ikke særlig stuerent i seriøse sammenhenger det heller. Men min gode venn kunstbibliotekaren gav meg for noen år siden en cd som kan lyttes til selv av mer seriøse sjeler. Take me home - a tribute to John Denver. Her er det forskjellige, litt ukjente (for meg) band og artister som synger sine versjoner av JD`s sanger. Cd-en er lavmælt og riktig fin, egentlig.

For noen år tilbake var jeg i operaen og hørte på sangeren Bryn Terfel. Det var en fantastisk konsert, første og eneste gang jeg har opplevd at operapublikum går helt av skaftet og nesten skriker av begeistring (men så er jeg heller ikke særlig ofte i operaen...)
Jeg lot meg også rive med, derfor ble The Vagabond & other songs by Vaughan Williams, Butterworth, Finzi, Ireland av Bryn Terfel anskaffet. Men må vel innrømme at denne ikke er så ofte spilt...

Dusty Springfield var stor på 60-tallet, og hennes stemme og stil la grunnlaget for mange kvinnelige sangere som kom senere. Sangene hennes fikk en viss renessanse på 90-tallet, jeg har en samle cd, Dusty - the very best of Dusty Springfield. Den ble gitt ut i 1998. Jeg liker stemmen hennes godt, og har til tider hørt mye på denne.

Jazzmusikk er ikke min favorittgreie og det finnes ikke mye av dette i samlingen min. Men jeg liker da noe. Arild Andersens Kristin Lavransdatter-musikk står i hylla mi. Denne musikken ble laget til en teaterforestilling som hadde premiere under OL på Lillehammer, jeg så den året etter i byen her og husker både musikken og forestillingen som svært vakker.

Noen gamle vinylplater har jeg jo, en som muligens kan regnes som sær, men som jeg likte sååå godt for en uendelighet av år siden er The Faces Coast to coast. Live-album fra USA-turne. Her er Rod Stewart og Ron Wood i samme band. Jeg har dessverre ikke platespiller nå. Men jeg ville spilt den om jeg hadde hatt mulighet.

Nå lurer jeg på om Earl Grey har noe sært i hyllene sine? (Dette er jo ikke vanlig tagging Earl Grey...)
Og har Habben noe mere sært enn banjomusikk?

4 kommentarer:

Habben sa...

Virker dette nå?

Skorpionkvinnen sa...

Ja, NÅ virker det...
:-)

Habben sa...

Bløffmaker! Dette var lenge siden ;-)

Skorpionkvinnen sa...

Jeg bløffer så sant jeg får en anledning... ;-)