FREDAGENS HØYDEPUNKT - VINLOTTERIET...??

I likhet med mange andre arbeidsplasser har vi også her på min jobb vinlotteri hver fredag. Det er fredagslunsjens lille høydepunkt. Det er litt morsomt å følge med på kollegers (og egne) reaksjoner. Vinnerlykke er noe som helt klart eksisterer, det er alltid noen som vinner mye oftere enn andre. Det rare er at det ofte er noen som blir snurt eller litt småsure på de med vinnerlykke. Her snakker vi om godt voksne mennesker med tildels ganske barnslige og lett gjennomskuelige reaksjoner. Jeg kan ikke la være å smile litt for meg selv av det...
I NRK-serien Etaten tok de dette for seg i en episode, en sykmeldt kollega var innom på besøk og vant hele potten på tre rødvinsflasker. Til stor ergrelse og frustrasjon for de andre. Så tydeligvis er det ikke bare på min jobb vi er litt barnslige i reaksjonene...

Dagens lotteri gav ingen uttelling for meg. Men det gjorde ikke så mye, for det var kun rødvin - det tåler jeg jo likevel ikke så godt. Neste gang det er rosévin derimot, da blir jeg sikkert litt snurt om jeg ikke vinner...

HØSTSTEMNING...

Slik høsten tar seg ut fra mitt vindu...

DEN TREGESTE SKORPIONKVINNE I HELE BLOGGEVERDEN??

I dag føler jeg meg litt dum! Min manglende kunnskap om bloggens finesser er herved avslørt, og godt er jo det på en måte! Jeg har, uten å forstå hva det innebar, valgt "comment moderation", og dermed har ingen kommentarer blitt publisert i en ganske lang periode nå!
Herved stor unnskyldning til dere som har kommentert og ikke fått noen reaksjon fra meg, og stor takk til Earl Grey og Habben, som for lenge siden gjorde meg oppmerksom på dette, men som jeg rødmende må innrømme at jeg ikke oppdaget før i dag....

Comment moderation er nå fjernet!!


Oppdatert:
Nå har jeg lest alle kommentarer og også prøvd å svare....

ENDELIG - HOT MED PANNELUGG!

Det er fint å bli informert om de siste trendene, Dagbladet tar sin oppgave alvorlig sånt sett, og i dag meddeler avisen at Nå skal alle ha lugg! Da må jeg bare få tilføye at Skorpionkvinnen endelig er hot-hot innen hårfrisyre. Panneluggen har vært trofast del av min frisyre i årevis, dette kommer av den enkle grunn at lugg er det eneste som egentlig kler meg av hårsveiser. I flere år har lugg vært UT, for en tid tilbake skulle absolutt alle damer/kvinner/jenter ha lav sideskill og glatt hår. Med pannelugg og relativt uregjerlig fall i håret har jeg til tider følt meg litt umoderne, liksom. Som den selvstendige og upåvirkbare (hørte jeg noen som kremtet???) kvinnen jeg er, har jeg selvfølgelig hevet meg høyt over hårtrender....
Og nå - endelig er jeg med blant de hotte damene, bare se her:



Kler Kate Bosworth, Paris Hilton og Heather Mills pannelugg like godt som Skorpionkvinnen??

LITT KATTEBLOGGING

Mitt lille hjørne her i bloggeland kommer såvisst inn under kategorien Katteblogg. Derfor er det på høy tid å oppdatere litt hva angår husets lille pusefrøken. Vanligvis er hun en riktig søt og veloppdragen pus, men i kveld glemte hun all oppdragelse og god katteskikk - hun rappet nemlig maten min! ikke hvilken som helst mat heller, men min lekre serrano-skinke, fint anrettet på asjett klar til å nytes. Ikke av pus men av meg! Skulle bare snu meg og legge litt mer ved i ovnen - og vips, der hadde pusekatt glefset i seg. FY KATTE!! Det er ikke mange ganger jeg har hevet stemmen til henne, men da jeg så min etterlengtede aftensmat forsvinne inn i kattemunnen så unnslapp det noen mindre pene gloser på ganske høyt volum...
Jeg vet at pusefrøken er kresen i matveien, men serrano-skinke....det er ikke hva jeg tenker på som typisk kattemat. Heldigvis for katten rakk hun aldri å spise opp all skinken! Neste gang det står på menyen skal pus sendes ut av huset først!

I det siste har pusefrøken blitt stadig mer interessert i fotball på TV. Om det er ballen eller kjekke fotballspillere hun er opptatt av, vites ikke. Men hun sitter ivrig foran TV`n og følger med når vi ser på fotball. Ifølge ungdommene her i huset så heier hun definitivt på Liverpool...


Hvor i all verden ble det av ballen, da??

MER OM DELFINER - OG DA VI MØTTE DEN ELSKOVSLYSTNE DELFINEN...



At delfiner er svært intelligente dyr vet vi! Bekreftelse på det har man fått de siste dagene, en flokk delfiner har funnet veien helt inn til Oslo. Det er vel ingen tvil om at de har lest et visst blogginnlegg om delfiner, og har kommet for å hevne seg.... Den godeste LordX bør nok ikke bade i Oslofjorden den nærmeste tiden, tror jeg!

I mange år var det en delfin som holdt til på sørvestlands-kysten, i farvannet rundt Karmøy, Haugesund og Stavanger. På folkemunne fikk den det oppfinnsomme navnet "Flipper". Den var kontaktsøkende overfor mennesker, og flere jeg kjenner opplevde den helt på nært hold. Fetteren min var ivrig dykker den gangen og fortalte at den ofte kom for å leke når de var ute og dykket.
Flipper var ofte å se i nærheten av Karmøys flotte sandstrender i sommermånedene, der var det jo både mange mennesker og båter, noe den tydelig likte. Vi traff på delfinen en vakker sommerdag vi var ute og badet på Åkrasanden. Jeg levde fortsatt kjernefamilielivet den gang, dvs at "vi" var tre små barn pluss skorpion-mann og undertegnede. Ungene fikk se delfinen på ganske nært hold, en fantastisk opplevelse for dem. Pappa`n var ekstra modig, han svømte helt bort til den, delfinen ble begeistret og de lekte sammen lenge ute i bølgene. Han fikk henge på delfinen mens den svømte og det var stor stas. Svømme med delfiner er noe man oftere driver med i eksotiske strøk enn på Karmøy. Men det ektemannen kunne fortelle meg etterpå, da ungene var utenfor hørevidde, var at han ble en smule betenkt mens han lekte med delfinen. Den var nemlig helt klart innstilt ikke bare på lek, men også på litt delfin-elskov i bølgene. Skorpion-ektemann var aldri i tvil om at han hadde med en hann-delfin å gjøre, for å si det sånn....
Med tanke på at han kun var iført en liten badebukse, var det sikkert godt han ikke visste dette den gangen!

SÆRE TING I CD-HYLLA

Utfordringen om å avsløre sær musikk som måtte befinne seg cd-hylla kom fra Alliene her om dagen. Den kan jeg selvfølgelig ikke la være å følge opp!
For noen år siden levde jeg sammen med en "musikkpolitimann". Cd- og vinylsamlingen fra den tiden var rikholdig og inneholdt også mye sært. Min nåværende cd-samling er ikke spesielt stor, men etter å ha tatt en grundig kikk fant jeg litt som kan komme inn under kategorien sært (her snakker vi om sært i forhold til undertegnedes vanlige musikkpreferanser, går jeg ut fra...)

Tidligere har jeg avslørt en svakhet for et par sangere som det i visse sammenhenger anses som pinlig å avsløre at man liker. Det er Dean Martin og Tom Jones. Så de to første sære cd-ene blir derfor Best of Dean Martin og Best of Tom Jones.

Jeg var ungdom på 70-tallet og hjemme hos meg da spilte vi mye John Denver. Ikke særlig stuerent i seriøse sammenhenger det heller. Men min gode venn kunstbibliotekaren gav meg for noen år siden en cd som kan lyttes til selv av mer seriøse sjeler. Take me home - a tribute to John Denver. Her er det forskjellige, litt ukjente (for meg) band og artister som synger sine versjoner av JD`s sanger. Cd-en er lavmælt og riktig fin, egentlig.

For noen år tilbake var jeg i operaen og hørte på sangeren Bryn Terfel. Det var en fantastisk konsert, første og eneste gang jeg har opplevd at operapublikum går helt av skaftet og nesten skriker av begeistring (men så er jeg heller ikke særlig ofte i operaen...)
Jeg lot meg også rive med, derfor ble The Vagabond & other songs by Vaughan Williams, Butterworth, Finzi, Ireland av Bryn Terfel anskaffet. Men må vel innrømme at denne ikke er så ofte spilt...

Dusty Springfield var stor på 60-tallet, og hennes stemme og stil la grunnlaget for mange kvinnelige sangere som kom senere. Sangene hennes fikk en viss renessanse på 90-tallet, jeg har en samle cd, Dusty - the very best of Dusty Springfield. Den ble gitt ut i 1998. Jeg liker stemmen hennes godt, og har til tider hørt mye på denne.

Jazzmusikk er ikke min favorittgreie og det finnes ikke mye av dette i samlingen min. Men jeg liker da noe. Arild Andersens Kristin Lavransdatter-musikk står i hylla mi. Denne musikken ble laget til en teaterforestilling som hadde premiere under OL på Lillehammer, jeg så den året etter i byen her og husker både musikken og forestillingen som svært vakker.

Noen gamle vinylplater har jeg jo, en som muligens kan regnes som sær, men som jeg likte sååå godt for en uendelighet av år siden er The Faces Coast to coast. Live-album fra USA-turne. Her er Rod Stewart og Ron Wood i samme band. Jeg har dessverre ikke platespiller nå. Men jeg ville spilt den om jeg hadde hatt mulighet.

Nå lurer jeg på om Earl Grey har noe sært i hyllene sine? (Dette er jo ikke vanlig tagging Earl Grey...)
Og har Habben noe mere sært enn banjomusikk?

....STJERNER LYSER HVITE

Nylig fikk jeg vite at en ungdomsvenn døde brått for noen uker siden. Det er trist, og så rart å tenke på at han er borte. Jeg har dessverre ikke sett eller snakket med ham på mange år.

Kjære J., du var den aller vakreste, den søteste og hyggeligste gutten jeg visste om den gangen. Du så meg, og tok meg på alvor, selv om jeg var en liten naiv jentunge på 15-16 år. Du trøstet meg mange ganger da jeg var trist og lei, du turte å vise at du brydde deg om meg. Jeg har tenkt på deg mange ganger i alle de årene som har gått. Og jeg glemmer deg aldri...

I`ve seen fire and I`ve seen rain
I`ve seen sunny days that I thought would never end
I`ve seen lonely times when I could not find a friend
But I always thought that I`d see you again
(James Taylor)

MYE USAKLIG

Nettaviser er en utmerket ting, man kan for eksempel se ut som et travelt arbeidende menneske mens man i virkeligheten sitter og leser både viktige og uviktige nyheter.
Men noe jeg ikke slutter å forundre meg over er alle de utrolig usaklige kommentarene som folk skriver. Er det en helt egen type mennesker som kommenterer nettavisenes artikler? Jeg synes det er langt i mellom tilsvarende usakligheter i bloggekommentarene. I hvert fall i de bloggene jeg leser...
Ta en kikk på kommentarene til artikkelen i dagens Aftenpost om nye sikkerhetsregler ved flyreiser, som EU har vedtatt i dag. Enkelte av kommentarene er jo til å le seg i hjel/evt få lyst til å grine av.
Når man f.eks. skylder på den norske regjering er man vel ikke helt med, kanskje?? Eller man beskylder de som har vedtatt reglene for å være idioter, samtidig som man selv ikke behersker den mest elementære rettskriving.
Jeg mister liksom litt tiltro til mine medmennesker når jeg leser en del av disse kommentarene,
og lurer litt på om det opplyste eneveldet kanskje er en god idé!?

HELTESTATUS FORANDRES FORT!

Det viste seg at min lille snertne bil slett ikke var i orden! På vei oppover mot fjell og tunneller begynte det å ryke faretruende inn i kupéen... Så var det bare å stoppe og ringe NAF. Vi endte opp på et lokalt bilverksted i "nowhere land". Tilbrakte tre timer hutrende i verkstedhallen mens ennå en bilmekaniker tok motor og understell og alt mulig i øyesyn. Han klødde seg lenge i hodet, ringte merkeverksted for gode råd, og langt om lenge fant han ut hva som var feil... Det viste seg å være en enkel sak å ordne opp i. Men mannen hadde jo jobbet med bilen i flere timer, og skulle betales for det... Men heltestusen overtar han herved, gutta på det første verkstedet kan bare skamme seg!

Neste gang reiser jeg med fly!!!

MIN HELT I DAG ER BILMEKANIKEREN

Nå begynner jeg å bli oppdatert på skriveriene her i blogge-sfæren igjen. Har bl.a. lest om Mihoes helter. Jeg er veldig enig i at det er fint å ha noen helter i livet sitt, og at hvem heltene er kan forandre seg etter som tiden går. I dag er mine helter noen kjempehyggelige bilmekanikere på det lokale merkeverkstedet. Skorpionkvinne og problematisk bil troppet opp litt før ti i dag morges. Forklarte på en tydeligvis overbevisende måte at det var viktig å få bilen i orden til avreise over fjellet i retning østlandet tirsdag morgen. Kl 14 ringte de og opplyste om at bil nå var ferdig reparert. Det var coilen som hadde røket (jeg må med skam bekjenne at jeg ikke vet hva coilen gjør, sorry Habben...). Jeg er veldig glad for at jeg kan kjøre oppoverbakker i litt høyere fart enn 50 km/t på hjemturen i morgen. Hurra for bilmekanikere, hva skulle man gjort uten dem!!?

PÅ TUR 2 - OVER FJELLET I SAKTE FART

Travelheten har vært dominerende i Skorpionkvinnens tilværelse en stund. Litt for mye å gjøre på jobben, møter på kvelden, venner og avkom som skal feire fødselsdager... Hmm, det betyr vel bare at jeg på en måte har et liv.....

Nå er det en liten høstferie på gang, og i går satte undertegnede og fjortisdatter kursen vestover, over fjellet, for å pleie relasjonene til nærmeste familie på sørvestlandet. I min, før dette, alltid samarbeidsvillige bil. I går ville den ikke samarbeide. Merket ganske fort at det var noe rart i motor/katalysator/ettellerannet... Men siden jeg er sta og i tillegg evig optimist, bestemte jeg meg for å fortsette. Dette går sikkert over, tenkte jeg... Det gjorde det ikke! På flat mark gikk det relativt greit, men i oppoverbakkene ble motoreffekten nærmest borte.... Sneglet meg oppover i 40-5o km i timen, klarte å presse den opp i 60 på 2.gir... Blinket til siden for å signalisere at folk kunne kjøre forbi... litt flau tenkte jeg at de som ligger bak sitter nå og ergrer seg over lusekjører`n i den hvite bilen foran der... Det hadde nemlig jeg gjort, jeg er rimelig hissig når jeg sitter bak rattet...
Så hvis du var ute og kjørte i Telemark og over Haukelifjell i går, og havnet bak en liten hvit bil i sneglefart.... det var ikke jeg som VILLE kjøre så sakte, det var bilen som ikke kunne!!
I tillegg brukte den sånn ca nesten dobbel mengde bensin.
Har en følelse av at den bilen snarlig må si farvel til Skorpionfamilien. Og jeg gruer for tilbaketuren på tirsdag....