Så heldig er jeg i livet at jeg har fått tre barn. Nå begynner de å bli store, ja en av dem må vel strengt tatt regnes som voksen. Og jeg er stolt av dem, de er snille og vennlige, stort sett hyggelige og høflige mot andre og mot meg også. Vi har ikke så mange konflikter egentlig....noe som får meg til å lure på om vi er litt unormale, men det håper jeg jo ikke!
Men i dag ble jeg litt trist og lei. Hadde følgende tlf-samtale med fjortisdatter:
Meg: Hei, gikk det bra hos frisøren?
Datter: Ja, selv om hun ikke helt skjønte hvordan jeg ville ha det, så hun klippet det bare sånn vanlig.
Meg: Ok, bare du er fornøyd så er jo det viktigst! Hva kostet det?
Datter: Det kostet 360,- Og jeg kan klippe meg sånn jeg hadde tenkt neste gang! Og så sa frisøren at jeg vil bli kjempefin om jeg tok striper håret, det tror jeg at jeg vil gjøre neste gang...
Meg(som har bekymret meg mye for økonomien i det siste): Men striper er jo kjempe-dyrt!! Har ikke råd til det nå i vår...med konfirmasjonen og alle utgiftene som følger med...og alle regningene som skal betales nå i mars og april...du må jo skjønne at du ikke kan...
Datter (bryter inn): Striper koster 500! Og jeg kan betale litt sjøl også! Og forresten så sier du alltid at vi ikke har råd... Skaff deg en jobb hvor du tjener litt mer penger da vel!!!
Meg: Men...
Klikk! Samtale over!
Så ble jeg litt trist da. Fordi jeg nesten aldri har råd til å være litt ekstra-gavant overfor fjortis-datteren. Og fordi jeg har snakket så ordentlig med henne mange ganger om dette med å klare alle utgifter på en enkelt-lønn (offentlig kvinnelønn), og må minne henne på det igjen og igjen. Og fordi jeg vet hun er lei seg fordi hun sa dette til meg...
Men når jeg kommer hjem nå snart så sier jeg unnskyld og hun sier nok unnskyld, så gir vi hverandre en god klem og er gode venner igjen. Det håper jeg!!
For fjortis-datter er ei gulljente!
7 kommentarer:
Så fint! :-)
Akk ja. Det er ingen simpel affære å være fjortis. Samtidig som hun ikke kan skjønne hvorfor striper i håret ikke ligger øverst på prioriteringslista, har hun antakelig siden hun la på tenkt at 'det var kanskje litt dumt, og mamma gjør så godt hun kan.'
Eller noe i de baner:)
Utrolig hvordan man verdsetter foreldrene sine etterhvert som åra går :-)
Du har nok rett Catmo. Vi har begge sagt unnskyld til hverandre nå, og hun vet at det ikke er fordi jeg ikke unner henne det at jeg sier nei nå...
Husker selv følelsen fra dengang jeg var 14 da jeg maste meg til nye Levis-bukser som foreldre egentlig ikke hadde råd til...hadde dårlig samvittighet etterpå...
Dette høres kjent ut. Alt sammen. Men min datter ønsker seg nå piercing i nesa etter at hun tok i navlen nå i sommer (med min velsignelse). Enkelte ting har man bare ikke lyst til å betale for :-)
Hei Saccarina, ja dette er nok kjent for de som har tenåringer i huset! Piercing har foreløbig ikke vært tema her, men det dukker sikkert opp før eller siden. I dag skal vi se etter kjole til konfirmasjon (bunad er uaktuelt av flere grunner...) og det er jo en noe mer hyggelig ting å bruke penger på da :-)
Sånn er de, tenåringene. Og det er ikke lett å være eneforsørger og få pengene til å rekke over alt som trengs. Og i tillegg komfimasjon. Det fine er, at de aller fleste forstår det, når de får tenkt seg om. Tenåringer er på mange måter kloke, men de må tugge litt på kjøttbeinet først.
Hei Frida K, ja de fleste tenåringer er nok sånn - og datteren min skjønner også ganske mye som oftest. Og til å være jente på fjorten så er hun jamen slett ikke verst, så jeg skal overhodet ikke klage :-)
Legg inn en kommentar