fredag, desember 28, 2007

En liten hjemmeulykke

De fleste ulykker skjer i hjemmet. Dette er visstnok en sannhet, selv om undertegnede ikke har erfart dette i praksis - før nå...
Etter vel overståtte juledager, med mange gjester i heimen både 1. og 2.juledag, satt jeg rolig og tilfreds sent om kvelden 2.juledag og leste i en spennende dansk bok jeg fikk i gave. Jeg hadde fått ryddet og vasket opp og følte at roen og freden endelig hadde senket seg. En deilig følelse, som altså ikke skulle vare lenge.

Klokka nærmet seg ett, på tide å krype til køys, jeg skulle bare slukke lyset nede i kjelleren først. Boom-bom-bom, jeg skled i trappen og landet med full tyngde på rompa og for på ryggen ned hele trappen. Det var sinnsykt vondt, men jeg kunne raskt konstatere at ingenting var brukket. Jeg følte meg imidlertid ganske svimmel, på vei til å besvime. Det er sånn kroppen min alltid har hatt en tendens til å reagere når jeg har skadet meg, jeg får blodtrykksfall og besvimer, en form for sjokk eller noe sånt? Så jeg fant det best å kreke meg opp i 2.etg for å legge meg i sengen min. Så langt kom jeg aldri. Plutselig var alt svart, jeg trodde jeg dunket hodet mitt hardt i soveromsdørkarmene og forsto ikke hvorfor jeg plutselig nesten ikke fikk puste. Så hørte jeg barna rope bak meg. Mamma, hva har skjedd? Der ligger jeg på gulvet, i en pøl av blod, det hele er uvirkelig. Jeg får summet meg og forstår at jeg har besvimt og ramlet sånn at jeg traff, uten å ta meg for, med ansiktet rett i sengestammen (en kraftig og god Ikea-treseng) før hodet til slutt smalt i gulvet. Det grusomme resultatet kunne konstateres, i tillegg til å være kraftig forslått nå både foran og bak og i hodet, hadde en hjørnefortann brukket tvert av og jeg hadde en dyp flenge i underleppen. Biten av tannen fant jeg forresten inne i tannkjøttet på baksiden av leppen.

Ungene bestemte at jeg måtte til legevakten, 19-åringen har jo endelig fått lappen og kunne kjøre, men datter på 16 ville også være med. Må innrømme at jeg følte meg ganske dum som kom tuslende inn på legevakten i pysjbukse, fleecejakke, blodig og forslått i ansiktet. Siden jeg har fått fasadeopprettholding inn med vestlandsk morsmelk, var jeg selvfølgelig i min omtåkethet bekymret for at de skulle tro at jeg var et middelaldrende fyllesvin, og mumlet med min blødene munn noe om at jeg ikke hadde drukket, altså...(noe som virkelig var sant!)

Jeg slapp å vente særlig lenge heldigvis. Datter på 16 var nattens heltinne, hun satt og holdt mor i hånden gjennom hele seansen av bedøvelse og sying av leppe.

Da jeg kom hjem og så meg selv i speilet begynte jeg å grine, idet jeg innså at jeg så ut som en slags kvinnelig Frankenstein-monster, og nok aldri kunne gå ut blant folk mer...

Siden jeg hadde hjernerystelse, skulle jeg ikke sove særlig, men ventet på at morgen skulle komme så jeg kunne ringe tannlegen. Men, her er et råd fra meg, hvis du skader tennene dine, helst ikke gjør dette på hverdagene i romjulen. Da har nemlig de fleste tannlegene ferie (de tjener jo nok resten av året!) samtidig er det ikke helligdag, så tannlegevakten er ikke tilgjengelig. Jeg ringte et par tannlegekontor uten resultat, bortsett fra at jeg begynte å grine, så kom heldigvis en god venninne og tok myndig over telefonen. Den circa femtende tannlegen vi ringte sa ja til å la meg komme, det foreløbige resultatet ble bøyle/skinne for å få en løs og skjev fortann på plass, og hjørnetann som var brukket ble limt på med noenlunde ok resultat. Men det er fortsatt mulig at tennene er så skadet at jeg vil miste dem, det vil tiden vise (grøss...)

De neste to ukene skal jeg, ifølge tannlegen, bare spise flytende/myk mat, det er ikke særlig lystelig.

Men moralen av denne historien kan altså oppsummeres slik:

Ikke gå med tynn, glatt strømpebukse i trapper.

Hvis du merker at du besvimer, sett/legg deg ned med en gang, ikke prøv å rekke fram til sengen din, særlig ikke hvis den er av det harde, solide slaget.

Hvis en tann løsner eller brekker så skal den oppbevares helst i melk, ikke tulles inn i papir som jeg hadde gjort.

Ikke skad tenner i romjulen. Det samme gjelder sikkert hverdagen i påsken.

9 kommentarer:

Hjorthen sa...

"...var jeg selvfølgelig i min omtåkethet bekymret for at de skulle tro at jeg var et middelaldrende fyllesvin"

Ta det helt med ro, de trodde nok ikke at du var middelaldrende!

Iskwew sa...

AKK! Det var jammen en dramatisk romjul. Håper det ordner seg med tennene.

Skorpionkvinnen sa...

Å Hjorthen, det var godt å høre!!

Iskwew, ja, dramatisk nok, og tennene håper jeg at holder seg pent på plass i munnen min.

saccarina sa...

Au au au!
Jeg har levende i minne hvor vondt det var sist jeg datt ned en hel trapp (og da var jeg 23, så middelaldrende var jeg i alle fall ikke). Toppet med hjernerystelse, sydd leppe og utslåtte tenner ble jo dette fullt hus.

Hva er nyttårsforsettet ditt? Bli yngre? :)

EarlGrey sa...

Uff da..dette hørtes slett ikke bra ut :o(

Og jeg som trodde den verste "tannulykken" som kunne hende i jula var å tygge en litt skrøpelig jeksel i en av disse skumle sølvkulene som det går an å gjemme i den hjemmelagete marsipanen.. (Det finnes nemlig småtasser som elsker å gjøre denslags pek) Men her har jeg altså tatt grundig feil.

Håper det går bra med perleraden - to uker på spesialmat høres ikke så skremmende ut, men juletiden er vel ikke akkurat det ideelle tidspunktet for den typen eksperimenter.

Her i huset har julen vært nokså fri for "hjemmeulykker" (bortsett fra sporadiske bakholdsangrep fra de tidligere omtalte kulene), så vi får håpe dette holder seg inn i det nye året..bank i bordet!, eller noe sånt :o)

Dessuten er "Han som lengtet til stjernene" på plass, sammen med Tor Ulvens "Prosa i samling". Veldig vakre bøker begge to, om enn hver på sin måte.. Godt nytt år Skorpionkvinnen - håper alt ordner seg til det beste!

lothiane sa...

Auuu! Det her gjorde jo vondt bare å lese om, så jeg kan levende tenke meg at det må ha vært fryktelig vondt for deg. Det er det sikkert ennå. :( Godt ungene dine tok seg så godt av deg - og venninnen din også. Det er i sånne situasjoner man ser hvor bra det er å ha noen rundt seg som passer på.

Føler med deg! Håper virkelig tennene holder seg på plass så du slipper mer styr med dem. Det er jo både ubehagelig og dyrt.

Ønsker deg en god nyttårsfeiring på tross av alt sammen - det blir kanskje ikke den spenstigste menyen du kan få i deg, men jeg håper uansett det blir en fin kveld for deg og dine.

Takk for det gamle!

*Nyttårs- og trøsteklem*

Skorpionkvinnen sa...

Saccarina, ja, jeg klarte virkelig å få full pakke med denne hjemmeulykken. Mitt nyttårsforsett er hvert eneste år å bli yngre, men det ser søren ikke ut til å hjelpe...

Skorpionkvinnen sa...

Earlgrey, takk for fine ord. De sølvkulene har jeg vært boti selv en gang i tiden og siden holdt meg langt unna dem, de er farlige!
Ellers klarer jeg heldigvis å tygge litt på den ene siden av munnen, så jeg får i meg litt annet enn suppe og smothies.
Så fint at du har fått tak i Thore Hansens bok, den er jo bare vakker!
Tor Ulven må jeg sjekke ut...
Godt nytt år til deg og dine også, earlgrey :-)

Skorpionkvinnen sa...

Lothiane, ja vondt var det og vondt har det vært i noen dager, men nå begynner det å hjelpe og jeg får igjen troen på at jeg blir den samme gode gamle ;-)
I sånne situasjoner er gode venner og store kjekke barn gull verdt, det er helt sikkert!
Takk for mange hyggelige kommentarer i 2007, stor nyttårsklem med ønske om alt det beste for deg og dine i 2008!