SKORPIONKVINNEN

Ferie nå!

2009-06-18T22:47:00.000+02:00

Dagene går og Skorpionkvinnen består - selv om det ikke synes så godt i bloggen her. Men nå er det allerede årets sommerferie for meg. Det siste året har vært preget av utstrakt reisevirksomhet og jeg følger opp i god stil når det kommer til årets sommerferie. Ganske snart setter jeg meg på et fly som tar meg hele veien til Cuba. Det blir spennende. Jeg skal reise rundt mange steder, fra Habana i nord til Santiago de Cuba i syd. Forhåpentligvis blir det noen brukbare bilder, og jeg skal dele en del av opplevelsene her i bloggen. Men sannsynligvis ikke før jeg kommer hjem - internetttilgang på Cuba er visstnok ikke det letteste.

God sommerferie til alle som måtte kikke innom her :-)

Kjøpe musikk

2009-05-19T22:24:00.005+02:00

Jeg var en litt "senstarter" med hensyn til å bruke mp3-spiller og å kjøpe meg musikk på nettet. Men det siste året har jeg funnet ut at jeg liker denne måten å skaffe meg ny og gammel musikk bedre og bedre. Min kjære Iphone fylles opp sakte men sikkert, både med musikk og enkelte podcaster. I dag testet jeg ut Platekompaniets nye mp3-nedlastingsbutikk. Der har de fine lanseringstilbud. Jeg kjøpte meg to album: Lou Reeds Transformer og Savage Roses Solen var var også din. Nedlasting fra Platekompaniet til min Itunes-spiller på PC-en fungerte uten problemer. Begge albumene hadde jeg engang på vinyl. Herlig å kunne høre på dem igjen.

Min nye hatt

2009-05-05T23:53:00.009+02:00

Sist helg var jeg på tur i Nord-Jylland. I Skagen forelsket datter17 og jeg oss i en liten butikk som solgte hatter. Vi prøvde mange fine, og til slutt lot jeg fornuft og forsiktighet fare og gikk til innkjøp av en lekker dame-panamahatt som vi kan ha på deling. Panamahatter er slett ikke laget i Panama som navnet kanskje skulle tilsi, men i Ecuador. Det er et tradisjonelt håndtverk, de har vært laget i over 400 år, det er mye interessant å lese om hattene her.

Verdens bokdag i dag

2009-04-23T15:09:00.005+02:00

Skorpionkvinnen benytter anledningen til å gratulere alle med Verdens Bokdag. Unesco innstiftet tradisjonen med Verdens Bokdag for 14 år siden for å hylle forfattere, bøker og lesning. Symbolet for dagen er en rød rose, bakgrunnen for det er en katalansk tradisjon. 23.april feirer man Sankt Georg i Katalania Da skal kvinnene gi bort røde roser og mennene gi bort bøker. Dagen markeres nå over hele verden. Stikk innom ditt nærmeste bibliotek, det er mange norske bibliotek som markerer dagen på en eller annen måte, kanskje får du en rød rose også!

Her på jobben min er vi litt i unntakstilstand for tiden, så dessverre hverken roser eller arrangement i dag. Men litt bokdag har vi jo hver dag, og jeg har hatt en 4.klasse på kulturell skolesekk-rundtur i biblioteket, så sånn sett har jeg markert dagen litt...

Jeg twittrer, altså er jeg?

2009-04-21T12:53:00.004+02:00

Skorpionkvinnen fortsetter med å delta på lærerike og meget nyttige kurs. Enhver bibliotekar burde kjenne til det nye som rører seg på web2.0 fronten, og nå har jeg altså blitt oppdatert. Blant annet ved hjelp av et inspirerende foredrag av Øyvind Solstad fra NRKbeta. Han snakket om mye forskjellig, blant annet om Twitter, som jeg inntil i går hadde avskrevet som uinteressant for meg. Men da han snakket og viste hvordan han brukte det, forsto jeg plutselig at dette var både morsomt og spennende. Jeg kastet meg ut i det i går ettermiddag, opprettet profil og der fant jeg jamen flere gode gamle kjente fra bloggeverden også! Sukkerspinn fikk høre om min nye oppdagelse, og vips så var hun på Twitter også. Ungene (eeh, ungdommene) mine er noen treiginger, ingen av dem driver med dette ennå. Mulig de ser på moren sin med overbærenhet og ler litt i det skjulte?

Me and James, og photoshop og vårfornemmelser og sånt

2009-03-19T23:29:00.003+01:00

For et par dager siden var jeg på kurs igjen, enkel innføring i Photoshop. Gøy!! Gøy å lære nye ting, og gøy med alle mulighetene som ligger der. På min hjemme-computer har jeg Photoshop Elements, og jeg måtte jo prøve ut noe av det jeg hadde lært med en gang. Bildet over her er på ingen måte avansert, men jeg hadde det morsomt da jeg laget dette av meg og en av mine helter!

I dag har endelig våren kommet for fullt. Jeg gjorde om på ettermiddagens planer og plasserte meg i solveggen på byens bryggepromenade - så ble årets første utepils inntatt! Herlig! Morgendagen kan også bli bra, da skal jeg toge innover til hovedstaden, blant annet for å se på de utstilte arkitektforslagene for Munch-museet og Deichman. Spennende. Forhåpentligvis blir det en Oslo-utepils også.

Roman holiday

2009-02-27T18:49:00.006+01:00

Datter på 17 og Skorpionkvinnen har vært på en liten vinterferie i Roma. Dagene flyr, det er allerede over en uke siden vi kom hjem til Norge og snøkaos etter noen flotte dager med vårfornemmelser og sol i den evige stad.
Jeg har vært i Roma flere ganger tidligere og er relativt godt kjent. Det var en glede å vise fram denne byen, som jeg nesten er litt forelsket i, til store datteren min. Her er noen bildeglimt fra turen.

Utsikt fra hotellrommet mot Forum Romanum og Capitol.

Spansketrappen

Piazza de Popolo med tvillingkirkene.

Patheon - et av de mektigste byggene jeg vet om.

Palatinerhøyden - rester av keisertidens palasser

Acanthus er brukt som ornamentdekor gjennom mye av kunsthistorien. På Palatinerhøyden finnes den både i naturlig tilstand og hugget i sten...

Interiøret i Café Greco, hvor blant andre Sigrid Undset pleide å vanke. Nå får man muligens Romas dyreste kaffe her. Men det er morsomt å sitte der i de gamle plysjbenkene.

I Roma får man verdens beste is. Skorpionkvinnen synes nesten isen alene er reisen verdt!

Hvis man unngår turistfellene så får man fantastisk god mat til ok pris. Dette er okse-carpaccio med ruccola og parmesan.

Har du lyst til å få tips til spisesteder, overnatting osv, kontakt meg gjerne på epost!

The Mom song - siden det var morsdag i går!

2009-02-09T20:03:00.003+01:00

Vi har aldri vært spesielt opptatt av morsdag og farsdag og sånt her i skorpionheimen. Men i dag kom jeg over denne sangen på Youtube. Jeg fikk en meg en god latter og kunne nikke gjenkjennende til mye her... Anbefales til alle som er mamma eller har en mamma!

Reise mellom øst og vest eller omvendt

2009-02-08T22:25:00.007+01:00

Tidligere har jeg skrevet litt om mine gamle foreldre som bor på vestlandet (bl.a. her og her) Det siste året har jeg reist ganske ofte over fjellene for å være sammen med dem og avlaste søsteren min litt. Midt i forrige uke gikk turen vestover nok en gang, bare en og en halv uke etter at jeg sist var der. Mamma'n min lå på sykehuset og pappa var tufs og svimmel og ensom. Det er trist å se sine forelsre miste grepet om tilværelsen. Men utrolig nok har de begge stadig godt humør og er takknemlige og glade for den minste lille ting.

I mange år var jeg ganske fornøyd med å ha 50 mil mellom meg og foreldrene mine, nå synes jeg det er litt trist å være så langt borte fra dem.

Fra vinduet på sykehuset hvor moren min lå var det flott utsikt, jeg benyttet anledningen til å ta et bilde av min gamle barneskole. Selv om jeg har blandede følelser overfor min egen skolegang, jeg mistrivdes veldig der i perioder, så var jeg også stolt av den store gamle skolen...den samme som begge foreldrene mine gikk på. Men da barna mine var små så kunne de ikke forstå at dette var en skole, de syntes den lignet på et fengsel!

Jeg skulle reise hjem via Stavanger. Fly fra Sola til Rygge. Det innebar busstur fra Haugesund til Stavanger i vakkert vestlandsk vinterlandskap. Selv om jeg hadde håpet på vestlandsvår så må jeg innrømme at kystlandskap med snødryss er ganske pent. (begge bildene er tatt med mobilkamera, så kvaliteten er ikke den beste!)

Snøen førte imidlertid til en ganske langdryg hjemtur. Rygge flyplass ble stengt og Norwegian-flyet jeg skulle reist med ble dermed kansellert. Ny billett med SAS sitt siste fly til Gardermoen ble optimistisk anskaffet. Ny ventetid, nye meldinger om forsinkelser, til slutt beskjed om at Gardermoen også var stengt pga vinterværet! Men SAS er proffe og ordnet opp med ombooking til søndag formiddag pluss hotell og taxitransport til alle som trengte det (jeg stoler ikke helt på at Norwegian hadde taklet det like bra...). Det som skulle vært en grei reise hjem til en hyggelig lørdagsavtale med venner ble altså det stikk motsatte. Men, det hjelper ingenting å bli sur. Jeg klarte å bevare både humør og fatning, traff til og med to søte ungdommer som jeg delte taxi og lørdagskvelden for øvrig med. Det lot ikke til å plage dem at jeg helt sikkert kunne vært mora deres - vi hadde mye å snakke om og hadde det kjempehyggelig sammen.

Og da jeg endelig kom hjem søndag ettermiddag var det en ensom liten pusefrøken som ble veldig veldig glad...

Tegn til liv her i bloggen?

2009-02-03T22:37:00.005+01:00

Tre og en halv måned siden forrige innegg i skorpionbloggen! Det er ganske dårlig, må jeg innrømme. Men hvem vet, kanskje en liten smule skrivekløe kan innfinne seg nå når vi går mot vår og lysere tider. Vinteren har vært preget av diverse gjøremål, reiser, omsorg for de gamle foreldrene mine og en heftig omgang med influensa i slutten av januar. Men nå er det februar, jeg gleder meg til vår og lys og sol - og en liten snartur til Roma sammen med tenåringsdatter i vinterferien.

Spar et tre og sånt

2008-10-16T15:17:00.002+02:00

Alle e-poster man får nå har følgende frase nederst: "Spar et tre! Vær vennlig, ikke skriv ut denne posten hvis du ikke virkelig må." Problemet er bare at i mange tilfeller her på jobben så må vi skrive ut. Vi får mange bestillinger på bøker, disse skal plukkes fram fra hele biblioteket, da må vi som oftest ha utskrift av posten med oss for å finne riktig eksemplar osv. Det tragikomiske da er at hver eneste utskrift blir på to ark istedet for ett, ene og alene fordi denne frasen kommer med på utskriften. Tenker mange trær må bøte med livet bare på grunn av den ene dumme setningen...
Ellers er det populært med spareråd for tiden. Jeg liker Hjorthens råd om å dusje sammen. Men jeg har en mistanke om at ungdommene mine ikke synes det er særlig stas å dusje sammen med mor. Til de av dere som har en bedre halvdel å dusje sammen med i disse sparetider vil jeg likevel advare: Pass på at dere ikke ender opp som paret i denne stripen til Wulf og Morgenthaler!

Vakker høstsøndag

2008-10-12T10:57:00.002+02:00

Høsten er vakker. I hvert fall når det er indian summer-temperatur, solen skinner og man kan vandre i vakkert kystlandskap sammen med søte og rare venner.

Ikke tro på reklamen

2008-10-12T10:50:00.003+02:00

Å være skeptisk til reklame er noe jeg øver meg på, stadig. Noen ganger er det lettere enn ellers. Som for eksempel når Kaupthing bank har en helsides annonse i A-magasinet nå sist fredag. Om sine gode sparevilkår. Den reklamen bet jeg ikke på, gitt...

Et tegn på hva?

2008-10-09T14:51:00.003+02:00

I dag morges prøvde jeg for andre gang på få dager å låse inngangsdøra mi med sentrallås-dippedutten til bilen. Er det muligens et tegn på at jeg begynner å bli senil? Eller at jeg er litt for stressa? Kan det være at jeg er så begeistret over endelig å ha fått sentrallås-biiper at jeg ubevisst tror den kan brukes over alt. Eller er jeg simpelthen bare usedvanlig morgentrøtt og surrete...?

Skorpionkvinnens fine kulturuke

2008-09-29T22:09:00.005+02:00

Siste del av september har jeg vært på to konserter og et teaterstykke i løpet av en drøy uke. Det er uvanlig høy kulturopplevelses-faktor i forhold til normalen for mitt vedkommende, men absolutt noe å strekke seg mot...

Først var jeg på konsert med Savage Rose her i byen hvor jeg bor. Kan godt huske at jeg som tenåring på 70-tallet satt og lyttet til dem og beundret Anisettes fantastiske stemme. Det var flott å oppleve den i virkeligheten, Anisette er nå 62 år men med stemmeprakt og sceneutstråling helt på høyden. Det var tendens til magisk stemning i salen mot slutten av konserten.

Et par dager senere gikk turen inn til Oslo Spectrum, i følge med mine tre ungdommer og den søde dansk mand, for å oppleve Coldplay. Vi hadde også her en storartet konsertopplevelse. Til tross for at de evige konsert-naturlovene slo til: Den høyeste personen med det største håret stilte seg like foran meg, da jeg forflyttet meg fulgte den høye lyse på mystisk vis etter og sto fortsatt foran meg. Ved siden av meg sto de som danset mest utagerende uten å ense menneskene rundt seg, og bak meg sto ei tonedøv jente som skrålte med på alle sangene. Sistnevnte ble utsatt for opptil flere av Skorpionkvinnens drepe-blikk, uten at det hadde ønsket effekt. Dette er den første konserten jeg har vært på hvor jeg følte meg litt tilårskommen. De fleste andre blant publikum så ut til å være i 20-år alderen. Dansk mand og jeg lurer litt på om vi er de eneste over 40 som er Coldplay-fan...? Her i heimen har Viva la Vida surret og gått i CD-spilleren i tiden etter konserten, og den er bare super-bra. Basta!

Sist torsdag var jeg så enda en tur til Oslo, sammen med to av ungdommene mine, for å se Jokkes verdiløse menn på Torshovteateret. En super teater/musikkopplevelse. Skuespillerne gjorde rollefigurene så ekte at jeg var sikker på at jeg hadde sett dem på gatene rundt Oslo S. Gjennom hele stykket ble Jokke og Valentinernes musikk framført. Utrolig mye humor, men ettersom elendigheten for rollefigurene tiltok, satt latteren litt fast i halsen og vi fikk tårer i øynene i stedet.

På veien med musikk

2008-09-14T12:31:00.003+02:00

I går var jeg en tur i Strømstad igjen. Litt påfyll i matskapet var på sin plass, i tillegg venter jeg besøk av sød dansk mand om noen dager, da er det viktig at jeg har godt øl å tilby. Og det er ikke til å komme bort fra at på systembolaget har de supert utvalg av øl, til under halve prisen av hva det koster i Norge. (jeg kjøpte weissbier, Mythos, av sentimentale årsaker, og Millers.
Denne gangen klarte jeg ikke å overtale noen til å bli med på svensketur, så jeg tok turen alene. Da er det viktig å ha god musikk i bilen. I går tok jeg med en CD som det var utrolig lenge siden jeg hadde hørt på, med gode gamle Crosby, Stills & Nash. Musikken deres tåler helt klart gjenhør selv etter så mange år. Denne her har jeg alltid vært spesielt glad i:

Jeg er fortsatt her!

2008-09-08T09:23:00.005+02:00

Det har bare vært så mye annet å tenke på og forholde seg til i sommer. Nå har det allerede blitt september, med litt for mye høstvær i forhold til hva jeg kunne ønske. Hvor ble det av den deilige lange Indian Summer som jeg hadde bestilt hos værgudene?

Utenom min tidligere omtalte Portugal-ferie så har sommeren gått med til å takle TRE oversvømmelser i kjelleren, med tilhørende ødelagte ting som var oppbevart der. Den ene gangen var vannstanden nesten 1 meter. Da hjelper det lite at man har plassert ting i 30-40 cm høyde opp fra gulvet for å sikre seg mot vannskader...

Videre har jeg, sammen med storesøster, tømt mitt barndomshjem på vestlandet. De gamle foreldre har flyttet inn i "omsorgsleilighet" (hvor mye omsorg det er kan virkelig diskuteres), hvor de har det bra og trives. Så huset hvor mor og far har levd i 40 år uten å kaste NOE, måtte tømmes før det skulle selges. Det eneste man kan gjøre i en sånn situasjon er å stålsette seg og være beinhard i dette-må-vi-kaste-avgjørelsene. No sentimental feelings... eller så få som mulig!

Vi fylte opp en diger container. Fretex fikk komme og plukke med seg av møbler og ting, men de ville slett ikke ha alt vi ønsket å gi dem. Så enda noen tilhengerlass måtte kjøres til det lokale søppelanlegget før vi var ferdige. Det jeg angrer mest på at jeg kastet var min gamle store slitne blå bamse. Den var ikke særlig pen, men jeg elsket den høyt som barn. I min "usentimentale" tilstand kastet jeg den i containeren, lå så våken om natten og tenkte på den og bestemte meg for å dra opp og redde den. Men det hadde striregnet om natten og bamse (Bjørn Åge het den...) som var av typen fyllt med sagflis og var blitt søkk våt. Så jeg overlot ham likevel til en ublid sjebne på søppeldynga.

Helt usentimental klarte jeg ikke å være, både jeg og storesøster tok selvfølgelig med oss noen ting fra barndomsheimen. Det lille jeg skulle ha med fylte faktisk opp hele bilen da jeg skulle kjøre hjem til Østfold igjen. Nå er det overfylt i skuffer og skap her hos meg.

Dette er noe av det jeg hadde med fra barndomshjemmet:

Senere i sommer har jeg vært i København, hvor jeg blant annet endelig fikk se utstillingen med fotografier av Sally Mann. Til tross for alle intensjoner om å gjenta fjorårets suksess på Down on the farm måtte jeg droppe denne festivalen i år, men jeg deltok på Månefestivalen som frivillig medarbeider, her sees Skorpionkvinnen i full sving med å selge ølbonger til folket:

Sommeren 2008 er over, høsten er her og med den forhåpentligvis inspirasjon til litt mer aktivitet her i bloggen.

Ferietur i pluss og minus

2008-07-17T00:33:00.002+02:00

Plusspoeng:
Sol, sol, sol. Passe varme. Ramsalt turkis hav. Fantastiske strender. Morsomme bølger. Tøffe surfegutter å titte på. Vino verde. Øl (Sagres). Sardiner. Sardiner. Bacalao-kaker. Fortau og plasser i sort og hvit brosteinsdekor. Håndmalte kakkelfliser som dekor overalt, utenpå og inne i hus. Imponerende grad av søppelsortering overalt, til og med på strendene. Bratte smågater i Lisboa. Sintra. Morgenkaffe servert på sengen. Boken med noveller av Anna Gavalda.

Minuspoeng:
Kansellert flyavgang. Overveldende mengde biler, omvendt proporsjonalt med antall parkeringsplasser i "vår" lille by. For langt å gå til fots fra leilighet til strender og bysentrum. Verdens minste veranda i leiligheten. Kaldt hav (men selvfølgelig badet vi...). Medferierendes tendens til å ville spille Celine Dion-CD flere ganger hver dag. Migreneanfall. Telefon hjemmefra med beskjed om 1 meter høy vannstand i kjelleren.

Sommerferie...

2008-07-07T00:48:00.003+02:00

Det er bare å innrømme at bloggetørken hos undertegnede har vedvart. Nå har jeg startet ferie (JIPPI!!) og om noen få timer setter jeg kursen mot Portugal, nærmere bestemt Cascais, ikke langt fra Lisboa. Portugal er en hvit flekk på mitt Europakart, så jeg gleder meg til å oppleve litt av et nytt land. Pluss sol, varme og ramsalte bad i atlanterhavet. Jeg håper å komme sterkere tilbake her etter ferien.

God sommer til alle som måtte dumpe innom...

Kino med NYC-minner

2008-06-15T21:28:00.005+02:00

En kald og litt småvåt søndag uten spesielle planer. Selvfølgelig kunne jeg ryddet, sortert bilder, gjort rent, malt veggen som jeg grunnet for tre år siden...men jeg valgte å gå på kino. For å se "Sex and the City". Av en sånn film forventer man jo ikke annet enn underholdning, og det er absolutt helt greit for meg. Ikke har jeg vært spesielt blodfan av TV-serien, men jeg har tidvis sett på den. Kinofilmen synes jeg var litt kjedelig første timen, litt bedre siste halvdel. Jeg lo flere ganger...og moret meg litt over at Samantha hadde samme telefon som meg (Iphone).Jeg håpet på mange gjenkjennbare New York locations i filmen. Derfor var det overraskende og morsomt at en liten del av filmen fant sted på et av de stedene jeg virkelig likte best, New York Public Library. En fantastisk flott bygning. Her er noen av mine bilder. Jeg traff hverken Carrie, Samantha eller noen av de andre. Men det gjorde ingen ting.

Her står jeg på trappen, men venter ikke på Mr.Big...

Men inne i biblioteket traff jeg overraskende noen gode, gamle og kjente venner. I et monter der var de originale figurene fra Winnie the Poh stilt ut. Altså de lekedyrene som den virkelige Christopher Robin lekte med som barn. Ole Brumm, Tussi, Tigergutt, Nasse Nøff og Kengu. Slitte, men så søte. Mitt bibliotekarhjerte ble rørt av synet. Dessverre var det strengt forbudt å ta bilder. Vakten var svær med et strengt blikk, så jeg turde ikke å snikfotografere. Men jeg fant et bilde på nettet, her er de:

Slutt på sløving i sofaen?

2008-06-11T22:20:00.013+02:00

Som kvinne så katt (min variant av som herre så hund...) Derfor er det vel rimelig å anta at Skorpionkvinnen har innehatt omtrent samme positur som sin yndige pusefrøken den siste måneden. Til en viss grad stemmer nok det, men sofalatskapen har vært i fin vekselvirkning med fest og moro, turer både hit og dit, dansk mande-besøk, konserter og lesing. Men nå er det på tide med litt bloggvirksomhet igjen. Kan vel ikke være dårligere enn Flopsy!?

Forresten innholdt punktet "fest og moro" en virkelig gedigen fest der det ble danset hele natten, Skorpionkvinnen vaklet salig hjem på høye hæler i fem-tiden om morgenen, og våknet neste dag i utmerket form - bortsett fra at knærne protesterte på enhver form bevegelse. Er det sånn man merker at man begynner å bli gammal?? Vondt i knærne i flere dager etter at man har svingt seg (og hoppet!) på dansegulvet (riktignok i bortimot fem-seks timer...).

Litt nostalgisk musikk-mimring har jeg forresten også bedrevet, fra USA bestilte jeg disse to CD-ene, begge var favoritter på vinylplatespilleren på tidlig 80-tall.

Shadows and light av Joni Mitchell - en fantastisk konsertplate fra 1980, med Path Metheny på gitar og Jaco Pastorius på bass.

No nukes - også en konsertplate, fra 1979.

Mange av mine yndlingsartister på den tiden er med her. Så deilig å høre denne platen igjen etter lang lang tid. Her er teksten fra en sang med Doobie brothers og James Taylor, like aktuell i dag synes nå jeg:

POWER

Give me the warm power of the Sun

Give me the steady flow of the waterfall

Give me the spirit of living things

As they return (to play?)

Give me the restless power of the wind

Give me the comforting glow of the wood fire

But please - take all your atomic - poison power away

Every body needs some (port of call?)

To shield them from the darkness and the cold

Some place to go, where to take our toll,

With its heart and soul.

I know that lives are at stake

Yours and mine, and our descendants in time

There´s so much to gain, so much to lose

I say, every one has to chose

Give me the warm power of the Sun
Give me the steady flow of the waterfall
Give me the spirit of living things
As they return (to play?)

Give me the restless power of the wind
Give me the comforting glow of the wood fire
But please - take all your atomic - poison power away

Vestlandet med flyttesjau og mer

2008-05-03T23:47:00.003+02:00

Den siste tiden har tankene mine kretset omkring problemstillingen med å flytte på gamle, stadig mer hjelpetrengende men likevel motstrebende foreldre. Det har gått inn på meg mer enn jeg hadde trodd på forhånd - det bekrefter vel bare at til tross for at det er leeenge siden jeg flyttet hjemmefra og i årevis har bodd ca 50 mil unna så er de følelsesmessige båndene ganske sterke. Foreldrene mine har vekslet mellom vil og vil ikke i ukesvis, men plutselig for en snau uke siden bestemte de (dvs faren min i realiteten, mamman min er ganske dement) at de skulle prøve å bo i omsorgsleiligheten som sto tilgjengelig for dem. De nødvendige ting ble flyttet og nå ser det ut til at de gamle slår seg til ro i sitt nye bosted. Søsteren min og jeg har gjort det så fint vi har kunnet for dem og prøver å ordne opp med alle praktiske formaliteter.

Det er ingen tvil om at man blir ganske sliten av å holde på med sånne ting. Da er det ganske fint, når man befinner seg i sørvestlandets perle, på min tidlige barndoms "Bakarøynå", å tilbringe lørdagskvelden med å rusle noen hundre meter bort til Pitters kafé og drikke Hansa pils og høre på kjempeherlig musikk framført av Django Novo. SpagettiSwing er en musikk-kategori jeg aldri har hørt om før, men det er fantastisk fint å høre live! Kommer Django Novo til et sted nær deg, gå og hør på dem, anbefales herved av Skorpionkvinnen!

Så kom våren endelig...

2008-04-20T23:21:00.007+02:00

Hver eneste helg de siste månedene har det regnet...vel, et føles i hvert fall sånn. Så da endelig en fantastisk solfylt aprilsøndag opprant, fant jeg ut at det var på tide å komme seg ut i skog og mark. En sukkerspinnvenninne er fin å ha som turfølge, hun lot seg lett lokke med, særlig da jeg lovte henne god, sterk kaffe på termos. Vi trasket avsted, opp på en topp for å få litt fin utsikt (dette ligger dypt rotfestet i en vestlending som meg). Mens vi satt der og kikket over mot telemarksfjellene i det fjerne flagret tre vakre sommerfugler forbi, en Påfugløye, en Sitronsommerfugl og en til som jeg ikke husker navnet på (det er Sukkerspinn som er eksperten når det gjelder dyrelivet).
Jeg glemte å ta med skikkelig kamera, men min nyanskaffede Iphone var med på turen, dermed ble det noen vårlige bildeinntrykk.

En ikke helt våken Sukkerspinn måtte bli med på tur...

Men det hjalp godt med litt niste og god sterk kaffe!

Utsikt er viktig for Skorpionkvinnen, utsikt til havet er det beste av alt.

En høvding fra bronsealderen er gravlagt her oppe. Gravrøysen er ca 3000 år gammel.

Hvitveisen blomstrer!

Vårstemning i skogen, det er så vakkert når sollyset "siles" mellom trærne.

Edderkoppen sitter klar og venter på byttet...

Skorpionkvinnen er warholized!

2008-04-18T14:04:00.003+02:00

I forbindelse med kurset jeg holder på med så skulle jeg "leke" litt med bilder på nettet, her ligger det mange gøyale muligheter. Jeg falt for fristelsen til å warholize et lite bilde av meg selv, det ble litt tøft?

New York post 3. Mat og spisesteder.

2008-04-15T22:05:00.005+02:00

Det er et faktum, og de som har lest litt her i bloggen har nok skjønt det, Skorpionkvinnen og familien har absolutt tendenser i retning av å være matvrak. Noe av det vi gledet oss til i New York var derfor å spise god amerikansk og annen etnisk mat. Alle steder vi reiser til, prøver vi å unngå såkalte "turistfelle"-spisesteder. Det å spise på de stedene hvor lokalbefolkningen går er alltid et godt tips. Så også i New York. De første seks dagene bodde vi på Upper West Side, 94.gate. Tips på forhånd sa at langs hele Broadway og Amsterdam Avenue på Upper West er det mange rimelige og gode spisesteder, det stemte. En venn av familien som bor i strøket anbefalte oss å bruke Key West Diner som vårt lokale stamsted, det ligger på Broadway mellom 94. og 95.gate. En herlig, typisk amerikansk diner, med et 60-70-talls interiør i turkis/rosa. Hyggelig og utrolig service-minded betjening (det var det jo forresten alle steder!) Vi spiste frokost her alle de seks dagene, ungdommene testet ut mange av frokostvariantene, alt smakte kjempegodt. Vi spiste også god middag/kveldsmat der et par ganger. Er du i nærheten anbefales et besøk her!

1.påskedag ruslet vi rundt i Greenwich Village i nydelig vårvær, lunchen spiste vi da på bittelille "The pink tea cup" i Grove Street. Jeg hadde lest positive omtaler av stedet, og vi ble ikke skuffet. Den "southern fried" kyllingen vi spiste er virkelig noe av det saftigste/sprøeste jeg har smakt.

Vi måtte spise burgere flere ganger, selvfølgelig. På ordentlige burger-steder vel og merke. Den aller beste burgeren tror jeg kanskje vi fikk på det knøttlille stedet Big Nicks Pizza and Burger Joint, på Broadway, circa ved 77.gate.

Påskeaften skeiet vi ut med å spise på et litt finere sted. Jeg hadde merket meg restauranten Roberto Passon ved 9.avenue/50.gate før vi dro. Her spiste vi fire både forrett (frityrstekt blekksprut, den BESTE jeg har spist noen gang!), hovedrett og dessert, delte en hel flaske vin pluss mye mineralvann, og det hele kom på under tusen kroner totalt inkl. tax og tip. (Det passer seg sikkert ikke å nevne at den italienske kelneren var fantastisk flott, men jeg gjør det likevel...)

(Ja, jeg vet at bildet er uskarpt - men nettopp det ble litt fint i grunnen...)

I tillegg til alt overveldende og flott i NYC, så får altså bare tanken på maten der meg til å lengte tilbake!

Vanskelig og vemodig

2008-04-08T15:27:00.005+02:00

Mine foreldre har blitt så gamle nå. De var godt voksne da de giftet seg, og vi to barna kom heller ikke med det samme. Så jeg har alltid hatt "gamle" foreldre. Da jeg gikk i småskolen husker jeg godt at noen hadde mødre i tyveårene, min var godt over førti, det var litt flaut den gangen. Selv om mamma'n min var den peneste av dem alle...
Gradvis kommer den tilstanden at man ikke helt har grep om de daglige gjøremålene, matstell, hygiene osv. Mine foreldre har kommet dithen nå. De bor i et tungvint 60-talls hus med trapper og terskler og stor hage. I enighet med oss to barna ble det søkt om kommunal omsorgsbolig, og utrolig nok - de fikk tilbud om en fin og romslig, ganske ny, sentralt beliggende leilighet. Med trygghetsalarm og alt som er bra. Eneste problemet nå er at de ikke vil flytte likevel. Søster og jeg og alle andre innser at det er det eneste fornuftige, deres tilstand tatt i betraktning. Men det er ikke lett å tvinge sine egne foreldre til å gi opp hjemmet hvor de har bodd i over førti år. Jeg tror ikke jeg klarer det. Samtidig går jeg hele tiden rundt og tenker på hvordan det står til hjemme hos dem, og søster som bor i samme by er sliten av å ta ansvaret med å stille opp, jeg, lillesøster, bor jo 50 mil unna.

Nå skal jeg fly over fjellene til vestlandet og se hva som kan gjøres, jeg blir der resten av uken. Samtale med hjemmesykepleien er avtalt, og diverse andre ting skal jeg også ta tak i. Og kanskje klarer jeg å overtale dem til å flytte. Men jeg gleder meg ikke til den samtalen.

Oppdatert:
Nei, det er ikke lett dette her. Vi var og kikket på leiligheten som står klar til dem, nesten hver dag mens jeg var hjemme. Holdningen til min far varierte fra dag til dag, fra at den var fin og vi snakket om hvilke møbler som passet inn, til at det var ALT for dyrt (5500 i mnd., intet innskudd, noe de helt klart har råd til...), til at han egentlig er så glad i å holde på med hagearbeid (pappa er 90!), til at jo, flere venner av dem anbefalte dem å flytte så det var kanskje ikke så dumt, til at han synes leiligheten egentlig er litt liten. Mamma husker ikke at vi har sett på leiligheten engang, så der er det liksom ikke de store avgjørelsene bør tas! Søster og undertegnede er litt mentalt slitne, men har bestemt at vi ikke klarer å tvinge dem, så vi bruker litt tid på å la dem komme fram til en avgjørelse nå.

Til hovedstaden for å gjøre meg kulturell

2008-04-03T23:26:00.004+02:00

I morgen ettermiddag blir jeg hentet av gode venner og fraktet inn til hovedstaden for å delta i hovedstadens kulturliv. Jeg skal se Tolvskillingsoperaen. Lurte litt på hvorfor i all verden jeg ikke fant noen anmeldelser på nettet, så gikk det opp for meg at premieren er i dag, torsdag 3. april...
Gleder meg i hvert fall til å se og høre dette stykket. Jeg kjenner en del av musikken til Kurt Weil, best fra en plate (maxi-singel?) som jeg en gang i oldtiden hadde med David Bowie, The Alabama song, men den er fra en annen opera tror jeg. Her er den:

En gang i tiden hadde jeg også denne platen med Kurt Weil-musikk, på vinyl. Tror nesten jeg må anskaffe den igjen. Mener å huske at den er utrolig bra, og mange fine artister samlet på en plate.

New York post 2 - rundt i gatene

2008-04-01T23:58:00.006+02:00

Det å gå rundt i gatene i New Yorks forskjellige bydeler er spennende og overraskende men også gjenkjennende på en måte, det er så mange steder man har sett fra film og TV.
Vi trasket rundt ganske mye hver eneste dag, noe som helt sikkert var bra med tanke på all den gode maten vi spiste - det kommer jeg tilbake til...

Den første dagen vi var der, 17.mars, er St.Patricks Day, med stooor parade i 5th. Avenue. Vi fikk med oss siste del oppe ved Central Park om ettermiddagen. Dette bildet er litt til ære for Lothiane!

Flere dager senere vandret vi rundt i Financial District og gikk da bort til Ground Zero. Det var en sterkere opplevelse enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Datteren min sa hun var så glad hun tok med solbrillene sine, hun gikk og gråt hele tiden. På bildet her er vi på vei bort til det veldig tydelige tomrommet. Vi husker film og bilder akkurat herfra da det utenkelige skjedde at tårnene raste sammen.

Det føltes veldig dagsaktuelt da vi var borte på East Side for å se på FN-bygningen og dumpet bort i en stor demonstrasjon for Tibet, med tydelig oppfordring til FN om å gripe fatt i problemstillingen.

Selvfølgelig kom vi over breakdance-oppvisning flere steder, dette er like utenfor New York Public Library på 5th av./42nd street. De var sinnsykt gode. Eldste sønn er forhenværende breakdanser selv, og syntes det var tøft å se.

Første påskedag stenges hele øverste del av 5th Avenue av for biltrafikk og New Yorkerne (og turistene) strømmer til for å overvære The Easter Parade. En parade/tog av folk som har tatt på seg rare eller flotte hatter, gjerne med påsketema.

Og noen benyttet anledningen til å komme med politiske ytringer:

Greenvich Village var så hyggelig og småkoselig. Små bruktplatesjapper, designbutikker, bokhandlere, bakerier - og de fine trappene foran inngangsdørene. Der det passer så fint å sitte med et kaffekrus i hånden og bare nyte det urbane liv...

Vi gikk tur i Greenwich Village en kveld også, da dumpet vi tilfeldig borti en filminnspilling, det var så morsomt å se på. Sønn filmet det hele med vårt videokamera, vi fant ut etterpå at skuespilleren de gjorde tagninger med var ingen ringere enn Chris Cooper.

New York post 1 - bygninger

2008-03-30T00:35:00.009+01:00

New York var overveldende, fantastisk, vakker og kontrastfylt. Og utrolig vennlig, oversiktlig og lett å finne fram i.
Arkitektur og byutvikling har alltid fascinert meg, ikke så merkelig da at jeg ble veldig, veldig betatt av NYC og alle de flotte bygningene der. Skyskraperne, i varierende stilarter og høyder, var fantastisk flotte. Byens varierende og konstrastfylte liv fra område til område var like spennende å oppleve hver eneste dag. Ungdommene og jeg var skjønt enige, vi ble forelsket i New York alle fire.

Her er noen inntrykk:

Empire State Building fra gatenivå.

Utsikten fra toppen, mot nord.

Utsikt mod syd, se så bitte liten Frihetsstatuen er...

Inne fra Time Warner Center ved Columbus Circle.

Bygningene rundt Moma, gammelt og nytt...

Woolworth-bygningen, en gang i tiden den høyeste.

Vi gikk og kikket opp mye av tiden!

Det er ikke til å komme forbi...

2008-03-26T18:32:00.006+01:00

...jeg er forelsket. I en by.

Det kommer mye mere om dette temaet etterhvert...jeg må bare lande litt ordentlig først!
(En av kveldene i NY satt jeg og skrev reisebrev-post til bloggen, lastet opp bilder og holdt på en god stund. Men Wi-Fi tilgangen på vårt hostel var litt ustabil, så da jeg trodde jeg hadde lagret-VIPS så var hele posten borte vekk...)

Påskeferie!

2008-03-15T18:47:00.002+01:00

Skorpionkvinnen ønsker alle bloggere som måtte kikke innom en riktig god påske!

I morgen tidlig setter vi kursen mot damen på bildet her. Kanskje kommer det reisebrev, kanskje ikke. Men jeg planlegger å ta masse bilder, så noen New York-rapporter blir det helt sikkert før eller siden. So long...

Glede og sorg...

2008-03-14T09:23:00.003+01:00

...er det livet har en tendens til å være fylt av. Det vet alle som har levd en stund. Gleder og sorger er slett ikke alltid rettferdig fordelt, noen får alt for mye sorg i forhold til andre.

I min nærmeste sfære har det vært litt av begge deler i det siste.
En tilsynelatende liten glede, men stor nok for den det gjaldt, datter på 16 har gått med regulering på tennene i over to år, nå sist onsdag fikk hun den endelig av. Slutt på sårhet og smerter inne i munnen, mat som henger seg fast, jeg husker følelsen så godt selv. For min del havnet noen av tennene tilbake i sin skjeve stilling med årene, og etter mine jule-eskapader er de skjevere enn noensinne. Men datter jubler og er sikker på at hun skal være flink å bruke gomm så det ikke sklir tilbake.
Gleden hennes over fine tenner er der nok lenge, men dagen etter ble det sorg likevel, for da fikk hun beskjed om at hun ikke var kommet videre i uttaksprosessen til United World College. Store jenta mi gråt da, og jeg var glad for å kunne trøste med både forestående NYC-tur og hennes planlagte tur til Frankrike til sommeren.
En mye større sorg har rammet nærmeste omgangskrets. En familie ventet i glede på barn nummer tre som vokste i magen. Nesten halvveis i svangerskapet er det ultralyd. Da så legen at det var store misdannelser på barnet og prøver viste at barnets tilstand var"uforenlig med liv". Da sitter man altså der og må ta avgjørelser....som vil sitte i for resten av livet uansett hva man bestemmer seg for. Livet er ikke rettferdig i sin fordeling av sorg og smerte...

I`m gonna be a part of it...

2008-03-11T21:45:00.004+01:00

Tankene i hodet mitt surrer nå mest omkring den relativt nærtstående reisen til New York City. En reise jeg har drømt om i mange år, derfor føles det litt rart og uvirkelig nå når det ganske snart blir realitet. Tror jeg har planlagt og forberedt reisen ganske bra. Jeg har selvfølgelig lest bloggen til Fr.Martinsen med stor interesse den siste tiden, hun kommer visst hjem fra sitt opphold i NYC bare noen dager før ungdommene og jeg tar avsted, i tillegg har jeg lest New York-postene til Glamourbibliotekaren, hun var i NYC sist nå i januar.

Søndag formiddag setter vi oss på flyet, først med SAS til LHR, deretter vider til JFK med Virgin Atlantic. De har stor 747-maskin, med egen tv-skjerm til hver enkelt også på economy-klasse, så kan man velge og vrake i nye filmer, tv-serier og spill. (Vi fløy med Virgin i -99 t/r Florida og det å ha sin egen tv-skjerm var en stor opplevelse for ungene den gang, så vi ville gjerne gjenta suksessen...).

Åtte hele dager skal vi ha i NYC. Gleder vi oss? JAAA!
Og Brooklyn Bridge skal vi spasere over, akkurat som Sigrid Undset ofte gjorde da hun bodde i NYC/Brooklyn under 2.verdenskrig.

8.mars!

2008-03-08T11:07:00.003+01:00

Gratulerer til alle i anledning kvinnedagen. Jeg har heller ikke i år rukket å bidra, men jeg anbefaler alle å lese innleggene i 0803-bloggen.
Her er er litt musikk i anledning dagen, fra en skikkelig flott og tøff dame, enjoy!

Bokn-senderen er historie...

2008-03-04T15:08:00.003+01:00

Fra i dag er det slutt på TV-signaler fra Bokn-senderen i Rogaland. Dette fordi Rogaland er det første fylket hvor man kutter ut de analoge TV-signalene. Jeg har en tendens til å være både sentimental og nostalgisk, derfor synes jeg det er litt trist på en måte, at den høye flotte antennen på toppen av Bokn-fjellet ikke lenger er i bruk. Jeg vokste opp med å kikke på den fra hjembyen min Haugesund, på klare dager kunne vi fint se den fra broa(Bakarøybroa) vi gikk over for å komme til byen. Når jeg tok båten til eller fra Stavanger var Bokn med antennen et flott landemerke. En gang i barndommen var jeg også på tur til Bokn og gikk tur hele veien opp til antennen. Bratt og en smule strabasiøst gjennom lyng og kratt, men for en utsikt på toppen der. Hele Nord-Rogaland og Ryfylke kunne man skue utover.

Jeg lurer litt på om antennen skal bestå eller om den skal demonteres. For egen del synes jeg den bør få bestå som landemerke.

(Er det litt merkelig å være sentimental over en diger TV-antenne?)

En liten test...

2008-03-04T11:24:00.003+01:00

Take the Quiz here!

Jeg fant denne testen inne hos Glamourbibliotekaren. Siden jeg har stor sans for Jane Austen, både bøkene og filmatiseringene, måtte jeg selvfølgelig teste ut hvem av Austen-heltinnene jeg ligner mest på. Elinor Dashwood er eldste søsteren i Sense and sensibility, spilt av Emma Thompson. Hun som får Hugh Grant til slutt. Ingen dårlig deal det...
Hvem blir du?

Mer fredagsmusikk - Alexandria Quartet cd-release

2008-02-29T13:00:00.003+01:00

Hvis du har lyttet på P3 i det siste har du sikkert hørt den vakre, vakre sangen Somewhere, med Alexandria Quartet. Hvis du ikke har hørt den kan du gjøre det på MySpace-siden deres. Dette er en av yndlingssangene mine for tiden. Jeg har tidligere skrevet om at jeg er stolt tante til en av gutta i bandet, og nå om dagen følger jeg med på deres cd-release. Cd-en er allerede anmeldt flere steder, bl.a. her. Bandet har release-konsert i Bergen lørdag 1.mars og på John Dee i Oslo onsdag 5.mars. På Oslo-konserten vil man få også høre Kenneth Ishak (en av de nominert til Spellemannsprisen i år). Anbefales!

Fredagsvideo

2008-02-29T12:38:00.005+01:00

Litt musikk på en fin skuddårs-fredag.I følge min vanligvis pålitelige kilde skal dette bandet spille på Down on the Farm i år. Det høres lovende ut. Kanskje de trenger frivillige til sceneshowet... Hva sier du, Sugarangel?

Fra dagens middagsbord

2008-02-27T21:34:00.002+01:00

I dag var det en av våre favorittretter (vi har i grunnen mange favorittretter...) på middagsmenyen her i Skorpionheimen, fersk tagliatelle-pasta med mors egenkomponerte ostesaus med skinke og erter. Vi har en kjærlig-ironisk tone rundt bordet her i heimen, og ofte tenker jeg at at jeg har de morsomste og hyggeligste ungene som finnes. Nå er vel ikke det uvanlig for en mor å tenke sånt, jeg vet godt det....
Men i dag falt følgende lille ordveksling mellom meg og sønn på 19:
Meg, som ser at gutten tar tallerkenen i hendene og slikker av den: "Kjære deg gutten min, du vet jo godt at du ikke skal sitte sånn og slikke av tallerkenen!"
Sønn, 19: "Men mamma, det er da ikke min feil at du lager så god mat at jeg bare MÅ slikke tallerkenen..."

Police-konserten er avlyst

2008-02-27T09:57:00.003+01:00

Billettene har hengt på oppslagstavlen min lenge nå, og jeg har gledet meg. Tenk å endelig få oppleve yndlingsbandet (et av flere altså...) live, nå så mange år etterpå. Konsert midt i juni på Valle Hovin, med herlig gammal musikk, gode venner og til og med besøk fra Danmark! Så kom denne nyheten i går. Det er selvfølgelig en filleting i den store sammenhengen, men jeg ble både skuffet og sur. Snufs!

Det blir Down on the farm i år også!

2008-02-25T16:28:00.004+01:00

Rykter svirret om at det slett ikke var sikkert at det ville bli arrangert noen ny Down on the Farm-festival til sommeren. Det syntes jeg var litt trist, men skjøv tanken på konserter og festival/campingliv unna. I går tikket det heldigvis inn en glad nyhet i innboksen min. Datoene er forandret noe fra i fjor og artistene er ikke offentliggjort ennå. Men det blir Down on the farm i sommer. Midt i august. Det er stor mulighet for å påtreffe Skorpionkvinnen da. Kanskje Sukkerspinnengelen til og med, selv om hun sannsynligvis må medbringe anti-country øreplugger?

Kommer du??

En fin dag i hovedstaden

2008-02-24T12:13:00.003+01:00

En vakker og solfylt februarlørdag helt uten plikter av noe slag... Hva er bedre en en tur inn til Oslo bare for å ha det hyggelig? Jeg tok et relativt tidlig tog innover, kunstbibliotekaren slo følge fra Moss, i hovedstaden var det et snev av vårstemning. Jeg hadde et ærend i en butikk på baksiden av slottet, dermed ble det en lang fin spasertur fra Oslo S. opp hele Karl Johan og gjennom slottsparken. Føler meg fortsatt "hjemme" i Oslo til tross for at det nå er mange år siden jeg bodde der. Jeg fikk kjøpt det jeg skulle, så var jeg klar for lang lunsj med min gode venninne. Oppdateringer om både dette og hint, det er så fint å ha gode venner som man har kjent i årevis, om man ikke rekker å treffes mer enn en eller to ganger i året så er man likevel på bølgelengde umiddelbart.

Etter lunsj ville jeg til min favoritt kaffebar for å kjøpe italiensk is, La Dolce Vita. Her har de den helt riktige gode italienske isen, samt kjempegod kaffe. Intet Oslo-besøk er perfekt uten en tur innom her. Gårsdagens "coppa" ble med jordbær og kokos. Så fant kunstbibliotekaren, venninne og jeg ut at det jamen var på tide med en pils, den ble intatt på Justisen, jeg tror det må være tjue år siden jeg var der sist. Mine venner hadde etterhvert annet å gjøre, jeg tok turen innom Ark på Karl Johan. Og hva fant jeg der? Engelske pocket med 25% rabatt, og der på bordet lå en Peter Robinson-bok jeg ikke kjente til. Bok nr 17 i Alan Banks (en av mine helter...)-serien, Friend of the Devil, utgitt i 2007. Jeg har utrolig nok ungått å få med meg denne utgivelsen. (Flopsy, visste du om denne?)

Så den ble umiddelbart innkjøpt. Jeg droppet planen om å få med meg en Bylarm-konsert, da ville jeg ikke rukket tog hjem før ved midnatt og siden jeg var litt trett allerede fristet ikke det. Det ble tog hjem klokken 19 istedet, og med utmerket engelsk paperback-lektyre var det en helt fin avslutning på min lille hovedstadsutflukt.

Gøy med grønnsaker

2008-02-20T23:02:00.004+01:00

I går fikk jeg februarkassen fra Kolonihagen, full av gode grønnsaker, frukt og enda mer. Jeg har reklamert for Kolonihagen tidligere, men gjør det gjerne en gang til. Økologisk mat er bra og sunt.

Og så kan man knise litt når man finner en sånn fin gulerot som dette:

Bibliotek = Mangfold

2008-02-01T15:50:00.003+01:00

Året 2008 er vedtatt at skal være Mangfoldsåret. Året hvor fokus settes på kulturelt mangfold. Det er sikkert mange gode tanker bak dette, og fint på alle måter. Her på jobben har det vært diskutert litt fram og tilbake hva biblioteket skal gjøre for å markere dette, det bør helst være arrangement som ikke er hverken alt for arbeidskrevende eller koster mye penger. Vi har allerede noen planer, men det som slår meg i denne sammenhengen er at biblioteket må være et av de stedene i samfunnet hvor mangfoldet får utfolde seg hver eneste dag. Alle dager er mangfoldsdager på biblioteket. Her kommer besteforeldre, studenter, nybakte foreldre med babyer, storesøsken, småsøsken, ungdommer...
Vi har hver dag besøk av alle slags mennesker, og de fleste av dem finner noe av interesse. En ung jente skal skrive særoppgave om indianere, en fremmedspråklig mann vil gjerne ha noen enkle bøker for å øve seg på å lese norsk, en psykisk utviklingshemmet jente vil ha sangbøker, en barnehageansatt vil ha bakgrunnstoff om karneval, en ung gutt som ikke er så glad i å lese vil ha forslag til enkle men spennende bøker osv, osv.
Internett-pc-ene er i flittig bruk fra morgen til kveld, brukerne er mangfoldige på alle måter, alt fra treåringen som liker å trykke på knapper til kule fjortisgutter til vakre somaliske ungjenter til mammaen som bare skal sjekke mailen sin.
Det er fint med mangfoldsår, men mangfoldstedet - det er biblioteket!

På kurs

2008-01-28T13:44:00.000+01:00

Det er viktig å lære nytt. Jeg vil gjerne lære hele tiden, men så er det jo alltid så mye annet kjekt å holde på med, i tillegg til at man jo skal passe jobben sånn noenlunde. Det å sette seg ned og lære nye ting er ikke så lett å finne tid til.
Fint da, at man en gang i blant blir sendt på kurs for å lære nye ting. I vår er det 23 ting som skal læres bort til mange av oss som jobber i bibliotek. I den forbindelse har jeg opprettet en kursblogg, her. Så nå er jeg den stolte innehaver av TO blogger, ikke dårlig, eller?

Kan han ha fått idéen fra en barnebok?

2008-01-23T10:33:00.000+01:00

De av dere som var barn på 70-tallet husker kanskje bøkene om Lille Anna og Lange Thomas? Bøkene til Inger og Lasse Sandberg, de samme som skrev bøkene om Laban og Labolina. Sandberg-bøkene ble utgitt på nytt igjen her i landet for noen få år siden, og har vært populære her i biblioteket, mange som nå er foreldre husker disse bøkene fra de selv var små.

Men vi har nå oppdaget en spesiell ting i en av disse bøkene. Boken det dreier seg om heter "Lille Anna - kom og hjelp!" Lange Thomas trenger hjelp av Anna, for han kjenner at det rører på seg i lomma hans. Og Anna er jo et snilt barn, så hun hjelper selvfølgelig, i likhet med de mange barna som vi vet har hjulpet en spesiell mann med å finne noe i lommene...

Jeg siterer fra teksten:

"Lille Anna - kom og hjelp! Det er noe i lomma mi."

"Lille Anna - kom og hjelp! Det er mer som rører seg i lomma mi." "Åhh, det er bare en stålorm."

"Lille Anna - kom og hjelp! Det kiler i lomma mi."

"Lille Anna - kom og hjelp! Nå plasker det i lomma mi."

Kan den mye omtalte mannen fra Bergen ha fått idéen til sin metode fra en uskyldig liten barnebok? Barnebøker er viktig og fint, men akkurat når det gjelder denne boka er jeg litt i tvil. Vi har faktisk satt denne historien opp på bibliotekets eventyrtimeprogram for våren, men jeg har en følelse av at vi kanskje bør forandre på det??

Velg økologisk

2008-01-15T20:48:00.000+01:00

I årevis har jeg vært overbevist om at økologisk jordbruk er best, i alle henseender, både for jorda og for menneskene. Her i landet har det tatt lang, lang tid før tilbudet av økologisk mat i butikkene har vært noe å skryte av, særlig for oss som bor i provinsen. Når jeg har vært på ferie i Danmark og handlet i butikker med kjempeutvalg av økologisk mat, har det vært en nedtur å komme hjem til Norge og gjøre matinnkjøp. Men det begynner så smått å hjelpe, både Coop og Meny fører etterhvert en god del økologiske produkter, Coop gir jo og rabatt på økologisk frukt og grønt til sine medlemmer. Likevel kan det variere hvor godt utvalg det er i butikkene, og ofte tar jeg meg selv i å legge den økologiske varianten tilbake i hylla fordi den er så mye dyrere. Selv om jeg altså har "økofrik"-tendenser og helst vil gå for økologisk mat. Den der snusfornuftige tanken om å ikke være så råflott men kjøpe rimelige varer sitter utrolig nok godt rotfestet.

Men like før jul kom jeg over noe som gjør at jeg nå tar innersvingen på min egen sparsommelighet og tvinger meg til å satse enda mer økologisk. Jeg oppdaget nemlig Kolonihagen, et firma som leverer økologisk frukt, grønt og mere, direkte på døren.

Kolonihagen er startet opp i Norge etter inspirasjon fra det danske firma Årstiderne, som i flere år har levert økologiske matkasser direkte hjem til folk. Jeg har vært misunnelig på min danske venn som var med på den ordningen, og ble positivt overrasket og glad da jeg fant ut at Kolonihagen kunne levere økologiske matkasser på døra til meg her i lille byen.

Nå slipper jeg å stå i butikken og veie for og i mot økologisk prismessig, jeg får økologisk frukt og grønt levert og betaler det det koster i nettbanken uten å tenke så mye på at det er dyrere. Jeg er jo overbevist om at varene holder bedre kvalitet på alle måter, og er i bunn og grunn villig til å betale for det.

Kassen jeg har valgt er den såkalte Mix-kassen, da får vi både frukt, grønnsaker, egg, brød og litt annet. Foreløpig får jeg levert kasse hver 3.uke, sannsynligvis holder det for vårt behov, men det må jeg teste ut litt. Allerede nå har jeg blitt mye flinkere til å lage min egen grønnsaksblanding i stedet for å gripe til de lettvinte frossengrønnsakene.

Det var spennende å få den første kassen, en uke før jul:

Her har jeg pakket ut tingene, mye godt oppi kassen! Økologiske clementiner er de aller beste jeg har spist noengang.

Kolonihagen anbefales herved på det varmeste!

Godt Nytt År

2007-12-31T13:37:00.000+01:00

I anledning av det nye året som snart er her tar jeg meg den frihet å låne et dikt av Kolbein Falkeid:

ÅRSSKIFTE

Nå gløtter tiden
på timeglasset:
-Et sandkorn faller.
-Et år forsvinner.
Vi står tilbake
og raker sammen
en liten gravhaug
av gamle minner.

Vi raker sammen
og ser tilbake.
Tilbakeblikket-
hvor tungt det veier!
Så kaller tiden
fra svingen forut,
og vi må vandre
med hva vi eier.

Ett ord meme

2007-12-29T15:45:00.000+01:00

Kan.
Bare.
Skrive.
ETT.
Ord.

Tagget av Iskwew, som ble tagget av Goodwill, som ble tagget av Avil, som fikk den av Lothiane.

1. Hvor er mobilen din? Sofabordet
2. Skildre kjæresten din? Langdistansevennoglittkjæreste?
3. Håret ditt? Bølgete
4. Moren din? Vakker
5. Faren din? Kjempesnill
6. Hva er favorittingen din? PC-en
7. Hva drømte du om i natt? Ingenting?
8. Hva drikker du helst? Øl
9. Drømmebilen? Forurensingsfri
10. Hvilket rom er du i nå? Stua
11. Eksen din? Detaljopphengt
12. Din største skrekk? Bilulykke
13. Hva vil du være om ti år? Meg!
14. Hvem var du sammen med i går kveld? Barna
15. Hva er du ikke? Gretten
19. Det siste du gjorde? Pusekattmating
20. Hva har du på deg? Hverdagsklær
22. Favorittboka di? GrapesOfWrath
23. Det siste du spiste? Jordbærsmothie!
24. Livet ditt? Fint
25. Humøret ditt? Godt
26. Dine beste venner? Jentegjengen
27. Kva tenker du på akkkurat nå? Sulten!!
28. Bilen din? Hvit
29. Hva gjør du akkurat nå? Sofasitting
30. Sommeren din? Rockfestivaler
31. Sivilstatus? Enslig
32. Hva er på tv-en din akkurat nå? Nothing
33. Når lo du sist? Kino
34. Når gråt du sist? Iforgårs
35. Skole? Lærere...

Nå har jeg nesten ikke oversikt over hvem som har blitt tagget, så jeg lar det være åpent. Har du lyst, har du lov :-)

En liten hjemmeulykke

2007-12-28T21:59:00.000+01:00

De fleste ulykker skjer i hjemmet. Dette er visstnok en sannhet, selv om undertegnede ikke har erfart dette i praksis - før nå...

Etter vel overståtte juledager, med mange gjester i heimen både 1. og 2.juledag, satt jeg rolig og tilfreds sent om kvelden 2.juledag og leste i en spennende dansk bok jeg fikk i gave. Jeg hadde fått ryddet og vasket opp og følte at roen og freden endelig hadde senket seg. En deilig følelse, som altså ikke skulle vare lenge.

Klokka nærmet seg ett, på tide å krype til køys, jeg skulle bare slukke lyset nede i kjelleren først. Boom-bom-bom, jeg skled i trappen og landet med full tyngde på rompa og for på ryggen ned hele trappen. Det var sinnsykt vondt, men jeg kunne raskt konstatere at ingenting var brukket. Jeg følte meg imidlertid ganske svimmel, på vei til å besvime. Det er sånn kroppen min alltid har hatt en tendens til å reagere når jeg har skadet meg, jeg får blodtrykksfall og besvimer, en form for sjokk eller noe sånt? Så jeg fant det best å kreke meg opp i 2.etg for å legge meg i sengen min. Så langt kom jeg aldri. Plutselig var alt svart, jeg trodde jeg dunket hodet mitt hardt i soveromsdørkarmene og forsto ikke hvorfor jeg plutselig nesten ikke fikk puste. Så hørte jeg barna rope bak meg. Mamma, hva har skjedd? Der ligger jeg på gulvet, i en pøl av blod, det hele er uvirkelig. Jeg får summet meg og forstår at jeg har besvimt og ramlet sånn at jeg traff, uten å ta meg for, med ansiktet rett i sengestammen (en kraftig og god Ikea-treseng) før hodet til slutt smalt i gulvet. Det grusomme resultatet kunne konstateres, i tillegg til å være kraftig forslått nå både foran og bak og i hodet, hadde en hjørnefortann brukket tvert av og jeg hadde en dyp flenge i underleppen. Biten av tannen fant jeg forresten inne i tannkjøttet på baksiden av leppen.

Ungene bestemte at jeg måtte til legevakten, 19-åringen har jo endelig fått lappen og kunne kjøre, men datter på 16 ville også være med. Må innrømme at jeg følte meg ganske dum som kom tuslende inn på legevakten i pysjbukse, fleecejakke, blodig og forslått i ansiktet. Siden jeg har fått fasadeopprettholding inn med vestlandsk morsmelk, var jeg selvfølgelig i min omtåkethet bekymret for at de skulle tro at jeg var et middelaldrende fyllesvin, og mumlet med min blødene munn noe om at jeg ikke hadde drukket, altså...(noe som virkelig var sant!)

Jeg slapp å vente særlig lenge heldigvis. Datter på 16 var nattens heltinne, hun satt og holdt mor i hånden gjennom hele seansen av bedøvelse og sying av leppe.

Da jeg kom hjem og så meg selv i speilet begynte jeg å grine, idet jeg innså at jeg så ut som en slags kvinnelig Frankenstein-monster, og nok aldri kunne gå ut blant folk mer...

Siden jeg hadde hjernerystelse, skulle jeg ikke sove særlig, men ventet på at morgen skulle komme så jeg kunne ringe tannlegen. Men, her er et råd fra meg, hvis du skader tennene dine, helst ikke gjør dette på hverdagene i romjulen. Da har nemlig de fleste tannlegene ferie (de tjener jo nok resten av året!) samtidig er det ikke helligdag, så tannlegevakten er ikke tilgjengelig. Jeg ringte et par tannlegekontor uten resultat, bortsett fra at jeg begynte å grine, så kom heldigvis en god venninne og tok myndig over telefonen. Den circa femtende tannlegen vi ringte sa ja til å la meg komme, det foreløbige resultatet ble bøyle/skinne for å få en løs og skjev fortann på plass, og hjørnetann som var brukket ble limt på med noenlunde ok resultat. Men det er fortsatt mulig at tennene er så skadet at jeg vil miste dem, det vil tiden vise (grøss...)

De neste to ukene skal jeg, ifølge tannlegen, bare spise flytende/myk mat, det er ikke særlig lystelig.

Men moralen av denne historien kan altså oppsummeres slik:

Ikke gå med tynn, glatt strømpebukse i trapper.

Hvis du merker at du besvimer, sett/legg deg ned med en gang, ikke prøv å rekke fram til sengen din, særlig ikke hvis den er av det harde, solide slaget.

Hvis en tann løsner eller brekker så skal den oppbevares helst i melk, ikke tulles inn i papir som jeg hadde gjort.

Ikke skad tenner i romjulen. Det samme gjelder sikkert hverdagen i påsken.

Have yourself a merry little Christmas...

2007-12-23T15:52:00.000+01:00

Skorpionkvinnen og Hagenissen ønsker alle folk i bloggebyen en riktig God Jul!
Hagenissen har pyntet seg til jul med dertil egnet lue, laget av en ekte engel.

Siden denne bloggen ikke tar seg selv så høytidelig, kommer det selvfølgelig en liten hilsen fra pusefrøken også, som nyter livet på sitt julerøde teppe, fra samme engels heklenål.

En av mine yndlingsjulesanger er denne, her med Judy Garland. Den beste versjonen synes jeg Mary Margaret O`hara gjør, men den fant jeg ikke.

Have yourself a merry little Christmas!!

Julesang

2007-12-20T13:47:00.000+01:00

En julesang som har vært sunget mye i skorpionheimen er Adeste Fidelis, eller O come all ye faithful som den heter på engelsk. Her er en fin variant av den sangen...hva kan ikke den riktige musikken gjøre for å løse opp stemningen hos julestressede damer! Så knepp opp de øverste knappene i juleblusen og dans til musikken her.

Skorpionkvinnens tips mot stress og julehysteri

2007-12-17T17:40:00.000+01:00

Sist lørdag var jeg på tur til Oslo, det jeg skulle der var å hygge meg med å kikke i velassortert bokhandel og dvd-butikk samt drikke øl og sludre med Kunstbibliotekaren. Kunstbibliotekaren var forresten litt dagen derpå etter heftig museumsjulebord, så han insisterte på å innta første øl allerede klokken tolv. Jeg satset på smørbrød og kaffe, noe som smakte riktig godt på Cafe Mono, og ventet med ølet helt til klokken var ettermiddag. Men det jeg ikke kunne unngå å legge merke til var jo alle de julestressede menneskene overalt. Køer, sammenbitte lepper, mas og travelhet. Jeg følte meg priviligert som ikke behøvde være en del av dette. I dag var jeg ute og kjørte bil, da hørte jeg på radio en slags konkurranse hvor man skulle sende inn tips om det man ergret seg mest av alt over ved julestria. Jeg blir nesten sjokkert av å høre om alt hva folk driver med. Lage alle julekorta selv. Bake alle julekakene selv. Kjøpe all julepynt ny hvert år (vannvittig sløseri?) Vaske overalt. Jeg synes faktisk litt synd på dem som driver med alt dette, i hvert fall hvis de gjør det fordi de tror at de MÅ gjøre det, ikke fordi de synes det er koselig eller gøy.

Selv har jeg med åra fått til å gjøre jula ganske stressfri. Her er noen av mine tips for å unngå stress og julehysteri:

Julekort: Kjøp julekort fra Unicef eller en annen ideell organisasjon. Da har du gjort en litt god gjerning og behøver slett ikke ha kvaler for at du ikke lager dine egne kreative kort. Lag begrensninger for hvem du skriver julekort til. Ingen vits i å skrive kort til dem du treffer hver uke. Det går an å skrive et "felles-julebrev" som man printer ut og legger inn i et julekort med en kort personlig hilsen.

Julegaver: Det er fint med geiter, høner og esler, og helt klart lettvint. Men mange, inkludert meg, synes det liksom er hyggelig med noen pakker å pakke opp på julaften. Bestill dvd-er, cd-er og bøker på nett, i god tid. Kjøp evt gavekort til H&M til unge jenter, så kan de kjøpe klær de liker på salg etter jul. Gi bort kaffe, te, god sjokolade, fin shampoo.

Ikke gå i butikkene når alle andre gjør det. Siste timen før stengetid er best. Eller tidlig formiddag hvis man kan det. Unngå julehandel (bortsett fra nødvendig mat) de siste ti dagene før jul. Nødvendig matinnkjøp gjøres enten så tidlig eller sent på dagen som mulig.

Julekaker: Hvis du liker å bake og har god tid så er alt greit. Hvis ikke så er de kakene de selger hos baker`n gode og smaker nesten som hjemmelagde. Kjøp dem i god tid en dag det ikke er kø hos baker`n. Legg dem over i fine kakebokser, så tror du snart at du har bakt dem selv.

Julemat: Skal man ha julemiddag hjemme så er pinnekjøtt det minst arbeidskrevende. Ikke noe stress med svor som skal bli sprø. Jeg serverer alltid en overdådig lunsj på 1.juledag, men det meste er ferdigkjøpt og blir bare litt viderebehandlet av meg. Sild, kjøp Sildakongens, forskjellige typer finnes, det er den beste du får på ferdige glass. Kan helles over i pene krukker hvis man vil. Kjøp ferdig kokt juleskinke, server med waldorfsalat, jeg kjøper en boks av den ferdiglagde typen men har oppi biter av selleristang og pynter med masse halve druer og valnøtter. Krepsesalat fra Delikat eller lignende, legg over i en skål og pynt med masse krepsehaler. Juleleverpostei, ovnsbakt type, legg over i ildfast form og dekk med baconskiver, stek i ovn til bacon er ferdig stekt, det er kjempegodt. Røkt laks ferdigskåret i skiver, serveres med eggerøre. Listen her kan selvfølgelig utvides, men poenget er at man kan kjøpe masse godt ferdiglaget og gi det sin egen personlige "touch".

Pepperkakehus: Man må ikke designe og steke huset selv. Det er pyntinga som er morsomst, kjøp ferdighus på Rema og kos deg/dere med å pynte med masse godteri og glasur.

Julerent: Det er mørkt ute, ingen ser om det er rent! Ikke vask mer enn det du har lyst til. Støvsug når du har pyntet og satt opp treet. Rydd litt og gjør rent på badet. Brenn kongerøkelse så lukter det godt.

Husk at ingen dør om ikke julen er "perfekt"!!

Den "ukjente" norske mottager av Nobels Fredspris

2007-12-11T20:34:00.000+01:00

I disse Nobels Fredspris-tider synes jeg det kan passe med litt folkeopplysning. Det er nemlig to nordmenn som har fått Nobels Fredspris. De fleste her i landet vet at Fridtjof Nansen en gang i tiden fikk fredsprisen, men på spørsmål om hvem den andre nordmannen var, blir de fleste svar skyldig.
Derfor vil jeg rette søkelyset mot CHRISTIAN LOUS LANGE, nordmannen som fikk Nobels Fredspris i 1921. Også den gangen ble prisen delt på to personer, Lange delte fredsprisen med svenske Hjalmar Branting.
Christian Lous Lange ble født i 1869 og døde i 1939. Han fikk fredsprisen for sitt langvarige arbeid som generalsekretær i Den Interparlamentariske Union. IPU var blant annet en av drivkreftene for opprettelsen av Folkeforbundet, og senere FN.
Lange arbeidet i alle år for fred og for å forbedre vilkårene for fredelige løsninger på konflikter som oppsto. Som sådan var han en meget verdig mottager av Nobels Fredspris.

Her i skorpionheimen er Christian Lous Lange ikke ukjent som fredsprisvinner, tvert i mot, for ungene mine er ganske stolte av å være blant etterkommerne hans.

Desember-søndagssysler uten stress.

2007-12-10T00:03:00.000+01:00

En gang i tiden var jeg vel det man kan kalle en jule-stresser. Det var ikke hyggelig i det hele tatt, ikke for noen. Spesielt ikke for meg selv, som garantert endte opp med migrene på julaften klokken 17.00. For noen år siden bestemte jeg meg for å droppe stresset. Det har stort sett vært vellykket, nå lever jeg hver desember måned i visshet om at det blir jul uansett, så jeg gjør kun de juleforberedelsene jeg har lyst og glede av å gjøre, det kan jo variere litt fra år til år. I den grad kjøpesentre må oppsøkes (minst mulig er ønskelig...) gjør jeg det på tider hvor det ikke er kaos av bil og menneskekøer.

I dag har jeg vært riktig fornøyd med mine små anti-stressede søndagssysler. Adventstjerne og stake har kommet på plass i vinduene og kjøkkenjulegardiner er hengt opp. Så har jeg bakt sandkaker, de som er så gode å fylle med krem og syltetøy for eksempel. Nå har jeg hele to slag hjemmebakte kaker i boks, tenker det klarer seg, jeg får støtte den lokale baker`n i år som i fjor, et par slag kjøper jeg der (og putter dem opp i kakebokser så tror jeg nesten jeg har laget dem sjøl!).

I tillegg har jeg riktig god oversikt over julegavene, flesteparten er enten innkjøpt eller bestilt.
Spisebordet i stuen er gaveinnpakking- og syslebord nå i advent-måneden.

Jeg kvalifiserer egentlig nesten til å bli plassert i Flopsy`s gruppe 1, når jeg tenker meg om. Heldigvis kjenner jeg godt til hun der Simone deB. Dermed passer jeg inn i gruppe 2 også. Litt allrounder, huslig-feministisk kan man kanskje si? Huslig bare inntil et visst punkt, må jeg nesten påpeke, for det er bare utrolig mange ting jeg unngår i det lengste å gjøre,vaske vinduer for eksempel, selv om jeg selvfølgelig bruker nylonvask de få gangene det skjer.

Når jeg først er i det huslige hjørnet vil jeg gjerne anbefale denne middags-oppskriften. Testet og utropt til supergod mat i skorpionheimen i dag. Sunt og lettlaget også (jeg byttet bort vårløk med ruccola i salaten og det fungerte kjempebra).

Gode gaver?

2007-12-07T22:56:00.000+01:00

Det er fint med geiter, esler, høner og alt sånn. Men jeg vil likevel gjerne gi pakk-opp gaver til de menneskene som er meg nærmest. Noe av det aller verste jeg vet er handlesentre og menneskemengder, særlig i tiden før jul. Så det prøver jeg å holde meg unna så lenge som mulig.

Da er det innkjøp av julegaver på nett føles genialt og frustrasjonsbesparende. Nå har jeg bestilt mange fine gaver, her går det mest i bøker, dvd-er, musikk, spiselige/drikkbare gaver, eller nyttige bruksgjenstander. Pynteting og nips er fyfy.

En film ungene og jeg har elsket fra første gang vi så den er The Snowmann av Raymond Briggs. Nå gleder jeg meg til å gi den til den ene sønnen min, i dobbelversjon sammen med Father Christmas. Har du ikke sett disse filmene så har du virkelig gått glipp av noe. Brigg`s julenisse, som er litt smågretten, ikke liker kulde og ferierer i varme strøk når det ikke er julesesong, er ubetalelig.

Raymons Briggs laget også en film/bildebok som handler om at det bryter ut atomkrig, og hvordan et gammelt ektepar i sin naivitet forholder seg til det, When the wind blows. Jeg ante ikke at denne fantes på dvd, men nå har jeg bestilt denne også. Det blir altså 3xBriggs tegnefilm til en sønn.

I tillegg får han Nirvana unplugged, den vil jeg mer enn gjerne se selv også...

Hvem som skal få Disneys Jungelboken vet jeg ikke helt ennå, men den er kjøpt inn og skal ligge under treet på julaften. Muligens "Til Skorpan Fra Skorpan".

Tidligere har en av ungene fått de to første bindene i Lord of the rings-trilogien på engelsk, med Alan Lee`s fantastiske illustrasjoner. Nå er det tid for å gi siste boka, med samme illustratør selvfølgelig.

Holly Black`s trilogi er også bestilt, den første heter Tithe, Tiendeofferet på norsk. Populær lesning blant enkelte her i skorpionheimen.

Ellers blir det opptil flere som etter jul kan kose seg med gode teer som de har fått av Skorpionkvinnen. Og et par heldige kan lage god kaffe på sin nye mokka/espressokoker.

Kanskje ikke såå sunt?

2007-12-01T10:37:00.000+01:00

Som liten Skorpionjente ble jeg servert en skje tran hver morgen, små muligheter for å slippe unna. Så snart jeg jeg ble stor nok til å bestemme selv, droppet jeg tranen. Da ungene mine var babyer prøvde helsesøster å presse meg til å gi dem tran, med førstemann gjorde jeg et forsøk men ga opp fort. Jeg tåler virkelig ikke lukten av tran. Men de neste to babyene sa jeg bare ha og ja til helsesøster og gjorde som jeg synes var best selv. Ingen tran? Da burde vi vel ha dårlig helse, være konstant forkjølet osv.? Nei! Vi er sjelden syke, ungene og jeg. Mye sjeldnere enn de fleste jeg kjenner. Akkurat i disse dager, når man leser om produksjonsmåtene for tran, så er jeg godt fornøyd med mitt valg. Kanskje det er en grunn til at vi som holder oss unna tran er de friskeste...?

To røde ting - pluss litt katt og reklame

2007-11-30T20:30:00.000+01:00

Is er noe jeg liker. Ikke all is da, krokanis kan jeg for eksempel ikke fordra. Sånne småis er heller ikke noe stas. Men is som dessert er en slager her i huset. God vaniljeis med varm sjokoladesaus, eller bare litt espresso helt over. Italiensk is, det er den aller beste isen. Iskrembutikkene i Roma er nesten verdt hele turen alene, store disker fylt opp med is og sorbeter i alle tenkelige varianter, jeg får litt sånn "i`m in heaven"-følelse når jeg er der.

Den første røde tingen jeg vil fortelle om er en supergod is jeg fant i frysedisken i forrige uke. HennigOlsen har slått til med noen varianter av italiensk is, og jeg fant ut at jeg ville teste bringebærsorbeten. Nå har det seg sånn at vi også elsker marengs her i huset, og kombinasjonen is og marengs er utrolig godt. Her er desserten fra sist søndag, bringebærsorbet med marengs og litt krem på toppen, rød og lekker med hvitt tilbehør.

Bringebærsorbeten svarte til forventningene, så dette blir årets juledessert, da i godt følge med kransekake (jepp, jeg er både matvrak og slikkemunn...)

Dagens andre røde ting er det fine, fine røde heklede teppet som pusefrøken har fått i gave av byens søteste engel. Vakkert rødt, akkurat passe stort for en liten pus og med matchende katteleke som tilbehør. Pus skjønte selvfølgelig at teppet var til henne, og tok det i bruk umiddelbart.

For at det ikke skal bli for mye katte-idyll her slår vi til med et grusomt jaktbilde, her er siste fuglefangsten som pusen brakte til hus. Hun fikk dessverre ikke ta den med inn i stuen, så hun måtte vise den fram i vinduet.

Til slutt på en fredagskveld, jeg falt for denne reklamen. Kniiis...
(dette var på ingen måte noen oppfordring til gutta om å barbere seg overalt, jeg liker hårete mannebryst og mere til jeg da...)

Mer digitale bibliotekarer

2007-11-28T21:21:00.000+01:00

Ingen kan dessverre påstå at flertallet av bibliotekarer ligger i front når det gjelder kunnskap om vår digitale hverdag og web 2.0. På min jobb blir jeg regnet som en av de "flinke" med hensyn til datakunnskap, og jeg vet bare så alt for godt at det er mye jeg ikke kan eller vet nok om.
Men de som sogner til bibliotek i Vestfold, Buskerud og Østfold (og kanskje noen andre steder også), kan plutselig i løpet av 2008 oppleve at de bibliotekansatte vet og kan litt av hvert om både blogging, podcast, flickr, Rss, mashups og enda mye mer. Det blir nemlig satt i gang et opplæringsprosjekt som kalles 23 ting. På mange bibliotek skal flertallet av personalet følge kurssamlinger og i tillegg jobbe på egen hånd ved hjelp av 23-ting-bloggen. Dette er supert, en anledning til å lære seg mye nytt og nyttig på en morsom måte. Jeg gleder meg til å sette i gang, og håper at noe av det nye jeg lærer kan føre til utvikling i herværende blogg også.

Litt kan jeg fra før, youtube blir jeg mer og mer begeistret for, her er en video fra en konsert jeg så på fjernsyn på 80-tallet. Tina Turner og Bowie sammen her er bare så flott, man ser at de storkoser seg. Og Bowie fortsetter uanfektet å synge selv når en fans kaster seg om halsen hans...
Enjoy!

Jeg tror ikke det finnes fri lunsj...

2007-11-24T13:21:00.000+01:00

I dag lå dette i innboksen min. Jeg er skeptisk av natur og regner med at det er lureri og tull og tøys. Noen andre som har vært borti lignende?

REFERENCE NUMBER:UK/26510460037/02BATCH NUMBER:24/00319/IPDTICKET NUMBER:56475600545-188FINAL NOTIFICATIONWe are pleased to inform you of the final announcement that you are one of the winners of the UK NATIONAL LOTTERY ONLINEPROGRAMME, held on 2nd November, 2007. You have therefore been approved to claim a total sum of £ 2,696,385 (TwoMillion Six Hundred and Ninety SixThousand, Three hundred and Eighty Five Britain pounds sterlings)please note that, youare to contact your claims officer immediately.Attached here is the claim verification and funds release form,you areexpected to fill and submit to the claims officer immediately. Fill the claims form and contact Claims agent for yourclaims.Mr Marc Kenneth (CLAIMS AGENT)Email: claimsdept_01@hotmail.com
1. Full Names:2. Address:3. Age:4. Sex:5. Marital Status:6. Occupation:7. Phone numbers:8. Country Of ResidencYours Truly,Rose Woodonline Co-ordinator
wrote:","On 23/11/2007, \u003cb class\u003dgmail_sendername\>info@uklottery.org\u003c/b\> wrote:","cogeco.ca",,,"","",0,"dangelo@cogeco.ca","\u003c4746ee58.2f7.4feb.6972@cogeco.ca\>",0,,0,"In reply to \"FINAL NOTIFICATION\"",0]
);
//-->

Jeg kunne selvfølgelig ha god bruk for de millionene, så det hadde selvsagt vært utrolig kjekt om dette hadde vært sant!

Forfattere framfor fyll

2007-11-23T23:13:00.000+01:00

I kveld valgte jeg forfattere framfor fyll. Det har seg sånn at siste helg i november blir det arrangert en stor fest for alle de kommunalt ansatte her i lille byen. Det hele foregår i en idrettshall, og er av en slik art at det er best å ikke være helt edru hvis man skal delta. Jeg har deltatt i festlighetene mange ganger, men i kveld valgte jeg fest og fyll bort til fordel for forfatteraftenen som ble arrangert et annet sted i byen. En hel rekke av fylkets forfattere stilte opp, blant andre Johnny Halberg, Atle Næss, Ivo de Figueiredo og ikke minst Thore Hansen, som jeg i likhet med enkelte andre er stor fan av.

Arrangørene hadde håpet på at minst 40 skulle komme, det møtte opp 140, det vil si at det var fullt hus og stor stemning. Forfatterne leste litt fra de nyeste bøkene sine, og noen fortalte litt bakgrunnsinformasjon fra skriveprosessen. Til min overraskelse var det ikke bare interessant, men også riktig morsomt og underholdende.

Thore Hansen gir ut to bøker nå i høst, en siste bok i Skogland-serien, og en praktutgave av den boka som første gang kom i 1985, Han som lengtet til stjernene. Begge bøkene anbefales, men for de som er betatt av Thores illustrasjoner er den sistnevnte noe man absolutt burde skaffe seg. Jeg kjøpte den selv nå i kveld, og siden jeg er så heldig å kjenne forfatteren fikk jeg en kjempesøt personlig hilsen i boka.

En bok jeg gleder meg til å lese, er den siste til Johnny Halberg, All verdens ulykker. En bok litt utenom vanlige genrer, den høres herlig morsom og ironisk ut. Publikum hylte av latter da han leste høyt fra boka nå i kveld.

Baktanker om å treffe kjekke menn har jeg overhodet ikke når jeg går på forfatteraften. Men i kveld var det søren meg opp til flere av det slaget, til og med en som jeg syntes så ekstra kjekk og søt ut (og som jeg tror at jeg har sett før også...). Han smilte sånn litt forsiktig til meg flere ganger, jeg smilte selvfølgelig sånn litt forsiktig tilbake, men siden jeg er litt sjenert så snakket jeg selvfølgelig ikke til ham. Dumt? Ja, helt sikkert...

Kjære Herr President

2007-11-23T18:16:00.001+01:00

Denne videoen viste datter, 15, til meg i dag. Den er flott! Modig og sterkt gjort av en ung og populær amerikansk artist.

Planlegging av sommerens konserter starter nå...

2007-11-23T14:58:00.000+01:00

...og jeg skal helt, helt sikkert på denne! Billettene er dyre som f... men det får bare være. Jeg gleder meg allerede til å oppleve dem i virkeligheten.

I godt selskap?

2007-11-19T00:28:00.000+01:00

Det er på en måte ikke like kjekt med fødselsdag når man er godt og vel førtiognoe, som det var da man var 25 for eksempel. Men jeg skal slett ikke klage, for alternativet er jo mye mer utrivelig...

Denne dagen deler jeg med flere som jeg kjenner, kusinen min og kameraten til faren min og en veldig kjekk en som jeg gikk på skole sammen med en gang, og den første kjæresten min. Pluss Jodie og Meg. Vi er stort sett en fin gjeng, synes jeg.
Over her er er 80-talls utgaven av skorpionkvinnen.

Forandringer

2007-11-18T22:31:00.000+01:00

Før var det faren min som reiste avsted med fly, og jeg som ventet og gledet meg til han kom hjem. Nå er det jeg som reiser langt avsted, og han som gleder seg til jeg kommer tilbake. Det er jeg som forteller om ting jeg har sett og opplevd. Før var det far som fortalte meg spennende ting.

Nå er det jeg som vet hva som skal gjøres hjemme, på kjøkkenet, med klærne, med selskapet som skal organiseres. Mor hører på meg. Å, så flink du er, sier hun. Før var det mor som visste om alt som skulle gjøres. Nå vet hun ikke noe mer, nesten. Hvem er det som har fødselsdag? spør hun når hun ser kaken og bordet som er pyntet. Det er jo deg det, mor! Åh, ja, det var jo meg...?

Livet forandres, verden forandres, menneskene rundt oss forandres...

Enda en bursdagsfeiring - 100 år!

2007-11-14T15:42:00.000+01:00

I dag er det 100 år siden Astrid Lindgren ble født! Skorpionkvinnen og kolleger har feiret dagen med gulrotkake.
Mye har vært skrevet om Astrid Lindgren så her i bloggen nøyer jeg meg med følgende:

Hva hadde moderne barnelitteratur vært uten henne?

Så vil jeg anbefale en nydelig biografi om henne som har kommet ut nå i høst, "Astrid`s eventyr før hun ble Astrid Lindgren" av Christina Björk og Eva Eriksson. Den er beregnet på barn, men kan absolutt leses av alle. Nydelige illustrasjoner.

Snakker de norsk i Helvete?

2007-11-13T10:38:00.000+01:00

Vi har det ganske så bra her i Norges land, vi vet det alle sammen, selv om enkelte later som om det ikke er tilfelle. Det finnes en del folk rundt om i verden som har bitt seg merke i vår velstand og vårt relativt velfungerende samfunn. Den som har laget denne tegneserie-snutten har tydeligvis det. Den er morsom og søt, anbefales!! (kommentarene nedover er verdt å lese også...)

Happy birthday Joni!

2007-11-07T21:35:00.000+01:00

November er ikke bare trist og grå. En del av oss har fødselsdag omtrent på denne tida. I dag fyller en av mine musikk-heltinner, Joni Mitchell, 64 år. Gratulerer med dagen!

Rødvin eller liv på Mars

2007-11-07T15:23:00.000+01:00

Se for dere et laboratorium, seriøs forskning pågår, man har tatt mål av seg til finne opp et verktøy for å påvise liv på Mars. Noe går litt galt, forskeren må bare innse at h*n ikke lyktes. Men søren, tenker h*n, dette må da kunne brukes til noe. Jeg ser for meg en iherdig og fantasifull utprøving før: Eureka!! Dette verktøyet er jo bare supert til å sjekke om rødvinen vil gi deg hodepine.

Dette er ikke fantasifull ønsketenking fra en migreneplaget skorpionkvinne. Det er faktisk dagens gladnyhet fra en dansk avis.

Gladnyheter er fint, det behøves spesielt her i lille byen nå om dagen, når man blant annet må slite med politikere som dette...

Mer virkelighet og drømmer

2007-11-05T17:17:00.000+01:00

For tiden har jeg så spesielle drømmer. I dag morges (mandag morgen) drømte jeg så veldig levende om at jeg satt i et fly og kikket ut vinduet, der var det plutselig en flokk fugler og jeg så at en av dem havnet inn i motoren. Flyet begynte å fly lavere og lavere og jeg forsto at vi måtte nødlande. Det gikk heldigvis bra i drømmen min denne gang, men det var litt nifst da jeg kom på jobb og sjekket nyhetene og leste dette...

Virkelighet og drømmer

2007-11-03T10:32:00.000+01:00

For en stund siden hadde jeg en grusom drøm om at eldste sønn ikke var mer. Jeg var totalt knust, og en våknet med en dyp sorgfølelse. Så forsto jeg at det hadde vært en drøm. Ubeskrivelig, vannvittig glad ble jeg da. Og bestemte meg for at jeg alltid skal bare være snill og god mot ungene mine. Ikke at jeg har vært spesielt slem mot dem før heller, men jeg fikk en veldig klar tanke om at man må benytte den tiden man har sammen.

Eldstemann er en sjarmerende ung mann og som hans mamma er jeg nok sterkt påvirkelig for dette. Nesten så jeg nå mistenker ham for å "plassert" denne drømmen i hodet mitt... Jeg klarer jo ikke si nei til noe nå lengre. Jeg må visst stramme meg opp litt...slutte å kjøpe kaffe to go og levere til ham på jobb lørdag morgen og den slags...

Noen drømmer bærer man med seg lenge i livet. Jeg har med årene forstått at man må selv stå litt på for å gjøre drømmer til virkelighet, i den grad det er mulig. Mange av mine drømmer har hatt med reising å gjøre. Og et sted jeg har drømt om å oppleve helt siden jeg var liten, er New York. Nå har det seg sånn at jeg plutselig fikk en liten slump penger som jeg ikke hadde regnet med. Da kunne jeg være fornuftig å skiftet ut det trekkfulle vinduet eller puttet pengene på sparekonto. Men, litt påvirket av den over nevnte grusomme drømmen, bestemte jeg meg for å virkeliggjøre min New York-drøm. Med ungene ved siden av meg som mentale støttespillere satt jeg her en kveld og bestilte flybilletter. Så til påske reiser Skorpionkvinnen med alle tre barn til The Big Apple!!

Noen drømmer om å jobbe med musikk, det gjør tanteungen min. Jeg har skrevet om bandet hans tidligere. I ettermiddag skal de spille gratiskonsert på Mono i Oslo. Anbefales! Stolt tante skal selvfølgelig dit.

En liten bjørn i skogen?

2007-10-25T13:32:00.000+02:00

Jeg måtte bare ta denne testen inne hos Undre, og resultatet fikk meg til å smile:
Take the 100 Acre Personality Quiz!

København-glimt

2007-10-24T21:59:00.000+02:00

Nørrebro var en ukjent del av København for meg, men ettersom denne bydelen har vært sterkt framme i nyhetsbildet siste året var det både spennende og hyggelig å gå på tur sammen med en som har vokst opp her.

Jeg måtte jo se på tomrommet etter Ungdomshuset.

Like ved ligger Assistentens Kirkegård, hvor mange berømte dansker ligger begravet, bl. a. H.C.Andersen.

Denne gravstenen (spesielt gravskriften) likte jeg veldig godt.

Et område av ytre Nørrebro har gatenavn oppkalt etter norrøne guder. Der er det fine skilt på hushjørnene med info om den guden som har gitt gaten navn. Stilig.

Lørdag tok vi turen opp til Frederiksværk i Nord-Sjælland og så utstilling av Andy Summers fotografier fra Police turné-liv på tidlig 80-tall. Fine bilder og lekkert utstillingslokale som vi hadde nesten for oss selv.

Skorpionkvinnen ser på fint bilde av sin gamle helt.

Lørdag kveld var det konsert i Lille Vega. Vi hørte Claus Hempler, dansk musiker som har holdt på en del år, han ga nylig ut kritikerrost cd. Musikken var bra, en slags mellomting av Sondre Lerche og Thomas Dybdahl kan jeg kanskje si...

Søndag gikk vi lang tur nede i havneområdet, Christianshavn, Christiania, Islands Brygge og nesten hele veien tilbake til Nørrebro. (Jeg hadde planer om Louisiana, men sen lørdagskveld med øldrikking og konsert gjorde at dagsformen ikke helt egnet seg til kunstopplevelser...)

I Christanshavn ville jeg gjerne bo hvis jeg hadde vært rik. Helst i en leilighet, selv om husbåtene som mange bor i der også er fine.

Dette gateskiltet er så dansk som noe kan få blitt.

Skriiiiik!

2007-10-23T12:39:00.000+02:00

Bagasjen min var sporløst borte da jeg landet i Oslo i går! Med alt yndlingstøyet mitt! Mine beste jeans, skoene mine, det fineste undertøyet (!), toalettsaker, medisiner, smykkene mine, DVD-en med "Once upon a time in the west", bøkene jeg fikk/har lånt av min København-venn, pluss mye mye mer.
Nå er det heldigvis første gang dette har skjedd meg, og jeg reiser jo relativt mye så en gang måtte vel jeg oppleve det også. Men det er IKKE morsomt, jeg gråter nesten ved tanken på å ikke få de kjære tingene mine tilbake. Håper, håper den dukker opp snart.

Oppdatering: DET HJALP! Like etter at min savnet-bagasje-fortvilelse var publisert i bloggen her, ringte en mann fra Gardermoen og sa at bagen min var dukket opp!
*lykkelig og lettet*

Wonderful Copenhagen

2007-10-18T23:07:00.000+02:00

Jeg skal reise sydover en liten tur igjen. Om ca fire timer setter jeg kursen mot Gardermoen og tidlig (billig) flyreise til København. Weekenden skal tilbringes der. Jeg regner med at det er stor sjangs for rugbrød og sykling, og så skal jeg se denne utstillingen og mest sannsynlig blir det tur til Louisiana. Lørdag blir det konsert på Lille Vega, og ellers håper jeg på kjentmanns-omvisning på Nørrebro, en bydel jeg ikke kjenner fra før.
Gleder meg nå! :-))

Hvordan få en bibliotekar til å føle seg ubrukelig...

2007-10-17T15:31:00.000+02:00

Datasystemet med alle søkemuligheter er falt ut.

En kunde spør deg om bøker med illustrasjoner av en litt koselig kanin og en fin and. Du finner først fram noen fine faktabøker med fine bilder av de aktuelle dyrene, men nei - det skal være tegninger, ikke fotografier. Du finner så fram en fin og naturalistisk tegning av en stokkand. Nei, nei - det skal være en sånn kose-and! Du tenker deg nøye om, bildebøker med ender?? Din egen relativt velfungerende hjerne minner deg på en bildebok med ender, glad finner du den fram. NEI! De endene er stygge, det skal være søte, fine ender... Du har lyst til å holde et lite foredrag om moderne tendenser i bildebok-illustrasjoner, men holder munn. Du merker at kunden synes du er ganske håpløs som ikke klarer å finne det han vil ha. Du dropper kose-and og tenker kanin i stedet. Bildebøker med kanin? Du finner bøker om Rikki, en ganske søt, litt menneskeliggjort kaninunge. "Nei, den er stygg!" Lillesøster kanin? "Nei, ikke sånn jeg mente!" Ludde? "Nei, den ser jo helt tullete ut! Det skal være en kosete kanin, litt sånn disney-aktig." Lettet finner du fram en disney-bildebok med søt kanin. "Neei!! Den har jeg allerede! Jeg vil ha et alternativ til den kaninen! Kan du ikke bare søke på det i data`n, da?" Du svarer at desverre, akkurat nå i formiddag har datasystemet gått helt i krøll, dette skjer heldigvis ikke ofte. Dessuten har er det ikke så lett å få søkt opp "kose-and" eller "kose-kanin"... "Men det må jo finnes en mengde barnebøker med søte ender og kaniner i?" Eeh...nei, dessverre, det finnes ikke så mange, og de vi har er jo ikke søte eller fine nok?
Kunden trekker oppgitt på skuldrene og du ser at h*n tenker lite hyggelige ting om din faglige innsikt i det h*n gir opp og går sin vei.

Du står igjen og føler deg litt dum og ubrukelig...

Gjennom bommen and beyond...

2007-10-15T23:20:00.000+02:00

Nå har jeg vært veldig, veldig flink, synes jeg selv. For jeg har det nemlig sånn at enkelte ting virker uoverstigelig vanskelig å få ordnet med.
(Misforstå ikke, mange ting ordner jeg så lett som bare det, flytte for eksempel -peanuts - eller planlegge spennende, interessante reiser til diverse utland - no problem!)
I et par år nå har jeg fundert på om jeg kanskje skulle skaffe meg en sånn Autopass-brikke til bilen, så jeg bare kan feie gjennom bomstasjonene uten å måtte stoppe. Men så har jeg ikke helt skjønt/giddet å undersøke hvordan man skaffer seg sånn brikke. Inntil for noen dager siden. Da husket jeg plutselig at noen hadde mumlet noe om Esso-stasjoner, og fikk innskytelse til å svinge innom nærmeste Esso og forhøre meg. Fem minutter etterpå (riktignok 200 depositum-kroner fattigere) hadde jeg brikken på plass i frontruta. Systemet er sånn at man betaler inn et forskudd, så kjører man til det er brukt opp og får automatisk ny forskuddsregning. Slutt på fomling etter mynter og kø-kjøring i Svinesund-bommen. Nå føler jeg meg som en skikkelig profesjonell og tidsriktig bilfører.

Så seilte vi sydover og tilbake - del 2

2007-10-15T18:18:00.000+02:00

Et anfall av total bloggelatskap kom over meg i forrige uke, men nå trår jeg til igjen:

Ingen stor overraskelse at man våkner svimmel og uvel tidlig neste morgen etter å ha inntatt billige drinker av ymse slag. Heldigvis hadde jeg vært smart nok til å plassere vannflasken min på nattbordet.

Etter en svært lite imponerende frokostbuffet var vi klare for ilandstigning. Litt spente på hvordan feiring av Tysklands nasjonaldag ville arte seg. Det viste seg å være særdeles lite spennende. Ikke EN butikk var åpen, og knapt en kafé. Ingen tyskere var å se. Ingen militærparader, ingenting... Onsdag 3. oktober vandret dermed en hel haug med nordmenn hvileløst rundt i Kiel, det var rett og slett ikke noe å gjøre annet enn å gå tur i gatene. Så om du planlegger tur til Tyskland, styr unna nasjonaldagen 3.oktober.

Til slutt fant vi, i likhet med alle andre ColorFantasy-passasjerene, en butikk som var åpen på jernbanestasjonen. Kassakøen ble etterhvert uendelig lang, men hva søren, vi var i utlandet og ville HANDLE!!

Ombord i båten sto vi på dekk i vakkert høstvær og fulgte utseilingen, en del tyskere feiret tydeligvis nasjonaldag med å være på sjøen for der krydde det av seilbåter, uten at vårt store cruiseskip traff en eneste en.

Så fulgte dagens seminar-økt. Tre-fire timers søvn, hangover pluss lang spasertur i frisk høstluft er en dårlig kombinasjon i så måte. Øynene mine ville simpelthen ikke holde seg åpne...til tross for at jeg konsentrerte meg det beste jeg kunne. Gudskjelov snorket jeg ikke i hvert fall....

Aftenens mat var Grand Buffét. Jeg trodde at alt skulle være bedre og finere på ColorFanatsy enn på de andre båtene jeg har reist med, men det stemte ikke. Bufféten var helt grei, men heller ikke mer enn det. Maten på Københavnbåten og Strømstad-Sandefjord er faktisk vel så bra...

Etter mat var det show - forestillingen var ganske bra, måtte vi litt motvillig innrømme. Utdrag fra diverse musikaler, Cats, Chess og Grease bla. Artistene kunne både synge og danse.
Denne kvelden måtte jeg kaste inn håndkle ganske tidlig, ingen vits i å sitte i baren og glippe med øynene og se ut som en trøtt strømpe, så Skorpionkvinnen takket for seg allerede i 22-tiden, vaklet ned i lugaren og sov som en stein helt til neste morgen. Frokostbuffét igjen, med utsikt til Drøbaksund og Hurumlandet, så var vi vips inne i Oslo og klar til å gå fra borde kl 09.30.

Alt i alt en vellykket og fin tur - selv om det skal innrømmes at jeg alltid føler meg littegranne harry på sånne båtturer, så er det ganske kjekt, særlig når det ikke blåser orkan over Skagerrak.

Så seilte vi sydover - og tilbake igjen. En føljetong i flere deler.

2007-10-04T20:55:00.000+02:00

Her følger en liten rapport fra cruiselivet. Ikke det mest mondéne cruiselivet, men likevel, båtturen Oslo-Kiel med ColorFantasy blir jo kalt cruise , så da så.
Dag1, morgen: Jeg møtte kollega N på jernbanestasjonen, billetter ble anskaffet, samt bolle til min medbragte kaffe. Vi var enige om å ikke sette oss i stillevognen på toget, vi skulle på tur og hadde helt klart behov for å skravle. (Sist jeg satt i stillevogn sa jeg to-tre, kanskje fire, setninger til ei venninne og fikk kjeft fra sinnadame på setet bak...) Fin togtur innover til tross for at min frokostbolle viste seg å være stinn av rosiner. Jeg hater boller med rosiner og hadde tydelig bedt Narvesen-damen om bolle UTEN. Lesestoff var unødvendig, siden N og undertegnede underholdt hverandre med utstrakt snakking hele veien innover til Oslo.
Vi traff resten av seminargruppa utenfor terminalen, så bar det i vei ombord. Båten skulle ikke gå før kl 14, men vi startet opp med seminar allerede 10.30. Tre timer holdt vi på, og jeg var riktig fornøyd med meg selv. Ikke bare klarte jeg å holde meg våken og følge med, jeg forsto hva de snakket om og lærte nye ting.
Litt før 13.30 fikk vi sjekke inn i lugarene våre. Alle fikk sin egen lugar, med dobbeltseng. Deilig å slippe å dele lugar med andre, selv om det selvfølgelig kunne vært trivelig å dele akkurat dobbeltsengen med en kjekk mann...
Så var det lunsj, type buffet, klokka var nå like før 14 og jeg var kjapp og kapret bordplass ved vinduet. Turen utover Oslofjorden er fantastisk vakker og den ville jeg ikke gå glipp av. Skorpionkvinnen er, som enkelte vet, litt matvrak, og gikk dermed flere omganger og forsynte seg fra lunsjbuffeten, det hele ble avsluttet med karamellpudding og noe som lignet på sacher-torte pluss kaffe.
Ut på dekk i vakkert høstvær, nå var vi på vei gjennom Drøbak-sundet, det er alltid litt spennende og jeg grøsser litt ved tanken på Blücher som ligger langt under oss på bunnen av fjorden der.
En drøy time seminar igjen fra 15.30, etter det kraftige måltid var jeg klart litt mer sigen, men med god hjelp av kaffe og isvann klarte jeg å følge med denne bolken også. Så langt følte jeg meg i grunnen ganske flittig og flink.
Nå var både N og jeg klare for å sjekke ut handlemulighetene ombord. For den som ikke vet det, Color Fantasy har en "handlegate" midt i, med flere butikker og spisesteder. Den ene butikken var definitivt for dyr, lekre ting men DolceGabbana og sånt passer ikke så godt for min lommebok. Neste butikk var bedre, mye å titte på og jeg plukket med meg opptil flere plagg inn i prøverommet. Endte opp med en fin brun genser, to par "pilgrim"-øredobber til halv pris, og skinnjakke til sønn som fyller 19 år i morgen. Skinnjakken var noe han ønsket seg, vi hadde sett på den i vanlig butikk i land, og her ombord kostet den nesten 200 kr mindre. Godt kjøp!
Så var det taxfree-butikken, jeg scannet hyllene litt for å planlegge kvote-innkjøp og rasket med meg noe snop jeg ikke hadde sett før, Youghurt-gum tror jeg det het, med naturlig farge og smak. Det smakte ikke så godt, anbefales egentlig ikke (kollegene på jobb får resten av posen).
Kjøpte også en sixpack med Budweiser (ja, jeg liker lyst øl!), klarte å miste den ene boksen ut av emballasjen, det gikk hull på boksen og plutselig sto jeg der og sprutet en høytrykk-ølstråle på mannen i kassa. Ikke med vilje selvfølgelig, men han ble litt sur.
Jeg hadde planlagt å ha masse tid på lugaren til å slappe av, lese, ta en øl, dusje og stelle meg - men hvor var tiden blitt av? Jeg rakk såvidt å dusje og å (nesten) tørke håret, så var klokka blitt 20 og det var tid for å møte resten av gjengen, øverst oppe i 15.etasje, i Observation Lounge. Her ble vi servert en coctail, tror det må ha vært en Cosmopolitan, så toget vi ned i restauranten for å innta tre retters selskapsmeny. Først fikk vi røkt ørret med salat og løjrom, deretter Hjorthefilét med nydelig tilbehør og til slutt pasjonsfrukt-kake. Til dette valgte jeg å drikke rosévin (Santa Rita, meget god), ikke det som passer aller best egentlig, men jeg er litt redd for migrene-anfall og holder meg som oftest unna rødvinen.
I overkant mette vaklet vi opp i observation lounge igjen, for å teste drinkene etc. N og jeg startet med hver vår caipirinha, det har etterhvert blitt en av mine favorittdrinker. God levende musikk og koselig selskap samt god drikke gjorde at det hele ble en fin-fin kveld. Siste del av kvelden/natten ble tilbragt i disco`n, gode gamle discolåter fra 80-tallet skal man slett ikke kimse av ...Hands up, baby, hands up... Vips var klokka blitt 03.30 og mer enn det. Vi forsto at det kanskje var på tide å finne puta. Hvem skulle tro det, at kollegene Skorpio og N var de aller siste som ga opp nattelivet...

Skip O`hoi

2007-10-02T07:25:00.000+02:00

I dag skal jeg ut på "cruise". Med denne båten. Jobbrelatert seminar skal finne sted på veien opp og ned til Kiel. Jeg har ingenting imot en liten tur sånn, og regner med å teste ut både mat, drikke og fasilitetene for øvrig. Mulig kommer det rapport her i bloggen om noen dager.

*nå kommer nok sjømannsblodet i årene mine til nytte, tenker jeg*

7 like seg selv - ting

2007-10-01T00:22:00.000+02:00

Litt sånn sen, som jeg pleier å være...men altså ikke FOR sen, håper jeg. Den godeste Goodwill har tagget meg og mange andre. Jeg synes jo at sånne memer er litt artige, så her kommer noe av det jeg liker ved meg selv:

1. Jeg liker at jeg er en optimistisk og oftest positiv person.

2. Jeg liker at jeg med årene har blitt mer sikker på meg selv/mindre sjenert.

3. Jeg liker at jeg har utpreget humoristisk sans og liker å tulle, tøyse og få folk til å le.

4. Jeg liker at jeg er glad i å lese, høre musikk og se film.

5. Jeg liker at jeg har klart å få så mange utrolig flotte, søte, snille, morsomme venner.

6. Jeg liker at jeg iblant kan bli innmari sinna, og fort fort blid igjen...

7. Jeg liker at jeg har god hukommelse.

Denne listen fikk meg til å tenke gjennom hva jeg misliker ved meg selv, det kunne bli noen punker der også, men det skal jeg droppe i denne omgang.
Jeg prøver meg på å tagge Spectatia, Jorid, Jill, Sonja og Lothiane.

I dag er jeg kledd i rødt

2007-09-28T09:44:00.000+02:00

...i likhet med mange andre, i solidaritet med munkenes ikkevoldelige demonstrasjon i Burma. Jeg håper at militærjuntaen føler verdenssamfunnets øyne rettet mot seg som så ubehagelig at det etterhvert begynner å skje ting der.
Aung San Suu Kyi har sittet alt for lenge i husarrest/fangenskap!

Nye bøker i bokhylla

2007-09-27T17:40:00.000+02:00

Så har jeg anskaffet meg to nye oppslagsverk til mine fra før noe overfylte bokhyller. Fikk dem på salg til den nette pris av kr 199,- pr stk.

Foruten bøker så er jo musikk og film noe av det jeg liker best, og disse bøkene er ganske morsomme å sitte å mimrelese i. Det dukker opp både filmer og album som jeg helt hadde glemt. Fint for sånne smågamliser som meg...

En helt ny måte å finne bøker på

2007-09-27T17:18:00.000+02:00

Stillheten som har senket seg over skorpionbloggen brytes i dag. Jeg vil gjerne få reklamere for et utmerket nytt nettsted, ØNSKEBOK.NO. Vet du ikke helt hva du har lyst til å lese? Her kan man velge hva man vil at boka skal inneholde, så gir databasen en liste over bøker som passer til ønskene dine.Du kan også sjekke om ditt lokale bibliotek har bøkene som blir listet opp.
Ganske snedig og smart, synes jeg!
Dette er i utgangspunktet et engelsk konsept, som er nå utviklet for norske forhold av ABM-utvikling (Arkiv Bibliotek Museum).

Lille My og meg

2007-09-18T23:19:00.000+02:00

Tror egentlig jeg er litt blanding av Lille My og Snorkfrøken, men
sånne tester er litt ensporet, så da får jeg bare godta resultatet :-)


	Hvem er du i Mummidalen?
	Mitt resultat: Lille My Du er Lille My! Du elsker spenning og er veldig rampete. Du er også veldig direkte og sier ofte ting rett frem uten å tenke over hvem du kan såre.
	Ta denne quizen på Start.no

2007-09-12T20:24:00.000+02:00

HELT NATURLIG PROTEINTILSKUDD...

Pre-post (hah, endelig fikk jeg laget en pre-post jeg også!): Datter 15 har en greie med insekter og småkryp. De har en tendens til å dukke opp i maten hennes. Så mange ganger at hun har, på en måte forståelig nok, blitt en smule hysterisk. Det dreier seg om sorte biller som svømmer i melken sammen med frokostblandingen, fersken hvor det i stedet for kjerne i midten befinner seg flere saksedyrlignende kryp, larver på salatblad osv osv.
--------

I DAG, VED MIDDAGSBORDET I SKORPIONHEIMEN:

Undertegnede, sønn 18 og datter 15 sitter og spiser den veltillagede og gode maten jeg har laget, svinekoteletter i spesialfløtesaus, ris og lettkokt broccoli.
Datter 15: Uæææææ, en kokt liten larve på broccolien min!!!
Meg: Få se....nei, det der er nok bare litt av selve broccolien som har løsnet (prøver å virke overbevisende)
Datter 15: Nei, det er en larve!! Æsj... jeg orker ikke spise broccoli nå!
Meg: Jo, du skal spise broccoli, det er ingen larve!
Sønn 18: Mamma, se her! Enda en kokt larve, mye større!
Jeg ser på det han viser meg, det ser kanskje litt grønt og larve-aktig ut...
Meg: Klart det ikke er en larve! Jeg har jo skylt broccolien for søren!! Dessuten, hvis det likevel er det, så er de kokt, og det gjør ingenting å spise dem, det er rent proteintilskudd. (spiser min egen broccoli på en overbevisende måte, prøver å unngå å vise at jeg er litt småkvalm med tanke på eventuelle kokte grønne larver)
Datter 15: Hvorfor må det alltid være innsekter i maten min? (dissikerer broccoli ned til nano-størrelse for å avsløre evt flere larverlignende ting) Her er en edderkopp også!!
Sønn 18: Ha,ha, du tiltrekker deg insekter!!
Jeg (litt sur nå): Jeg vil ikke høre mer om larver og insekter, spis maten deres!
Sønn og datter: Mamma, maten ellers var veldig god altså...
Jeg: Hmm, Hrmmf...
Sønn 18: Mamma, hvor har du egentlig kjøpt den broccolien?
Jeg: På Meny, tenk!!
Sønn 18: Meny, frihet til å velge....dine egne larver!!

2007-09-12T14:38:00.000+02:00

HVOR JEG VAR 9/11

I går var det seks år siden 11.9. og jeg tenkte ikke over det i det hele tatt. Dagen min i går var fullt opp av travelhet, og om kvelden satt jeg utrolig nok og sjekket flypriser og hotell i New York (jeg håper å komme meg dit i 2008...), uten å reflektere over datoen. Ulikt meg dette, jeg pleier å ha lett for å huske datoer og hva som skjedde.

Lothiane har skrevet om sine minner fra den dagen i 2001, jeg fikk lyst til å gjøre det samme selv om det nå er dagen etter.

Arbeidsdagen min denne dagen var travel, jeg var av en eller annen grunn ikke på nett og sjekket nyheter den arbeidsdagen. Jeg visste derfor ingenting ved arbeidstidens slutt. Det var en nydelig solfylt høstdag og jeg hadde avtale med sønnen min som da var 12 år. Vi gikk nesten direkte fra jobben min og på kino. Vi skulle se filmen Final Fantasy. Som vanlig gikk det først flere reklametrailere for filmer som snart skulle komme, en av disse var trailer for Spiderman 1. I denne traileren spant Spiderman et stort nett mellom de to WTC-bygningene for å fange et helikopter eller fly. Jeg hvisket til sønnen min: Det der er WTC vet du, kanskje vi en gang kommer til NY og får se dem... Da var begge bygningene allerede rast sammen, uten at vi visste noe. Denne spiderman-reklamen ble tatt bort like etterpå, vi var nok blant de siste som fikk se den. Filmen Final Fantasy hadde forresten også handling fra NY, i en fjern framtid.

Så kom vi ut fra kinoen, dro for å hente lillesøster som var på venninnebesøk, da fikk vi endelig høre om alt det grusomme som var hendt. Og fikk bildene preget inn på netthinnen for resten av livet.

Dette kinobesøket er spikret i hukommelsen til både Skorpionmammaen og sønnen.

2007-09-10T16:03:00.000+02:00

DEN DYRESTE FLYREISEN

Når jeg skal fly "hjem" til vestlandet, nærmere bestemt sørvestlandets perle Haugesund, er jeg henvist til å reise med SAS-Braathen, de har av en eller annen grunn monopol på denne ruten. Dermed er det selvfølgelig lite virkelig billige billetter å oppdrive. Hvis man ser på en oversikt over billigbilletter fra SAS-Braathen nå i høst, er det tydelig hvilket reisemål som er det dyreste, hvis man regner pris i forhold til flystrekningen. Haugesund er desidert dyrest. Billigbillett til Bardufoss er nøyaktig samme pris, 597 kr. og flystrekningen opp dit er minst tre ganger så lang.
Det er jo mulig dette kommer av at så mange har innsett hvilken fin by Haugesund er, sånn at flybillettene dit er mer attraktive. Men jeg tror nok mest at forklaringen er at SAS-Braathen ikke har konkurranse fra Norwegian og dermed tar så mye de kan for billettene på denne strekningen. For sant å si er det temmelig vanskelig å finne billetter til 597,- også, de avgangene jeg har sjekket opp i dag kom alle på minst 1800,- t/r. Det er dessverre i overkant av hva jeg har mulighet for å betale for en liten tur hjem for å hilse på gamle foreldre.

(og ingen klimadebatt her nå, har man lite penger og lite ferie så er billig fly den eneste brukbare reisemåten til steder uten togforbindelse, hvis man ikke er på sommerferie eller noe sånt...)

2007-09-06T10:16:00.000+02:00

EN BRA TING!

Aftenposten kan fortelle dette i dag. En fin ting å få ordnet opp i etter min mening. Den høye avgiften, som Bondevik-regjeringen sto bak, har både irritert og provosert meg. Og denne gang vil jeg nyte godt av det, passet mitt utløper i løpet av 2008.

2007-08-28T23:03:00.000+02:00

FANTASTISKE FLY OG TIDEN SOM FLYR

Det er uhørt så fort som dagene og ukene flyr avgårde nå. Jeg rekker hverken å lese eller blogge eller trene. Travelt på jobb og litt av hvert å ordne med i heimen, hvis det fortsetter sånn er det jul før jeg rekker å si september... Men i går kveld fikk jeg endelig til en totimers te & prat med venninne som jeg ikke hadde sett siden juni, veldig kjekt med en skikkelig venninne-oppdatering!

Det jeg hadde planlagt å skrive om her for over en uke siden tar jeg likegodt med i dag. For siste søndagen i august hadde jeg og ungene en stor opplevelse, vi var på flyshow på Rygge flyplass. Og ja, jeg vet, det er lite politisk korrekt og lite klimavennlig. Men for søren, flyshowet hadde jo gått av stabelen uansett, og ungene og jeg elsker fly og flyging (samme med romfart forresten...).
Jeg har fortalt om F16 og Messerschmidt og flyakrobatikk til alle som har villet høre nå i dagene etterpå. Det var fantastisk å se på. Mange slags fly var også utstilt, utrolig gøy å få kikke opp i cockpiten til jagerflyene. Jeg prøvde så godt jeg kunne å innynde meg hos noen av flygerne som sto der sammen med flyene sine, men klarte dessverre ikke å overtale noen til å ta meg med...
Været var strålende og medbragt god mat og kaffe smakte supert - det hele var klart en opplevelse som sto til terningkast 6!

Her er en flyakrobat-gruppe som heter Aerostars:

Her er jeg på vei bort til det stiligste og tøffeste flyet av alle, Hercules:

Og jeg fikk til og med komme inn i Hercules-flyet! Her er utsikten gjennom vinduet:

Jeg er ganske sikker på at jeg skal bli flyver i mitt neste liv!

2007-08-28T15:51:00.000+02:00

MEG SOM SUR KJERRING/KRAVSTOR KUNDE?

Det kan godt hende at det er jeg som er på vei til å bli sur kjerring. For det er ikke til å komme forbi at jeg blir mye fortere irritert over dårlig service nå enn tidligere, i tillegg forventer jeg faktisk god service og blide fjes på serveringssteder for eksempel.
I dag gikk kollega/venninne og undertegnede en tur ut i lunsjen, og som en variasjon fra stamkaffebaren bestemte vi oss for å sette oss på uteserveringen (tenk, det var ca to sekunder med sol...) til byens ganske nye SAS-Radisson hotell. Leeenge ventet vi før noen i det hele tatt oppdaget oss, tydeligvis var de opptatt med å servere lunsj til en gjeng konferansedeltagere som satt innendørs. Vi bestilte kaffe og vann først, etter en lang stund kom den mutte servitøren (muligens en ung lærling) ut med dette. Så bestilte vi hver vår salat med ristedede valnøtter og gorgonzola, etter først å ha spurt om det ville ta lang tid, for det hadde vi ikke tid til. Beskjed tilbake var at det tok ca tre minutter. Ti-tolv minutter er slett ikke det samme som tre minutter, men la gå, det får være måte på hva jeg gidder å bli irritert over. Da vi spiste oss nedover i salatlagene oppdaget vi at det fantes ingen spor av de omtalte glaserte valnøttene. Siden jeg er riktig glad i valnøtter, spesielt i forbindelse med salat og gorgonzola, ble jeg faktisk skuffet. Ingen servitør i sikte for å få formidlet vår skuffelse. Da vi langt om lenge fikk regningen, sa jeg fra om dette, ba henne si fra til kokken og forventet faktisk et avslag i prisen. Det eneste vi fikk var et utydelig mumlende "beklager".
Vår lille hevn var null penger i driks, i tillegg fylte jeg ut et evaluerings-skjema som lå der, hvor jeg fikk utløp for min irritasjon...
Skjerpings, SAS-Radisson!

2007-08-28T11:52:00.000+02:00

DET SKJØNNER JEG IKKE:

Hvorfor blir bildene jeg legger ut i høyre marg her plutselig så inn i hampen breie? De ble ikke det før. Jfr det nederste bokomslaget, og det øverste bildet...

Det er selvfølgelig mye annet jeg ikke skjønner også, men en ting om gangen... ;-)

2007-08-27T10:02:00.000+02:00

FUNNET VEIEN HJEM!

Hagenissen har funnet veien hjem. Man kan bli rørt av mindre. Nå står den her og passer på alt som skjer på terrassen min.

Så har jeg funnet veien inn i bloggeland igjen. Etter å ha vært opptatt med så mye. Blant annet tørking av fotografier etter kjeller-oversvømmelsen. Sånn så det ut i stuen min i flere døgn. Mange hundre fotografier skulle tørkes og legges (noenlunde) i system. Men den jobben jeg gjorde med bildene fikk jeg faktisk betalt for av forsikringsselskapet.

Besøk har jeg også hatt. Noe som igjen har bekreftet min klare mening om at danske menn er veldig kjekke. Skorpionkvinnen smiler søtt ved tanken...

2007-08-15T23:42:00.000+02:00

PAUSE

Her i Skorpionbloggen blir det en liten pause. Flom, ferie og forberedelse av fint besøk fører til bloggtørke. Men jeg kommer tilbake om ikke så lenge.

2007-08-11T06:47:00.000+02:00

FLOM!!

Alle fjernsynsbildene av flomofre, både i England, Kongsberg og andre steder har vært en slags mental forberedelse. Nå, tidlig lørdag morgen, har jeg også blitt rammet av vannets herjinger. Sent i natt før jeg la meg, litt før to, sjekket jeg kjelleren. Det lynte og tordnet og regnet vannvittige mengder sent i går kveld, så jeg var litt bekymret. Men alt så fint ut. Litt før fem i morges våknet jeg med en foruroligende følelse, kjente også en litt ekkel eim i huset. Med bange anelser gikk jeg ned, og fikk et syn som ikke var hyggelig. Fullt av vann, saker og ting så ut som de var slengt rundt om. Det har på et eller annet tidspunkt stått 30-40 cm vann i kjelleren min. Selvfølgelig hadde jeg ekstra mye der nede akkurat nå, skulle kjøre en mengde ting til Fretex denne ferieuken som starter i dag. Det verste er at det sto en tre esker med gamle fotos der nede, jeg holder jo på med mitt scanner-prosjekt, som jeg dessverre ikke har kommet så alt for langt med. I tillegg et par bæreposer med dias, i hvilken grad dias tåler vann vet jeg ikke. Det vil vel vise seg... Fryseren har også tydeligvis kortsluttet. Og ellers er en mengde ting våte/ødelagt, kofferter, vinterstøvler osv osv.

Siden kl 05 i dag har jeg snakket med brannvesenet, forsikringsselskapet, vekket en uskyldig mann som hadde tlf nr jeg fikk fra forsikringsselskapet, og snakket med ISS. Venter nå på sistnevnte. Har også stått en time og skyflet vann har med kost, i retning sluk. Nå drikker jeg kaffe og lurer på om jeg egentlig vil være med på dette... Og det regner fortsatt noe j....

Oppdatering: Jeg tror på engler! Det har nettopp vært en her nå, Rino fra ISS er en engel, det er jeg overbevist om. Han så seg om, sa at vi ordner alt, bare ta det med ro, vi kommer hit og rydder og vasker. Det tar bar litt tid, for omtrent hele byen er i samme situasjon som meg. Eletriker som skal sjekke fryser`n kommer i løpet av dagen. Byen er for øvrig oversvømmet, alle underganger er stengt, du må IKKE finne på å kjøre ut i dag, fikk jeg beskjed om.
Så det beste jeg kan gjøre er å sitte i ro her hjemme og drikke kaffe, samt prøve å redde fotografiene.
Jeg lurer litt på om engle-Rino vil flytte inn her...?

God lørdag fra Skorpionkvinnen :-/

2007-08-09T23:05:00.000+02:00

ELVIS LEVER??

I ettermiddag, da jeg satt sammen med flere hyggelige mennesker på brygga i Lille Byen, kom plutselig Elvis gående forbi. Jeg har jo hørt rykter om at han fortsatt er i live, men det var litt merkelig å se ham gå der levende og frisk som om ingenting hadde skjedd. Og utrolig nok så han både mye yngre og penere ut enn de senere bildene fra midten av 70-tallet. Jeg er imponert, og håper årene vil være like barmhjertige mot meg. (hvis dere ikke tror meg, så har jeg et vitne)

Ellers kan jeg nok en gang konstatere at sushi smaker utrolig godt, spesielt når den inntas ute i kveldssol i selskap med hyggelige venner. Og ellers er jeg ganske billig i drift, to halvlitere pils i solskinnet gjør meg akkurat passe beruset og fornøyd med det meste.

Særlig fornøyd er jeg med den gode handelen jeg gjorde på salg i dag. Syv fine, stilige, absolutt nesten nødvendige plagg til den kjekke sum av 550 kr. Halv pris av opprinnelig salgspris, sånt kan Skorpionkvinner like! Jeg har simpelthen spart en masse penger i dag...

2007-08-07T22:55:00.000+02:00

FESTIVAL-LIV

Årets Down on the Farm-festival ble, i likhet med fjorårets, vellykket på alle måter. Etter en våt, blåsende og kald juli måned var det nesten utrolig at været første helga i august var ganske så bra. Sukkerspinnengelen og undertegnede klarte i felleskap å få satt opp mitt mye omtalte hustelt relativt fort og greit. Litt fikling med hvor de forskjellige stengene skulle være ble det, men det var tross alt ca ti år siden jeg sist hadde satt det opp. Her er teltet i all sin prakt:

Legg merke til den fine hagenissen og rosa frosken. Litt pynt foran teltet var på sin plass syntes vi, og var riktig stolte over de fine tingene. Natt til søndag var begge to på mystisk vis borte, søndag formiddag dukket heldigvis frosken opp, den hadde hoppet opp i blomsterkassen til de unge kjekke guttene noen telt lengre opp. Hagenissen så vi aldri igjen, kanskje den fant et bedre hjem ved et annet telt...?

Etter strabasene med teltet var det på tide med mat og drikke, festivalens eneste irritasjonsmoment oppsto da vi måtte stå i kø i godt over halvtimen for å kjøpe bonger, deretter ny laaang kø for å få kjøpt (relativt dyr) mat. Men med mat i magen og øl i glasset var det tid for musikk. Vi hørte Sivert Høyem og The Volunteers. Fin konsert, litt mer rocka enn Madrugada. Spesielt begeistret var Sukkerspinn, hun hang foran scenen og sendte lange blikk opp til Sivert.

Deretter var det lørdagens headliner, Bryan Ferry. Han leverte er profft og lekkert show, både lyd, regi- og lysmessig.

Etter Ferry-konserten var det tid for The Campfire Stage, en liten scene langt nede i skogkanten ved en kornåker. Fredagsnatten var det Jackie Leven som var vert, og flere av musikerne fra dagens konserter deltok utover natten. Stemningsfullt og intim stemning, nesten verdt hele billetten alene... Det var stjerneklart og måneskinn, og med vakker musikk fra den lille scenen ble det nesten magisk.

Lørdag formiddag kjørte vi tur til Strømstad, i tillegg til å handle og gå på do, gikk vi på kafe:

Tilbake i teltet satte vi oss til å vente på Habben og Hjorthen, som hadde meddeldt sin ankomst, og også sin interesse for min medbrakte single malt whiskey. Det varte og rakk før de dukket opp, det er nemlig ikke alle som sjekker kart ol før de kjører av gårde. Da de endelig kom var det jo veldig hyggelig å bli kjent med dem da, det skal sies. Hos Habben kan man lese en rapport bl.a. om musikken på lørdagen. Jeg nøyer meg med å ta med et bilde av de jeg kanskje likte best av de store-scene konsertene, Danny & Dusty (Dan Stuart fra Green on Red og Steve Wynn fra The Dream Syndicate)

Etter å ha hørt dem og sett og hørt det utrolige sceneshowet til Flaming Lips, tuslet vi ned til Campfire-stage igjen. Like stemningsfullt og fint som kvelden i forveien, og denne gang hadde vi med en lerke på lomma inneholdende Jägermeister. Spesielt Habben satte pris på lommelerkas innhold, noe som tydelig kan sees på bildet han insisterte på å ta. Av en eller annen grunn har dobbeltsynet hans slått inn på selve bildet!

Bildet som jeg tok selv av samme motiv ble selvsagt mye bedre:

Her ser vi John Paul Jones, Chip Taylor, Robyn Hitchcock og Kendel Carson, pluss en jeg ikke vet hvem er (kanskje Hjorthen vet??)

Etter en liten tur innom låven hvor vi hørte slutten av Hayseed Dixies konsert, vinket vi farvel til våre nye venner Hjorthen og Habben, som skulle prøve å finne veien gjennom de svenske skoger. Borte ved teltet til noen andre kjente var det nachspiel, så det ble sent/tidlig før vi krøp oppi soveposene. Søndag formiddag ble tilbrakt i lett tilbakelent tilstand, før telt og det hele ble pakket ned. Vi var alle enige om at det hadde vært en særs fin festival og at vi gjerne kommer tilbake neste år.

2007-08-02T23:04:00.000+02:00

KLAR FOR FESTIVAL

Camping-utstyr ligger klart i bilen, i morgen etter jobb kjører jeg, sammen med enkelte andre, ned lengst syd-øst i Østfold, til Down on the farm-festivalen. Prøver å rekke fram i tide til å få høre akustisk The Posies kl 16.30. Gleder meg, værmeldinga er faktisk heller ikke så aller verst, teltlivet behøver dermed ikke bli så grusomt som det kan være. Prøvde å finne et bilde på nettet av et lignende mitt fine grønne 70-talls hustelt (tror det er et dansk Trio hustelt), men fant ikke noe. Lover å bringe et vakkert, egenfotografert bilde av teltet i en eventuell festival-rapport.

En riktig god sensommer-helg til dem som måtte kikke innom her :-)

2007-08-01T22:50:00.000+02:00

TRIFIDENE KOMMER??

Noen som husker Trifidene? Hørespillet "I Trifidenes dager", basert på John Wyndhams bok, ble sendt på NRK på 70-tallet, og det er sikkert flere enn meg som fikk små mareritt av det.

Virkelighetens trifider derimot, er jeg ganske sikker på at må være planten som heter Kjempebjørnekjeks, også kalt Tromsøpalme (det er egentlig to forskjellige planter). Den ser så flott ut, men pass deg! For det første fortrenger den de fleste andre vekster der den sprer seg, for det andre er den meget giftig! Det fikk jeg erfare for mange år siden, og ble minnet på det nå i sommer etter å ha lest flere avisartikler om den.

I den store hagen til familien i Østfold vokste disse gigant-plantene. Jeg hadde aldri sett så store blomster før, og var fascinert. Blant min barnoms lektyre var jo Putte i Blåbærskogen, og disse blomstene fikk meg til å føle meg som en liten Putte-jente. Vi tok et flott bilde, her er en meget ung Skorpionkvinne sommeren 1983.

Hjemme i Oslo en dag eller to etter dette begynte jeg å utvikle noen vonde sår på begge føttene. Det svidde og brant, gjorde virkelig vondt, det var som store brannsår. Jeg kunne virkelig ikke skjønne hva dette kom av, og da det videre utviklet seg noen vannvittig store væskefylte vabler, nærmest så store som pingpong-baller, oppsøkte jeg legevakten. Ikke mye hjelp å få, annet enn at de stakk hull på vablene og satte på bandasje. Hva det kom av ante ikke de heller. Jeg husker ikke lenger hvor lang tid det tok før jeg ble bra, men det varte en god stund. En tid senere kom jeg tilfeldig over en artikkel om giftige planter, som blant annet omhandlet Kjempebjørnekjeks. Da fikk jeg en aha-opplevelse, forsto brått hva det var som hadde forårsaket de vonde og uforståelige "brannsårene"! Jeg oppfordret familien med plantene i hagen til å kverke dem så godt de kunne, og har siden heldigvis sluppet nærkontakt med dem.

Enkelte planter bør altså bekjempes. Jeg støtter Sukkerspinnengelens Kverk en bjerk-aksjon, blir gjerne med på en lignende aksjon når det gjelder Burot også (jeg er allergisk mot begge disse). Videre drømmer jeg om at Terminator kanskje vil komme og fri oss fra Kjempebjørnekjeks-Trifidens herredømme...

(Det er mer å lese om planten her og her)

2007-07-25T11:29:00.000+02:00

KLOKT OM ENGLER OG PRINSESSER

Mine tanker om engler og prinsesser har jeg ikke tenkt å legge fram her i bloggen. Men jeg vil oppfordre alle til å lese Kathrine Aspaas sin gode kronikk i Aftenposten i dag. Hun viser at det er mulig å forholde seg til nyheter og samfunnsfenomener på en intelligent måte. Det har hun vist mange ganger før også, det hun skriver er alltid velformulert og lesverdig.

Ellers vil jeg bare presisere at noe av det verste jeg vet er folk som mener de har enerett på sannheten!

Og her er et englebilde som jeg husker godt fra søndagsskolen (husk jeg vokste opp på vestlandet, alle ungene gikk på søndagsskole der jeg bodde...)

Oppdatering: Skorpionfamilien ble i kveld også representert i den utrolig viktige mediedebatten omkring dette tema, idet eldste sønn ble intervjuet som en "på gaten" i NRK`s Sommeråpent.